Kyrre Grepp

Kyrre Grepp – eller Olav Kyrre Olsen, som han opprinnelig het – stammet på den ene siden fra bergenske håndverkerslekter med islett av innvandrere, på den andre fra vestlandske bønder. Samtidig var hans besteforeldre på farssiden førstegenerasjons fabrikkarbeidere og dermed nedslitte ofre for den fremvoksende nye kapitalismen. Dette bidro til at Kyrre Grepp tidlig utviklet et sterkt sosialt engasjement og en gryende radikal politisk bevissthet. Hans far var imidlertid en av den nye tids vinnere og skaffet sin familie et solid økonomisk og sosialt grunnlag som telegrafkasserer i Bergen.

Siden Kyrre var eldste sønn, ble det satset mest på hans skolegang. Han ble sendt på privat betalingsskole og fortsatte på Bergens katedralskole, på latinlinjen. Men Kyrre var ingen flittig elev. I stedet brukte han mye tid på å lese skjønnlitteratur og engasjerte seg i gymnassamfunnet. Her fikk han sin første trening i kulturell og politisk debatt, og det ble snart klart at han hadde usedvanlig rike evner som taler.

Samtidig engasjerte han seg utenfor skolen. Han meldte seg inn i Bergen socialdemokratiske lag, leste sosialistisk litteratur, var særlig opptatt av Pjotr Kropotkin og definerte seg selv som revolusjonær marxist. Samtidig fant han sammen med sin blivende hustru, skipsrederdatteren og overklassepiken Rachel Helland. Etter examen artium vaklet han mellom medisin- og litteraturstudier og valgte i første omgang medisin.

Høsten 1899 ble Kyrre Olsen student i Kristiania. Allerede i løpet av første semester gav han imidlertid opp medisinen, tok sikte på litteraturstudier og en doktoravhandling om den bergenske 1700-tallsradikaleren og forfatteren Claus Fasting. Samtidig engasjerte han seg sterkt i Studentersamfundet, der han gjorde seg bemerket som en engasjert og stimulerende taler på den politiske venstresiden. «Jeg er med liv og sjæl revolutionær,» skrev han om seg selv på denne tiden. Samtidig fikk han de første forvarslene om strupetuberkulosen som etter hvert skulle knekke hans helse, frata ham stemmen og føre til hans tidlige død.

I 1900 ble Kyrre Olsen innvalgt i Studentersamfundets styre, noe som var svært uvanlig for en førsteårssstudent. Noe forsinket bestod han anneneksamen med bra resultat, og engasjerte seg for øvrig i arbeiderbevegelsen i Kristiania. Han var med på møtet som konstituerte Norges Socialdemokratiske Ungdomslag 10. januar 1900, og han gikk med duskelue (studentlue) både i 1. mai-toget og i arbeidertoget 17. mai. Det vakte stor oppsikt. Året etter tok han tilleggseksamen i litteratur, ble møtt med pipekonsert i Studentersamfundet da han kritiserte Storbritannia for boerkrigen, holdt foredrag i en rekke sosialdemokratiske parti- og ungdomslag og ble kjent med flere av arbeiderbevegelsens ledere.

Høsten 1901 reiste Grepp til København, der han blant annet deltok som observatør på den skandinaviske arbeiderkongressen. Han var aktiv i det danske studentersamfunn, der han blant annet traff Georg Brandes, og han ble venn med Johan Scharffenberg og Edvard Bull d.e.. I juleferien 1901–1902 var han med på å stifte Bergens socialdemokratiske ungdomslag, som omfattet både arbeiderungdom, gymnasiaster og studenter. I 1902–1903 fortsatte han avhandlingsarbeidet i København.

I 1904 var han tilbake i Kristiania, ble korrespondent for Morgenavisen og etter hvert også for den danske Politiken og den tyske Vorwärtz. I tillegg arbeidet han som bokanmelder i Kristiania-pressen. I denne tiden skiftet han også etternavn fra Olsen til Grepp. I 1904 giftet han seg med Rachel Helland, og året etter fikk de sønnen Per, som døde av tuberkulose bare et halvt år gammel. Ekteparet Grepp, som senere fikk ytterligere fire barn, slo seg etter hvert ned på Majorstuen og etablerte en fast, politiserende vennekretssamling med Edvard Bull d.e., Gustav Heiberg, Frederik Wallem, Karl Johanssen og Jakob Friis. Med Studentersamfundet og sin nystiftede Studenternes nationale forening som arena gjorde denne kretsen seg blant annet sterkt gjeldende i debatten foran og under unionsoppløsningen i 1905. Under Grepps ledelse ble det holdt agitasjonsmøter og utsendt brosjyrer og flyveblader over hele landet, først mot unionen, deretter for republikk.

I 1906 måtte planene om å fullføre avhandlingen legges til side på grunn av tuberkulosediagnose og sanatorieopphold, men høsten 1907 fortsatte avhandlingsarbeidet i København. Det fungerte for så vidt bra, men året etter oppgav Grepp likevel hele prosjektet. I stedet startet han et ukeblad, Vor Tid, med allmennopplysende artikler – ofte skrevet av ham selv – og mye billedstoff. Opplaget kom etter hvert opp i 18–19 000, og bladet ble en sikker, om enn ikke stor inntektskilde.

Trass i at avhandlingen ikke ble fullført, hadde Kyrre Grepp med Vor Tid sikret seg og sin familie en trygg borgerlig tilværelse, og han engasjerte seg på nytt politisk. I 1908 var han med på å stifte en sosialdemokratisk studentforening, som året etter gikk inn i Det norske Arbeiderparti. Fra januar 1911 møtte Grepp jevnlig som suppleant for Arbeiderpartiet i Kristiania bystyre, og i påsken samme år deltok han i sitt første landsmøte i partiet. Grepps studentforening hadde innsendt et klarere marxistisk program som alternativ til det som var foreslått av en nedsatt partikomité. På landsmøtet fikk forslaget støtte fra Martin Tranmæl, og denne begivenheten innledet et varig vennskap og politisk partnerskap mellom Grepp og Tranmæl.

Samarbeidet mellom Grepp og Tranmæl kom blant annet til uttrykk under landsmøtets behandling av alkoholspørsmålet (forbudssaken). Tranmæl trakk tilbake sin landsstyremindretallsinnstilling i saken til fordel for et samlende forslag til uttalelse som Grepp utformet og som ble vedtatt mot få stemmer. Denne uttalelsen innledet for alvor Arbeiderpartiets mangeårige avholdspolitiske linje. Kyrre Grepp deltok aktivt i debatten og uttalte blant annet: «Et onde indskrænker man ikke, det avskaffer man.» At han etter dette også selv sluttet å bruke alkohol, gjorde et dypt og varig inntrykk på Martin Tranmæl. På Arbeiderpartiets neste landsmøte i 1912 ble Grepp-resolusjonen fulgt opp med en ny programpost om forbud.

Under den revolusjonære opposisjonens overtakelse av Arbeiderpartiet på landsmøtet i mars-april 1918 var Kyrre Grepp imidlertid på plass igjen i Kristiania. Han hadde et hovedansvar for utformingen av den vedtatte uttalelsen og ble valgt til ny partiformann som den revolusjonære retningens soleklare kandidat. Hans viktigste innsats i tiden som fulgte, var å konsolidere den nye partiledelsens posisjon, blant annet gjennom å få til en reetablering av Arbeiderpartiets tradisjonelt nære forhold til LO.

Store deler av sommeren og høsten 1921 tilbrakte Kyrre Grepp på Geilo med skrantende helse. I januar 1922 forverret tilstanden seg, og han vendte tilbake til Kristiania. Her ble han tatt imot av blant andre Einar Gerhardsen, som Grepp uttrykte at han hadde store forhåpninger til som en kommende arbeiderpartileder. Etter få uker var det slutt. Kyrre Grepp døde 6. februar 1922, bare 42 år gammel. Etter sørgehøytiden i Folkets Hus fulgte et sørgetog på flere tusen personer ham til graven, et nesten overveldende uttrykk for hans enorme popularitet.

At en intellektuell borgersønn oppnådde en slik popularitet i arbeiderbevegelsen kan virke underlig. Dels ligger vel forklaringen i hans store personlighet og sjarme, hans klartenkning, ryddighet og formuleringsevne, samt i de tidligste årene også i hans glimrende taleregenskaper. Til det kommer karakteren av hans politiske virksomhet. I opposisjonstiden virket han integrerende mellom de forskjellige gruppene og fløyene innen den nye retning og opparbeidet dermed en personlig tillit på alle hold.

Samtidig gjorde han som kommunalpolitiker og som sentralstyremedlem en så solid innsats at han opparbeidet seg en bredere kontaktflate innen bevegelsen enn kanskje noen annen. Han stod i et nært personlig forhold til en rekke av fagbevegelsens ledere, samtidig som han var den mest anerkjente lederen for de revolusjonære. Og kanskje stod han også for de store masser i et litt romantisk skjær, som den sykdomsrammede mannen som uegennyttig ofret seg for en stor sak – samtidig som han førte et språk folk kunne forstå og forholdt seg til en virkelighet de kjente seg igjen i.

• Salomon Geszners skrifter i Danmark og Norge. Et bidrag (under navnet Olav Kyrre-Olsen), Bergen 1903

• arbeiderbevegelse
• Arbeiderpartiet
• den russiske revolusjon
• Komintern
• Moskvatesene
• Norges historie fra 1905 til 1939

• Bjørgum, Jorunn: Martin Tranmæl og radikaliseringen av norsk arbeiderbevegelse 1906–1918, 1998
• Bjørgum, Jorunn: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave, bind 3, 2001
• Helle, Egil: Kyrre Grepp, 1995
• Johanssen, K.: biografi i Norsk biografisk leksikon, bind 4, 1929
• Tranmæl, Martin og Henriksen, Aage: Kyrre Grepp, 1954