Oscar Egede Nissen

Nissen vokste opp i Tromsø med en far fra Holstein og mor fra Falster. Moren nedstammet i rett linje fra grønlandsmisjonæren Hans Egede.

Nissen dro til sjøs som ung, men vendte hjem for å lese til examen artium før han ble medisinstudent i 1863. Året etter deltok han i den dansk-tyske krig og var med i kaptein Aarøes berømte streifkorps og avanserte til korporal.

Han vendte deretter hjem for å fortsette sine studier, men da den tysk-franske krig brøt ut 1870, meldte han seg igjen som frivillig og gjorde i fem måneder tjeneste som kirurg.

Nissen ble lege i 1873 og spesialiserte seg så i gynekologi. I Stockholm ble han tilhenger av en omstridt massasjebehandling som var innført av major Thure Brandt, og som han begynte å praktisere da han i 1874 etablerte seg som kvinnelege i Kristiania (Oslo). Nissen var i sine yngre år en troende kristen, var i 1880-årene leder for den norske gren av Santalmisjonen og fra 1883 redaktør av bladet Santhalen.

Nissen redigerte i 1884–1890 Sundhedsbladet, og han engasjerte seg på en rekke felter av helse- og sosialpolitikken. Blant annet deltok han i kampen mot tuberkulosen, i arbeidet for avholdssaken og for å bedre tjenestepikenes og fabrikkarbeiderskenes arbeidsforhold, og han lanserte slagordet «Sygepleien ind i beskatningen». Selv dyrket han idrett og friluftsliv, var en entusiastisk skiløper og ivrig svømmer og seiler.

Nissens to hustruer var evnerike kvinner og betydelige personligheter, som begge gjorde en stor innsats i sine respektive yrkeskarrierer. Hans skilsmisse og gjengifte vakte sensasjon og utsatte ham for ondsinnede angrep.

I mai 1876 organiserte Nissen seg som totalavholdsmann, og han opparbeidet seg raskt en ledende stilling i avholdsbevegelsen. Han var formann for Det norske Totalavholdsselskap (DNT) i 1879–1887 og redigerte fra 1879 til 1883 selskapets organ Menneskevennen.

DNT gjennomgikk i hans formannstid en rivende utvikling. Medlemstallet ble tidoblet fra 7000 til ca. 70 000. I begynnelsen av 1880-årene nådde den internasjonale forbudsbevegelsen også Norge. Også Nissen sluttet seg til den, men i DNT møtte han motbør, og da en avstemning på selskapets landsmøte 1887 gikk ham imot, trådte han tilbake som formann.

Nissen var opprinnelig radikal venstremann, men gjennomgikk fra slutten av 1880-årene en radikalisering som gjorde ham til fritenker og sosialist, og i 1889 meldte han seg inn i Arbeiderpartiet. Hans engasjement til fordel for de streikende fyrstikkarbeidersker i 1889 bidro til denne kursendringen – på et stort møte i Arbeidersamfundet, der Bjørnson var hovedtaleren, viste han frem kvinner som allerede var vansiret av fosfornekrose.

I 1898–1907 representerte han DNA i kommunestyret i Kristiania, og i en periode var han medlem av formannskapet. Som medlem av partiets sentralstyre i 1890-årene gikk han inn for opprustning og for oppløsningen av den norsk-svenske unionen. Nissen var redaktør av Social-Demokraten i 1899–1904 og Arbeiderpartiets formann fra 1906 til sin død i 1911.

• avholdsbevegelsen
• brennevinsforbudet