Sylvi Listhaug

Listhaug var landbruks- og matminister fra 2013 til 2015, da hun fikk en nyopprettet statsrådstilling som innvandrings- og integreringsminister og overtok ansvaret for innvandringsområdet i Justisdepartementet, samt integreringsområdet fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. I 2018 ble hun justisminister og mistet samtidig ansvaret for integreringspolitikken.

Fra 17. januar 2018 var Listhaug justis-, beredskaps- og innvandringsminister, før hun gikk av i mars samme år. Etter at hun hadde sittet på Stortinget et drøyt år, kom Listhaug tilbake i regjeringen i mai 2019 som eldre- og folkehelseminister. I desember 2019 overtok hun som olje- og energiminister, men satt bare en måneds tid før Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen.

Listhaug fikk fra første dag som statsråd stor oppmerksomhet og mye kritikk, fordi hun bestemte seg for å hemmeligholde listen over kunder hun hadde hatt i stillingen som seniorrådgiver i rådgivningsselskapet First House. Den ble imidlertid overlevert til departementsråden, som skulle påse at det ikke oppsto habilitetskonflikt som statsråd.

Listhaug ble som landbruksminister møtt med skepsis fra store deler av landbruksmiljøet. Dette var både på grunn av utfordrende karakteristikker om norsk landbruk før hun ble statsråd, og ikke minst fordi hun på vegne av Frp og regjeringen ønsket kraftig kursendring i sentrale deler av gjeldende landbrukspolitikk.

Som justis- og innvandringspolitiker fikk Sylvi Listhaug sterk kritikk fra Arbeiderpartiet og de øvrige opposisjonspartiene. Et innlegg hun skrev på Facebook 9. mars 2018 ble hennes ende som statsråd. Bakgrunnen for innlegget var at Listhaug reagerte på at stortingsopposisjonen gikk imot et forslag fra Høyre og Frp, som handlet om å la Justisdepartementet frata statsborgerskapet fra personer som ble mistenkt for å være en trussel mot rikets sikkerhet.

I innlegget skrev hun: «Ap mener at terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet. Lik og del». Innlegget ble oppfattet som ufint og sårende, særlig i arbeiderpartikretser, på bakgrunn av terrorangrepene 22. juli 2011. Listhaug beklaget senere og ba om unnskyldning, men samtlige opposisjonspartier uttrykte likevel mistillit til henne. Hun gikk av som statsråd 20. mars 2018.

Som partileder har Listhaug klart å fremstå som tydelig, og hun er kjent som en frittalende politiker.

I det politiske miljø ellers har hun møtt mye motstand. Den dreide seg både om hennes personlige stil og retorikk og om reell politisk uenighet. Dette ble tydelig i valgkampen foran Stortingsvalget 2025, der Fremskrittspartiet gjorde sitt beste valg noen sinne og fikk hele 23,8 prosent av stemmene.

Partiet ble større enn de andre borgerlige partiene til sammen, men oppnådde ikke flertall. Listhaug var i valgkampen bevisst uklar med å erklære seg som statsministerkandidat, vel vitende om at mange i Høyre og Venstre var skeptisk til henne. Samtidig mente hun at det største partiet burde få statsministeren.

I årene 2001 til 2011 hadde Listhaug politiske heltidsstillinger, først som politisk rådgiver i Fremskrittspartiets stortingsgruppe i 2001 til 2004, deretter som byrådssekretær for velferd og sosiale tjenester i Oslo i 2004 og 2005. Listhaug var byråd for velferd og sosiale tjenester fra 2006 til 2010, og byråd for helse og eldreomsorg i 2010 og 2011. Hun arbeidet som seniorrådgiver i First House i perioden 2012 til 2013.

Sylvi Listhaug var medlem av FpUs sentralstyre i 2002 til 2006 og er medlem av Fremskrittspartiets sentralstyre siden 2005.

Hun var vararepresentant til Stortinget for Møre og Romsdal i 2001 til 2009 og for Oslo i 2009 til 2013. Siden 2017 er hun valgt stortingsrepresentant for Møre og Romsdal.

Sylvi Listhaug har odelsrett og er oppvokst i Ørskog kommune, Møre og Romsdal, og er utdannet adjunkt fra Høgskulen i Volda i 2000.

• Fremskrittspartiet
• Regjeringen Solberg
• statsråder i Norge
• Stortingsrepresentantene 2021–2025
• Stortingsrepresentantene 2025–2029