Nidarosdomen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005–2007.

Av /KF-arkiv ※.

Bispesete er det stedet der en biskop bor og dermed hovedkirken i et bispedømme. Det kalles også for bispestol eller domkirke.

Per 2025 er det 11 bispeseter i Norge:

Historie

Bispesetene i Norge har en historie som strekker seg tilbake til middelalderen og kristningen av Norge. I historisk forstand har Norge fem bispeseter i byene Bergen (Diocesis Bergensis, opprettet ca. 1170), Trondheim (Diocesis Nidrosiensis, opprettet i 1068), Oslo (Dioscesis Osloensis, opprettet i 1070), Stavanger (Diocesis Stavangeriensis, opprettet i 1125) og Hamar (Diocesis Hamariensis, utskilt fra Oslo og opprettet i 1152).

Norge hadde også tidlig et bispesete på Selja, der den irske kongsdatteren Sunniva ifølge et sagn skal ha drevet i land på den tiden Håkon Jarl styrte landet. Da Olav Kyrre opprettet de første bispedømmene i Norge, var Selja bispesete i ett hundre år, før dette ble flyttet til Bergen.

Erkebispesetet i Trondheim

Erkebispesetet i Trondheim ble opprettet i 1152. Opprettelsen av dette var et resultat av en pavelig legasjon ledet av kardinal Nicolaus Brekespar. Jon Birgersson ble Norges første erkebiskop og ble innsatt i 1152 eller 1153. Dette erkebispedømmet fikk elleve bispestoler under seg: Bergen, Stavanger og Hamar i Norge, Peel på Isle of Man, Kirkvåg på Orknøyene, Kirkjubør på Færøyene, Skalholt og Holar på Island og Gardar på Grønland.

I forbindelse med opprettelsen av erkebispedømmet ble det gjort en rekke viktige vedtak, blant annet om at privatfolk ikke kunne eie eller styre egne kirker. Biskoper og prester kunne heller ikke ta i mot et embete fra en lekmann. Kirken fikk også sitt eget rettssystem, med skattlegging av de som hadde mulighet for å betale skatter til Roma.

Som en konsekvens av opprettelsen av erkebispesetet i Trondheim, ble det opprettet domkapitler ved de øvrige bispesetene i landet. Domkapitlene var et kollegium av prester som skulle assistere biskopen, og som levde i et munkelignende fellesskap, uten at de nødvendigvis var munker. Disse omtales som kanniker. Blant kannikene var det en dekan som ledet kollegiet, en sakristan, som hadde ansvar for bispedømmets økonomi, og en offisial, som tok seg av saker som sorterte under kirkeretten. I tillegg var det andre kirker i bispedømmene som hadde prestefellesskap. Disse ble kalt for kollegiatkirker. Eksempler på dette er Slidre i Valdres og Avaldsnes, som sorterte inn under Stavanger bispedømme.

Kirkene i Nidaros og i Bergen ble bygget nær kongsgårdene. I datidens historiefortellinger blir det også nevnt en Kristkirke (biskopkirke) i tilknytning til disse kirkene, men omstendighetene rundt Kristkirkene og spørsmålet om hvor de lå er ikke kjent.

Etter at Nidaros ble erkebispedømme, begynte man å utvide denne kirken. Arbeidet med utvidelsen av kirken ble ledet av biskop Øystein, og han introduserte den gotiske bygningsstilen som han hadde blitt introdusert for i England. Det var mange britiske steinhoggere som ble involvert i arbeidet, og kirken har trolig stått ferdig rundt år 1300.

Kirken ble regnet for å være den flotteste i Norden. Den er hundre meter lang, femti meter bred og omtrent tjue meter under taket. Man tror at det kan ha vært omtrent tretti altere i kirken.

Øvrige bispeseter

I Oslo ble ikke bispekirken (Hallvardskirken) påbegynt før rundt 1100. Den ble da bygget oppe i byen, et stykke unna kongsgården og Mariakirken.

Opprettelsen av Hamar som eget bispedømme henger sammen med organiseringen av Norge som eget erkestift. Etter vedtaket om å etablere Harmar bispedømme, regner man med at det tok omtrent 50 år å bygge Hamar domkirke.

Stavanger bispedømme omfattet også Hallingdal og Valdres, og biskopene reiste til disse områdene via bispeveien. Domkirken i Stavanger har trolig blitt bygget i årene mellom opprettelsen av bispedømmet og 1130, på den tiden Sigurd Jorsalfare var enekonge i riket.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Elstad, Hallgeir og Per Halse, Illustrert Norsk Kristendomshistorie. Bergen: Fagbokforlaget 2002.
  • Gran, John W., Erik Gunnes & Lars Roar Langslet, Den katolske kirke i Norge. Fra kristningen til i dag. (Oslo: Aschehoug, 1993).
  • Jørgensen, Torstein, Fra evighet til evighet. Stavanger bispedømme 900 år. Stavanger: Stavanger bispedømme, 2023.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg