Fysj er et kraftuttrykk. Det er en interjeksjon som kommer fra «spyttelyden» fy, kanskje sammentrukket med æsj. Ordet er et uttrykk for avsky eller vemmelse. Fysj er avtabuisert, det vil si at det ikke oppfattes som et banneord lenger.
fyss
Her er fysj kombinert med a meg, som viser at det fra gammelt av var rettet mot en selv. I dag oppfattes det omtrent synonymt med fysj.
Muligens konstruert etter typiske «nynorskord», fra samnorskdebatten på 1950-tallet. Endingen er da tatt fra dativsformer i eldre nynorsk. Eventuelt kan det være etter mønster av det svenske ordet bråttom. Formen er stivnet i bokmål som et humoristisk uttrykk for noe som er ekkelt eller ubhagelig. Det har blitt mye brukt i revyspråk, blant annet av Leif Juster.
Sitatene er eksempler på autentisk bruk. Der ikke annet er oppgitt, er de hentet fra norske diskusjonsforum og debattsider gjennom Språkbanken.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.