sterilisering (prevensjon)

Hos kvinner gjøres inngrepet i narkose, via et laparoskop (kikkhullsmetode, se laparoskopi). Man brenner egglederne på midten og deler dem. Etter inngrepet har kvinnen eggløsning og menstruasjoner som før. Eggcellen, som ikke kommer ned i livmoren, går i oppløsning og suges opp fra bukhulen.

Hos menn gjøres inngrepet med lokalbedøvelse. Man legger et lite snitt på baksiden av pungen, helt øverst, og deler over sædlederne og underbinder de to endene. Mesteparten av sæden, det som tømmes ut ved sædutløsning, er sædvæske som lages i prostata og sædblærene (glandula seminalis). Utløsningen er helt uforandret etter sterilisering. Sædcellene som ikke blir tømt ut, går til grunne og suges opp.

En mann er ikke steril umiddelbart etter et steriliseringsinngrep, fordi det allerede er sædceller som har passert sædlederne. Det anbefales derfor at sæden skal undersøkes med mikroskop for å se at det ikke er sædceller der, før mannen kan regne seg som steril. Før denne undersøkelsen gjøres, bør han ha hatt minst 12 sædutløsninger.

Sikkerheten mot å bli gravid er ikke 100 prosent ved sterilisering, verken for menn eller kvinner. Både sædleder og eggleder kan gro sammen igjen, eller inngrepet kan være utført feil. I løpet av de første fem årene etter sterilisering av kvinner blir cirka én prosent gravide. Etter fem år oppstår det så godt som aldri svangerskap. Blant de svangerskapene som opptrer, er ett av fem utenfor livmoren.

• prevensjon
• graviditet
• kjønnsorganene