Berlevåg

Berlevåg har vidder som stiger fra 200 til 300 meter over havet like ved kysten i nord til over 500 meter i sør. Høyeste fjell er Hakŋalančearru (Hanglefjellet) på 619 meter over havet i sør. Berggrunnen består av lagdelt, flattliggende sandstein av eokambrisk alder fra Varangeristiden.

Vidda har karrig krattvegetasjon, som nyttes til reinbeite om sommeren. Elver har skåret seg ned i vidda, størst er Trollfjordelva mot nordøst, Stordalselva med utløp ved tettstedet Berlevåg og den lakseførende Kongsfjordelva med utløp i Austerbotn, som er innerste arm av Kongsfjorden. Strandområdene ved Straumen og Sandfjorden er vernet som landskapsvernområder. Sandefjorden har 4,8 kvadratkilometer landareal og 0,6 kvadratkilometer sjøareal. I området finnes raskjegler, flygesand og polygonmark.

Nesten hele befolkningen bor i kommunesenteret Berlevåg, som ligger innerst i ei havbukt. Innerst i Kongsfjorden ligger grenda Kongsfjord.

Det er ett tettsted i kommunen (ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon): Berlevåg med 861 innbyggere (2025). 97 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 0,7 km².

Folketallet i kommunen var økende fra andre verdenskrig til omkring 1970, men har senere vært i tilbakegang. I tiårsperioden 2001–2011 falt folketallet med 15 prosent, mot 1 prosent for Finnmark fylke som helhet. Frem til 2050 forventes folketallet å ligge omtrent uendret i overkant av 950.

Berlevåg er et av Finnmarks viktigste fiskevær. Her ligger flere fiskeindustrianlegg, mekaniske verksteder og slipp.

Berlevåg er kommunen med sjuende størst vannkraftproduksjon i Finnmark, men er en relativt liten kraftkommune på landsbasis. Kommunen har ett vannkraftverk, Kongsfjord (i drift fra 1946), med en årlig produksjon på 18,4 gigawattimer (gjennomsnitt 1993-2020). Kraftverket er eid av Pasvik Kraft.

Raggovidda vindpark har 15 turbiner med en kapasitet på til sammen 45 megawatt (MW) som produserte 197 gigawattimer (GWh) i 2015, utvidet til mer enn 400 GWh fra høsten 2021.

Haeolus er et hydrogenprosjekt for å installere en elektrolysør med en effekt på 2.5 MW og produksjonskapasitet på 1 tonn hydrogen per døgn.

Riksvei 890 fra Tana bru (Deanu šaldi) kommer inn i kommunen sør for Geatnjajávri. På nordsiden av vannet tar riksvei 891 av til Båtsfjord, mens riksvei 890 fortsetter nordover til kommunesenteret; herfra går vei videre til Molvik på østsiden av Tanafjorden. Berlevåg har hurtigruteanløp. Berlevåg lufthavn er en kortbaneflyplass som ligger fire kilometer vest for tettstedet. Kjølnes fyr ligger øst for tettstedet.

Berlevåg hører til Finnmark politidistrikt, Indre og Østre Finnmark tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Øst-Finnmark regionråd sammen med Båtsfjord, Gamvik, Lebesby, Nesseby, Sør-Varanger, Tana, Vadsø og Vardø.

Berlevåg kommune tilsvarer soknet Berlevåg i Varanger prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Berlevåg til Tanen fogderi i Finmarkens amt.

I 1882 ble store deler av fiskeflåten ødelagt da en storm feide inn over Berlevåg, og det ble deretter bygd en molo ved fiskeværet. To ganger ble moloen ødelagt av bølger; i 1932 og 1959, og senere er det bygd moloer av støpte betongblokker (tetrapoder) som er filtret inn i hverandre. Bølgehøyder på opptil 9,80 meter er registrert her.

Hele bebyggelsen i fiskeværet ble rasert av tyske tropper under tilbaketrekningen i november 1944, men bebyggelsen i Kongsfjord ble ikke ødelagt. Alt ble gjenreist i 1950-årene.

Berlevåg har havnemuseum. Kommunen byr for øvrig på rike muligheter både for jakt, ferskvanns- og sjøfiske. I Kongsfjorddalen er det mange hytter, laksefiske i elven. Varanger Arctic Kite Enduro (VAKE) er en regatta i kiting over fire dager fra Berlevåg til Vardø.

Kommunevåpenet (godkjent 1988) har en deling av gull og blått ved flammesnitt. Motivet forestiller havet og bølgene mot stranden, og skal symbolisere kommunens avhengighet av havet.

Navnet har usikker tolkning, første ledd kan være samisk ‘perle’ og kan sikte til funn av perler. Navnet har også vært forklart som sammensetning med verbet berle, ‘smyge varsomt’.

• Finnmark
• Varangerhalvøya
• fiskeri
• småskalafiske
• industrielle fiskerier

• Berlevåg kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Berlevåg

• Bergheim, Geir: Berlevåg i krig og fred, 1994.
• Fossen, Asbjørn: Nordøst i Finnmark : liv eller død?, 2006.
• Førde, Tor: Sentrale trekk ved utviklinga i Berlevåg 1865–1940, 1984.
• Skaar, Johan: Berlevåg 1800–1950, 1953.