forhåndsstemme – Store norske leksikon

Skilt om forhåndsstemming utenfor valglokale satt opp på Egertorget i Oslo i forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015. Slike brakker/paviljonger sto utplassert på ulike steder i byen.

Forhåndsstemming

Av Jon Olav Nesvold/NTB scanpix.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Andel forhåndsstemmer ved stortingsvalg, 1945–2025

tidspunkt	prosent
1945	3
1949	4
1953	3
1957	3
1961	4
1965	5
1969	6
1973	6
1977	7
1981	9
1985	10
1989	10
1993	10
1997	19
2001	20
2005	18
2009	24
2013	30
2017	36
2021	58
2025	63

Kilde: SSB

En forhåndsstemme er en stemme som blir avgitt i et valg eller en votering før valget eller voteringen offisielt har begynt. Forhåndsstemming er i Norge mulig både i stortingsvalg og kommunestyre- og fylkestingsvalg, men benyttes også i en lang rekke andre sammenhenger.

Ved de siste valgene i Norge, etter at ordningen med utvidet adgang til forhåndsstemmegivning ble innført med virkning fra kommune- og fylkestingsvalget i 2003, har en stadig økende andel av de avgitte stemmene blitt avgitt på forhånd, før den offisielle valgdagen.

Ved stortingsvalget i 2021 var for første gang mer enn halvparten av de avlagte stemmene forhåndsstemmer (58 prosent). Ved stortingsvalget i 2025 økte andelen forhåndsstemmer ytterligere, til 63 prosent.

Hvordan man forhåndsstemmer

Adgangen til å avgi forhåndsstemme er i Norge, som i andre land, etter hvert blitt utvidet. I noen land kan forhåndsstemme avgis gjennom posten. Denne muligheten ble avskaffet i Norge samtidig med at adgangen til å stemme på forhånd ved personlig oppmøte ble kraftig utvidet.

Det er mulig å avlegge en forhåndsstemme hvor som helst, uavhengig av hvor man bor og i hvilken kommune man er registrert i manntallet. For å forhåndsstemme trenger man legitimasjon som inneholder navn, fødselsdato og bilde.

Ordinær forhåndsstemmegivning kan i Norge skje fra 10. august i valgåret og fram til siste fredag før den offisielle valgdagen, som alltid er en mandag i september. Det er i tillegg mulig å avgi stemme, såkalt tidligstemme, allerede fra 1. juli ved å henvende seg til kommunen.

I en god del kommuner er det også mulig å avgi stemme søndagen før valgdagen, men dette regnes da som stemmer avgitt på valgdagen, altså som ordinære valgtingsstemmer, og ikke som forhåndsstemmer. Det finnes i tillegg egne regler for valggjennomføringen på Svalbard og Jan Mayen.

Utenlands kan det avgis forhåndsstemmer ved norske utenriksstasjoner fra 1. juli i valgåret. I utlandet blir forhåndsstemmingen avsluttet nest siste fredag, en drøy uke før valgdagen.

Forhåndsstemmegivning i verden

Det er stor variasjon i forhåndsstemmegivning i parlaments- og presidentvalg i verden.

Noen land har svært høy bruk av forhåndsstemming, spesielt etter koronapandemien, mens andre fortsatt holder fast på prinsippet om én felles valgdagsavstemning. Norden, Nord-Amerika og Oseania har ledet an i trenden med å gjøre valg mer fleksible i tid.

I Norden (unntatt Danmark) er det nå vanlig at 30–60 prosent av stemmene kommer inn før valgdagen, og både USA og Canada hadde over halvparten av stemmene tidlig i sine seneste valg. I kontrast står store land som Frankrike, Italia og mange nye demokratier der alle fortsatt stemmer på valgdagen.

Norden

Norge, Finland og Sverige har de høyeste andelene av forhåndsstemmer i Europa. Ved det norske stortingsvalget i 2025 var 63 prosent av stemmene forhåndsstemmer. I det finske riksdagsvalget i 2023 var 51 prosent av stemmene forhåndsstemmer. I det svenske riksdagsvalget i 2022 var 48 prosent av stemmene forhåndsstemmer.

På Island og i Danmark er andelen forhåndsstemmer lavere. I det islandske alltingsvalget i 2021 var 23 prosent av stemmene forhåndsstemmer. I det danske folketingsvalget i 2022 var bare 10 prosent av stemmene forhåndsstemmer.

Resten av Europa

I Europa ellers er det store forskjeller mellom land. Nord-Europa skiller seg ut med utbredt forhåndsstemming, mens mange land i sør og øst tradisjonelt ikke tillater forhåndsstemmer i det hele tatt. Det er bare Norden, Baltikum og noen få andre land som per 2025 tillater forhåndsstemming for alle velgere.

Sveits er et særtilfelle, og tilrettelegger for at alle velgere i praksis stemmer per post før valgdagen. Hver kanton sender ut stemmemateriell per post til alle stemmeberettigede før valgene og folkeavstemningene. I valg og avstemninger 2020–2025 har over 80 prosent av stemmene vært forhåndsstemmer.

I Tyskland er også forhåndsstemming per post blitt vanlig. Ved forbundsdagsvalget i 2021 var 47 prosent av stemmene forhåndsstemmer.

I enkelte land må man søke om å få forhåndsstemme. Storbritannia er ett eksempel: ved parlamentsvalget i 2024 var rundt 30 prosent forhåndsstemmer per post. Spania har også en slags søknadsordning der man kan stemme per post etter å ha bedt om å få tilsendt valgmateriell på forhånd.

Store land som Frankrike og Italia tillater i liten grad forhåndsstemmer.

Resten av verden

I USA og Canada er forhåndsstemming svært vanlig. Ved de amerikanske presidentvalgene i 2020 og 2024 var 60–70 prosent forhåndsstemmer. Ved det kanadiske parlamentsvalget i 2025 var 37 prosent av stemmene forhåndsstemmer.

I Australia (der det er obligatorisk å stemme) var over halvparten av stemmene forhåndsstemmer ved parlamentsvalget i 2022. New Zealand har også hatt flertall av forhåndsstemmer siden 2020.

I kontrast har de fleste land i Latin-Amerika, Afrika og Asia tradisjonelt kun valgdagstemming. Per 2020 tillot 75 prosent av latinamerikanske land ikke noen form for forhåndsstemming; i Afrika hadde rundt 65 prosent av landene ingen slik ordning; og det var ingen land i Asia som tillot forhåndsstemming for alle velgere uten restriksjoner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Valg

Kjetil Evjen

Universitetslektor, Universitetet i Bergen