Maria Schandorff

Maria Lasson hadde en barndom preget av en sterkt religiøs mor. Da faren gikk konkurs i 1788, flyttet familien til København i Danmark. Fire år senere ble faren overtollbetjent i Kristiansand, og de slo seg ned der.

I 1814 flyttet hun til Oslo. Her ble hun påvirket av Brødremenighetens pietistiske lære, og to år senere giftet hun seg med Jacob Schandorff fra samme menighet.

Opprinnelig tenkte Maria Schandorff å starte en håndarbeids- eller industriskole. Hun offentliggjorde et opprop i Morgenbladet 12. januar 1823 under tittelen En Norgesdatter til sine Søstre. Det var en plan for en læreanstalt for «kvindelig Virksomhed, Husflid og Tarvelighet». Responsen var stor, og bidragene strømmet inn.

Maria Schandorff skiftet imidlertid mening om industriskolen etter å ha lest en tysk preken om barns leveforhold. Schandorff valgte isteden å skape en oppdragelsesanstalt for fattige og foreldreløse jenter, bygd på kristne verdier. Denne nye planen ble støttet av kong Karl Johan, som ga tillatelse til å kalle anstalten opp etter dronning Desideria, som opprinnelig het Eugénie Bernardine Désirée.

Eugenia Stiftelse fikk kjøpt et hus under oppføring på hjørnet av Akersgata og Teatergata i Oslo. Foruten bidrag kom hjelpen i form av bygningsmaterialer, gratis arbeidsinnsats og klær til barna.

I oktober 1827 var huset klart til å motta 16 jenter. 8 av dem skulle bo med full forpleining, mens de andre 8 skulle få fri undervisning. Innvielsen foregikk på dronningens fødselsdag 8. november. Fra nå av og til sin død viet Maria Schandorff sitt liv til stiftelsen, og var dens eneveldige bestyrer uten lønn.

Økonomien var elendig. Man kunne ikke engang skaffe mat til barna, så de måtte spise hos snille familier ute i byen. Samtidig steg elevtallet fort. Fire teologer og en organist stod for undervisningen i katekismen, testamentene, salmesang og lesning. Maria Schandorff møtte ofte kritikk for den strenge religiøsiteten som preget undervisningen, men hun hadde også sine varme tilhengere. Henrik Wergeland kalte henne «Herligste blandt Norges Qvinder» i et dikt fra 1835.

I 1830 ble veving innført som nytt fag. Etter hvert som veveriet ble utvidet, skaffet det stiftelsen nødvendige inntekter ved salg av produktene. Ellers var den avhengig av bidrag fra byens borgere og av kongefamilien som var trofast giver i alle år.

Etter påtrykk fra myndighetene opprettet Maria Schandorff et barneasyl tilsluttet stiftelsen. Det var datidens barnehage og mottok store pengegaver fra kong Karl Johan. Fra starten var Christianias første barneasyl bare for jenter, men etter at kommunen lovte asylet støtte, ble det også åpnet for gutter.

Det ble snart trangt om plassen. Redningen kom fra Jacob Schandorff, som på et styremøte fremla et gavebrev på en 8 måls tomt i Akersveien. I 1841 kunne de dermed flytte inn i egen leilighet i en stor trebygning med hage og plass til 250 barn.

Året etter døde Jacob Schandorff. I et felles testament skjenket ekteparet Schandorff hele sin formue på 20 000 spesidaler til Eugenia Stiftelse. Til tross for skrantende helse fortsatte Maria Schandorff sitt oppofrende arbeid til hun døde seks år senere.

• Eugenia Stiftelse

I 1850 reiste Oslo kommune et minnesmerke på ekteparet Schandorffs grav på Vår Frelsers gravlund. I 1864 fikk de en tverrgate til Akersgata oppkalt etter seg.

• En Norges Datter til sine Søstre, i Morgenbladet. 12. januar 1823 (også trykt som bilag til Thrap 1903; se under)
• Til de agtværdige Norges Mænd og Qvinder, i Den norske Rigstidende 20. juni 1826 (også trykt i Thrap 1903)
• Beretning om Eugenia Stiftelse, 1836
• Dagens Løsen. En Skatkiste for Unge og Gamle, Fattige og Rige, 1843

• Norges historie fra 1815 til 1905
• Eugenia Stiftelse

• Boye, Else: Maria Schandorff i Norsk biografisk leksikon.