Anton Arenskij var en russisk komponist i senromantikken. Han virket også som dirigent, pianist og pedagog. Arenskij skrev operaer, symfonier og konserter i tillegg til kammermusikk og verker for piano. Musikkhistorikere har ofte oppfattet hans musikk som litt glatt og uten personlig særpreg, men den har velklang og melodirikdom og stor publikumsappell, og de beste verkene har en uttrykksfullhet som griper lytteren.
Anton Arenskij
Faktaboks
Anton Arenskij
Anton Stepanovitsj Arenskij
- Uttale
-
arenskij
- Født
- 12. juli 1861, Nizjnij Novgorod, Russland
- Død
- 25. februar 1906, Terijoki (Zelenogorsk), Russland
- Levetid - kommentar
- Ifølge juliansk kalender, som ble brukt i Russland fram til 1918, ble han født 30. juni 1861 og døde 12. februar 1906.
Biografi
Arenskij vokste opp i en meget musikalsk familie. Hans far var en dyktig cellist og hans mor en fremragende pianist som i oppveksten ga Arenskij den første musikkundervisningen. Ni år gammel hadde han allerede komponert flere sanger og pianostykker. I 1879 flyttet familien til St. Petersburg, der han begynte ved konservatoriet for å studere komposisjon med Nikolaj Rimskij-Korsakov. Her utmerket han seg ved å komponere en symfoni og en pianokonsert. I 1882 avsluttet han studiene med gullmedalje i pianospill og komposisjon.
Pedagog, komponist og dirigent
Etter avsluttende eksamen i St. Petersburg fikk Arenskij i 1883 stilling ved Moskva-konservatoriet. Han ble venn med Pjotr Tsjajkovskij, som ble en viktig mentor for hans undervisning. Arenskij underviste i komposisjon, harmonilære og instrumentasjon, og flere av hans elever ble berømte komponister, blant annet Nikolaj Medtner, Sergej Rakhmaninov og Aleksandr Skrjabin. Han skrev også lærebøker i harmoni- og formlære. Han ble medlem av rådet for kirkemusikksynoden i Moskva og dirigerte det russiske korselskapet.
De siste årene
Arenskij avsluttet sin virksomhet ved konservatoriet i Moskva i 1895 og flyttet tilbake til St. Petersburg, hvor han etterfulgte Milij Balakirev som leder av det keiserlige kapell. Denne stillingen hadde han fram til 1901. Han mottok deretter pensjon, men fortsatte å virke som pianist, dirigent og komponist. Han fikk tuberkulose og døde bare 44 år gammel.
I 1987 oppkalte det russiske vitenskapsakademiet en isbre i Antarktis etter Arenskij.
Musikk
Mye av Arenskijs musikk har et lyrisk preg som minner om Tsjajkovskij, trolig hans største forbilde som komponist. Også Rimskij-Korsakov betydde mye for ham, særlig i de tidlige verkene. Samtidig er det mange elementer i Arenskijs musikk som leder tankene til vestlige komponister som Frédéric Chopin, Felix Mendelssohn og Robert Schumann.
Melodiens betydning
I likhet med Tsjajkovskij hadde Arenskij en spesiell evne til å skape vakre melodier. Dikteren Lev Tolstoj mente at Arenskij var den beste av de nye russiske komponistene – «han er enkel og melodiøs». Hans evne til å lage tiltrekkende melodier kommer fram i hans over 100 pianostykker, hvor mange også er rytmisk interessante. Av de større verkene har orkestersuiten i g-moll, symfoni nr. 1 og ikke minst pianotrioen i d-moll og strykekvartetten i a-moll fått berettiget oppmerksomhet.
Trio nr. 1 for piano, fiolin og cello i d-moll (op. 32)
Trioen er komponert til minne om den berømte russiske cellisten Karl Davydov. Første sats har en melankolsk grunnstemning med to vakre og melodiøse temaer. Andresatsen er en scherzo som kan måle seg med en hvilken som helst Mendelssohn-scherzo når det gjelder artige innfall. Komponisten har kalt den langsomme tredjesatsen for Elegi (Klagesang). Som kontrast til den tunge grunnstemningen har satsen en lysere midtdel med en særegen rytmikk. Fjerdesatsen har en Rakhmaninov-liknende uttrykksintensitet. Rett før den kraftfulle avslutningen hører vi stillferdige sitater fra temaer i 1. og 3. sats.
Strykekvartett nr. 2 i a-moll (op. 35)
Denne strykekvartetten, tilegnet «til minne om Tsjajkovskij», er et usedvanlig verk. Den har tre satser, alle i moderat tempo. Opprinnelig valgte Arenskij en uvanlig besetning til dette verket, nemlig fiolin, bratsj og to celli, for å forsterke den dype klangen som er typisk for russisk liturgisk musikk. I tråd med dette begynner kvartettens første sats med en mørk og litt dyster hymne og viser derved likhet med Andante funebre-satsen i Tsjajkovskijs strykekvartett nr. 3. I midtsatsen i Arenskijs kvartett finner man sju variasjoner over Tsjajkovskijs sang «Legende» fra 16 sanger for barn, op. 54. Arenskij viser det melankolske temaets usedvanlige utviklingsmuligheter, blant annet finner man en overraskende eksplosiv pizzicato-scherzo. Finalesatsen innledes med en russisk salmemelodi, deretter siteres en kjent russisk folkemelodi som også er blitt benyttet av blant andre Ludwig van Beethoven og Modest Mussorgskij.
Utvalgte verk
Opera
Ballett
- Nuits égyptiennes (Egyptiske netter) (1900)
Orkesterverk
- Symfoni nr. 1 i h-moll, op. 4 (1883)
- Suite i g-moll, op. 7 (1885)
- Symfoni nr. 2 i A-dur, op. 22 (1889)
- Variasjoner over et tema av Tsjajkovskij for strykeorkester, op. 35a (1894). (Arenskijs arrangement av andre sats i sin strykekvartett i a-moll)
- Suite fra balletten Nuits égyptiennes, op. 50a (1902)
Soloinstrument og orkester
- Konsert for piano og orkester i f-moll, op. 2 (1882)
- Konsert for fiolin og orkester i a-moll, op. 54 (1891)
- Fantasi over russiske temaer (etter T. Rjabinin) for piano og orkester, op. 48 (1899)
Kammermusikk
Piano
- Suite nr. 1 for to pianoer, op. 15 (ca. 1888)
- Suite nr. 2 («Silhouettes») for to pianoer, op. 23 (1892). Finnes også i orkesterversjon
- Essais sur des rythmes oubliés (Studier i glemte rytmer), op. 28 (ca. 1893)
- Suite nr. 3 («Variations») for to pianoer, op. 33 (ca. 1894). Finnes også i orkesterversjon
- 24 morceaux caractéristiques (24 karakterstykker), op. 36 (1894)
- Suite nr. 4 for to pianoer, op. 62 (ca. 1903)
- Tolv preludier, op. 63 (1903)
- Tolv etyder, op. 74 (1905)
Kor
- Bakhtsjisarajskij fontan (Fontenen i Bakhtsjisaraj), kantate for sangsolist, kor og orkester, op. 46 (1899)
Sanger
- Fire romanser med piano-akkompagnement, op. 17 (ca. 1889)
- Tre sanger for sangkvartet og cello, op. 57 (ca. 1902)
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.