Sven Aarrestad

Sven Aarrestad ble født på Skretting i Varhaug. Da han var fire år gammel, flyttet foreldrene til Årestad (Aarrestad) i Time. Etter omgangsskolen gikk han på friskolen i Time sammen med sin tremenning Arne Garborg.

Aarrestad var den eldste av seks søsken, men valgte å ikke overta farsgården. Isteden gikk han i 1868/1869 på lærerskolen i Egersund. Deretter var han i 1869–1873 lærer i Høyland. Her ble han sekretær for bondevennforeningen, og fra 1872 var han sekretær for bondevennenes amtsorganisasjon.

I 1873–1875 gikk Sven Aarrestad på Stord seminar og var deretter lærer ved Borgerskolen i Brevik i 1875–1876. Han var lærer i 1876–1878 ved allmueskolen i Tønsberg, og i 1878–1891 var han styrer for Sande høiere Almueskole i Vestfold. Aarrestad var gårdbruker i Sande 1891–1906 og ordfører der i 1899–1906.

Sven Aarrestad var en allsidig organisasjonspioner. Han ivret for målsaken og deltok i 1906 i stiftelsen av Noregs Mållag. I 1896 var han med på å stifte Norsk Landmandsforbund og brant for fredssaken.

Asbjørn Kloster vakte hans interesse for avholdssaken, og Aarrestad meldte seg inn i Det norske Totalafholdsselskab (DNT) i 1876. Året etter utgav Aarrestad sin første bok om dette emnet (Kom og hjælp os!). I 1883–1905 og i 1922–1927 var han redaktør for DNTs organ Menneskevennen. Han utgav mer enn 100 bøker og småskrifter, de fleste om alkoholspørsmålet.

I 1887 ble Aarrestad valgt til formann i DNT etter Oscar Nissen. De to var imidlertid uenig om den alkoholpolitiske strategien. Mens Nissen sluttet seg til kampanjen for et snarlig riksforbud mot all rusdrikk, ønsket Aarrestad en gradvis fremrykking. Bit for bit skulle landet erobres ved hjelp av lokale forbud («Aarrestad-linjen»). I 1892–1894 representerte han Jarlsberg og Larvik amt på Stortinget, og med brennevinsloven av 1894 tok han seieren hjem. Loven gav samlagene i byene monopol på brennevinsomsetningen, og driften av dem ble gjort avhengig av lokale folkeavstemninger, der både menn og kvinner hadde stemmerett.

Striden om alkohol kom fra nå av til å stå i samlagskampenes og brennevinsforbudets tegn. Aarrestad var i 1895–1905 formann i avholdsbevegelsens felleskomité og i 1906–1911 og i 1915–1921 i Avholdsfolkets Landsnevnd, og han var medlem av viktige komiteer og kommisjoner. Han mente delforbudet som ble innført under den første verdenskrig, var et feilsteg, men deltok likevel lojalt i agitasjonen forut for forbudsavstemningen i 1919 og fortsatte som DNTs formann til 1927.

Opprinnelig var Sven Aarrestad radikal venstremann. Etter 1905 gikk han imidlertid inn for samarbeid med Samlingspartiet (Høyre). I 1906 ble han på ny valgt inn på Stortinget, og i 1906–1908 var han landbruksminister i Michelsens og Løvlands regjeringer. Venstres «konsolidering» og Gunnar Knudsens første regjeringsdannelse i 1908 satte en sluttstrek for Aarrestads statsrådskarriere, og samme år ble han utnevnt til amtmann i Nedenes.

Aarrestad var en kampnatur, som ikke la fingrene imellom i sin polemikk og som til gjengjeld ble utsatt for nærgående personlige angrep. I 1916 gikk han til injuriesak mot Aftenposten, som hadde beskyldt ham for uriktig bruk av statistisk materiale under arbeidet i en edruelighets-kommisjon. Da han ikke fikk medhold, gikk han av som amtmann.

I 1915–1918 representerte Sven Aarrestad Setesdal på Stortinget. Sine siste år tilbrakte han på sin eiendom Soltuft ved Arendal, der han døde i 1942.

Sven Aarrestad ble i 1901 utnevnt til ridder av 1. klasse og i 1908 til kommandør av St. Olavs Orden.

• Et utvalg

• Kom og hjælp os!, Stavanger 1877
• Fra samlagsstriden 1895, Sandefjord 1895
• Elisabeth Edland. Et liv i det godes tjeneste, 1920
• Spredte trekk fra kampen om forbudet i Norge, 1933
• Asbjørn Kloster og litt om den tid som fostret ham, 1935
• Brev til Annie (selvbiografi), 1935

• Norges historie fra 1905 til 1939
• statsråder i Norge
• Fylkesmenn, statsforvaltere og amtmenn (stiftamtmenn) siden 1671

• Fuglum, Per: Sven Aarrestad i Norsk biografisk leksikon.