Hva betyr det egentlig å leve med Den hellige ånd? I denne andaktsrekken tar Margunn Serigstad Dahle utgangspunkt i Sigurd Lundes kjente salme Dine løfter er mange. Gjennom seks korte tekster løftes sentrale sider ved Åndens gjerning fram: å fylle, avsløre, trøste, utruste, tenne og sende oss som vitner om Jesus – der vi bor og helt til jordens ender.
Andaktene ble publisert i Fevennen i uke 23, 2026.
Å være fylt (I)
-Herre Gud, fyll vårt liv med din Ånd!
Sangstrofen runget i kirkerommet da jeg var på gudstjeneste sist søndag, og tonet i meg lenge. Ja, hele refrenget i Sigurd Lundes salme Dine løfter er mange har fulgt meg!
En bønn om å bli ledet, en bønn om å få være til hjelp for andre, en bønn om å være villig til å be Gud fylle livet med sin Ånd! Det er jo først da, når Den hellige ånd slipper til, at livet kan leves slik Gud ønsker det for oss.
Selvsagt gjør mange mennesker svært mye godt for andre uten at Den hellige ånd er invitert inn i livet. Alle bærer Guds avtrykk og lever derfor til hans ære på mange ulike måter, uten å være klar over det. Men salmedikteren legger inn over oss at vi alle er skapt til å leve i fellesskap med Gud, Han som gav oss livet!
Det skjer når vi tror på Jesus, Han som har banet veien for oss tilbake til vår skaper og dermed gir oss Livet med stor L. Jesus er Gud med oss, og Gud for oss! Og altså; ved Den hellige ånd lever Gud i alle som tror på Jesus. Ånden er Gud i oss!
For en gave! Det var denne som ble feiret 1. pinsedag, i ulike kirker og menigheter verden over. Femti dager etter at Jesus ble reist opp av graven, ble Den hellige ånd sendt – for å bli værende i alle som tror på Jesus.
For en glede – og for en fest! 1. pinsedag kalles også kirkens fødselsdag. Nettopp derfor er det inspirerende med alle fellesgudstjenestene som ble arrangert både innendørs og i friluft i pinsehøytiden. Vi feiret enheten i troen på Jesus, ved Den hellige ånd som bor i alle kristne, over hele verden.
Ånden, som gir liv og retning. Ånden, som skaper forvandling. Ånden, som øser ut gaver.
Å settes fri (II)
-Sannhets Ånd, vis oss klart hva som hindrer ditt verk. Vis oss synden så vi ser den er vår!
En bånn ærlig bønn, uten noe omsvøp. Den er hentet fra andre vers i salmen Dine løfter er mange, som jeg refererte til i går. Ekte og personlig, men Sigurd Lunde skriver likevel ikke i første person. Her er det ikke «vis meg», for dette gjelder oss alle, helt personlig. Vi trenger alle å be Den hellige ånd om klarsyn. Vi trenger alle å be Ånden om hjelp til å erkjenne at vi trenger tilgivelse. Her står alle på samme linje – med samme behov og samme ansvar for eget liv.
Lunde treffer blink, ikke sant? For hvor lett er det ikke å se «flisen» i andres øyne, men overse «bjelken» i vårt eget? Hvor lett er det ikke å ty til fordømmelse av synlige feiltrinn hos andre, men dekke over sine egne? Jesus utfordret nettopp til å begynne med seg selv. Det får konsekvenser for møtet med vår neste (Matt 7, 1-5).
Og sannheten frigjør, midt i smerten! Når Den hellige ånd kalles Sannhetens Ånd, er det nettopp fordi den snakker sant både om synden i våre liv, og om syndstilgivelsen hos Jesus. Lunde fortsetter salmeverset like ærlig og treffsikkert som han begynte. Det er som han trygler Ånden om å gi oss hvile i troen på at Gud tilgir, fullt og helt, uansett hva synden består i: «Hjelp oss tro at Gud tilgir, at nåden gjør sterk. At den rettferd som vi får, den består!»
For en gave! Den hellige ånd avslører synden – og leder til syndstilgivelsen. Den gir liv og retning, som nevnt i går. Åndens gjerning er nettopp dette: å overbevise om at vi trenger Jesus og å forklare evangeliet for oss (Joh. 16,8).
Å se sannheten (III)
– Hellig Ånd, vis oss Jesus, hans godhet og makt. At han lever nå og er her i dag!
Vi siterer fra Sigurd Lundes salme Dine løfter er mange også i dag. Denne salmen som mange stemte i på gudstjenestene 1. pinsedag, og som på en forbilledlig måte beskriver Den hellige ånd. Her kommer pinsehøytidens hovedperson til sin rett. Her får vi hjelp til å se at Ånden ikke er en diffus superkraft som en kristen kan ha mye eller lite av. Nei, Ånden er en person som bor i hver og en som tror på Jesus. En person som skaper konsekvenser i vårt liv, både for vår egen del og for dem som møter oss. Åndens gjerninger, for å si det med troslæren.
Hva så med Jesus? Hvem er han for deg? Vi hører spørsmålet stadig oftere, og inntrykket er at stadig færre gir «ikke relevant» som svar. Mange har tanker om Jesus. Mange grubler. Hvem er han, egentlig? En profet? Et forbilde? En åndelig guru? Guds Sønn? Rekken av forslag er lang, men bare ett svar er rett.
Og nettopp det svaret vil Ånden vise oss. Sannheten om Jesus, den levende Frelseren, som er nær alle som vil ha med han å gjøre! Ikke en Jesus dannet i våre egne tanker, i vårt eget bilde. Men Jesus Kristus, Guds sønn! Han som elsker oss og som seiret over døden for oss. Han som lever og er relevant i vår hverdag!
Ja, han er relevant på alle slags dager! Men kanskje kjenner vi det best når vi har det som verst. Når gleden er borte, og tungsinn, savn og smerte tar overtaket. La oss da be med Sigurd Lunde i det tredje verset av denne salmen, at Ånden viser oss at Jesu «død og oppstandelse slik han har sagt, Vil gi kraft og mot til den som er svak!».
Å forvalte gavene (IV)
-Dine gaver er mange, din nåde er rik, Herre, velg for oss de gaver du vil!
Gaver – nådegaver – Åndens gaver. Det er disse Sigurd Lunde sikter til her, i fjerde vers av salmen Dine løfter er mange. Alle de ulike, men like viktige, gavene som utruster hele Guds menighet til tjeneste for Jesus.
Ulike, men like viktige! Tar vi det på alvor? Eller rangerer vi, kanskje uten å tenke over det? Slik at det å ha synlige gaver, som forkynner- og lederoppgaver, blir sett på som viktigere enn for eksempel å ha gaven til å hjelpe og gjøre godt?
Det er typisk menneskelig å sammenligne. Det er typisk menneskelig å rangere. Men det skulle være atypisk for Guds familie! Og det er atypisk for det Jesus modellerte. Ja, det er atypisk for Bibelens klare budskap om nådegavene.
For: det å være en kristen, det er å ha Den hellige ånd i seg! Ånden er total og altomfattende. Ånden er den samme, i alle! Og Ånden «deler ut sine gaver til hver enkelt slik han vil» (1 Kor 12,11).
Slik han ser det er best, altså! Dette blir vi minnet på i denne sangstrofen. Og mer enn det: vi får en sterk påminnelse om Guds rike nåde! Trenger du å høre dette på nytt, eller lytte for første gang? Bli møtt av den frigjørende sannheten, at det er ren, skjær nåde å få leve i fellesskapet med skaperen vår, i troen på Jesus. Helt uten vår fortjeneste! Og at det er ren, skjær nåde at vi får lov til å tjene Gud, ved å tjene vår neste med de gavene Ånden gir oss, i hans kraft.
Når dette får rom, skapes trangen til å synge videre av hjertet: «Hjelp oss bruke dem rett og forvalte dem slik, At det merkes vi er tent av din ild!»
Å være tent (V)
– Hjelp oss bruke dem rett og forvalte dem slik, At det merkes vi er tent av din ild!
For en entusiasme Sigurd Lunde deler her i nest siste vers av salmen Dine løfter er mange! En glød for å bruke våre nådegaver til Guds ære! En bønn om at Jesus må gløde gjennom oss!
Og det er nettopp det som er hemmeligheten med nådegavene. De er Åndens gaver, til alle som tror på Jesus! Og det er Ånden selv som utruster og virker gjennom den enkelte kristne.
Gårsdagens andakt ble avsluttet med denne strofen, og gjennom hele uka har vi hatt drypp fra denne kjente salmen. Mange av oss sang salmen i pinsen, og den er da også plassert under pinsehøytiden i sangboken. Den kristne kirkens fødselsdag. Misjonens fødselsdag. Den hellige ånds høytid.
Visste du at vårt ord ånd kommer av spirit, som vi finner igjen i ordene inspirere og inspirasjon? At ord som ildne, glød og ild er synonymer her? At ordet begeistre også inneholder et ord for ånd – geist – som betyr ånd på tysk?
Dette kommer fra det som skjedde i Jerusalem på pinsedag. Der finner vi sammenhengen mellom ånd og ild, noe som altså går igjen i vårt språk i dag. Vi kan snakke om at noen er i fyr og flamme, er oppglødd eller begeistret over noe, og er tent for noe.
Når Lunde i denne strofen ber om at det skal merkes at vi er tent av din ild, tenker jeg at ordvalget er gjort med omhu. Vi dras direkte til pinseunderet, der vi leser om «tunger likesom av ild», om at apostlene ble «fylt med Den hellige ånd» og spontant talte «alt etter som Ånden ga dem». Og i sangstrofen ligger samme begeistring og glød, som bare Den hellige ånd kan gi – i dag!
Å være vitner (VI)
– Hjelp oss vitne for Jesus for fjern og for nær, La ditt ord nå ut til hele vår jord!
Slik avrunder Sigurd Lunde salmen Dine løfter er mange, din trofasthet stor, som vi har sitert fra hver dag denne uka. En salme han skrev og satte melodi til mens han var biskop i Stavanger. En salme som er så rik på sentrale tema fra Bibelen at den er som en preken i seg selv.
Allerede i første strofe møter vi Guds løfter og trofasthet, og gjennom hele salmen får vi malt for oss ulike sider ved Den hellige ånds gjerning. Her vektlegges erkjennelse av synd og tilsagn om tilgivelse, av bare nåde. Her settes fokus på frelse gjennom Jesu død og oppstandelse.
Her løftes nådegavene fram, som Den hellige ånd har gitt til hver og en som tror på Jesus. Ulike gaver, men lik verdi på alle. Og fanfaren i siste vers? Nestekjærlighet og vitnetjeneste i møte med de nærmeste og de som er langt unna. Misjon, altså – fra nabolaget til jordens ender!
Virkelig en preken! Salmen anbefales på det varmeste, enten den er ny for deg eller du kjenner den fra tidligere. Men før du finner fram hele salmeteksten; et apropos til siste vers, som går slik:
Lær oss elske hverandre, og se hva det er,
Du har ment med at vi bor der vi bor!
Hjelp oss vitne om Jesus for fjern og for nær,
La ditt ord nå ut til hele vår jord!
Kan sammenhengen mellom troen på Jesus og levd hverdagsliv vises tydeligere? Salmen, som begynner med lovprisning av vår Skaper som elsker oss alle på jord, kulminerer i denne bønnen om å lære å elske hverandre og få hjelp til å vitne om Guds kjærlighet i Jesus der vi er. La oss bli med i bønnen!