Temaside: Planter – Store norske leksikon

planter

Planter er grønne organismer som vokser i jord og ikke kan flytte seg selv. Mange planter har blomst, stengel, blad og røtter.

I grønne deler av planten foregår fotosyntesen. Her omdanner plantene karbondioksid, vann og mineraler til sukker. De bruker sollys som energi. Nesten alt liv er avhengig av sukkeret som lages og solenergien som lagres i fotosyntesen.

frø

Frøet er avkomet til planten. Frø er små og harde. Hvis frøet havner i jorda kan det spire og vokse fram en ny plante. For at en plante skal lage frø må det ha blomster og bli befruktet.

pollinering

Planter kan ikke møtes for å formere seg. Plantens sædceller kalles pollen og må overføres ved hjelp av vind, insekter eller andre dyr. Dette kalles pollinering.

regenerasjon

Planten kan ofte erstatte en del som er fjernet. De har ikke en enhetlig form, slik dyrene har. Planter er modulære organismer.

blad

blomst

stengel

rot

knopp

spiring

toppskudd

foto av en dråpe som henger fra en tynn kvist.

sevje

løvsprett

blomstring

blomsterduft

gåsunger

algeoppblomstring

pollen

befruktning hos planter

modning

frøspredning

høstfarger

løvfall

visning

overvintring

blomsterplanter

Blomsterplanter har typisk fargerike blomster som gjør at de lokker til seg insekter. I blomstene utvikles frukt med frø. Dette er den største gruppa planter med rundt 290 000 arter.

nakenfrøa planter

Nakenfrøede planter har ikke blomster, men ofte kongler. De formerer seg med frø. Det finnes mellom 900 og 1200 arter. Bartrærne er den største gruppa.

karsporeplanter

Karsporeplanter formerer seg med sporer og ikke frø. Det finnes rundt 12 000 arter karsporeplanter. Bregner er den største gruppa.

moser

Moser er lave planter som mangler røtter og ledningsvev. De formerer seg med sporer eller ved at en bit faller av og danner en ny plante. Moser oppsto tidlig i evolusjonen av liv på land, og finnes overalt der landplanter kan leve. Det er kjent rundt 20 000 arter av moser.

grønnalger

Grønnalger er en variert gruppe. De fleste lever i ferskvann, noen lever i saltvann. Noen lever i fuktig jord, andre i samliv med sopp. En del grønnalger består bare av en enkelt celle, mens andre minner om blader. Det finnes mellom mellom 8000 og 10 000 arter. Havsalat er en kjent art.

ettårige planter

Ettårige planter fullfører sin utvikling i løpet av ett år. De fleste overvintrer som frø, men noen spirer om høsten og overvintrer som små frøplanter. Ettårige planter har oftest liten og tynn, lysfarget rot.

toårige planter

Toårige planter fullfører sin utvikling i løpet av to år. Første år dannes en bladrosett og tykk, kraftig rot, fylt med opplagsnæring. Annet år dannes blomster og frø. Eksempler på en slike planter er gulrot, pastinakk og kålrot.

flerårige planter

Flerårige planter er planter som lever over flere vegetasjonsperioder og som oftest blomstrer flere ganger.

tre

busk

urt

klatreplanter

Vekstformer

lianer

vannplanter

sukkulenter

Vekstformer

slyngplanter

moser

gress

insektetende planter

markløper

skog

åker

savanne

regnskog

tundra

myr

lynghei

snøleie

edellauvskog

lavskog

blåbærskog

kalklågurtskog

blomst

Blomst er ofte en fargerik del av ei plante, som typisk sitter ytterst på stengler. Blomsten er til for at planten skal kunne formere seg, og lever kortere enn hele planta. De består av kjønnsorganer omsluttet av kronblad og begerblad.

fruktemne

Fruktemne er den hunnlige delen i en blomst. I fruktemnet finnes eggceller som må befruktes av sædceller (pollen) for at det skal utvikle seg frø.

pollenbærer

Pollenbærere er de hannlige delene av planten. På pollenbærerne utvikles pollenkorn, som er sædcellene (pollen).

nektar

Plantene lager nektar for å lokke til seg dyrene, som oftest for å få hjelp med pollinering,

skjerm

Blomstene sitter på flere omtrent like lange blomsterstilker som går ut fra samme punkt på stengelen.

rakle

Tett blomsterstand med enkjønnede blomster. Blomstene har reduserte kronblad og begerblad, og sitter innenfor hvert sitt rakleskjell. Rakler er tilpasset vindpollinering, og trenger derfor ikke store blomster for å tiltrekke seg insekter og andre pollinatorer.

aks

Blomster uten stilk sitter enkeltvis og uten skaft på en ugrenet hovedakse. Aks kan være opprette eller hengende.

klase

Stilkete blomster står på en felles ugrenet hovedstengel (midtakse). Blomsterskaftene (blomsterstilkene) er omtrent like lange.

halvskjerm

Blomstene sitter på stilker som går ut fra en ugreinet hovedstengel (hovedakse).

blomsterhode

Ligner formen av et hode. Den kan være kuleformet eller en mer løselig samling av blomster i toppen av en stengel.

kvast

Sideskuddene dominerer over hovedskuddet ved at hovedskuddet ender i en blomst, mens sideskuddene fortsetter å vokse og forgrene seg.

kurv

Blomstene sitter tett sammen på et flatt, halvkule- eller tappformet blomsterleie.

Plantenes formering

Frøplanter og sporeplanter formerer seg seksuelt ved at sædceller befrukter en eggcelle. Hos frøplanten lander pollen på arret i frøemnet. Så dannes frø som kan vokse opp til en ny plante. Hos sporeplanter svømmer spermatozoider til et arkegonium. Så dannes sporer som kan vokse opp til nye planter. Mange planter kan også formere seg vegetativt, da lages en klone.

fotosyntese

I fotosyntesen lager plantene sin egen næring, sukker, av uorganisk materiale. Når sollys treffer grønne blader får planten energi til fotosyntese. Bladene slipper inn karbondioksid fra lufta og trekker opp vann og mineraler fra bakken. Sukkeret i planter er mat for dyr og planter og grunnlag for alt annet liv på jorda. Oksygenet som lages i fotosyntesen trenger mennesker og dyr for å puste.

karbonfiksering

Gjennom fotosyntesen omdanner plantene uorganisk karbon, fra karbondioksid (CO2) til organiske karbonforbindelser i plantene. Karbon er en nødvendig bestanddel av alt liv, så plantenes karbonfiksering er fundamentet for alt annet liv.

klorofyll

Klorofyll er et grønt pigment som er nødvendig for fotosyntese. Klorofyll-molekylene trengs til å fange energi fra sollys og omdanne den til kjemisk energi, som senere brukes til karbonfiksering.

karbonkretsløpet

Karbonkretsløpet er et stort kretsløp for karbon på jorda. Plantene binder karbondioksid til fast karbon i fotosyntesen. Vi frigjør karbon til karbondioksid når vi brenner gamle planter i form av olje, naturgass og ved.

jordbruk

hagebruk

grønnsaker

belgfrukter

korn

nøtt

Frukt - planteanatomi

frukt

oljevekster

medisinplanter

knoll

krydder

fôr

fargeplanter

prydplante

fiber

bær

Bær er saftige og kjøttfulle. De har nesten alltid mange frø. De har en farge som gjør dem lette å oppdage for fugler og dyr slik at de blir spist og spredd. Frøene blir ikke fordøyet i magen, men kommer ut med avføringen.

steinfrukt

Steinfrukten er saftig, men med en hard del inni. Inni den harde delen er det som regel ett frø.

nøtt

Nøttefrukt er tørr med hardt skall. Nøtta har som regel bare ett frø. Den åpner seg ikke når de modner.

kapsel

Kapselfrukten er tørr. Den har oftest flere frø. Den er ikke fargesterk. Kapselen sprekker opp ved modning.

belg

Belger er fruktene til planter i erteblomstfamilien. De har vanligvis ett rom med ett eller flere frø. De er dannet av ett fruktblad, men har to sømmer lang sidene. Under modning åpner belgen seg langs begge sømmene.

skulpe

Skulpe er frukten til planter i korsblomstfamilien. Skulper dannes av to fruktblad. Frøene er festet til kanten på en hinne som ligger mellom fruktbladene. Ved modning løsner fruktbladene vanligvis fra hverandre og faller av, slik at hinnen blir stående igjen med frøene på.

hjelpefrukt

Hos hjelpefrukter dannes frukten også av annet cellevev i tillegg fruktknyten. Epler er for eksempel dannet av både fruktknuten og blomsterbunnen.

sammensatt frukt

Sammensatte frukter er frukter som dannes fra flere fruktknuter. Bringebær er for eksempel sammensatt av flere steinfrukter.

planteceller

kloroplaster

Kloroplater er stedet i cellen hvor fotosyntesen skjer.

cellevegg

Planteceller har cellecegg. Celleveggen beskytter plantecellene mot vær og vind, og gjør at planten kan stå oppreist.

Cellen og organeller

vakuole

Vakuolen er et væskefylt rom som fyller store deler av plantecellen. Inneholder vann, næringsstoffer og enzymer som kan bryte ned avfallsstoffer. Viktig for å opprettholde strukturen til cellen.

totipotens

Totipotens er evnen enkelte celler har til å dele seg for så å danne alle typer celler og gjendanne hele organismen.

DNA

genetikk

polyploid

genmodifiserte planter

modellorganisme

ert

vårskrinneblom

oslosildre

lysvirkning på planter

bevegelse hos planter

nitrogenfiksering

respirasjon

plantehormoner

stress hos planter

kuldeskader

aldring

hvile hos planter

kjøttetende planter

giftige planter

følsomme planter

ledningsvev

Ledningsvev er cellevev hvor stofftransporten foregår.

kapillært vann

Kapillaritet er grunnen til at væsker suges opp i porøse materialer.

turgortrykk

Turgortrykk er det hydrostatiske trykket som gir blad og unge stengler en viss stivhet.

kohesjonsteorien

Kohesjonsteorien er en teori som forklarer transporten av vann fra planterøtter og opp til toppen av planten, selv i de høyeste trærne, over 100 meter.

vanntransport hos planter

Vanntransport handler om hvordan planten tar opp vann og frakter det ut til cellene i blader, knopper og stengler. Planter er avhengig av vann for å leve og vokse. Plantene inneholder ofte mye vann, men taper hele tiden vann til lufta fra bladene. De må derfor hele tiden erstatte vannet de taper.

vekst hos planter

Vekst hos planter fører til at plantene blir større og biomassen øker. Veksten skjer ved at celler deler seg og blir flere og at celler vokser og øker i volum. Noen planter vokser til store trær, mens andre planter vokser til små urter. Hos landplanter skjer veksten rundt bestemte vekstpunkter.

meristem

Meristemene er vekstpunktene til planter. Her skjer celledeling som fører til vekst. I skuddspisser og rotspisser skjer strekningvekst (apikalmeristem). Hos gress skjer strekningsvekst over hver leddknute (interkalære mesistem). Tykkelsesvekst skjer på sidene av stengel og stamme og kalles laterale meristem.

forveding

Forveding brukes både om innleiring av lignin i celleveggen til en plantecelle og om sekundær tykkelsesvekst som øker tykkelsen til stengel og stamme.

hvile hos planter

Hvile hos planter er hos planter tilstander med lav aktivitet. Hos plantene er det en regelmessig veksling mellom perioder med vekst og perioder uten vekst. I noen tilfeller vil veksten, for eksempel hos et frø, en knoll eller en knopp, ikke komme i gang før etter en viss tid, selv om alle ytre betingelser er gunstige.

tykkelsesvekst

Tykkelsesvekst hos planter fører til økt omfang (diameter) av plantens organer. Det skilles mellom primær og sekundær tykkelsesvekst.

sopprot

Sopprot er samarbeid mellom sopp og planterøtter. Soppen hjelper planten med å trekke opp vann. Planten takker ved å gi soppen sukker. De fleste planter danner sopprot.

pollinering

Blomsterplanter har utviklet seg sammen med insektene og de er avhengige av hverandre. Insektene henter nektar i blomster og tar med seg pollen til nye blomster.

belgplantebakterier

Belgplantebakterier lever i symbiose med belgplanter. Bakteriene binder nitrogen fra luften og forsyner belgplanten med organiske nitrogenforbindelser. Planten gir bakteriene karbohydrater og andre nødvendige stoffer.

frøspredning

Frøspredning er spredning av frø. Mange typer frukt og frø blir spist eller sanket av dyr, Noen frøene haiker med pelsen til dyr.

maurplanter

Maurplanter er planter som på en eller annen måte er nyttige for maur, ved å avgi næring til dem, skaffe dem oppholdssted eller begge deler. Frøene til blåveis spres med maur.

konkurranse

Konkurranse er i biologien det at to eller fleire individ utnyttar den same ressursen og difor vert negativt påverka av kvarandre. Konkurrentane får lågare overlevnad, vekst eller reproduksjon enn dei hadde hatt utan konkurranse.

nisje

Nisje er den rolla som ein art har i naturen, og korleis arten passar inn blant andre artar i økosystemet. Nisjen til ein art består mellom anna av kvar han lever, kva han et, kva temperaturar han toler, kor mykje lys og vatn han treng, kva mineral han treng, og liknande.

allelopati

Allelopati er ulike måter planter påvirker hverandre ved å skille ut kjemiske stoffer. Stoffene kan hindre vekst og spiring. Allelopati kan sees på som kjemisk krigføring hos planter.

plantesamfunn

Plantesamfunn, eller fytocønose, er de plantene som lever sammen i et mer eller mindre fast innbyrdes mengdeforhold på et gitt sted i naturen, underforstått innenfor en biotop, det vil si under et gitt sett av miljøforhold. Eksempel en strandeng ved havet, en granskog og så videre.