Adresseavisen, dagsavis i Trondheim, grunnlagt 1767, utkommer mandag–lørdag. Norges eldste avis som fortsatt utkommer og nest største avis utenfor Oslo. Avishuset driver egen radiokanal, Radio-adressa og TV-kanal, TV-adressa. Avisen eies av Polaris Media ASA. Kirsti Husby er fra 2017 sjefredaktør.
Historikk
Avisens navn ved grunnleggelsen var Kongelig allene privilegerede Tronhiems Adresse-Contoirs Efterretninger.
Privilegiet gjaldt hele det nordenfjelske Norge. Den første redaktøren (1767–95) var justisråd Martinus Nissen. Hans etterfølger, Matthias Conrad Peterson, var meget radikal i sin journalistikk, mens de følgende redaktørene var mer nøkterne og inntok stort sett en konservativ linje, en linje avisen senere har fulgt; den karakteriseres som uavhengig konservativ. Avisen har skiftet navn flere ganger, sitt nåværende navn fikk den i 1927.
I siste halvdel av 1920-årene var avisen meget nær konkurs, men sjefredaktør Harald Torp førte avisen ut av krisen. Torp var sjefredaktør i perioden 1927–69 bortsett fra under okkupasjonen. Høsten 1941 ble Torp sammen med redaktør Sverre J. Herstad kastet av nazimyndighetene, til fordel for Jacob Skylstad som satt fram til frigjøringen da Torp igjen overtok.
Adresseavisen var i begynnelsen av 1970-årene en foregangsbedrift med hensyn til innføring av ny teknologi. I 1979 ble ukemagasinet UkeAdressa startet. Nettavisa adressa.no ble lansert 1996. Høsten 2006 ble avisen lagt om til tabloidformat. Adresseavisen drev den kommersielle lokalradiokanalen Radioadressa fra 2003. Kanalen ble relansert i 2011 og drevet fram til 31.12.2012.
Historie
Da Hans Majestet kong Christian 7. våren 1767 ga justisråd Martinus Nissen bevilling til å utgi den publikasjonen vi i dag kaller Adresseavisen, overprøvde han stiftsbefalingsmann Diderich Otto von Grambow i Trondhjem. Stiftsbefalingsmannen, og flere med ham, mente at folk nok fikk nyss om det meste som skjedde i byen før noen kunne rekke å trykke det.
Ett og annet må det likevel ha vært å skrive om: Nå, snart et kvart tusenår etter at de lokale tomler ble vendt ned, har vi på disse trakter vår egen verdslig-hellige treenighet av institusjoner: Adresseavisen, Nidarosdomen og Rosenborg.
Bortsett fra årene 1795–1800, da radikaleren Matthias Conrad Peterson slet krakken, har Adresseavisens redaktører skuet verden fra høyresiden. Det vil si, den profilen er etter hvert så nedfilt at ingen kan regne Adresseavisen som partipolitisk alliert. 1 2009 kaller den seg, muligens noe pompøst: «Midt-Norges frie stemme.»
Høsten 1941 ble sjefredaktør Harald Torp og redaktør Sverre J. Herstad kastet av nazimyndighetene. Han som overtok og satt fram til frigjøringen, Jacob Skylstad, kom fra avisens Bondeparti-anneks Nasjonalbladet. På lederplass torsdag 13. august 1942 satte Skylstad en egen standard, selv i nazipressen, ved å betegne kong Haakon som «landstrykeren Carl Fredriksen». Svaret på hvorfor Adresseavisen står så sterkt i dag, beror på hvem man spør. Noen mener at Adresseavisen var blant dem som tjente godt på navnestriden rundt 1930, da avisen Nidaros ble påført det kanskje egentlige banesåret. Andre framholder at Adresseavisen hadde økonomisk fordel av ikke å bli stanset under okkupasjonen. Mange mener begge disse tingene har hjulpet. De fleste, for ikke å si alle, medgir at det er snakk om dyktig ledelse. At to sterke medvindkast samt kompetanse på brua gir frisk seilas, er neppe egnet til å overraske.
Som landets eldste nålevende avis er Adresseavisen dog ikke uten dyre feilskjær blitt et flermedialt konsern. Aldri har hverdagsdelen av den trondheimske institusjonelle treenighet ruvet mer. Vil du ta rede på hva som rører seg i Midtre handelsfelt, står du opprådd uten Adressa. AG.
Opplag
| År | Opplag |
|---|---|
| 1932 | 12000 |
| 1950 | 45589 |
| 1960 | 62170 |
| 1970 | 73312 |
| 1989 | 88722 |
| 1997 | 93538 |
| 2008 | 77044 |
| 2016 | 60653 |
Fakta
- Tronhjems Adresse-Contoirs Efterretninger, første nr. 3.7.1767.
- Deretter en rekke varianter av navnet inntil nr. 1, 1890.
- Trondhjems Adresseavis. Siste nr. 16.9.1927.
- Skiftet navn til Adresseavisen fra 17.9.1927.
Redaktører
| Årstall | Redaktør |
| 1767–95 | Martinus Nissen |
| 1795–1800 | Matthias Conrad Peterson |
| 1800–02 | Hans Luytkis |
| 1802–13 | Willum Stephanson |
| 1813–14 | Erik Must Angell |
| 1814–18 | Andreas Steen |
| 1818–21 | Christian K. Winding |
| 1821–36 | Tønnes A. Høeg |
| 1836–38 | Conrad Nicolai Schwach |
| 1838–40 | Michael Tyrholm Holtermann |
| 1840–43 | Folkmann F. Schaanning |
| 1843–45 | Sylvester Sivertson |
| 1845–51 | Tønnes A. Høeg |
| 1851–76 | Svend Mosling |
| 1851–61 | Adolph Riddervold |
| 1876–77 | Hans Christian Knudsen |
| 1877–82 | Emil Bernhard Lie |
| 1882–85 | Fredrik Christian Dons |
| 1885–1911 | Johan Christian Høitomt |
| 1911–12 | Harald Lundh-Nilssen |
| 1912–18 | Julius Aars Johansen |
| 1918–24 | Fritz Duus |
| 1924–27 | Harald Lundh-Nilssen |
| 1927–41 | Harald Torp |
| 1941–45 | Jacob Skylstad |
| 1945–69 | Harald Torp |
| 1969–89 | Fridtjof M. Ålstedt |
| 1969–75 | Reidar Stavseth |
| 1975–77 | Andreas Norland |
| 1977–96 | Kjell Einar Amdahl |
| 1989–2006 | Gunnar Flikke |
| 2007–15 | Arne Blix |
|
2015 – 17 2017 - |
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
Grut, Arnulf (2010) "Adresseavisen". I Hans Fredrik Dahl (2010) Norsk presses historie 1660–2010. Norske aviser fra A til Å. Oslo: Universitetsforlaget.