a-opplysningsloven – Store norske leksikon

A-opplysningsloven er en norsk lov som skal legge til rette for at arbeidsgivere på en effektiv måte kan oppfylle plikten til å gi opplysninger om blant annet enkeltpersoners inntekts- og arbeidsforhold, og å gi offentlige etater tilgang til opplysningene som arbeidsgiver har rapportert. Loven danner grunnlaget for en felles rapporteringsordning om arbeidsforhold og inntekter til Skatteetaten, Nav og Statistisk sentralbyrå, som kalles a-ordningen.

Faktaboks

Fullt navn: lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m.
Kortnavn: a-opplysningsloven
Trådt i kraft: 01.01.2015, 26.09.2014
Lovdata-ID: NL/lov/2012-06-22-43

Før a-opplysningsloven var det separate rapporteringsordninger for Skatteetaten, Nav og Statistisk sentralbyrå. Regjeringen ønsket å forenkle rapporteringen, og på bakgrunn av dette kom det en ny, felles rapporteringsordning på plass, a-ordningen.

Lovens innhold

Lovens formål er omtalt i § 1. Det er å legge til rette for at arbeidsgivere mv. kan oppfylle sine plikter til å gi opplysninger om enkeltpersoners, det vil si inntektsmottakeres, inntekts- og arbeidsforhold og skattetrekk- og utleggstrekkopplysninger. Det er også en del av formålet å gi offentlige etater tilgang til opplysningene.

Som hovedregel skal opplysningene gis spesifisert for hver enkelt inntektsmottaker. Opplysningene skal gis minst en gang per kalendermåned og leveres elektronisk.

Loven inneholder regler om taushetsplikt og personvern. Nav skal ha tilgang til opplysningene i registeret i forbindelse med ytelser etter folketrygdloven og andre lover som Nav administrerer. Nav skal også ha tilgang til registeret blant annet i forbindelse med forvaltning av arbeidstakerregisteret og fastsetting av underholdsbidrag etter barnelova, oppfostringsbidrag etter barnevernsloven og bidrag etter ekteskapsloven. Skattemyndighetene skal ha tilgang til registeret blant annet i forbindelse med fastsetting av skatt og trygdeavgift og arbeidsgivers beregning og oppgjør av skattetrekk og arbeidsgiveravgift med mer.

Inntektsmottakerne har innsynsrett i opplysninger om egne forhold som er innsamlet etter loven.

Historikk

Inntil denne loven trådte i kraft, måtte arbeidsgiverne forholde seg til separate rapporteringsordninger i forhold til Skatteetaten, Nav og Statistisk sentralbyrå. Regjeringen hadde en målsetning om forenkling av denne kommunikasjonen. Det ble gjort en forstudie om behovet for en ny felles ordning for kommunikasjon mellom arbeidsgivere og offentlige myndigheter. Forstudien resulterte i en rapport som ble lagt fram i 2009, og som i 2011 ble fulgt opp av en arbeidsgruppe som leverte en ny rapport med forslag til en ny ordning. Underveis ble det også sett hen til de ordningene man nylig hadde fått i Danmark og Sverige.

Det forberedende arbeidet resulterte i et lovforslag i 2012. Samme år ble loven vedtatt. Mesteparten av loven trådte i kraft 1. januar 2015.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Arbeidsrett

Jon Gisle

Advokat