formering (biologi)

Hos dyr er kjønnet formering den vanlige formen for formering. Hunner lager egg og hanner lager sædceller. Hunn og hann må komme sammen for å overføre sædceller til hunnen. Egg og sædcelle smelter sammen under befruktning. Befruktningen kan skje inni kroppen som hos fugl og pattedyr, inkludert mennesket, eller utenfor som hos fisk som gyter.

Hos noen grupper dyr kan egg og sædceller dannes i samme individ, det kalles hermafrodittisme, som man finner hos for eksempel meitemark.

Mange dyr har karakteristisk paringsadferd for å tiltrekke seg en partner. For eksempel fugler hvor fargerike hanner viser fram fjærene sine for hunnene, eller edderkopper som lager bestemte vibrasjoner i edderkoppnettet.

Noen dyr veksler mellom ukjønnet og kjønnet formering etter som miljøbetingelsene endrer seg (se generasjonsveksling). Et eksempel er bladlus som lager mange nye individer uten befruktning når forholdene er gode på våren og sommeren. Da øker de fort i antall og kan spre seg raskt. På høsten har de kjønnet formering.

Mange planter, og større alger, har generasjonsveksling mellom en ukjønnet generasjon, som produserer sporer, og en kjønnet generasjon, som formerer seg ved kjønnsceller. Som regel dannes sporene ved reduksjonsdeling, som fører til en ny sammensetning av arvematerialet, mens kjønnscellene dannes ved vanlig celledeling.

Hos planter kan begge kjønn enten være på samme blomst, eller på ulike blomster. Blomstene har en fruktknute hvor pollenkornet lander og sender ut en pollenslange som befrukter eggcellen. Mange planter har strategier for at de ikke skal befrukter seg selv, men at pollen må fraktes til en ny blomst. Dette kalles krysspollinering.

• Les mer om befruktning hos planter.

Mange bakterier kan ha en form for kjønnet formering ved at én bakterie fester seg til en annen bakterie og overfører arvestoff. Når mottakeren av arvestoffet deler seg vil datterbakteriene ha arvestoff fra begge foreldrene. Det kalles konjugasjon.

Mange encellede organismer har også denne typen kjønnet formering, som flimmerdyr og mange encellede alger, hvor to celler legger seg ved siden av hverandre og utveksler arvemateriale.

Ved ukjønnet formering blir avkommet genetisk lik morindividet, altså en klon. Det kan skje ved bruk av sporer som spres til et nytt sted og vokser opp, ved at et individ deler seg i to som hos bakterier, eller ved at deler av et morindivid blir adskilt og vokser opp til et nytt individ som ved knoppskyting hos mange planter (avleggere) og dyret hydra, eller utløpere hos jordbær.

Ved todeling kopierer individet hele seg selv ved å deles i to. I tillegg til bakterier foregår det hos mange encellede alger.

Fragmentering av vev er når en bit av organismen faller av og kan fortsette å vokse opp til et helt voksent individ. Fragmentering forekommer hos større alger, sopp og lav. Lav kan danne spesielle formeringsorganer; soredier og isidier, som kan slippes og vokse videre.

Andre ord for ukjønnet formering er aseksuell formering og vegetativ formering. Sistnevnte begrep brukes mest om planter.

• Les mer om vegetativ formering.

Ukjønnet formering er vanlig hos planter og kalles gjerne vegetativ formering. Vegetativ formering skjer på ulike måter:

• jordstengler som hos liljekonvall
• løk som hos tulipaner
• stengelknoller som hos potet
• rotskudd som hos bringebær
• utløpere som hos jordbær

En spesiell form for vegetativ formering hos planter er apomixis, som etterlikner kjønnet forplantning. Det innebærer at man får dannet frø som inneholder arvemateriale bare fra morplanten eller bare fra farplanten.

Ukjønnet formering er ikke så vanlig hos dyr, men noen arter formerer seg ukjønnet ved behov, eller i deler av livet. Noen enkle, encellede dyr, har enkel todeling. Det vil si at de deler seg på midten og blir to nye individer. Polyppdyr har knoppskyting, som planter. Enkelte dyr, kalt sporedyr, produserer sporer ved behov som kan overleve harde kår og vokse opp når miljøet er bedre for dem. Enkelte leddormer kan dele seg, og leddene som faller av kan vokse opp til et nytt individ.

Partenogenese, der dyret føder en klon av seg selv, finnes hos noen smådyr, som ikter, småkreps, og mange insekter (bier, bladlus). Det skjer ingen befruktning og de nye individene er derfor genetisk lik forelderen. Et populært navn på partenogenese er jomfrufødsel.