Sortland

Strandflaten er godt utviklet i det meste av kommunen, og hele 31 prosent av arealet ligger lavere enn 60 meter over havet. På østsiden av Sortlandssundet og Eidsfjorden finner man større områder med myr og jordbruksland. Det finnes flere sandstrender i kommunen, og ved Holm finner man en strand med korallsand.

Det er noe eldre furuområder i kommunen, og i tillegg foregår det beplanting av gran.

Hinnøy-delen er mest berglendt. Den er oppskåret av flere mindre fjorder, til dels med avlange innsjøer innenfor. Fjellene når her opp i 800–1000 meters høyde med Møysalen (1262 meter over havet) som kommunens høyeste fjell. Møysalen ligger på grensen til nabokommunen Lødingen. Også Langøydelen er oppskåret av mindre fjorder. Høyeste fjell her er Ol-Hansatinden på grensen til Hadsel i sør (749 moh.).

Sortland har midnattssol i perioden 23. mai – 23. juli.

Sortland ligger ved kysten og har derfor kystklima. Nabokommunene i vest, Bø og Øksnes, tar av mye av været når det står på inn fra Norskehavet. Dette gir Sortland kommune et visst ly når vestaværet står på som verst.

Det maritime klimaet gir imidlertid jevnlig påfyll av nedbør, og Sortland har nedbør mer enn 200 dager i året.

Årsnedbør i perioden 1959–2021 har et gjennomsnitt på 1 383 millimeter.

Høyeste målte temperatur i kommunen i perioden 1959–2021 er 31,0 grader Celsius. Denne temperaturen ble målt sommeren 2018. For å finne laveste temperatur i samme periode må man tilbake til 1966, da det ble målt 19,0 minusgrader.

Kommunens middeltemperatur i perioden 1959–2021 er 4,56 grader Celsius. For tiårsperioden 2011–2021 ligger middeltemperaturen på 5,17 grader.

På østsiden av Sortlandssundet, på Hinnøya, bor i underkant av 30 prosent av kommunens befolkning. Her finner man blant annet Sigerfjord og Strand. Vest for Sortlandssundet ligger Langøya med administrasjonssenteret Sortland. I overkant av 70 prosent av innbyggerne i kommunen bor på Langøya, hvorav de fleste i Sortland tettsted.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det tre tettsteder i Sortland. Tettstedene er til sammen 5,0 km², og omfatter 1 prosent av arealet i kommunen.

Med unntak av perioden fra sist på 1950-tallet til midt på 1970-tallet har folketallet i Sortland (med dagens grenser) økt, til dels betydelig, i hele etterkrigstiden. I tiårsperioden 2011–2021 økte folketallet med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig mot 0,2 prosent i fylket som helhet. Av nordlandskommunene hadde bare Bodø og Vestvågøy større vekst i denne perioden.

Sortland tettsted fikk bystatus i 1997 etter vedtak i kommunestyret.

Tettstedet Sortland er, foruten å være administrasjonssenter i kommunen, et betydelig kommunikasjons- og skolesenter. Det er også det viktigste handels- og servicesenteret i Vesterålen. I Sortland finner en ellers hovedbasen for Kystvakten i Nord-Norge. Disse forholdene avspeiler servicenæringenes samlede andel av kommunens arbeidsplasser, 80 prosent mot 76 prosent i fylket som helhet (2020).

Jordbruk og fiske er viktig næringer i Sortland utenom tettstedene, og i underkant av fem prosent av arbeidsplassene i kommunen som helhet er i primærnæringene (2025). Jordbruket er særlig utbredt på Langøya og domineres av et allsidig husdyrhold, særlig av storfe og sau, men det drives også noe hønsehold. Kommunen har ellers størst grønnsaksareal blant kommunene i fylket nord for Salten.

I 2024 ble det ilandført rundt 32 700 tonn fisk rundvekt i Sortland til en total fangstverdi på rundt 876 millioner kroner. Den lokale fiskeflåten består for det meste av mindre båter. Flåten hjemmehørende i kommunen ilandførte i 2024 rundt 13 800 tonn lokalt til en førstehåndsverdi på rundt 387 millioner kroner. Dette var for det aller meste torsk og lignende arter. Det meste av fangstene ilandføres utenfor kommunen.

Eidsfjorden på Langøya var tidligere kjent som en meget god sildefjord. Det fiskes fortsatt noe sild, makrell, lodde med videre, men dette fisket foregår hovedsakelig utenfor kysten. Det drives adskillig havbruksvirksomhet i Sortlandssundet og i Eidsfjorden.

Industrien omfatter rundt 5,5 prosent av arbeidsplassene i Sortland. Inkluderer vi bygge- og anleggsvirksomhet samt kraft- og vannforsyning, utgjør næringene 19,3 prosent (2020). Næringen domineres av fem bransjer. Dette er næringsmiddelindustri, i første rekke fiskeforedling, verkstedindustri, særlig maskin- og metallvareindustri, gummi-, plast- og mineralsk industri, blant annet en betongvarefabrikk, grafisk industri og bergverk. Innen næringsmiddelindustrien merkes særlig Vesteraalens AS i kommunesenteret med blant annet hermetikkindustri og produksjon av fiskeoljer.

Sortland har relativt beskjeden vannkraftproduksjon. De fem vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 47,4 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Djupfjord I (i drift fra 1952), som står for omtrent førti prosent av vannkraftproduksjonen. Andre viktige kraftverk er Vangpollen (1942) og Djupfjord II (1957). Vesterålskraft Produksjon er den største kraftprodusenten i kommunen, og står for nesten all av produksjonen.

Sortlands rolle som regionalt senter avspeiles i at kommunen har arbeidsplassoverskudd og dermed netto innpendling. I 2024 pendlet totalt 1 213 arbeidere inn til jobb i kommunen, mens 1 078 pendlet ut for å jobbe i andre kommuner. Av innpendlerne er de fleste bosatt i Hadsel.

Sortland er et trafikknutepunkt, og de fleste hovedveiene i Vesterålen møtes her. Riksvei 85 går i bru over Sortlandssundet og forbinder Langøya med Hinnøya og E 10 (Kong Olavs vei) i Gullesfjordbotn. På Langøya går fylkesvei 82 fra Sortland sørover til Hadseløya og via bilferge Melbu–Fiskebøl til E 10 (se Lofast). Fylkesvei 82 fortsetter fra Sortlandsbrua langs vestsiden av Hinnøya nordover til Andøya.

Fra kommunesenteret går ellers fylkesvei 820 vestover rundt botnen av Eidsfjorden og til Bø lengst sørvest på Langøya. Fra Strand innerst i Eidsfjorden fører fylkesvei 821 nordover til Myre, kommunesenteret i Øksnes.

Sortland har daglige anløp av kystruten både i nordgående og sørgående retning.

Lengst sør på Langøya, 23 kilometer fra Sortland tettsted, ligger Stokmarknes lufthavn Skagen. Flyplassen forbinder området med regionsentrene Bodø og Tromsø igjennom kommersielt drevne flyruter. Fra april 2022 kom flyplassen inn på rutenettet som driftes med tilskudd fra Staten (FOT-ruter).

Hovedbasen for Kystvakten i Nord-Norge er etablert i Sortland tettsted. Her ligger også Sortland videregående skole med varierte studieretninger. Skolen har i tillegg en avdeling på Kleiva for naturbruk og helse og oppvekst (tidligere Kleiva landbruksskole) åtte km sør for kommunesenteret. Sortland kommune har to idrettshaller; Sortlandshallen og Blåbyhallen. Førstnevnte har også svømmebasseng. Blåbyhallen er hovedsakelig tilpasset fotball, med kunstgress.

I Ånstadblåheia nordøst for kommunesenteret ligger Vesterålens eneste alpinanlegg og på Kjerringnes på Hinnøya sør for Sortlandsbrua Vesterålens eneste golfbane.

Sortland hører til Nordland politidistrikt, Midtre Hålogaland tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i Vesterålsrådet interkommunalt politisk råd (tidligere Vesterålen regionråd) sammen med Andøy, Bø, Hadsel og Øksnes.

Sortland kommune svarer til soknet Sortland i Vesterålen prosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sortland til Vesteraalens og Lofotens fogderi i Nordlands amt.

Sortland ble opprettet i 1837 ved innføringen av det kommunale selvstyret. Kommunen hadde uendrete grenser frem til 1963, da den fikk to utvidelser. Områdene omkring indre og vestre del av Eidsfjorden ble overført fra Hadsel kommune, og samtidig ble Holmområdet ved Gavlfjorden lengst sør i den daværende Langenes kommune overført til Sortland. Sortland fikk sine nåværende grenser i 2000, da området rundt Godfjorden nord på Hinnøya ble overført fra Kvæfjord kommune i Troms.

Fjellet Reka (605 meter over havet) ligger vest for botnen av Eidsfjorden og er blitt kalt Norges merkeligste fjell på grunn av sin svaie rygg. I havnehagen på Sortland videregående skole, avdeling Kleiva, tidligere landbruksskole, kan man ennå se den sjeldne nordlandshesten.

For avisutgivelser i kommunen og aktiviteten rundt «Kulturfabrikken» i kommunesenteret, se Sortland tettsted.

Kommunevåpenet (godkjent 1985) har en gull borg med tre ikke-krenelerte tårn mot en blå bakgrunn; henspiller på Sortland som Vesterålens «port» både landverts og sjøverts; bakgrunnsfargen henspiller på havet.

Navnet er opprinnelig et gårdsnavn, av norrønt S(v)ortuland, første ledd antakelig et elvenavn, Svarta, laget til fargen svart.

• Sortland – tettstedet
• Nordland

• Linbekk, Kari m.fl. (1978–2005). Lofoten og Vesterålens historie, 3 bind, utgitt av kommunene i Lofoten og Vesterålen
• Aspen, Aslaug Holten (1995). Sortland tettsted – en historikk 1900–1940, eget forlag
• Borgos, Johan (2001). Sortland bygdebok : Gård og slekt, del 1, Sortland kommune
• Guttormsen, Helge (1990). Sortlands historie : bind 1 – Swartalande : Sortlands historie fra de eldste tider opp til 1720 e.Kr., Sortland kommune

• Sortland kommunes nettsider