Jakob Klukstad

Lite er kjent om Klukstads tidlige liv, men han skal være født i Lom omkring 1705. Fra 1746 er han og kona Anne Knutsdatter fra Lom nevnt som kommunikanter (nattverdsgjester) i Lesja, og i 1747 fikk Klukstad bygselsseddel på husmannsplassen Nordistugu Klukstad under prestegården i Lesja. Det ble skiftet etter Klukstad i januar 1774, og han ble gravlagt ved Lesja kirke.

Klukstad tilhørte første generasjon treskjærere i Gudbrandsdalens akantustradisjon. Akantusornamentet kom til Gudbrandsdalen gjennom kirkekunsten. Klukstad fanget med stor dyktighet opp de nye motivene og utviklet dem med forståelse for motivets egenart. Han har en stor del av æren for at akantusornamentet ble treskjærernes varemerke i Nord-Gudbrandsdalens bygdekunst. Han må ha lært mye av å studere Hedmarks-bilthuggeren Lars Pinneruds prekestol i Dovre kirke (cirka 1736) og Lars Borgs arbeider i kirkene i Kvam og Sør-Fron.

Klukstad utviklet sin personlige stil, der den lange, sammenhengende ranken er det bærende element i det som lokalt ble kalt krillskurd.

På 1700-tallet ble det bygd en rekke kirker i Gudbrandsdalen, og Klukstad fikk flere større oppdrag. Det første var trolig prekestolen til Lesja kirke (1742–1745), der han også stod for altertavle og øvrig interiør. Som Lars Borg gjorde det i sine barokke prekestoler, blandet Klukstad akantusornamentet med blomsterornamentikk. Bladverket kan virke noe stivt.

I 1751 laget han prekestol og altertavle til Skjåk kirke, der altertavlen er en akantusramme omkring to malerier. Her innførte han den lange sammenhengende ranken. Et nytt trinn i utviklingen representerte prekestolen og altertavlen i Heidal kirke (1753–1754), som ble ødelagt av brann etter et lynnedslag i 1933. Prekestolen fikk tidens runde form med akantus i stor målestokk.

Hans siste kjente arbeid er en liten altertavle til Kors kirke i Romsdalen fra 1769.

Klukstads livfulle akantusornamentikk viser et vell av nye detaljer og kombinasjoner. For det meste er den sterkt plastisk og gjennombrutt. Motivene kan være sammenhengende ranker med storbladet akantus eller mindre, kruset og småfliket bladverk, til dels kombinert med regencestilens båndverk.

Noen av arbeidene har en rikdom av små og store blomster, palmetter og bladkalker med stor variasjon i detaljene. På søyler og liséner forekommer gjennombrutte vulster, og et dekorativt gitterverk med små rosetter på krysningspunktene er brukt både på altertavler og prekestoler.

Klukstads virtuose ornamentikk står i kontrast til hans svakere figurfremstillinger på altertavlene, med scener fra Jesu lidelseshistorie. Altertavlen i Lesja er den første av den gudbrandsdalske typen med mange små felter med figurscener. Figurene er utført i friskulptur.

Hans øvrige altertavler har færre felter enn Lesja-tavlen. Prekestolene og prekestolhimlingene i Lesja og Skjåk er av den eldre mangekantete typen, mens den i Heidal kirke var sylinderformed. Etter foto å dømme var prekestolen i Heidal særskilt vakker og velproporsjonert.

Klukstads korskilledekorasjoner har det tradisjonelle kronede kongemonogram flankert av løver og omgitt av storbladet akantus. Klukstads verker er polykrome med forgylt akantus.

Klukstad skal også ha laget profane arbeider, og ifølge tradisjonen hadde han stort ry for sine utskårne kirkesleder (spissleder).

På Maihaugen finnes en slede fra Graffer i Lom som trolig er laget av ham. Den er en harmonisk oppbygd slede, der treskurd, rosemaling og smijernsarbeider er av samme ypperlige kvalitet. Ettersom Klukstad ved siden av å være treskjærer også var en dyktig rosemaler, er det sannsynlig at det er han som har malt sleden. Akantusornamentet er malt i en teknisk dyktig gjennomført stil, der den ensfargede akantusranken fremstår i en nærmest plastisk form.

Blant Klukstads verdslige arbeider var også flere skap.

Klukstad fikk stor betydning for senere treskjærere i Gudbrandsdalen. Han arbeidet sammen med Sylfest Skrinde, blant annet på prekestolen i Skjåk kirke.

En av de første som tok opp hans stil var Eistein Guttormsson Kjørn. Om Kjørn skal Klukstad ha sagt: «Ja, han stal konst fraa meg, som ein skjelm». Det er mange fellestrekk mellom Klukstads arbeider og akantusarbeidet Kjørn laget til altertavlen i Vågå kirke i 1758.

En annen tradisjonsbærer etter Klukstad var den såkalte Skjåk-Ola (Ola Rasmussen Skjåk).

På Lesja kirkegård står en kleberstein som har vært regnet for å være gravminne over Jakob Klukstads grav. Den må imidlertid være laget på midten av 1800-tallet og er enten et sekundært gravminne eller en minnestein.

I 2000 ble en ny minnestein med et portrett i gjennomskåret bronseplate, laget av Ola Enstad, avduket ved Lesja kirke.

• Prekestol, Lesja kirke, 1742–1745
• Altertavle og prekestol, Skjåk kirke, 1751
• Altertavle og prekestol, Heidal kirke, 1753–1754 (ødelagt av brann 1933)
• Altertavle, Lesja kirke, 1766
• Altertavle, Kors kirke, Romsdal, 1769

• treskurd

• Buggeland, Tord mfl (1988). Folkekunst i Gudbrandsdalen, Thorsrud A.s.
• Engen, Arnfinn (1998). Treskurd og treskjerarar i Gudbrandsdalen, Lillehammer
• Engen, Arnfinn (1999). «Jakob Bersveinson Klukstad og innreiinga i Lesjakyrkja», i O. Lia (red.): Lesja Kyrkje 1750–2000, Lesja
• Hauglid, Roar (1950). Akantus, Riksantikvariatet/Mittet & Co.
• Kolden, J. (1992): «Kven var Jakop Bersveinson Klukstad. To teoriar – og ein til?», i Heim og bygd. Lite gåmalt frå Lom