Foreldre: Overrettssakfører, senere stiftamtmann og statsminister Hans Georg Jacob Stang (1830–1907) og Anna Sophie Margrethe Holmsen (1834–1901).
Gift i 1890 med Sigrid Due (1867–1953), datter av artillerikaptein Carsten Schjødt Due (1828–1902) og Sahra Marie Nicoline Louise Knudtzon (1836–1905).
Fars tremenning til Nicolay Milberg («Nic») Stang (1908–1971).
Georg Stang var forsvarsminister i Norge og kjent for den strategiske forsvarslinjen kalt «Glommalinjen».
Georg Stang var en norsk offiser og politiker. Han var forsvarsminister i Johannes Steens og Otto Blehrs regjeringer i 1900–1903. Stang er mest kjent som skaperen av den strategiske forsvarslinjen «Glommalinjen» og som drivkraften bak byggingen av grensefestningene.
I 1905 var Georg Stang en av de ivrigste talsmennene mot det såkalte Karlstadforliket. En bauta over Stang ble i 1908 avduket i Frognerseterveien i Oslo.
Georg Stang var gjennom sine slektstradisjoner sterkt knyttet til napoleonskrigene i 1808–1814 og til selvstendighetsresultatet i 1814. Foreldrene hadde opprinnelig ønsket at sønnen skulle bli prest, men han valgte isteden å utdanne seg til offiser. Etter middelskolen begynte han som 15-åring på Krigsskolen, tok eksamen i 1877 og ble utnevnt til sekondløytnant. Etter dette ble han tatt opp på Den militære Høiskole, der han avla en fremragende eksamen i 1880.
Fra 1881 var Georg Stang ansatt i artilleriet, der han rykket opp til kaptein i 1889. Han viste tidlig uvanlige evner i matematikk og i militærteoretisk retning, og han skrev flere artikler i militære fagtidsskrifter. Artiklene gjorde ham til en autoritet når det gjaldt artilleriteknikk. Blant Stangs egne oppfinnelser var den såkalte «orografen», en avstandsmåler for skips bevegelser som i Norge ble brukt like frem til andre verdenskrig.
Under den spansk-amerikanske krig i 1898 var Stang norsk krigsstipendiat på Cuba. De erfaringene han fikk herfra bidro til å forme hans syn på norsk forsvarsstrategi og spesielt på fortifikatoriske problemer. Stang var ett av de tre medlemmene av befestningskomiteen av 1899, som fikk i oppgave å legge frem planer for forsvaret av Øst-Norge.
I stor grad fikk Georg Stang gjennomslag for sin strategiske hovedtanke for Norge. Det måtte bygges enkle, men moderne festninger langs grensen mot Sverige. I april 1900 ble han beordret til kommandant ved Agdenes befestninger med rang av oberstløytnant, og 6. november samme år ble han utnevnt til forsvarsminister i Johannes Steens andre regjering. Georg Stangs far, Jacob Stang, hadde tilhørt den moderate delen av Venstre, mens Georg Stang hadde funnet sin plass i den radikale og unions-aktivistiske delen av partiet.
Som departementssjef tok Stang straks opp arbeidet med å styrke forsvaret av det utsatte grenseområdet på Østlandet. Han foreslo innkjøp av blant annet hurtigskytende feltkanoner og anskaffelse av moderne posisjonsartilleri. Aller viktigst var hans forslag om oppføring av flere små, fremskutte sperrefort øst for Glomma, som kunne sinke den svenske fremrykningen. Dette ville gi nordmennene tid til å gjennomføre sin mobilisering. 21. april 1901 ble det fremsatt proposisjon om betydelige ekstraordinære forsvarsbevilgninger, og 1. juni ble proposisjonen, etter en heftig debatt, i sine hovedtrekk vedtatt av Stortinget. Byggingen av grensefortene tok straks til. Det nye feltartilleriet ble, overraskende for de fleste sakkyndige, bestilt fra Ehrhardts våpenfabrikk i Düsseldorf i Tyskland.
Representanter for den norske og den svenske regjering vedtok 24. mars 1903 det såkalte kommunikeet. Ifølge dette skulle forholdet mellom utenriksministeren og diplomatiet på den ene siden, og de særskilte konsulatvesener på den andre, ordnes ved «ligelydende love», som ikke ensidig skulle kunne forandres. I Stortinget uttalte den nye statsministeren Otto Blehr 27. mai at hele regjeringen stod til ansvar for kommunikeet. Stang fant imidlertid å måtte protestere mot dette, og det skjedde i ordelag som vel var lite gjennomtenkt. Krisen endte med at Stang og hans allierte Wollert Konow (Høyre) leverte inn sine avskjedssøknader, som ble innvilget 9. juni 1903. I september samme år ble Stang utnevnt til oberst og til kommandant på Oscarsborg festning.
Etter at den svenske statsministeren, Erik Gustaf Boström, hadde kunngjort sine «lydrikepunkter» og forhandlingene mellom de to unionspartnerne var blitt definitivt brutt, rykket Georg Stangs navn igjen i forgrunnen. I mars 1905 ble han utnevnt til sjef for festningsartilleriet etter general Wilhelm Olssøn som var blitt forsvarsminister i Michelsens samlingsregjering.
Etter 7. juni-beslutningen hørte Stang til dem som på det sterkeste ville avvise de svenske kravene om nedleggelse av grensefestningene og om opprettelsen av en nøytral sone på begge sider av grensen. Høsten 1905 undertegnet han republikanernes valgopprop foran folkeavstemningen om statsform 12.–13. november.
I de siste månedene han levde, var Stang sterkt opptatt av å sikre Norges østgrense. Han gikk inn for å bygge nye befestninger i området bak Glomma og for å opprette et befestet brohode på østsiden av elven. Han skrev en brosjyre om dette spørsmålet med tittelen Glommen-linjen, som ble utgitt etter hans død.
Som ung hadde Georg Stang pådratt seg blindtarmbetennelse som aldri ble helt bra, og i 1907 ble det konstatert en svulst i underlivet. Etter å ha blitt operert ble han rammet av blodpropp i lungene og døde.
Georg Stang ble gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Kristiania. En bautastein til minne om ham ble reist i 1908 av «Norges ungdom» på Holmenkollen. Året etter ble en statue av ham, laget av Gustav Lærum, avduket på hans grav.
Georg Stang stod i 1905 som et samlingsmerke for de nasjonalt orienterte aktivistene. Hans personlighet, som var preget av viljestyrke og uforstyrrelig ro, stod for mange som et inspirerende symbol i den svensk-norske unionens sluttfase.
Den militære verdien av de grensefestninger Stang tok initiativet til er omdiskutert. Hva som derimot er sikkert er den psykologiske betydningen hans personlighet og de militære tiltakene han stod bak, fikk i den dramatiske tiden omkring unionsoppløsningen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.