hvite blodceller

Granulocyttene utgjør cirka to tredjedeler av de hvite blodcellene. Granulocyttene kjennetegnes ved at de har små korn (granula) i cytoplasma. De har også ofte en cellekjerne som er uregelmessig eller lappedelt.

Det fins tre typer granulocytter: nøytrofile, eosinofile og basofile.

Lymfocytter er den nest vanligste typen hvite blodceller. De viktigste undergruppene er B-, T- og NK-celler. Cirka to tredjedeler av lymfocyttene i blod er T-celler. Når en makrofag (en type monocytt) aktiveres, vil den presentere biter (antigener) fra mikroorganismene for T-cellene. Disse vil igjen gi signal til B-celler om å lage antistoffer som er rettet spesifikt mot mikroorganismens antigener. Derved vil lymfocyttene bidra til å bekjempe siste rest av infeksjon. Denne lymfocyttresponsen tar noe tid, og utgjør den ervervede immunresponsen. Den er spesielt viktig for drap av virus og innkapslede bakterier. Lymfocyttene har også en rolle for å bremse og forhindre kreft.

NK-celler («natural killer cells») er en del av det medfødte immunforsvaret og har evne til å gjenkjenne celler som er infisert av virus, og drepe dem direkte.

Monocyttene er den tredje vanligste typen hvite blodceller. Etter noen timer i sirkulasjonen går de ut i vevene der de omdannes til makrofager. Dette er store spiseceller, større enn nøytrofile granulocytter, som også kan fagocyttere.

I vevene lever de lenge, og kalles også histiocytter. De kan ha andre navn også, avhengig av hvor de slår seg ned, som for eksempel mikroglia i hjernen og kupfferceller i lever.

Makrofagene overvåker vevene for mikroorganismer. De hjelper også til med å vedlikeholde vevene, både ved å reparere skader og omdanne vevsstrukturer. Makrofagene stimuleres av molekylære mønstre på overflaten av mikroorganismer (pathogen-associated molecular patterns, PAMPS), og er en viktig del av det medfødte immunforsvaret. Når de gjenkjenner en mikroorganisme, har de evnen til å spise eller fagocyttere denne. I tillegg vil de skille ut signalstoffer (cytokiner) som tilkaller granulocytter og lymfocytter til området.

Normalområde for hvite blodceller er 3,5–10,0 milliarder celler per liter (10⁹). Vanligvis er om lag 60 prosent nøytrofile granulocytter, 30 prosent lymfocytter og 5 prosent monocytter.

Når man tar blodprøver i forbindelse med infeksjoner, er det vanlig å undersøke både absolutt mengde hvite blodceller og antall av hver type. Dette kalles differensialtelling av hvite blodceller, eller «hvite med diff».

Både røde og hvite blodceller lages i den røde beinmargen. Denne finner man i margen til de sentrale delene av skjelettet, det vil si skallen, ryggraden, brystbeinet, ribbeina, bekken og lårbeina. Granulocytter og monocytter lages normalt sett bare i beinmargen. Produksjonen tar cirka en uke, fra myeloblast via myelocytt og til slutt moden granulocytt.

Både B- og T-celler lages i beinmargen, deretter utvikles de videre i lymfatiske organer, som lymfeknuter og milt for B-celler og thymus for T-celler.

AIDS-epidemien på 1980-tallet demonstrerte viktigheten av CD4-T-cellene. HIV viruset angriper selektivt disse cellene, og når nivået av dem ble for lavt døde pasientene av opportunistiske infeksjoner med virus, sopp, parasitter eller mykobakterier. Noen utviklet også hudkreft og lymfekreft, som viste at disse cellene også beskytter mot kreft.

I det tidlige fosterlivet er det milten og leveren som lager blodcellene. Ved beinmargssykdommer hos voksne kan milt og lever ofte vokse seg store, delvis fordi blodcellene føler seg hjemme i disse organene og delvis fordi lever og milt prøver å overta beinmargens funksjon.

Både granulocytter og monocytter/makrofager kan aktiveres ved å gjenkjenne bestemte molekylære mønstre på mikroorganismene. Man kunne tenke seg at mikroorganismene lett kunne omgå dette ved å endre de molekylære mønstrene, men det er de livsnødvendige delene av overflaten til mikroorganismene som gjenkjennes. Uten disse delene/antigenene vil mikroorganismene dø av seg selv, og på den måten unngås resistensutvikling mot det medfødte immunforsvaret.

• immunsystemet
• blodet
• granulocytter
• lymfocytter