De tidlige novellene til Pynchon er samlet i Slow Learner (1984), men det er romanen V., utgitt i 1964, som er hans debutbok. Det er en krevende oppgave å oppsummere handlingen i praktisk talt alle Pynchons utgivelser, men å si at boken handler om Benny Profane, tidligere i marinen, nå i New Yorks bohemmiljø, etter hvert på jakt etter noen (eller noe) ved navn «V», er et forsøk på dette.
The Crying of Lot 49 (1966, norsk oversettelse Katalognr. 49, 1977) sender heltinnen Oedipa Maas (Pynchons karakterer har ofte nokså bisarre navn) ut på eventyr, der hun oppdager opptil flere skjulte konspirasjoner knyttet til postvesenets historie. Gjennombruddsromanen Gravity's Rainbow (1973) finner for det meste sted under slutten av andre verdenskrig i England og Europa, og inneholder blant svært mye annet soldaten Tyrone Slothrop, som konsekvent har sex noen dager før og på samme sted som en V-2-rakett slår ned. Det opptrer også en lyspære ved navn Byron, som aldri brenner seg ut eller må skiftes, og dermed må holdes hemmelig for forbrukermassene.
Tematikken og stilen i Pynchons bøker er det heller ikke enkelt å oppsummere, men han trekkes mot det absurde, humoristiske, profane – og historisk forankrede. Romanen Mason & Dixon (1997) handler om astronomen og landmåleren som trakk opp grenselinjen mellom de amerikanske delstatene Pennsylvania og Maryland – en linje som senere utgjorde grensen mellom slavestatene i sør og nordstatene, og dermed ble en skillelinje i den amerikanske borgerkrigen. Against the Day (2006) begynner ved verdensutstillingen i Chicago i 1893, som et fokuspunkt for fremtidsoptimismen i tiden før første verdenskrig. Bleeding Edge (2013) tar for seg tiden like før 11. september 2001 og er lagt til miljøet rundt IT- og investeringsselskapene på Manhattan.
Pynchon skriver ikke konvensjonelle historiske romaner, men han graver seg gjerne ned i materien rundt sentrale historiske øyeblikk og roter opp motfortellinger, alternative versjoner eller drømmeaktige varianter av det som har skjedd. Han benytter flere grep fra thrillersjangeren, som privatdetektiver, mordmysterier og plutselige, dramatiske omdreininger i historien. Dette kan også være et argument for å kalle ham postmodernist; han blander høylitterære referanser med populærkultur og sjangerlitterære grep og utvisker dermed ikke bare forskjellen mellom det reelle og det fiktive, men også mellom det høye og det lave.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.