skjeling

Sykehistorien er viktig for å stille riktig diagnose. Man skal forhøre seg om når skjelingen oppstod, hvilket øye som oftest skjeler, om skjelingen er konstant, eller om den oftest oppstår når barnet er trett eller har nedsatt allmenntilstand. Det bør avklares om andre i nær familie har kjent strabisme, og om barnets syn er like godt i begge øyne.

For barn i skolealder bør man kartlegge barnets leseferdigheter, og om barnet klager barnet over hodepine eller øyetretthet ved lesing. Det er også relevant å spørre om barnet lukker det skjelende øyet ved lesing eller om det holder hodet skjevt for å unngå dobbeltsyn.

Undersøkelsen starter med å registrere om barnet holder begge øyne greit åpne, om barnet virker lysømfintlig eller om det er noe som tyder på annen øyeirritasjon.

Ved bruk av et oftalmoskop kontrollerer man at begge barnets pupiller har normal «rød refleks», altså at her ikke er synshindrende uklarheter som for eksempel grå stær.

Ved mistanke om skjeling er det viktig å undersøke om barnet tilsynelatende har normal synsfunksjon i begge øyne for alderen. Hos de aller minste gjøres dette ved å holde frem små gjenstander eller tenne en liten lykt mens man vekselvis dekker ett øye om gangen. Hos noe større barn kan man bruke bildetavler eller synstavler med tall eller bokstaver for en bedre vurdering av barnets skarpsyn (visus).

Ved såkalt tildekkingsprøve (cover-test) kan man ofte allerede ved første gangs undersøkelse bekrefte om barnet skjeler, og om det foreligger kun på den ene siden (ensidig strabisme) eller vekselsvis på begge sider (alternerende strabisme).

Man ber også barnet om å se mot lyset fra en liten lykt, mens man undersøker om lysrefleksen i begge barnets øyne ligger på samme sted i forhold til pupillene. Hvis lysrefleksen ligger for eksempel ligger sentralt i pupillen i det ene øyet, mens den ligger på utsiden av pupillen i det andre øyet, foreligger det en innoverskjeling.

Man tester også øynenes bevegelighet ved å be barnet om å følge et lite lys som beveges i ulike retninger foran øynene mens hodet holdes helt stille. Samtidig skal barnet fortelle hvis det i noen retning ser to lys i stedet for ett, såkalt diplopi (dobbeltsyn).

Ved skjeling hos et barn som har ulik brytningsfeil i de to øynene (anisometropi), skal man undersøke om en riktig riktig brille kan rette opp skjelingen. Barn med strabisme skal følges regelmessig hos øyelege eller ortoptist i hvertfall frem til cirka 12 års alder.

Hvis det skjelende øyet peker innover i forhold til det fikserende øyet, kalles det innoverskjeling (konvergent strabisme). Hvis det peker utover, kalles det utoverskjeling (divergent strabisme). I sjeldnere tilfeller kan det skjelende øyet peke noe oppover eller nedover i forhold til det fikserende øyet (vertikal strabisme).

Skjeling kan være synlig tilstede hele tiden (manifest strabisme eller heterotropi) eller bare opptre av og til (intermitterende strabisme). Hvis skjeling bare blir synlig når det ene øyet tildekkes, slik at de normale samsynsrefleksene hindres, foreligger det en «skjult» skjeling (latent strabisme eller heterofori).

Man skiller også mellom to undertyper av manifest strabisme:

• Konkomitterende strabisme betyr at begge øyne kan bevege seg normalt og at skjelevinkelen er den samme i alle blikkretninger.
• Inkomitterende strabisme er når bevegeligheten av ett eller begge øyne er innskrenket i minst én blikkretning, slik at skjelevinkelen varierer med blikkretningen. Dette kan skyldes lammelse eller nedsatt funksjon i øyemusklenes nerver (paralytisk strabisme) eller et mekanisk hinder (restriktiv strabisme).

Den vanligste formen for skjeling er manifest, konkomitterende strabisme, det vil si at skjelingen alltid er tilstede, samtidig som skjelevinkelen er stabil.

Paralytisk skjeling kan skyldes lammelse eller nedsatt funksjon i nerver som forsyner én eller flere av de ytre øyemusklene som styrer bevegelsen av hvert øye. Slik skjeling kan oppstå i alle aldre, men er hyppigst blant eldre. Tilstanden oppstår ofte plutselig og hovedsymptomet er dobbeltsyn.

Paralytisk strabisme kan sees ved mange forskjellige lidelser i sentralnervesystemet, for eksempel hjerneslag (blodpropp eller blødning), hjernesvulst eller betennelsestilstander. Også diabetes mellitus, multippel sklerose og myastenia gravis kan ligge bak.

Behandlingen vil være rettet mot den bakenforliggende sykdommen, men i over halvparten av tilfellene finner man ingen alvorlig utløsende årsak. En stor del av disse tilfellene går over av seg selv i løpet av noen uker. Mange slike forbigående øyemuskellammelser antas å skyldes gjennomgåtte virusinfeksjoner.

En permanent paralytisk skjeling kan avhjelpes med prismebriller eller ved operasjon på øyemusklene.

• Les mer om paralytisk strabisme

Ved restriktiv strabisme er øyeeplets bevegelighet hindret på grunn av mekanisk motstand. Det kan oppstå brått eller mer gradvis. I tillegg til dobbeltsyn kan tilstanden også gi smerter, synlig hevelse, rødhet og svekket skarpsyn avhengig av den underliggende årsaken.

Restriktiv strabisme kan skyldes bruddskader eller at noe fyller opp øyehulen, for eksempel en svulst, blødning eller betennelse i øyehulens bløtvev. Et eksempel er Graves' oftalmopati. Andre årsaker er fastklemming av de ytre øyemuskler ved bruddskader eller endringer i musklene på grunn av sykdom, operasjoner eller fibrose omkring øyeeplet.

Ved inkomitterende strabisme hvor klinisk undersøkelse og bildeundersøkelser (som MR, CT og ultralyd) ikke viser tegn til restriktiv strabisme, bør pasienten vurderes med tanke på mulig bakenforliggende nevrologisk sykdom.

• Les mer om restriktiv strabisme