– Jeg har i en årrekke ønsket at NTNU skal kunne tilby denne ordningen til våre forskere og nå er vi endelig i gang med det aller første mentorprogrammet ved NTNU. Altfor mange gode idéer og forskningsresultater blir liggende i en skuff, eller blir ikke tatt i bruk. Om kunnskapen bør lisensieres til eksisterende næringsliv, bli til en ny oppfinnelse eller en ny bedrift, er ikke alltid lett å vite. Uansett er det godt å kunne lytte til erfarne gründere som har vært gjennom dette løpet før, sier Toril Hernes, prorektor for forskning og innovasjon ved NTNU.
Jobber for gründerboom i Midt-Norge
NTNU jobber målrettet med å videreutvikle økosystemet for innovasjon og gründerskap både fra selve universitetet, men også i samspill med miljøene som er tett på universitetet. Tidligere i år inngikk Sparebank 1 SMN og NTNU en samarbeidsavtale på 100 millioner kroner. Både rektoren ved NTNU og konsernsjefen i banken har tidligere uttalt at det bør bli minst like attraktivt å starte opp, skalere og etablere bedrifter i Midt-Norge som det er i Oslo. De første kronene fra samarbeidsavtalen går blant annet til å starte opp dette mentorprogrammet.
– Oppmuntrende ord fra erfarne gründere er fint, men noe av det aller viktigste mentorene kan tilby våre dyktige forskere, er 100 prosent ærlighet. For å kunne gi gode råd er det helt essensielt at forskerne med sine prosjekter peker på både det som er krevende og hvor man har utfordringer. Det er da man kan bygge på og lære av erfaringene fra mentorene, sier prorektoren.
De første prosjektene er innenfor banebrytende teknologier
I første omgang er det disse seks forskningsprosjektene som får mentorhjelp:
- PROVIZ: Kunstig intelligens som oppdager kreft i prostata.
- EDGE-TX: Presisjonsgenterapi mot Alzheimers.
- PolyMEX: Storformats 3D-printing.
- SILD: Intelligente svermer med sammenkoblede beslutningssystemer.
- BlueNode: Nodebasert skipsdesign.
- Jordnær: Robotikk og kunstig intelligens for jordsmonnsanalyser
Forskningsprosjektene er lovende caser som springer ut av det såkalte «deep tech» miljøene fra NTNU. De representerer også banebrytende teknologier innen medisin, materialer, kunstig intelligens, robotikk og maritime løsninger. Områder som er ansett som strategisk viktig at Europa akselererer til nye innovasjoner.
Ti mentorer til disposisjon
Forskergruppene får tilgang til ti mentorer med en høy konsentrasjon av ekspertise. Blant annet får de tilgang på:
- Gründere som har startet opp, videreutviklet og solgt egne selskaper.
- Gründere som har satt selskap på børsen i New York (NYSE listing).
- Investorer fra Investinor og Proventure.
- Ledere med erfaring på å kommersialisere deep tech.
- Samt kapital og finansinnsikt fra SpareBank 1 SMN.
En av disse mentorene er seriegründer Borgar Ljosland fra Proventure med sivilingeniørbakgrunn fra NTNU. Han var medgründer i halvleder-bedriften Falanx som utviklet avanserte elektroniske komponenter. Selskapet ble senere solgt til ARM og har vært en av de største bedriftsoppkjøpene i Trondheim noen gang.
– Dette er et veldig spennende initiativ og vi har hatt nyttige dager med svært gode prosjekter. At NTNU ønsker å få flere startups fra sin forskning er kjempebra. Dette programmet hadde definitivt akselerert oss til å ta modne avgjørelser langt tidligere, da vi for 25 år siden startet selskapet Falanx, sier Borgar Ljosland fra Proventure.
Joachim Schmidt som leder prosjektet PolyMEX har allerede satt stor pris på sparringen med mentorene i oppstartsfasen av programmet.
–Det har vært svart lærerikt. VI har fått gode muligheter til å snakke med mentorer som har mye innsikt og erfaring, som igjen har bidratt til å tydeliggjøre hva som bør være veien videre for prosjektet vårt, sier Schmidt.