dagfiol

Hesperis matronalis, dagfiol. Foto fra: Hobro, Jylland, Danmark

Hesperis matronalis
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Dagfiol er en flerårig urt i korsblomstfamilien.

Faktaboks

Også kjent som
fruefiol
Vitenskapelig navn
Hesperis matronalis
Beskrevet av
Carl von Linné
Fremmedartstatus i Norge
HI – Høy risiko

Morfologi

Den blir 50–100 centimeter høy og har fiolette eller hvite, velluktende blomster, som dufter mest om kvelden. Skulpene er lange.

Økologi, utbredelse og invasjon

Dagfiol vokser vilt i Sør-Europa og Mellom-Europa øst til Kaukasus, og er en gammel hageplante i Norge. Den forvilles lett. Dagfiol dyrkes i mange varieteter, til dels med fylte blomster. Den produserer store mengder frø som aktivt skytes ut av skulpene, men bare et par desimeter. Første innsamling av dagfiol fra flere steder i Norge var mellom 1830 og 1840 av den eldre Mathias Numsen Blytt. Før 1900 var dagfiolen forvilla i alle fylker i Sør-Norge. Artsdatabanken vurderer den til høy risiko på fremmedartslista, basert på stort invasjonspotensial, men liten økologisk effekt.

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Plantae planteriket
Rekke Magnoliophyta blomsterplanter, dekkfrøingar, dekkfrøete planter
Klasse Eudicots tofrøbladete planter
Orden Brassicales krossblomordenen, korsblomstordenen
Familie Brassicaceae krossblomfamilien, korsblomstfamilien
Slekt Hesperis dagfiolslekta
Art Hesperis matronalis dagfiol

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Hesperis matronalis
Artsdatabanken-ID
101231
GBIF-ID
3042291

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Dagfiolslekta

Marte Holten Jørgensen
Førsteamanuensis, Dr. scient i botanikk, OsloMet – storbyuniversitetet