Turismenæringen er viktig for spansk økonomi. Her en strand på Ibiza, Balearene.

Av /NTB ※.

Moderne parador-hotell ved strand i Jávea.

Parador Jávea / Xàbia

Spania er et av verdens fremste turismeland med nær 94 millioner ankomster fra utlandet i 2025. De fleste besøkende kommer fra Storbritannia, Frankrike, Tyskland, Norden og Italia.

Med 1,4 millioner reiser i 2025 var Spania det nest vanligste besøkslandet for nordmenn, bare slått av Sverige. De fleste norske og andre ferierende drar til kystområdene ved Middelhavet og på Kanariøyene.

Kombinasjonen av mange soldager og en kystlinje på 7900 kilometer har vært viktig for å gjøre Spania til en feriedestinasjon. Spania har mer enn 500 strender med miljøsertifikatet blått flagg. De betydeligste turismeområdene er middelhavskysten fra Costa Brava til Costa del Sol, Mallorca samt Kanariøyene. Spania har dessuten mange tilbud innen kulturturisme og vintersport. Videre har deler av landets turismesektor spesialisert seg på kongresser, språkreiser samt gastronomi. I tillegg til svært mange private hoteller, har landet rundt 90 statlige kvalitetshoteller (paradores), en god del av dem festninger, klostre og slott som er ombygd til overnattingsteder.

Spania har et statlig turistinformasjonskontor i Oslo.

Landet har i begynnelsen av 2000-tallet satset på tilrettelegging for personer med nedsatt bevegelighet, og mange steder og institusjoner tilbyr tilgjengelig turisme.

Turismen står for 12,6 prosent av Spanias bruttonasjonalprodukt (BNP) (2024) og 12,3 prosent av sysselsettingen, tilsvarende 2,87 millioner personer. Turismens betydning gjenspeiles i landets utdanningssektor, og det er blitt mer turismerelatert forskning.

Attraksjoner

Spania har over 40 navn på Unescos verdensarvliste og 13 verdensarvbyer, blant andre Mérida, Cuenca, Córdoba, Salamanca, Segovia og Santiago de Compostela.

Kirken La sagrada familia i Barcelona har lenge vært en av Spanias mest besøkte severdigheter. Andre mye besøkte attraksjoner er Pradomuseet i Madrid, La Alhambra i Granada, moskéen i Córdoba, katedralen i Palma på Mallorca og La Giralda i Sevilla.

De fleste byer og landsbyer har flere religiøse markeringer og atskillige festivaler. Mange markeringer er knyttet til katolsk tradisjon, som påskefeiring (semana santa). Sevillas påskefeiring tiltrekker seg mange turister. Landets mange kulturfestivaler holder liv i lokale legender, sagn, skikker og tradisjoner, som Sevillas Feria de abril, tomatfestivalen La tomatina i Buñol (Valencia) og Valencias markering av Las fallas som feires i mars med fyrverkeri og flere meter høye pappmasjéfigurer. Karnevalet i Santa Cruz de Tenerife og det tradisjonelle okseløpet San Fermin i Pamplona i juli trekker mange turister fra utlandet.

Spania har mange kulturhistoriske ruter, der man blant annet kan følge Don Quijote eller nasjonalhelten Cids ferd. Pilegrimsveien (Jakobsveien) til Santiago de Compostela (Galicia) er en av de fremste pilegrimsledene innen kristendommen.

Spania har 15 nasjonalparker. Den mest besøkte er TeideTenerife, en av Kanariøyene. Spanias største skianlegg er i Sierra Nevada og Pyreneene.

Turismeboom fra 1960-årene

Catalonia med regionhovedstaden Barcelona er et av de betydeligste reisemålene for utenlandske turister i Spania.
Av .
Lisens: CC BY NC ND 2.0

Fra 1959 ble visumtvang for utlendinger avskaffet. Dette representerte et brudd med Franco-regimets spanske isolasjonisme og bidro vesentlig til veksten i utenlandske besøkende. Fra 1960-årene opplevde landet en strøm av utenlandsturister, først til Costa Brava inkludert Barcelona, Benidorm, Málagakysten og Balearene, senere til Kanariøyene og mange andre områder.

Den tidlige utviklingen av turisme ved den spanske middelhavskysten ble først karakterisert som «kolonisering av kvalitetsområder», men denne beskrivelsen ble etter hvert erstattet av idéen om turisme som «økonomisk lokomotiv». Betydelige landskapsendringer ble akseptert ut fra et antatt valg om «turisme eller arbeidsledighet».

Benidorm var kanskje modellen for utvikling av en fredelig landsby til et internasjonalisert mega-feriested, muliggjort av den nye Alicante lufthavn som åpnet i mai 1967.

Vekst i sekundærboliger

Det er mange sekundærboliger i Altea og Albir på Costa Blanca.

Fra 1970-årene har det vært omfattende utbygging av sekundærboliger i områder som Costa Blanca, Costa del Sol samt på Balearene og på Kanariøyene. Særlig sterk vekst var det på Costa Blanca og Costa del Sol og i en del andre områder i en tiårsperiode fra 1997. Dette har like mye vært satsing på byggenæring og eiendomsutvikling som på ambisjoner om å tiltrekke seg flere besøkende. Samtidig har det medført flere utenlandske besøkende med langvarige opphold, blant annet betegnet som livsstilsmigrasjon og pensjonistmigrasjon.

Protester mot omfattende turisme

Det har vært protester mot overturisme i San Sebastián.
Donostia / San Sebastián

Fra 2024 har det vært omfattende protester mot overturisme i flere spanske områder, særlig på Balearene, Kanariøyene og i Barcelona, men også i San Sebastián og Málaga.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Andrés Sarasa, José Luis (1999). Disfuncionalidades en la percepción del binomio turismo/desarrollo. Cuadernos de Turismo 4, sidene 21–32.
  • Furu, Endre (2026). «Nordmenn dro på litt færre feriereiser i 2025» i Reiseundersøkelsen – les hos Statistisk sentralbyrå
  • Gaviria, Mario (1974). España a gó-gó: turismo charter y neocolonialismo del espacio. Madrid: Turner.
  • Mazón, Tomás & Antonio Aledo (2005). El dilema del turismo residencial: ¿turismo o desarrollo inmobiliario? I Turismo residencial y cambio social. Alicante: Aguaclara.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg