Rundskriv til ftrl kap 19 – Alderspensjon

1.1 Formål

[Endret 1/11]

Formålet med alderspensjon er å dekke utgifter til livsopphold for personer i alderdommen og å legge til rette for en fleksibel og gradvis overgang fra arbeid til pensjon.

I lov om folketrygd av 17. juni 1966 nr. 12 stod prinsippene om minstesikring og standardsikring sentralt. Med minstesikring menes at alderspensjonister skal være sikret trygdeytelser som gjør at minimum levestandard kan opprettholdes (grunnpensjon). Med standardsikring menes at trygdeytelsene skal stå i forhold til tidligere arbeidsinntekt og dermed gjøre det mulig å opprettholde tidligere levestandard (tilleggspensjon). Prinsippene er videreført i lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr. 19.

Formålsbestemmelsen om å legge til rette for en fleksibel og gradvis overgang fra arbeid til pensjon, ble tilføyd 1. januar 2011 da fleksibelt uttak av alderspensjon ble innført. Fleksibelt uttak innebærer at den enkelte kan velge uttaksalder 62 til 75 år, ta ut pensjonen helt eller delvis og kombinere pensjonen med arbeidsinntekt uten at pensjonen avkortes.

1.2 Historikk og utvikling

[Endret 1/11, 12/15, 01/21, 6/21, 9/24]

Den første loven om alderstrygd ble vedtatt i 1923. Etter at loven ble vedtatt ble det økonomiske nedgangstider her i landet, og det gjorde det vanskelig å finansiere trygden. Loven ble derfor aldri satt i kraft. Denne loven skulle omfatte hele folket, og trygdens hovedytelse var alderspensjon ved fylte 70 år. For ektepar var det tilstrekkelig at en av ektefellene hadde fylt 70 år.

Pensjonen skulle være behovsprøvd. Det skulle tas hensyn til levekårene på pensjonistens bosted, familiens størrelse og familiens påregnelige inntekter. Utgiftene til alderstrygden skulle deles likt mellom staten og pensjonistens bostedskommune.

Den første virksomme loven om alderstrygd trådte i kraft 1. januar 1937. Loven omfattet i utgangspunktet norske statsborgere og utenlandske flyktninger som hadde oppholdt seg her i landet i minst fem år. Utlendinger kunne også få rettigheter på visse vilkår.

Alderstrygden ble utbetalt fra fylte 70 år.

For gifte personer var det tilstrekkelig at en av ektefellene fylte vilkåret om alder. Loven hadde også visse bestemmelser om enkepensjon. Det var bestemmelser om minstepensjon til enslige og til ektefeller. Ekteparpensjon var 50% høyere enn pensjonen for enslige.

Pensjonen var behovsprøvd. Det ble tatt hensyn både til inntekt og formue. Det gjaldt et fribeløp for inntekt som svarte til lovens minstepensjon. For den inntekt som oversteg dette fribeløpet, skulle 60% gå til fradrag i pensjonen. Dette reduksjonsprinsippet likner mye på det vi i dag har for pensjon til gjenlevende ektefeller og overgangsstønad til enslige forsørgere og gjenlevende ektefeller.

Det ble vedtatt en ny lov om alderstrygd 6. juli 1957 som trådte i kraft fra 1. januar 1959. Det vesentlig nye ved denne loven var at behovsprøvingen ble opphevet. Alle alderspensjonister ble da garantert en minsteytelse. Alderstrygden besto av en grunnpensjon som var lik for alle, og det ble gitt tillegg for barn og ektefelle. Aldersgrensen var fortsatt 70 år. Begge ektefellene ble berettiget til alderstrygd dersom mannen hadde fylt 70 år og hustruen 60 år. Loven hadde også bestemmelser om kommunal tilleggspensjon.

Grunnpensjonen var lik for alle uansett tidligere inntekt. Det var som tidligere én sats for ektepar og én sats for enslige.

1. januar 1959 trådte også loven om samordning av pensjons- og trygdeytelser i kraft (lov av 6. juli 1957 nr. 26). Samordningsloven regulerer de forskjellige pensjonsytelser slik at man unngår at pensjonister som mottar personskadetrygd og/eller offentlig tjenestepensjon får dobbel ytelse.

I 1963 ble det avgitt en særskilt utredning om alderspensjon. Videre ble det i 1964 lagt fram en melding om folkepensjonen (St.meld.nr.75 (1963–1964)).

1. januar 1967 trådte lov om folketrygd i kraft. Denne loven omfattet stort sett den samme personkretsen som de tidligere alderstrygdlover. Det ble en aldersgrense på 70 år for alle. Det ble innført en ny tilleggspensjonsberegning basert på opptjening av pensjonspoeng etter arbeidsinntekt. Formålet med tilleggspensjonen var å sikre at pensjonistens inntekt som yrkesaktiv skulle avspeiles i størrelsen på utbetaling av tilleggspensjon. Det ble også innført en ordning med ektefelletillegg for den som forsørget ektefellen.

1. juli 1969 trådte lov om særtillegg til ytelser fra folketrygden i kraft. Særtillegget skulle ytes til de som ikke hadde hatt mulighet, eller bare en begrenset mulighet, til å opparbeide tilleggspensjon. Denne loven ble opphevet 1. mai 1997 da bestemmelsene om særtillegg ble en del av kapittel 3 i den nye folketrygdloven.

1. januar 1970 trådte lov om kompensasjonstillegg til ytelser fra folketrygden i kraft. Kompensasjonstillegget skulle kompensere for de utgiftene som innføring av merverdiavgiften medførte fra 1970. Kompensasjonstillegget falt bort fra 1. mai 1992.

1. januar 1973 ble aldersgrensen for rett til alderspensjon senket fra 70 til 67 år. Mellom 67 og 70 år ble retten til alderspensjon inntektsprøvet. Det ble samtidig innført et ventetillegg for den del av pensjonen som ikke ble tatt ut før fylte 70 år. Ventetillegget ble utbetalt fra det tidspunkt hel pensjon ble tatt ut, senest fra fylte 70 år. Muligheten til opptjening av ventetillegg falt bort fra 1. april 1984.

Fra 1. januar 1991 ble reglene om utbetaling av pensjon ved flytting til utlandet strammet inn. Begrensningene fikk i hovedsak betydning for retten til utbetaling av alderspensjon til personer som har kortere botid i Norge enn 20 år, jf § 19-3.

Fra 1. mai 1991 ble det innført nye og strengere regler for behovsprøving av forsørgingstillegg for ektefelle og barn. Som en overgangsordning ble det innført garantitillegg.

Fra 1. januar 1992 beregnes poengtallet med 1/3 mellom 6 og 12 ganger grunnbeløpet mot tidligere 1/3 mellom 8 og 12 ganger grunnbeløpet. Maksimalt poengtall ble derved redusert fra 8,33 til 7,00. Fra samme dato skal tilleggspensjonen beregnes med 42 prosent av grunnbeløpet multiplisert med sluttpoengtallet for pensjonspoeng opptjent i 1992 og senere. Før 1992 var prosentsatsen 45.

Fra 1. januar 1994 ble Norge medlem av EØS. Dette medfører at EØS-reglene også skal gjelde for beregning av folketrygdens pensjoner for medlemmer med minst ett års opphold i annet EØS-land, og for EØS-borgere med opphold i Norge.

Ny nordisk konvensjon ble innført fra samme tid. Denne gir utvidede rettigheter i forhold til EØS-bestemmelsene for ikke yrkesaktive personer, og for nordiske statsborgere som arbeider eller oppholder seg i en annet nordisk land. Konvensjonen gjelder også for statsborgere fra land utenfor EØS som har vært medlem av trygden i de nordiske land.

Fra 1. januar 1994 ble to ugifte personer som lever sammen (samboerpar) som har eller har hatt felles barn, eller tidligere har vært gift med hverandre, likestilt med ektefeller etter lov om folketrygd.

Fra 1. januar 1997 kom det nye regler om alderspensjon og arbeidsinntekt. Da ble bestemmelsen om at summen av pensjon og arbeidsinntekt ikke kunne utgjøre mer enn tidligere arbeidsinntekt opphevet. Derved kunne det utbetales en redusert pensjon i tillegg til full arbeidsinntekt. Alderspensjonen ble videre redusert med 40 prosent av arbeidsinntekter som oversteg grunnbeløpet mot tidligere 50 prosent. Det kom også bestemmelser om etterslepsinntekt, jf. kommentarene til § 19-6 andre ledd.

1. mai 1997 trer ny folketrygdlov i kraft. Lov om særtillegg som trådte i kraft 1. juli 1969 er inkorporert i denne loven.

1. januar 1998 innføres det bestemmelser som reduserer grunnpensjonen til 3/4 G hvis ektefellen er selvforsørget med inntekt over 2 G. (§ 3-2 fjerde ledd)

1. januar 1998 innføres det bestemmelser som pensjonsmessig likestiller samboere med ektefeller når det gjelder grunnpensjon. Kravet er at samboerskapet skal ha vart i 12 av de siste 18 månedene. (§ 3-2 femte ledd)

1. januar 2002 ble grensen for arbeidsinntekt (fribeløp) som alderspensjonister mellom 67 og 70 år kan ha uten at pensjonen avkortes økt fra en til to ganger folketrygdens grunnbeløp.

1. januar 2008 ble inntektsprøving av alderspensjonen for 67-åringer opphevet. De påfølgende to årene ble inntektsprøvingen for 68- og 69-åringer også opphevet.

Fra 1. januar 2010 ble opptjeningsreglene for alderspensjon endret, med delvis virkning for personer født 1954.1962 og full virkning for personer født i 1963 eller senere. Det ble gitt garantier for opptjening pr. 31. desember 2009. (§§ 3-15, 3-16, 20-5, 20-6, 20-7, 20-7a og 20-8).

Fra 1. januar 2011 trådte fleksibelt uttak og levealdersjustering for alderspensjon i kraft. Reglene gjelder personer født i 1943 eller senere (kapittel 19 og 20).

Fra 1. januar 2011 trådte nye reguleringsregler for alderspensjon i kraft, med virkning for alle alderspensjonister. Første regulering etter nye regler ble foretatt 1. mai 2011 (kapittel 19 og 20).

Fra 1. januar 2015 trådte nye regler for institusjonsopphold i kraft. Fra samme tid ble reglene om institusjonsopphold i kapittel 3 opphevet. Se § 19-21 og § 19-22.

Fra 1. februar 2016 utbetales for første gang alderspensjon etter nye opptjeningsregler i kapittel 20 som trådte i kraft 1. januar 2010. Årskullene 1954-1962 skal ha pensjon delvis etter kapittel 19 og 20.

Fra 1. januar 2021 ble særreglene for flyktninger avviklet. Samtidig ble lovens krav til forutgående trygdetid for rett til alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 og rett til garantipensjon etter folketrygdloven kapittel 20, økt fra tre til fem år. Endringene gjelder for krav som fremsettes 1. januar 2021 eller senere. Det er gitt noen overgangsregler ved lov av 20. desember 2019 nr. 84 del V nr. 6 og 7. Det er også gitt overgangsregler for pensjon etter folketrygdloven kapittel 17 jf. kapittel 3. Se rundskrivet til folketrygdloven § 3-2 sjette ledd.

Fra 1. april 2022 ble folketrygdens reguleringsbestemmelser for alderspensjoner endret. Første regulering etter endringen var 1. mai 2022. Endringen medfører at alderspensjon til utbetaling og folketrygdens minstenivåer skal reguleres med gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst, og treffer alle som mottar alderspensjon fra folketrygden. Endringen har også betydning for retten til uttak før fylte 67 år.

Fra 1. januar 2024 ble reglene for gjenlevendefordel i alderspensjon endret i forbindelse med etterlattereformen. Gjenlevendefordelen for personer født i perioden 1944 til og med 1962 skilles ut ved at differansen mellom egenopptjent alderspensjon og alderspensjon med gjenlevendefordel uttrykkes i et gjenlevendetillegg. Gjenlevendetillegg reguleres ikke årlig. Reglene for gjenlevende født før 1944 ble ikke endret som følge av etterlattereformen.

For en mer omfattende oversikt over lovendringer fra 1. januar 1967 vises til Vedlegg 2 til kap. 3 – Folketrygdens beregningsregler.

2.1 Vilkårene for rett til alderspensjon

[Endret 1/11, 01/21, 6/23]

For at alderspensjon skal kunne bli utbetalt, må følgende vilkår være oppfylt:

• fylt 62 år
• minst fem års forutgående trygdetid (unntak i konvensjoner)
• medlem i trygden (det finnes mulighet for unntak)
• ved uttak før 67 år må opptjeningen være tilstrekkelig til at pensjonen minst tilsvarer minste pensjonsnivå

Alderspensjonen kan kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres.

2.2 Pensjonsalder 62 år (§ 19-4)

[Endret 1/11]

Medlemmet må ha fylt 62 år. Alderspensjonen utbetales med virkning fra og med kalendermåneden etter at medlemmet har fylt 62 år. Utbetalingen skjer for hele kalendermåneder.

Ved uttak før 67 år må visse vilkår være oppfylt, se punkt 2.5.

2.3 Forutgående trygdetid (§ 19-2)

[Endret 1/11, 12/15, 01/21]

Vedkommende må ha minst fem års trygdetid. Som trygdetid regnes perioder med medlemskap i folketrygden som omfatter kapitlene for pensjon og uføretrygd og år med pensjonspoeng. Det kan gis trygdetid for perioden fra fylte 16 år til og med det året man fyller 66 år. For personer som er født i 1943 eller senere gis det i tillegg trygdetid for år med pensjonspoeng til og med det året man fyller 75 år. For personer født i 1942 eller tidligere blir det bare gitt trygdetid for år med pensjonspoeng fram til og med det året man fyller 69 år. Dette følger av overgangsbestemmelsene til ny alderspensjon. Også tidsrom mellom 1. januar 1937 og 1. januar 1967 regnes som trygdetid dersom vedkommende da ville ha fylt vilkårene for medlemskap som nevnt.

Et poengår godskrives alltid som et helt års trygdetid.

2.4 Medlem i trygden (§ 19-3)

[Endret 1/11, 01/21]

Ifølge § 19-3 er det et vilkår for rett til alderspensjon at vedkommende er medlem i trygden.

Selv om vedkommende ikke er medlem i trygden, kan alderspensjon likevel utbetales dersom vedkommende har minst 20 års samlet botid eller har opptjent minst fem år med pensjonspoeng.

2.5 Vilkår for uttak før 67 år (§ 19-4 og § 19-11)

[Endret 1/11, 6/23]

Fram til 1. januar 2011 var det et vilkår for alderspensjon at vedkommende hadde fylt 67 år. Fra dette tidspunktet ble det mulig å ta ut alderspensjonen fra 62 år. Ved uttak før 67 år er det imidlertid et vilkår om at pensjonen minimum må tilsvare minste pensjonsnivå, selv om årlig pensjon blir lavere som følge av tidlig uttak. Formålet med bestemmelsen er at alle skal være sikret et minste inntektsnivå i alderdommen.

Frem til 1. april 2022 måtte alderspensjonen ved 67 år være høyere enn minste pensjonsnivå ved 67 år. Beregningen ble gjort ved å fremskrive pensjon under utbetaling og minste pensjonsnivå. Se rundskrivet til folketrygdloven § 19-11.

2.6 Alderspensjon kombinert med uføretrygd (§ 19-4 og § 19-10 tredje ledd)

[Endret 1/11, 12/15]

Laveste uttaksalder for alderspensjon er 62 år, mens uføretrygd opphører ved 67 år. I alderen 62 til 67 år er det dermed mulig å motta både alderspensjon og uføretrygd.

Det kan ikke gis alderspensjon til en person som mottar hel uføretrygd. Personer som mottar gradert uføretrygd, kan kombinere denne med en gradert alderspensjon. Summen av uføregrad og uttaksgrad for alderspensjon kan ikke overstige 100 prosent, se § 19-10. Vanlige graderinger av alderspensjonen gjelder. For eksempel vil en person som er 55 prosent ufør kunne velge å ta ut 20 eller 40 prosent alderspensjon.

4.1 Grunnpensjon

[Endret 3/08, 1/11, 9/16, 01/21, 6/23]

Det kreves at vedkommende har minst fem års trygdetid.

Størrelsen på grunnpensjonen fastsettes med utgangspunkt i grunnbeløpet i folketrygden. Full grunnpensjon ytes til den som har minst 40 års trygdetid. Ved lavere trygdetid enn 40 år blir grunnpensjonen forholdsmessig mindre.

Grunnpensjonen beregnes ved at det fastsettes en basisgrunnpensjon etter § 19-5, jf. kapittel 3 (i hovedsak § 3-2), som deretter justeres for uttaksalder ved hjelp av forholdstall. Den delen av grunnpensjonen som ikke tas ut, inngår i restpensjonen som restgrunnpensjon. Grunnpensjon under utbetaling reguleres etter § 19-14 andre ledd i samsvar med gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst. Restgrunnpensjonen reguleres i samsvar med lønnsveksten, jf § 19-14 første ledd.

For en enslig pensjonist utgjør full basisgrunnpensjon 100 % av grunnbeløpet ved 40 års trygdetid. Når begge ektefellene har pensjon eller når ektefellen har årlig inntekt som er større enn to ganger grunnbeløpet, utgjør full basisgrunnpensjon 90 % av grunnbeløpet. Det vises til rundskrivet til § 3-2 for mer detaljerte opplysninger.

Ved økt trygdetid som påvirker basisgrunnpensjonen, omregnes grunnpensjon under utbetaling og restgrunnpensjon etter reglene i § 19-13. Ved endring i sivilstand mv. som medfører at retten til sats for grunnpensjonen endres, omregnes grunnpensjon under utbetaling og restgrunnpensjon etter reglene i § 19-13, jf. forskrift om alderspensjon i folketrygden § 6-4.

4.2 Tilleggspensjon

[Endret 1/11, 01/21, 6/23]

Rett til tilleggspensjon er betinget av at vedkommende har minst fem år med pensjonsgivende inntekt over grunnbeløpet. Det vil da bli fastsatt poengtall og poengår. Tilleggspensjonen skal stå i forhold til den pensjonsgivende inntekt vedkommende hadde som yrkesaktiv.

Tilsvarende som grunnpensjonen, beregnes tilleggspensjonen ved at det fastsettes en basistilleggspensjon etter § 19-5, jf. kapittel 3 (i hovedsak § 3-8), som deretter justeres for uttaksalder ved hjelp av forholdstall. Den delen av tilleggspensjonen som ikke tas ut, inngår i restpensjonen som resttilleggspensjon. Tilleggspensjon under utbetaling reguleres etter § 19-14 andre ledd i samsvar med gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst. Resttilleggspensjonen reguleres i samsvar med lønnsveksten, jf. § 19-14 første ledd.

Jo høyere inntekt før pensjonstilfellet inntreffer desto høyere basistilleggspensjon. Full basistilleggspensjon ytes til den som har minst 40 poengår. Har vedkommende mindre enn 40 poengår blir basistilleggspensjonen tilsvarende mindre.

Ved nye poengår som påvirker basistilleggspensjonen, omregnes tilleggspensjon under utbetaling og resttilleggspensjon etter reglene i § 19-13. Ved endring i sivilstand mv. som for eksempel medfører en kombinert tilleggspensjon etter § 19-16, omregnes tilleggspensjon under utbetaling og resttilleggspensjon etter reglene i § 19-13, jf. forskrift om alderspensjon i folketrygden § 6-4.

4.3 Pensjonstillegg

[Endret 1/11, 6/23]

Pensjonstillegg ytes til pensjonister som ikke har rett til tilleggspensjon eller har lav tilleggspensjon. Pensjonstillegg ble innført 1. januar 2011 som en teknisk tilpasning av særtillegget til nye reguleringsregler.

Pensjonstillegg beregnes ved at det fastsettes et basispensjonstillegg etter § 19-9, som deretter justeres for uttaksalder ved hjelp av forholdstall. Basispensjonstillegget beregnes med utgangspunkt i minste pensjonsnivå ved 67 år og basispensjonen. Den delen av basispensjonstillegget som ikke tas ut, inngår i restpensjonen som restpensjonstillegg. Pensjonstillegg under utbetaling reguleres etter § 19-14 andre ledd i samsvar med gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst.

Ved ny opptjening eller økt trygdetid, omregnes pensjonstillegg under utbetaling og restpensjonstillegg etter reglene i § 19-13. Ved endring i sivilstand mv. som medfører at retten til sats for minste pensjonsnivå etter § 19-9 endres, omregnes pensjonstillegg under utbetaling og restpensjonstillegg etter reglene i § 19-13, jf. forskrift om alderspensjon i folketrygden § 6-4.

4.4 Særtillegg

[Endret 1/11, 6/23]

Særtillegg omfatter personer født i 1942 eller tidligere. Det samme gjelder personer født i 1943 som har tatt ut alderspensjon i 2010, men som får ny opptjening fra det 67 året eller som endrer grad. Det vil si som ikke omfattes av fleksibelt uttak av alderspensjon. Særtillegg vil derfor alltid inngå i en hel alderspensjon.

Særtillegget ytes til pensjonister som ikke har rett til tilleggspensjon etter kapittel 3 som er mindre enn særtillegget. Særtillegget faller bort i den utstrekning det ytes tilleggspensjon eller ventetillegg av tilleggspensjon.

Den som får utbetalt særtillegg regnes som minstepensjonist.

Bestemmelsene om særtillegg står i § 3-3. Særtillegget etter kapittel 3 utgjør en viss prosent av grunnbeløpet og fastsettes som en ordinær sats og en minstesats. Dersom den ene av pensjonistene har tilleggspensjon etter kapittel 3 (basistilleggspensjon) som er høyere enn særtillegg etter ordinær sats, skal særtillegget til den andre gis etter en minstesats. Dersom pensjonisten forsørger ektefelle over 60 år, utgjør særtillegget etter kapittel 3 to ganger ordinær sats. Særtillegg under utbetaling reguleres etter § 19-14 andre ledd i samsvar med gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst.

Ved måneden etter fylte 70 år omregnes særtillegg under utbetaling dersom pensjonen er beregnet med foreløpige poengtall, eller dersom opptjente pensjonspoeng eller økt trygdetid etter uttaket kan gi høyere pensjon, etter reglene i forskrift om alderspensjon i folketrygden, § 11-3. Ved endring i sivilstand mv. som medfører at sats for særtillegg endres, omregnes særtillegg under utbetaling etter samme paragraf.

Før folketrygdloven av 1997 trådte i kraft var bestemmelsene hjemlet i lov om særtillegg til ytelser fra folketrygden av 19. juni 1969 nr. 61.

4.5 Minstenivåtillegg (individuelt og pensjonistpar)

[Endret 1/11]

Minstenivåtillegg gjelder alle som har alderspensjon etter kapittel 19, det vil si både personer med og uten fleksibelt uttak av alderspensjon.

Tillegget kan som hovedregel bare utbetales ved mottak av hel alderspensjon, og faller bort dersom uttaksgraden reduseres (omregnes ikke til restpensjon). Dersom uttaksgraden igjen økes til 100 prosent, beregnes minstenivåtillegget på nytt. Tillegget i seg selv reguleres ikke, men beregnes i stedet på nytt ved hver endring i og regulering av alderspensjonen.

Minstenivåtillegg individuelt utbetales dersom en pensjonist har hel alderspensjon og samlet pensjon blir lavere enn minste pensjonsnivå med den satsen vedkommende har rett til etter § 19-8, justert for trygdetid. Se § 19-14 femte ledd.

Minstenivåtillegg pensjonistpar utbetales som hovedregel til n eller begge ektefellene (partnerne/samboerne) dersom to ektefeller begge har hel alderspensjon og samlet pensjon for par blir lavere enn to ganger minste pensjonsnivå med ordinær sats etter § 19-8, justert for trygdetid. Se alderspensjonsforskriften kapittel 5.

4.6 Gjenlevendetillegg

[Tilføyd 9/24]

Reglene for gjenlevendefordel i alderspensjon ble fra 1. januar 2024 endret i forbindelse med etterlattereformen. Gjenlevendefordelen for personer født i perioden 1944 til og med 1962 skilles ut ved at differansen mellom egenopptjent alderspensjon og alderspensjon med gjenlevendefordel uttrykkes i et gjenlevendetillegg. Gjenlevendetillegg reguleres ikke årlig. Reglene for gjenlevende født før 1944 ble ikke endret.

For ytterligere informasjon, se omtale i rundskrivet til folketrygdloven § 19-16, 19-2a og § 19-3a.

4.7 Forsørgingstillegg for ektefelle og barn før 2025

[Endret 3/08, 1/11, 12/15, 6/23, 9/24 – kun overskrift, 6/25]

Bestemmelsene om ektefelle- og barnetillegg til alderspensjon (og ektefelletillegg til AFP i offentlig sektor) ble i lov 20. desember 2024 nr. 81 opphevet med virkning fra 1. januar 2025. Alle innvilgede forsørgingstillegg opphørte fra dette tidspunktet.

Reglene om forsørgingstillegg spiller allikevel en rolle for alderspensjon etter 1. januar 2025 fordi det tilstås minste pensjonsnivå særskilt sats dersom ektefellen er over 60 år og pensjonisten ville fylt vilkårene i § 3-24 slik de lød før 1. januar 2025. Se rundskriv til § 19-8 sjette ledd bokstav b.

Før 1. januar 2022 ble det tilstått ektefelletillegg til pensjonist som hadde fylt 67 år, tok ut hel alderspensjon og som forsørget ektefelle/samboer/partner. Ektefelletillegget utgjorde 25 prosent av minste pensjonsnivå høy sats, jamfør § 3-24 slik den lød før 1. januar 2025.

Det ble ikke gitt ektefelletillegg dersom ektefellen hadde inntekt, herunder kapitalinntekt, som var større enn grunnbeløpet. Det ble heller ikke gitt ektefelletillegg dersom ektefellen mottok uføretrygd, alderspensjon, hadde rett til hel alderspensjon eller mottok avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for (se § 3-19).

Før 1. januar 2022 ble det tilstått barnetillegg til alderspensjonist som hadde fylt 67 år, tok ut hel alderspensjon og som forsørget barn under 18 år. Barnetillegget utgjorde 20 % av minste pensjonsnivå med høy sats for hvert barn vedkommende forsørget, jf. § 3-25 slik den lød før 1. januar 2025.

Dersom barnet hadde egen inntekt, inkludert kapitalinntekt, som var høyere enn grunnbeløpet, ble det ikke tilstått barnetillegg.

Både ektefelletillegg og barnetillegg kunne bli redusert på grunn av inntekt, jf. § 3-26 slik den lød før 1. januar 2025.

Fra 1. januar 2023 ble forsørgingstillegg gradvis redusert med sikte på utfasing. Regler om hvordan utfasingen skulle gjøres ble gitt i §§ 3-24 andre ledd og 3-25 andre ledd. Utfasingen innebar at det med virkning fra 1. januar 2022 ikke ble gitt nye ektefelle- og barnetillegg, og at de som var innvilget ektefelle- og barnetillegg før dette fikk tillegget redusert med 1/3 årlig fra og med 2023. Fra 1. januar 2025 bortfalt ektefelle- og barnetillegget helt.

4.8 Ventetillegg

[Endret 1/11, 9/24 – kun overskrift]

Det var adgang til å opptjene ventetillegg for alderspensjonister i tidsrommet 1. januar 1973 til 1. april 1984 jf. kommentaren til § 19-19 om ventetillegg.

Institusjonsopphold under statlig eller fylkeskommunalt ansvar

[Endret 1/11, 12/15]

Folketrygdloven § 19-21 omhandler innleggelse i institusjoner under statlig ansvar og med fri kost og losji. Med institusjoner under statlig ansvar menes også private institusjoner hvor staten betaler for oppholdet, inkludert kost og losji. Reglene for reduksjon av ytelser gjelder for opphold i i institusjoner som er regulert av lov om psykisk helsevern og lov om spesialisthelsetjenesten m.m. For personer som sitter i varetekt, soner straff eller utholder særreaksjoner i en av kriminalomsorgens anstalter reduseres ytelsene etter bestemmelsene i § 19-22.

Ved opphold i institusjonene nevnt i § 19-21 skal det gis full ytelse i innleggelsesmåneden og de tre neste månedene. Deretter skal ytelsen reduseres. Det innebærer at omregningstidspunktet blir fjerde måned etter innleggelsesmåneden. Etter omregningen skal ytelsen utgjøre 14 % av alderspensjonen, men likevel minst 22,5 % av minste pensjonsnivå med høy sats. Alderspensjonen skal ikke reduseres hvis pensjonisten forsørger ektefelle eller barn. Alderspensjonen utbetales etter lovens vanlige bestemmelser fra og med utskrivingsmåneden.

Alderspensjonen opprettholdes uredusert under opphold i somatiske avdelinger i sykehus, se § 19-21 første ledd.

Ved straffegjennomføring blir utbetalingen av ytelsen stoppet fra andre måned etter innsettelsesmåneden. Det gjøres unntak for alderspensjonister som forsørger barn, da skal ytelsen utbetales med 50 %. Alderspensjonen utbetales etter lovens vanlige bestemmelser fra og med løslatelsesmåneden.

6.1 Vederlag for opphold i institusjon m.v.

[Endret 3/08, 12/15, 6/23]

Alderspensjonister som bor i alders- og sykehjem betaler vederlag til kommunen etter forskrift om vederlag for opphold i institusjon m.v. Det vises til forskrift av 16. desember 2011 nr. 1349 om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester gitt med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven.

6.2 Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser av 6. juli 1957 nr. 26

[Endret 1/11]

Alderspensjon fra folketrygden skal samordnes med offentlige tjenestepensjoner og personskadetrygder. Ved samordningen blir det ikke gjort fradrag i ytelsen fra folketrygden. Samordningsfradraget blir gjort i følgende ytelser:

• offentlige tjenestepensjoner som omfattes av samordningslovens § 1 nr. 1 bokstav a
• ytelser etter krigspensjoneringslovene av 13. desember 1946
• yrkesskadetrygd for skader inntruffet før 1. januar 1971

Sjømannspensjon og fiskerpensjon tilpasses folketrygdytelser gjennom bestemmelser i lov om pensjonstrygd for sjømenn og lov om pensjonstrygd for fiskere.

Det skal ikke foretas samordning i private tjenestepensjoner.

Generelt om folketrygdloven § 19-1 a

Folketrygdloven § 19-1 a er en folkerettsmarkør som skal sikre at brukere av loven er oppmerksomme på de folkerettslige bestemmelsene om trygdekoordinering for denne ytelsen. Innarbeidelsen av folkerettsmarkører i trygderegelverket er beskrevet i NOU 2021:8 Trygd over landegrensene og Prop.71 L (2021–2022).

Hvordan skal bestemmelsen forstås?

Alderspensjon er en ytelse ved alder etter trygdeforordningen. Formålet med bestemmelsen er å gjøre bruker oppmerksom på EØS og folkerettslige forpliktelser. Folketrygdloven § 19-1 a har ingen rettsskapende virkning, men innebærer at bestemmelsene i kapittelet skal tolkes og anvendes i samsvar med bestemmelsene i trygdeforordningen, gjennomføringsforordningen og bi- og multilaterale trygdeavtaler. Det vises til rundskriv R-45-00 kapittel 19 (EØS) og trygdeavtalene R-42-00

Generell kommentar

[Endret 1/11, 01/21]

I § 19-2 er det fastsatt hvilke krav som stilles om forutgående trygdetid for at medlemmet kan få alderspensjon. Hovedregelen er at det kreves minst fem års trygdetid i perioden fra fylte 16 år og fram til uttak av alderspensjon.

Ved lov av 20.desember 2019 nr. 84 som trådte i kraft 1. januar 2021 ble kvalifiseringsperioden/ kravet til forutgående trygdetid for rett til alderspensjon hevet fra tre til fem år. Unntaket for flyktninger i tidligere andre ledd bokstav c ble samtidig opphevet. Endringene er omtalt i Prop.10 L (2019–2020) og Prop.85 L (2016–2017).

Endringene får virkning for krav som fremsettes etter 1. januar 2021. For krav som ble framsatt før 1. januar 2021 er kravet til forutgående trygdetid fremdeles tre år. Ny vurdering i en løpende ytelse regnes som samme stønadstilfelle. Ved en slik endring skal ytelsen fortsatt behandles etter reglene før 1. januar 2021 selv om endringen skjer etter dette tidspunktet. Se eksempel i rundskrivet til folketrygdloven § 3-2 sjette ledd.

I § 19-8 finnes bestemmelser om ha som kreves for å få fullt minste pensjonsnivå. Denne bestemmelsen erstatter ikke kravene til forutgående medlemskap for rett til pensjon i § 19-2.

§ 19-2 første ledd – Minst fem års trygdetid

[Endret 1/11, 01/21]

Det er et vilkår for rett til alderspensjon at vedkommende har minst fem års trygdetid. Bestemmelsen er endret i samsvar med at kravet til tilknytining til folketrygden for rett til ytelser er økt fra tre til fem år fra 1. januar 2021 (omtalt i Prop.10 L (2019–2020) og Prop.85 L (2016–2017)). Endringen gjelder søknader som framsettes 1. januar 2021 eller senere. For krav som ble framsatt før 1. januar 2021 er kravet til forutgående trygdetid fremdeles tre år. Ny vurdering i en løpende ytelse regnes som samme stønadstilfelle. Ved en slik endring skal ytelsen fortsatt behandles etter reglene før 1. januar 2021 selv om endringen skjer etter dette tidspunktet. Se eksempel i rundskrivet til folketrygdloven § 3-2 sjette ledd.

Trygdetiden kan være opparbeidet i flere perioder før vedkommende når pensjonsalderen, men periodene må til sammen utgjøre minst fem år (det skal ikke foretas avrunding når det vurderes om minstekravet er oppfylt). Det er heller ikke noe krav at vedkommende faktisk var medlem i folketrygden i fem hele år. Ett poengår regnes som et helt års trygdetid selv om vedkommende ikke var medlem i trygden hele året, se § 3-5 om fastsettelse av trygdetid. Dersom summen av trygdeperiodene utgjør minst fem år, fastsettes trygdetiden til nærmeste hele år. Dersom vedkommende ikke er medlem i trygden når kravet om alderspensjon settes fram, må retten til alderspensjon også vurderes etter reglene om utbetaling i utlandet i § 19-3.

Eksempel

[Endret 1/11, 01/21]

Erik er født i 15. juni 1943. Han arbeidet i Norge i en periode fra 1975 til 1977 og opptjente pensjonspoeng for disse årene. I august 2008 kom han tilbake til Norge og bosatte seg her. Han arbeidet i 2008 og opptjente pensjonspoeng. Han søkte om alderspensjon fra måneden etter han fylte 67 år i 2010. Eriks trygdetid blir

Erik fyller kravet til 5 års trygdetid i § 19-2

Med trygdetid menes det tidsrom en person har vært medlem i trygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene

Trygdetid med rett til ytelser etter dette kapittel opptjenes fra fylte 16 år og til og med det året vedkommende fyller 66 år. For kalenderår hvor det er opptjent pensjonspoeng medregnes hele året som trygdetid. Kalenderår etter fylte 66 år hvor det er opptjent pensjonspoeng medregnes også som trygdetid. Fra og med inntektsåret 2010 er aldersgrensen for opptjening av pensjonspoeng hevet fra 69 til 75 år for personer født i 1943 eller senere. Se § 3-15 og § 3-5. Nærmere bestemmelser om hva som regnes som trygdetid er gitt i § 3-5.

Mange av trygdeavtalene Norge har inngått med andre land har bestemmelser om medregning av medlemstid i avtalelandet etter dette landets lovgivning for å fylle vilkåret om forutgående medlemskap. Slike regler finnes i EØS-avtalens trygdedel, i Nordisk konvensjon om trygd og i en rekke andre trygdeavtaler. Se rundskrivene til disse avtalene for nærmere beskrivelse av reglene.

§ 19-2 Andre ledd bokstav a og b – unntak for personer med yrkesskade og de som fyller vilkårene for rett til gjenlevendepensjon

[Tilføyd 12/15. Endret 01/21, 9/24]

Kravet til fem års forutgående trygdetid i første ledd gjelder ikke personer som ved fylte 67 år hadde rett til uføretrygd ved yrkesskade. Kravet til forutgående trygdetid for rett til alderspensjon til gjenlevende ektefelle etter folketrygdloven § 19-16, er regulert i folketrygdloven § 19-2a.

Når en person med uføretrygd ved yrkesskade fyller 67 år skal ytelsen regnes om til en alderspensjon. Det ses da bort fra kravet til fem års trygdetid.

Før 1.1.2012 fikk personer som ikke hadde tre års trygdetid men enten hadde uførepensjon ved yrkesskade eller gjenlevendepensjon da de fylte 67 år beholde ytelsen også etter fylte 67 år, siden de ikke hadde rett til en alderspensjon. Ved innføring av pensjonsreformen med levealdersjustering og nye reguleringsbestemmelser ville denne videreførte uføre/gjenlevendepensjonsberegningen være mer gunstig enn en alderspensjonl. Det ble derfor nødvendig å regne uførepensjon om til en alderspensjon som kan levealdersjusteres og reguleres på samme måte som alderspensjon etter lovens vanlige bestemmelser.

§ 19-2 andre ledd bokstav c – Unntak for flyktninger - opphevet

[Endret 9/97, 1/11, 12/15, 01/21, 12/21]

Ved lov av 20. desember 2019 nr. 84 ble § 19-2 andre ledd bokstav c opphevet som følge av at folketrygdens særskilte bestemmelser for flyktninger ble avviklet.

Endringen gjelder søknader som framsettes 1. januar 2021 eller senere. Bestemmelsen anvendes fremdeles for krav som ble framsatt før 1. januar 2021. Videre er det gitt noen overgangsregler. Se rundskrivet til folketrygdloven § 3-2 sjette ledd.

For krav som ble framsatt før 1. januar 2021 eller omfattes av overgangsreglene gjelder følgende:

Kravet til 3 års forutgående trygdetid i første ledd gjelder ikke for flyktninger som er medlem av trygden. Hvem som regnes som flyktning fremgikk av tidligere folketrygdlovens andre punktum i § 1-7. Vedkommendes status som flyktning skal være bekreftet ved vedtak fra Utlendingsdirektoratet.

Det stilles således ingen krav til minst 3 års forutgående trygdetid for flyktning som er medlem av trygden. Vilkårene for å få alderspensjon anses oppfylt tidligst fra det tidspunktet vedtaket om flyktningestatus er fattet, og utbetales fra det tidspunkt som følger av bestemmelsene i kapittel 22.

En flyktning som innvilges alderspensjon får full grunnpensjon og særtillegg/pensjonstillegg uten hensyn til egen opptjent trygdetid. Dersom en flyktning har opptjent tilleggspensjon, skal den beregnes etter § § 3-8 og 3-9. En alderspensjon som er innvilget etter særreglene for flyktning beholdes selv om vedkommende blir norsk statsborger.

Mange av de som kommer til Norge som asylsøkere får ikke flyktningestatus, men får oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Særreglene for flyktninger gjelder ikke for disse.

Retten til å få beregnet alderspensjonen etter denne bestemmelsen gjelder bare så lenge vedkommende er medlem i folketrygden. Dersom vedkommende flytter til et annet land og ikke lenger er medlem i trygden faller retten til beregning etter disse særreglene bort, se tidligere § 19-3 fjerde ledd andre punktum.

Merk at alderspensjon etter særreglene for flyktninger likevel kan eksporteres fritt til EØS-land og enkelte andre land. Se rundskrivet til § 19-3 fjerde ledd.

1 Generelt om § 19-2a

Bestemmelsen gir regler om hvilke medlemskapsvilkår som må være oppfylt av avdøde for at det skal foreligge rett til alderspensjon med gjenlevendefordeler. Vilkårene er alternative, det vil si at det er tilstrekkelig at ett av vilkårene er oppfylt.

Det gjøres unntak fra vilkåret om forutgående medlemskap når dødsfallet skyldes yrkesskade, se § 19-20 andre ledd, jf. §§ 19-16 og 17-12 slik den lød før 1. januar 2024.

Det er ikke mulig å gjøre unntak fra kravet om forutgående trygdetilknytning i andre tilfeller enn de som er angitt i loven, med mindre tilfellet omfattes av bestemmelser om dette EØS-trygdeforordningen eller i trygdeavtaler vi har med andre land, se punkt 2.1.2 nedenfor.

Bestemmelsen ble innført ved lov 18.12.2020 nr. 139 fra 1. januar 2024 i forbindelse med etterlattereformen. Forut for dette var vilkårene å finne i kapittel 17, § 17-3. Det materielle innholdet i § 19-2a er videreført fra § 17-3 slik den lød før 1. januar 2024. Den er også tilnærmet lik § 17-2 slik den gjelder fra 1. januar 2024.

2 Ftrl § 19-2a første ledd

3 Ftrl § 19-2a andre ledd

4 § 19-2a tredje ledd

5 § 19-2a fjerde ledd

Generell kommentar

[Endret 1/11, 12/15]

Bestemmelsen beskriver kravet til fortsatt medlemskap for å få utbetalt alderspensjon og unntakene fra dette kravet, det vil si retten til å få utbetalt alderspensjonen for den som er bosatt i utlandet.

Kravet til fortsatt medlemskap for rett til alderspensjon til gjenlevende ektefelle etter folketrygdloven § 19-16, er regulert i folketrygdloven § 19-3a.

§ 19-3 første ledd – Hovedvilkår om å være medlem i folketrygden

[Endret 1/11]

Det er en hovedregel for å få rett til og å beholde tilstått alderspensjon at vedkommende er medlem i trygden. Personer som er bosatt i Norge er som hovedregel pliktige medlemmer av trygden og omfattes derfor av loven, jf. § 2-1.

Som utgangspunkt faller retten til alderspensjon bort når en alderspensjonist bosetter seg i utlandet uten fortsatt å være medlem i trygden. I bestemmelsens andre ledd er det imidlertid gitt omfattende unntaksbestemmelser (eksportregler).

En pensjonist som flytter til utlandet kan gis frivillig medlemskap som omfatter rett til ytelser etter pensjonskapitlene. Dette gjelder imidlertid bare dersom vedkommende samtidig har avgiftspliktig arbeidsinntekt, se § 2-9 femte ledd. Alderspensjonister vil derfor vanligvis ikke lenger være medlem i trygden dersom de flytter til utlandet.

§ 19-3 andre ledd første punktum – Minst 20 års samlet botid

[Endret 1/11]

Det kan gjøres unntak fra kravet til fortsatt medlemskap. Unntakene følger av andre ledd. Det er disse unntakene som kalles folketrygdlovens eksportbestemmelser for alderspensjon.

Unntakene får betydning både for personer som er bosatt i utlandet på søknadstidspunktet og for personer som er bosatt i Norge da de tar ut alderspensjon, men på et senere tidspunkt ønsker å flytte til et annet land.

Av andre ledd første punktum framgår at en person som ikke er medlem i folketrygden får alderspensjon dersom vedkommende har minst 20 års samlet botid. Dette gjelder hele pensjonen, men med de begrensninger som er nevnt i fjerde ledd. Kravet om 20 års botid kan ikke oppfylles ved avrunding av trygdetiden. Den som har en botid på noe under 20 år har derfor ikke rett til pensjon. Botid er definert i § 3-5 åttende ledd, se kommentaren til denne bestemmelsen i rundskrivet til § 3-5.

§ 19-3 Andre ledd andre punktum – mindre enn 20 års botid og tilleggspensjon

[Tilføyd 1/11]

Opptjent tilleggspensjon kan alltid eksporteres. Den som har tilleggspensjon, men ikke 20 års botid har også fortsatt rett til grunnpensjon beregnet etter en trygdetid som svarer til det antall poengår tilleggspensjonen er beregnet etter. Det vil si at vedkommende får beholde hele tilleggspensjonen, men at grunnpensjonen kan bli redusert dersom tilleggspensjonen er beregnet etter færre enn 40 poengår.

§ 19-3 tredje ledd – minste pensjonsnivå og pensjonstillegg ytes etter samme trygdetid som grunnpensjonen

[Endret 6/25]

Pensjonstillegg beregnes etter samme antall år som grunnpensjonen. Det samme gjelder minste pensjonsnivå.

For alderspensjonister som har særtillegg beregnes særtillegg etter samme antall år som grunnpensjonen som tidligere. Dette følger av ikrafttredelsesbestemmelsene for fleksibel alderspensjon og forskriften til alderspensjon § 11-6 og § 11-8.

Forut for 1. januar 2025 skulle også ektefelletillegg og barnetillegg etter §§ 3-24 og 3-25 beregnes etter samme antall år som grunnpensjonen.

§ 19-3 fjerde ledd – pensjon som ikke kan eksporteres

[Endret 3/08, 1/11, 12/15, 01/21, 12/21, 12/23]

De ytelsene som er nevnt i fjerde ledd gis bare så lenge pensjonisten er medlem i trygden. Dette gjelder følgende ytelser:

• Tilleggspensjon som grunner seg på bestemmelsene for unge uføre i § 12-13 tredje ledd, § 3-22 eller tidligere § 3-21. Denne kan heller ikke eksporteres til et EØS-land. Se rundskrivet til hovednummer 45, kapittel 19 punkt 19.8.3. Trygdeavtalene Norge har med Tyrkia, Quebec og Jugoslavia ble inngått før bestemmelsen om minste opptjening til unge uføre ble etablert i 1981, og i disse trygdeavtalene er det ikke gjort spesifikt unntak for eksport av opptjening som ung ufør. I artikkel 13 i Tyrkiaavtalen, artikkel 5 i avtalen med Quebec og artikkel 11 i Jugoslaviaavtalen står det at norske ytelser ved alderdom, uførhet og til etterlatte ikke kan inndras eller settes ned kun fordi personen er bosatt i Tyrkia/Quebec/Jugoslavia. Trygdeavtalen med Jugoslavia gjelder fortsatt for Bosnia-Hercegovina, Serbia og Montenegro.
• Opptjening til unge uføre kan derfor eksporteres til landene Tyrkia, Quebec, Bosnia-Hercegovina, Serbia og Montenegro

Dersom vedkommende også har pensjonspoeng opptjent på annet grunnlag, beholder han eller hun tilleggspensjonen beregnet etter denne opptjeningen. Grunnpensjonen reduseres bare dersom tilleggspensjonen beregnes etter færre enn 40 poengår og vedkommende ikke har 20 års botid. Hvis tilleggspensjonen blir liten er det aktuelt å gi særtillegg eller pensjonstillegg etter § 19-9. Hvis vedkommende verken har egen tilleggspensjonsopptjening eller 20 års botid, faller retten til utbetaling av pensjon bort når medlemskapet i trygden opphører.

For alderspensjonister som har fått beregnet pensjon på grunnlag av tidligere uførepensjon etter § 3-21 følger eksportforbudet av § 12-3.

• Pensjon beregnet etter de spesielle reglene for flyktninger. Alderspensjon etter særreglene for flyktninger kan likevel eksporteres fritt til EØS-land. Se rundskrivet til hovednummer 45, kapittel 19 punkt 19.8.2. Alderspensjon etter særregler for flyktninger kan også eksporteres til enkelte land Norge har trygdeavtale med, forutsatt at det ikke foreligger et eksportforbud i trygdeavtalen. Se hovednummer 41 Nordisk Konvensjon og hovednummer 42 Trygdeavtaler. Følgende avtaler har forbud mot eksport av særrettigheter for flyktninger:
• Australia (ikrafttredelse 01.01.2007)
• Canada (ikrafttredelse 01.01.2014)
• Chile (ikrafttredelse 01.06.1998)
• India (ikrafttredelse 01.01.2015)
• Israel (ikrafttredelse 01.04.2008)

Det er ordlyden i den enkelte avtalen som fastslår om det er rett til eksport av særrettigheter for flyktninger. Ordlyden i den enkelte avtalen må vurderes ved eksport.

Folketrygdloven § 19-3 fjerde ledd andre punktum er opphevet som følge av at særreglene om flyktninger i folketrygdloven er avviklet ved lov av 20. desember 2019 nr. 84.
Endringen gjelder søknader som framsettes 1. januar 2021 eller senere. Det er gitt noen overgangsregler. Se rundskrivet til folketrygdloven § 3-2 sjette ledd.
For krav som ble framsatt før 1. januar 2021 eller omfattes av overgangsreglene gjelder følgende:

En flyktning som er medlem i trygden får full grunnpensjon med særtillegg, tilleggspensjon med overkompensasjon og minste pensjonsnivå fastsatt uten hensyn til trygdetid, jf. §§ 3-2 sjette ledd, 3-9 tredje ledd, 3-3 sjuende ledd og 19-8 sjuende ledd. Disse spesielle rettighetene bortfaller når medlemskapet i trygden opphører, med mindre vedkommende er bosatt i et EØS-land, eller land Norge har trygdeavtale med som etter sin ordlyd ikke har eksportforbud for særlige rettigheter flyktning, se ovenfor. Vedkommende kan også ha en pensjonsrett etter de alminnelige reglene i loven. Ved omregningen må en da anvende de beregningsregler for egen opptjent trygdetid som gjaldt da pensjonen ble tilstått.

§ 19-3 Femte ledd – forskriftshjemmel

[Tilføyd 1/11]

I nytt femte ledd første punktum blir det presisert at pensjonen skal regnes om når en pensjonist flytter fra eller tilbake til Norge og dette påvirker pensjonen. Når pensjonen skal regnes om må det blant annet tas hensyn til regulering, gradering og levealdersjustering.

I andre punktum er det gitt forskriftshjemmel for å omregne pensjonen ved endring av medlemskap etter uttak. Dette er nødvendig som følge av måten fleksibel alderspensjon er bygget opp på, dvs. med levealdersjustering og mulighet for gradering. Slik hjemmel er gitt i forskrift om endringer i forskrift om alderspensjon i folketrygden av 30. november 2010 § 6-5 – Omregning av pensjon ved endring av medlemskap etter uttak.

På grunn av de nye reguleringsbestemmelsene vil det være nødvendig å beholde en «hjemmeberegning», dvs. en beregning som om personen fremdeles var bosatt i Norge. Ved hver endring i en eksportert pensjon vil man ta utgangspunkt i en regulert og oppdatert «hjemmeberegning», for å beregne den ytelsen som skal eksporteres.

1 Generelt om § 19-3a

Paragrafen regulerer retten til alderspensjon med gjenlevendefordeler når mottakeren ikke er medlem av folketrygden. Dersom den gjenlevende ikke er medlem av folketrygden er hovedvilkåret at enten gjenlevende eller avdøde må ha minst 20 års botid. Det er gitt unntak for dette i de tilfeller der den gjenlevende eller avdøde har opptjent pensjonspoeng som gir rett til tilleggspensjon. Reglene svarer i hovedsak til reglene i § 19-3 om alderspensjon til den som ikke er medlem i folketrygden.

Bestemmelsen ble tatt inn i folketrygdloven fra 1. januar 2024 da etterlattereformen trådte i kraft. Den er i hovedsak en videreføring av § 17-4 om krav til forutgående medlemskap, slik den gjaldt før 1. januar 2024. Før etterlattereformen viste folketrygdloven § 19-16 til vilkårene i § 17-4, men som følge av at kapittel 17 fra 1. januar 2024 fikk nytt innhold ble reglene videreført i en ny § 19-3a. Dette er omtalt i Prop.13 L (2020–2021) punkt 5.5.7 og 8.1.

Det har ikke betydning for utbetalingen av alderspensjon med gjenlevendefordeler om den gjenlevende fikk innvilget pensjonen da vedkommende var medlem i folketrygden, for så å flytte til et tredjeland, eller om vedkommende fikk innvilget pensjonen da vedkommende bodde i tredjelandet.

Hovedvilkåret om 20 års botid står i første ledd, regler om adgang til eksport dersom vilkåret om 20 års botid ikke er oppfylt i andre ledd, og regler om pensjon som ikke kan eksporteres står i tredje ledd.

Dersom dødsfallet skyldes yrkesskade, gjelder ikke kravet om fortsatt medlemskap i trygden. Det følger av folketrygdloven § 19-20 andre ledd, jf. § 17-12 slik den lød før 1. januar 2024.

2 Historikk og bakgrunnsinformasjon om bestemmelsen

3 Sammenheng med andre bestemmelser i regelverket

Eksportbestemmelsene kan ikke sees isolert, men må sees i sammenheng med både vilkårene for innvilgelse av alderspensjon med gjenlevendefordel og på hvilken måte pensjonen er beregnet.

Eksportadgangen avgjøres i noen tilfeller av hvilket vilkår for forutgående medlemskap i § 19-2a som er oppfylt. Dersom vilkåret i § 19-2a første ledd er oppfylt gjelder eksportbestemmelsene i § 19-3a første og andre ledd. Dersom pensjonen er tilstått etter § 19-2a andre og fjerde ledd kan pensjonen ikke eksporteres, jf. § 19-3a tredje ledd.

Alderspensjon med gjenlevenderett som grunner seg på bestemmelsene i §§ 12-13 tredje ledd, § 3-22 eller tidligere § 3-21 om garantert tilleggspensjon til unge uføre kan ikke eksporteres, jf. § 19-3a tredje ledd andre punktum og § 19-3 fjerde ledd.

Med unntak av trygdeavtalen med Australia har alle trygdeavtaler Norge har inngått bestemmelser som opphever alle eller deler av folketrygdens krav til fortsatt medlemskap. Vi viser til rundskriv til EØS-forordningen om trygd (R45-00), Nordisk konvensjon om trygd (R41-00) og rundskriv til de enkelte trygdeavtaler (R42-00).

4 Ftrl § 19-3a første ledd

5 Ftrl § 19-3a andre ledd

6 § 19-3a tredje ledd

Generell kommentar

Som en følge av innføringen av levealdersjustering og fleksibilitet i folketrygdens alderspensjon, vil grunnpensjon og tilleggspensjon beregnet etter kapittel 3 ikke lenger gi uttrykk for den faktiske alderspensjonen som vedkommende får.

Pensjonsreformen innebærer ikke endringer i de grunnleggende beregningene av grunnpensjon og tilleggspensjon. Det er fortsatt reglene i kapittel 3 som gir utgangspunktet for beregning av alderspensjon.

§ 19-5 første ledd – basispensjon

For personer som er født i 1944 eller senere utgjør ikke grunnpensjonen og tilleggspensjonen som beregnes etter kapittel 3 den faktiske pensjonen som vedkommende får. Grunnpensjon og tilleggspensjon etter kapittel 3 kalles basispensjon, og danner grunnlaget for beregning av årlig pensjon. Grunnpensjonen er vedkommendes basisgrunnpensjon, og tilleggspensjonen er basistilleggspensjon. Summen av disse utgjør vedkommendes basispensjon. Basispensjon er en nødvendig teknisk hjelpestørrelse i forbindelse med innføring av fleksibelt uttak og levealdersjustering av alderspensjon.

Personer som er født i 1943 får fleksibel alderspensjon og levealdersjustering dersom de utsetter uttaket til tidligst i 2011, endrer grad eller får ny opptjening. Personer født i 1942 eller tidligere er ikke omfattet av reglene om levealdersjustering og fleksibilitet. Det samme gjelder personer født i 1943 som ikke er omfattet av fleksibel alderspensjon.

§ 19-5 andre ledd – medregning av pensjonspoeng ved uttak av fleksibel alderspensjon

Bestemmelsen presiserer at opptjente pensjonspoeng etter § 3-13, § 3-14 og godskrevne pensjonspoeng ved omsorgsarbeid etter § 3-16 blir medregnet fra utløpet av det året likningen foreligger. Trygdetid medregnes etter samme prinsipp, jf andre punktum og § 3-5 syvende ledd. Dette innebærer f.eks at en person som tar ut alderspensjon det året han fyller 62 år, får medregnet pensjonspoeng og trygdetid til og med det året han fylte 60 år. Opptjente pensjonspoeng og trygdetid etter dette tidspunktet medregnes årlig pr januar etter at ligningen foreligger. Dette følger av § 19-13 første ledd.

§ 19-5 tredje ledd – basispensjonen divideres med et forholdstall

Basispensjonen skal ved uttak av alderspensjon divideres med et forholdstall, se nærmere § 19-10, jf. § 19-6 og § 19-7.

Generell kommentar

[Utarbeidet 1/11]

Innholdet i § 19-6 endres fra 1. januar 2011 for personer født i 1943 eller senere. Bestemmelsen gjelder levealdersjustering og nøytralt uttak.

Det følger av overgangsbestemmelsene i forbindelse med innføringen av fleksibel alderspensjon at § 19-6 slik den lød fram til 1. januar 2011 fortsatt skal gjelde for personer som er født i 1942 og tidligere år, se Ot.prp.nr.37 (2008–2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon). Bestemmelsen regulerer opptjening av alderspensjon mellom 67 og 70 år. For personer født i 1943 eller senere skal opptjening for år etter fylte 66 godskrives årlig, jf. § 19-13.

I dette rundskrivet er begge bestemmelsene kommentert. For personer født i 1943 eller senere skal opptjening for år etter fylte 66 godskrives årlig, jf. 19-13.

§ 19-6 Levealdersjustering og nøytralt uttak [for personer født i 1943 eller senere år, Lovdatas anm.]

Utarbeidet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser 01.01.2011

§ 19-6 Alderspensjon mellom 67 og 70 år [for personer født i 1942 og tidligere år, Lovdatas anm.]

Utarbeidet av Rikstrygdeverket 01.05.97

Endret 12.09.2007 av NAV Drift og utvikling, Fag drift og utvikling, Pensjon og ytelser

Endret 07.01.2010. § 19-6 andre, tredje og fjerde ledd er opphevet med virkning fra 1.01.2010.

Sist endret av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fagstab Ytelser 01.01.2011

Generell kommentar

[Endret 6/23]

Forholdstall er hjelpestørrelser som benyttes til å justere alderspensjon etter kapittel 19 for uttaksalder og forventet levealder. De ivaretar dermed bestemmelsene om levealdersjustering og nøytralt uttak i folketrygdloven § 19-6. Folketrygdloven § 19-7 gir regler for fastsetting og beregning av forholdstallene. Alderspensjon etter kapittel 20 justeres på tilsvarende måte ved hjelp av delingstall, se folketrygdloven § 20-13. Forholdstall benyttes også ved levealdersjustering av ny AFP i privat sektor etter tilskottsloven § 7, og i tillegg benyttes forholdtallene ved levealdersjustering av offentlig tjenestepensjon.

Det fastsettes forholdstall for personer født i et av årene fra og med 1943 til og med 1962. 1943-kullet er det eldste årskullet som omfattes av fleksibelt uttak. 1962-kullet er det siste årskullet som (delvis) får alderspensjonen beregnet etter kapittel 19, og det er derfor ikke aktuelt å fastsette forholdstall for yngre årskull.

Forholdstallene fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet det året et årskull fyller 61 år. Det fastsettes separate sett forholdstall for hvert enkelt årskull.

Forholdstallene uttrykker hovedsakelig årskullets forventede gjenstående levetid ved gitte uttaksaldre, i forhold til forventet gjenstående levetid for 1943-kullet ved 67 år. Et forenklet eksempel illustrerer dette: Dersom 1949-kullet forventes å leve i gjennomsnitt 18 år etter fylte 64 år, og 1943-kullet ble forventet å leve i gjennomsnitt 15 år etter fylte 67 år, vil forholdstallet for 1949-kullet ved 65 år om lag tilsvare 18 / 15 = 1,200.

Lønnsvekst fastsatt etter § 19-14 åttende ledd med deretter fratrekk av 0,75 prosent inngår i beregningene av forholdstallene. I beregningen av forholdstallene tas det i tillegg hensyn til hvor stor andel som dør mellom 62 år og den uttaksalderen forholdstallet gjelder for, samt at levealdersjusteringen fases gradvis inn.

Det fastsettes forholdstall for hver måned mellom fylte 62 og 75 år. Alderen ved inngangen av virkningsmåneden for pensjonsuttaket eller ved revurderingen er bestemmende for hvilket forholdstall som skal benyttes i hver beregning.

Før 2011 ble pensjonen beregnet uten justering for uttaksalder og forventet levealder. Nedre aldersgrense for uttak av alderspensjon var 67 år. Personer født i 1943 kan i 2010 ha tatt ut alderspensjon uten at denne ble beregnet ved hjelp av forholdstall. For disse personene benyttes forholdstallene bare etter at pensjonen eventuelt er omregnet til fleksibel alderspensjon.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har fastsatt forskrift om alderspensjon i folketrygden. Forskriften kapittel 4 gjelder blant annet beregning og fastsetting av forholdstall.

Første ledd – tidspunkt for fastsetting av forholdstall

Av første ledd går det fram at forholdstallene fastsettes endelig det året et årskull fyller 61 år. Forholdstallene vil dermed være fastsatt i løpet av året før den enkelte når nedre aldersgrense for uttak av pensjon. Av forskriftsbestemmelser går det fram at fastsettingen skal skje innen 1. juli dette året, se omtale nedenfor.

Som beskrevet innledningsvis, ble forholdstallene innført i 2011 med virkning for personer født i 1943 eller senere. I medhold av overgangsbestemmelser som ble gitt i lov av 5. juni 2009 ble forholdstallene for årskullene 1943 til 1949 fastsatt i 2010.

Arbeids- og velferdsdirektoratet utarbeider anslag på forholdstall for å gi en indikasjon på forventede forholdstall for årskull som er yngre enn 61 år. Anslagene baseres på middelalternativet i Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger, samt eventuell allerede foreliggende statistikk over dødelighet som skal inngå i forholdstallene for det aktuelle årskullet.

Fastsatte og anslåtte forholdstall blir publisert på nav.no.

Andre ledd – hovedregler for fastsettelse av forholdstall

[Endret 6/23]

Andre ledd inneholder hovedreglene for fastsetting av forholdstallene.

Forholdstallene fastsettes med utgangspunkt i forventet gjenstående levetid ved de ulike uttakstidspunktene. Dette skal beregnes på bakgrunn av gjennomsnittet (uvektet) av observerte dødelighetsrater de siste ti årene forut for fastsettingsåret. Dette betyr at det er dødelighetsrater for eldre årskull i de kalenderårene et årskull fyller 51 til 60 år som inngår i beregningen. Eksempelvis vil forholdstallene for 1953-kullet, som blir 61 år i 2014, være fastsatt på bakgrunn av dødelighetsstatistikk for årene fra og med 2004 til og med 2013. Formålet med å benytte statistikk for flere år, er å unngå at tilfeldige utslag i enkeltår skal gi store utslag i beregningene. Dette innebærer også at anslagene på forholdstall vil bli gradvis sikrere etter hvert som årskullet nærmer seg 61 år. For eksempel vil halvparten av det statistikkgrunnlaget som skal inngå i beregningen, være kjent det året man fyller 56 år.

Videre skal det tas hensyn til dødelighet mellom 62 år og uttaksalderen. Dette betyr at den forventede gjenstående levetiden ved uttaksalderen beregnes som om den ble observert ved 62 år.

Forholdstallene bygger på en nåverdiberegning, og lønnsvekst fastsatt etter § 19-14 åttende ledd med deretter fratrekk av 0,75 prosent inngår i beregningene av forholdstallene. Nåverdiberegninger fordrer også at det gjøres en forutsetning om diskonteringsrente. Diskonteringsrenten ved beregning av forholdstallene skal være (nominell) lønnsvekst. Det er likevel ikke nødvendig å utarbeide anslag på lønnsveksten for å beregne forholdstallene, da diskonteringsrenten vil kunne forkortes mot den lønnsveksten som inngår i reguleringen. Se nærmere i kommentarene til forskriftsbestemmelsene.

Forholdstallene er normert til 1 for 1943-kullet ved 67 år. Forholdstallene kan dermed sies å hovedsakelig uttrykke et årskulls forventede gjenstående levetid ved uttaksalderen i forhold til (sammenliknet med) 1943-kullets forventede gjenstående levetid ved 67 år.

Tredje ledd – gradvis innfasing av levealdersjusteringen for årskullene 1944 til 1958

Levealdersjusteringen kommer til uttrykk ved at forholdstallene for en gitt uttaksalder endres fra ett årskull til det neste. Slik det framgår av folketrygdloven § 19-6 femte ledd, skal levealdersjusteringen fases gradvis inn.

Tredje ledd gir regler for hvordan denne gradvise innfasingen skal gjennomføres. Dette skjer ved at veksten i forholdstallene begrenses dersom økningen i forholdstallet ved 67 år fra det foregående årskullet blir høyere enn 0,5 prosent ut fra hovedreglene.

Ifølge bokstav a skal skjermingen gjelde fullt ut for årskullene fra og med 1944 til og med 1949. Dette innebærer at endringen i forholdstallet ved 67 år fra det foregående årskullet settes til 0,5 prosent dersom den faktiske endringen i dødeligheten ville medført høyere endring. Årskullene 1944 til 1949 er de årskullene som vil få sine forholdstall fastsatt i 2010.

For årskullene fra og med 1950 til og med 1958 skal skjermingen gjelde delvis, se bokstav b. Skjermingen fases gradvis ut over disse årskullene, som får sine forholdstall fastsatt i 2011 til 2019. Dersom økningen i forholdstallet ved 67 år blir høyere enn 0,5 prosent beregnet etter andre ledd, settes økningen i forholdstallet ved 67 til et veid gjennomsnitt av 0,5 prosent og den prosentvise økningen i forholdstallet beregnet etter andre ledd. Eksempelvis skal endringen i forholdstallet ved 67 år fra 1949-kullet til 1950-kullet, dersom den blir høyere enn 0,5 prosent beregnet etter andre ledd, settes til 90 prosent av 0,5 prosent og 10 prosent av den beregnede økningen. For de neste årskullene reduseres vekten på skjermingen i trinn på 10 prosentpoeng, se tabell. Det siste årskullet som omfattes av skjermingen, blir dermed 1958-kullet, som får endringen i forholdstallet ved 67 år begrenset til 10 prosent av 0,5 prosent og 90 prosent av beregnet økning etter andre ledd.

Tabell. Vektene for fastsetting av forholdstall etter § 19-7 dersom beregning etter andre ledd gir en økning i forholdstallet ved 67 år på mer enn 0,5 prosent

Fjerde ledd – full levealdersjustering fra 1959-kullet

Fjerde ledd slår fast at endringen i forholdstallene ved en gitt uttaksalder for årskullene 1959 til 1962 beregnes i samsvar med hovedreglene i andre ledd. Den gradvise innfasingen av levealdersjusteringen etter tredje ledd vil likevel påvirke forholdstallene for disse årskullene. Dette skyldes at den gradvise innfasingen gir lavere nivå på forholdstallene for de foregående årskullene. Selv om endringen i forholdstallet ved en gitt uttaksalder for årskullene 1959 til 1962 skal følge hovedregelen, vil forholdstallene bli lavere når endringene skjer fra forholdstall som er på et lavere nivå.

Femte ledd – nøytralitet ved gradvis innfasing

Alderspensjonen er utformet med sikte på at samlet forventet pensjonsutbetaling i perioden som pensjonist skal være uavhengig av ved hvilken alder pensjonen tas ut, såkalt nøytralt uttak. Se § 19-6 andre ledd. Nøytraliteten kommer til uttrykk i forholdstallene ved at de blir lavere ved høyere uttaksalder innad i det enkelte årskullet.

Reglene om gradvis innfasing av levealdersjusteringen gjelder forholdstallene ved 67 år. For at forholdstallene fremdeles skal gi nøytralt uttak, justeres forholdstallene ved andre uttaksaldre i tråd med dette. Dersom forholdstallet ved 67 år blir lavere på grunn av gradvis innfasing, må altså forholdstallene ved andre uttaksaldre også settes ned. Framgangsmåten er nærmere beskrevet i den tilhørende forskriften, se nedenfor.

Sjette ledd – forholdstall for aldre mellom hele år

Forholdstallene beregnes i utgangspunktet for uttaksalder målt i hele år. Av sjette ledd framgår det at månedlige forholdstall fastsettes ved lineær interpolering mellom de to tilstøtende forholdstallene for uttaksalder i hele år, det vil si som et vektet gjennomsnitt. Endringen i forholdstallet mellom to påfølgende uttaksaldre i hele år fordeles dermed jevnt på de mellomliggende månedene.

Eksempelvis vil forholdstallet for alderen 67 år 1 måned bli fastsatt som summen av 1/12 av forholdstallet ved 68 år og 11/12 av forholdstallet ved 67 år. Tilsvarende vil for eksempel forholdstallet for alderen 68 år 8 måneder bli fastsatt som summen av 8/12 av forholdstallet ved 69 år og 4/12 av forholdstallet ved 68 år.

Merk at den lineære interpoleringen foretas før forholdstallene avrundes etter sjuende ledd. Dette framgår indirekte av rekkefølgen på leddene i paragrafen. Det vil derfor forekomme mindre avvik fra de fastsatte månedlige forholdstallene dersom man isteden beregner de månedlige forholdstallene ut fra de avrundede forholdstallene for alder i hele år.

Sjuende ledd – avrunding

Etter sjuende ledd skal forholdstallene til slutt avrundes til tre desimaler, noe som sikrer tilstrekkelig grad av presisjonsnivå. Det benyttes vanlige regler for avrunding til nærmeste tredje desimal, dvs. at en fjerde desimal 0-4 fører til avrunding nedover, og en fjerde desimal 5-9 fører til avrunding oppover.

Tre desimaler innebærer at forholdstallene blir om lag like presise som delingstallene (like mange gjeldende sifre), se tilsvarende bestemmelse i § 20-13 fjerde ledd om delingstall.

Åttende ledd – forskriftshjemmel

Departementet har gitt en samleforskrift til kapittel 19 og 20. Kapittel 4 i samleforskriften gjelder beregning og fastsetting av forholdstall og delingstall. Forskriften ble fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 22.12.2009 og er nærmere omtalt nedenfor.

Niende ledd – hvem som fastsetter forholdstallene

Forholdstallene beregnes og fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Grunnlagsdataene for beregningene er dødelighetsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå.

Kommentar til forskrift om bestemmelser til utfylling og gjennomføring av kapittel 19 og 20 om alderspensjon i folketrygden, Kapittel 4 – Beregning og fastsetting av forholdstall og delingstall

Generell kommentar

[Endret 9/16, 01/21, 6/23]

Personer med full trygdetid og ugradert ytelse har ved fylte 67 år rett til et uavkortet minste alderspensjonsnivå, uavhengig av tidligere inntekt.

Paragrafen gir regler om minste pensjonsnivå.

Det minste pensjonsnivået som gjelder når en person fyller 67 år, danner utgangspunktet for beregning av vedkommendes pensjonstillegg etter § 19-9. Dersom basispensjonen (summen av grunnpensjon og tilleggspensjon etter kapittel 3) er lavere enn det minste pensjonsnivået som vedkommende har rett til, multiplisert med forholdstallet ved 67 år, så utbetales differansen i form av et pensjonstillegg.

Regler om minste pensjonsnivå og pensjonstillegg erstattet fra 1. januar 2011den tidligere ordningen med minstepensjon og særtillegg, som har vært utmålt i prosent av grunnbeløpet. Den nye utformingen av alderspensjonens minsteytelse må ses på bakgrunn av at minstepensjoner ikke lenger skulle følge utviklingen i grunnbeløpet fullt ut, da nivået skulle justeres for utvikling i levealder. De ulike satsene for minste pensjonsnivå er fra 1. januar 2011 angitt i kronebeløp. Da satsene ble fastsatt første gang tilsvarte de gjeldende minstepensjonsnivåer pr. 1. januar 2011. Satsene justeres hvert år i forbindelse med den årlige reguleringen i mai, og ble oppjustert første gang fra mai 2011.

Hovedregelen er at satsene for minste pensjonsnivå endres i forbindelse med den årlige reguleringen av alderspensjon, men satsene kan også bli endret på andre tidspunkter. Den særskilte satsen for minste pensjonsnivå for personer som fyller vilkårene for rett til ektefelletillegg for forsørget ektefelle over 60 år i § 19-8 sjette ledd ble endret med virkning fra 1.1.2014, i forbindelse med statsbudsjettet for 2014. Lav og ordinær sats ble endret fra 1. september 2016, som følge av endringen i grunnpensjonssatsen for ektefeller i § 3-2 fjerde ledd fra samme tidspunkt. Fra 1. september 2016 ble det også innført en ny særskilt sats for enslige alderspensjonister i bestemmelsens sjette ledd, bokstav a) for å øke pensjonen til denne gruppen. Disse endringene ble vedtatt som en følge av statsbudsjettet for 2016. Det har også vært andre særskilte økninger i minste pensjonsnivå. Fra 1. september 2017 økte alle satsene for minste pensjonsnivå. Fra 1. september 2019, 1. juli 2021 og januar 2023 økte satsen for minste pensjonsnivå for enslige.

Folketrygdens reguleringsbestemmelser for alderspensjon ble endret fra 1. april 2022. Endringene medførte at minste pensjonsnivå reguleres med gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst. Etter denne endringen reguleres minstenivåene på samme måte som alderspensjon under utbetaling. Se rundskrivet til folketrygdloven § 19-14.

Det er krav til 40 års trygdetid for å få rett til full minsteytelse, og nivået på ytelsen er blant annet avhengig av sivilstatus. Se oversikt over satsene for minste pensjonsnivå fra 1.1.2011 og fremover på nav.no

Reglene om pensjonstillegg får virkning for alle som er født etter 1942 og tar ut alderspensjon etter kapittel 19 fra 1. januar 2011 eller senere.

Personer født i 1942 eller tidligere vil fortsatt følge reglene for særtillegg etter § 3-3. Det samme gjelder personer fra 1943- kullet som tok ut alderspensjon i 2010 og som ikke endrer uttaksgrad eller får ny opptjening. Alle disse personene har likevel rett på et minste pensjonsnivå etter § 19-8.

I tillegg til at minste pensjonsnivå danner utgangspunkt for beregning av pensjonstillegg fra 1. januar 2011, har nivået også betydning for tidligere innvilgede alderspensjoner og AFP.

Tidligere ble minste pensjonsnivå som regel reguleret noe bedre enn pensjon under utbetaling. Enkelte pensjonister fikk, som følge av dette, en pensjon som falt under minste pensjonsnivå etter noe tid. I slike tilfeller ble den enkeltes pensjon løftet opp til minstenivået (forutsatt at hele pensjonen var tatt ut) ved at det ble beregnet et eventuelt tillegg etter § 19-14 femte ledd. Dette tillegget kalles «minstenivåtillegg individuelt». Tilsvarende har ektefeller mv. en minstesikring for paret samlet ved at det beregnes et «minstenivåtillegg pensjonistpar» etter regler i forskriften om alderspensjon i folketrygden kapittel 5 gitt med hjemmel i § 19-8 niende ledd.

Etter at reguleringsbestemmelsene ble endret fra april 2022, vil løpende alderspensjoner kun falle under minste pensjonsnivå dersom det fastsettes særskilte satsøkninger i minste pensjonsnivå utover reguleringen, eller pensjonisten mottar avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor. AFP i privat sektor reguleres etter de tidligere reguleringsbestemmelsene i folketrygdloven § 19-14, det vil si med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent. Dersom reguleringen av AFP i privat sektor er lavere enn reguleringen av minstenivåene og den øvrige alderspensjonen, kan den samlede pensjonen over tid blir lavere enn minste pensjonsnivå.

Ved lovendring som trådte i kraft 1. januar 2021 ble kravet til forutgående trygdetid i § 19-2 hevet fra tre til fem år, se § 19-8 første ledd. Endringene får virkning for krav som fremsettes etter 1. januar 2021. For krav som ble framsatt før 1. januar 2021 er kravet til forutgående trygdetid fremdeles tre år. Ny vurdering i en løpende ytelse regnes som samme stønadstilfelle. Ved en slik endring skal ytelsen fortsatt behandles etter reglene før 1. januar 2021 selv om endringen skjer etter dette tidspunktet. Se eksempel i rundskrivet til folketrygdloven § 3-2 sjette ledd.

Særfordelen for flyktninger i folketrygdloven § 19-8 sjuende ledd, er samtidig opphevet som følge av at særreglene om flyktninger i folketrygdloven er bortfalt. Endringene får virkning for krav som fremsettes etter 1. januar 2021. Endringene gis ikke virkning for krav som er fremsatt før 1. januar 2021. Det er også det gitt noen overgangsregler. Se rundskrivet til folketrygdloven § 3-2 sjette ledd.

Endringene er omtalt i Prop.10 L (2019–2020) og Prop.85 L (2016–2017).

§ 19-8 Første ledd – trygdetid

[Endret 1/21, 6/23]

Det er et vilkår for rett til alderspensjon at vedkommende har minst fem års trygdetid, se § 19-2 jf. § 3-5. Det foreligger derfor heller ikke rett til å få fastsatt et minste pensjonsnivå ved 67 år for personer som har mindre enn fem års trygdetid. § 19-8 erstatter således ikke kravene til forutgående medlemskap for rett til pensjon i § 19-2. Det kreves 40 års trygdetid for å få uavkortet minste pensjonsnivå. Hva som er minste pensjonsnivå for den enkelte, avhenger blant annet av sivilstatus og ektefellens ytelses- og inntektsforhold, se nærmere tredje til femte ledd. Dersom trygdetiden er mindre enn 40 år, avkortes nivået forholdsmessig. For eksempel vil en enslig person som har 20 års trygdetid ha rett til 20/40 av minste pensjonsnivå etter høy sats.

Kravet til fem års trygdetid kan fravikes for personer som inngår i personkretsen til EØS-avtalens trygdeforordning (883/2004) eller bilaterale trygdeavtaler, og som har samlet opptjening etter forordningen/trygdeavtalen på minst fem år. Se hovednummer 42 og 45 med tilhørende rundskriv.

For krav som ble framsatt før 1. januar 2021 er kravet til minste trygdetid fremdeles tre år. Se Generell kommentar til rundskrivet til § 19-8.

§ 19-8 Andre ledd – fastsetting av satser

[Endret 9/16]

Satsene for minste pensjonsnivå for ugradert pensjon ble fastsatt for første gang pr. 1. januar 2011, jf. forskrift om minstepensjonsnivå for alderspensjon fastsatt 8. juli 2010, og videreførte de dagjeldende nivåene på minstepensjon etter folketrygdloven kapittel 3. Per 31. desember 2010 ville personer som etter dagens regler skal ha lav sats etter § 19-8 tredje ledd, ha fått grunnpensjon lik 0,85 G og særtillegg lik 0,74 G (til sammen 1,59 G). Det samme gjelder de som etter overgangen fra uførepensjon til uføretrygd og som fra 1. januar 2015 skal ha ordinær sats etter § 19-8 fjerde ledd første punktum. Personer som skal ha ordinær sats etter de øvrige punktene i § 19-8 fjerde ledd ville fått grunnpensjon lik 0,85 G og særtillegg lik 1 G (til sammen 1,85 G), og personer som skal ha høy sats etter § 19-8 femte ledd ville fått grunnpensjon og ordinært særtillegg tilsvarende 2 G. Særskilt sats etter § 19-8 sjette ledd er en videreføring av samlet nivå på grunnpensjon og særtillegg etter §§ 3-2 tredje ledd og 3-3 sjette ledd, og ville per 31. desember 2010 gitt full grunnpensjon og to ganger særtillegg med ordinær sats, tilsvarende 3 G.

Fra 1. mai 2011 fastsettes satsene som hovedregel i forbindelse med den årlige reguleringen av alderspensjoner, se § 19-14 åttende ledd med kommentarer. Unntaksvis kan satsene også endres på andre tidspunkter. Se Generell kommentar ovenfor.

§ 19-8 Tredje ledd – lav sats

Lav sats ytes til den som lever sammen med en ektefelle som mottar alderspensjon, AFP i offentlig sektor fram til 65 år eller AFP i privat sektor med uttak før 2011.

Se likevel § 19-8 fjerde ledd, for tilfeller der ektefellen mottar både alderspensjon og uføretrygd. Se også niende ledd med kommentar til forskrift om alderspensjon § 5-4 tredje ledd, for tilfeller der en person som mottar alderspensjon og uføretrygd med en samlet uttaksgrad på 100 prosent og lever sammen med en ektefelle som mottar hel alderspensjon.

Den som lever sammen med en ektefelle som mottar AFP i offentlig sektor, vil få minste pensjonsnivå med lav sats fram til ektefellen fyller 65 år. Deretter vil pensjonisten få ordinær eller høy sats, avhengig av størrelsen på inntekten til ektefellen. AFP medregnes i denne inntekten, se fjerde og femte ledd.

Den som lever sammen med en ektefelle som mottar AFP i privat sektor med uttak 1. januar 2011 eller senere, vil få minste pensjonsnivå med lav sats dersom ektefellen samtidig mottar alderspensjon. Dersom ektefellen har stanset alderspensjonen og kun mottar AFP, vil pensjonisten få ordinær eller høy sats, avhengig av størrelsen på inntekten til ektefellen. AFP medregnes i denne inntekten, se fjerde og femte ledd.

§ 19-8 Fjerde ledd – ordinær sats

[Endret 9/16, 9/24]

Ordinær sats ytes til den som lever sammen med en ektefelle som har uføretrygd. Dette gjelder også hvis ektefellen mottar alderspensjon ved siden av uføretrygden.

Ordinær sats ytes også til den som lever sammen med en ektefelle som ikke mottar ytelser som nevnt i tredje ledd, men har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet.

Ordinær sats ytes til den som i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med en person som mottar ytelser som nevnt i tredje ledd, uføretrygd, pensjon eller overgangsstønad etter kapittel 17 A, omstillingsstønad etter kapittel 17 eller overgangsstønad etter §§ 16-7 og 17-6 slik bestemmelsene lød før 1. januar (ytelser til tidligere familiepleier og gjenlevende ektefelle), eller som har en årlig inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større enn to ganger grunnbeløpet.

Tidligere var ordlyden i § 19-8 slik at en samboer som i 12 av de siste 18 månedene hadde vært samboer med en som mottok uførepensjon skulle ha ordinær sats jf. § 19-8 fjerde ledd tredje punktum, som henviste til § 19-8 tredje ledd. I forbindelse med at uførepensjon ble avløst av uføretrygd ble ordlyden i § 19-8 endret slik at det framsto som om den som i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med en som mottar uføretrygd skal ha minste pensjonsnivå med høy sats. Også den som i 12 av de siste 18 månedene har vært samboer med en som mottar uføretrygd skal det derfor fortsatt ytes ordinær sats. Dette følger av se Prop.66 L (2013.2014) og er også senere presisert i lovteksten i § 19-8 fjerde ledd bokstav a i forbindelse med behandlingen av Prop.11 L (2015–2016) Endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover (økning i grunnpensjon til gifte og samboende pensjonister og andre endringer).

§ 19-8 Femte ledd – høy sats

[Endret 9/16, 3722]

Høy sats ytes til personer som ikke omfattes av tredje, fjerde eller sjette ledd.

Personer som omfattes av overgangsbestemmelsene til folketrygdloven § 3-2 femte ledd om redusert grunnpensjon til samboere, gitt i lov 19. desember 1997 nr. 99 romertall II del II, skal motta alderspensjon etter minste pensjonsnivå høy sats. De nevnte overgangsbestemmelsene ble opprinnelig gitt til folketrygdloven § 3-2, og innebar at en samboer som mottok pensjon per 1. januar 1998 fikk beholde grunnpensjon, og dermed også minstepensjon (grunnpensjon og særtillegg) som enslig. Det følger av forarbeidene til ny alderspensjon (Ot.prp.nr.37 (2008–2009)) punkt 7.4.1 og merknaden til § 19-8, at nivåene for minste pensjonsnivå skulle være en videreføring av nivåene for minstepensjon. For at nivåene på pensjonen til slike samboere skulle bli videreført ble det tolket slik at denne gruppen skulle ha rett til alderspensjon etter minste pensjonsnivå høy sats.

Fra september 2016 ble det innført en ny særskilt sats for minste pensjonsnivå for enslige alderspensjonister, se § 19-8 sjette ledd bokstav a). Hensikten var å gi en målrettet økning i pensjonsnivået for pensjonister som lever alene. Høy sats ble videreført for de gruppene som den ellers gjaldt for. Overgangsbestemmelsene til § 3-2 femte ledd var ment å verne personer som mottok pensjon per 1. januar 1998 mot redusert pensjon som følge av samboerskap. Dersom denne gruppen skulle innvilges særskilt sats for enslig, ville dette gitt dem en utilsiktet fordel som ikke var tiltenkt da overgangsregelen ble vedtatt.

§ 19-8 Sjette ledd – enslig alderspensjonist og alderspensjonist som forsørger ektefelle

[Endret 9/16, 6/20, 3/22, 6/23, 6/25]

Bestemmelsen regulerer hvilke grupper som har rett på særskilte satser.

For en enslig alderspensjonist er det fastsatt en særskilt sats for minste pensjonsnivå. Ektefeller som ikke lever sammen, skal også regnes som enslige.

For personer som ville fylt vilkårene for ektefelletillegg i folketrygdloven § 3-24 første og fjerde ledd slik de lød før 1. januar 2025, og som forsørger en ektefelle over 60 år fastsettes det en særskilt sats for minste pensjonsnivå. Det kreves ikke at pensjonisten tidligere har mottatt ektefelletillegg. Det presiseres at minsteytelsen gis med særskilt sats selv om vilkårene i § 3-24 andre ledd om medlemskap og krav til bosted og opphold i Norge ikke ville vært oppfylt. Det har heller ikke betydning om ektefelletillegget ville vært redusert etter de tidligere reglene i folketrygdloven § 3-26.

Personer som er omfattet av overgangsbestemmelsene til folketrygdloven § 3-2 femte ledd om redusert grunnpensjon til samboere, gitt i lov 19. desember 1997 nr. 99 romertall II del II, skal ikke motta alderspensjon etter minste pensjonsnivå særskilt sats for enslig. Se kommentarene til § 19-8 femte ledd over.

§ 19-8 Sjuende ledd – flyktninger - opphevet

[Endret 1/21, 12/21]

Ved lov av 20. desember 2019 nr. 84 ble folketrygdloven § 19-8 sjuende ledd opphevet som følge av at særreglene om flyktninger i folketrygdloven avvikles. Loven trer i kraft 1. januar 2021.

Endringen gjelder ikke for krav som ble framsatt før 1. januar 2021. Det gis er gitt noen overgangsregler. Se rundskrivet til folketrygdloven § 3-2 sjette ledd.

For krav fremsatt før 1. januar 2021, og for personer som kommer inn under overgangsbestemmelsene gjelder følgende:

Bestemmelsen viderefører gjeldende regler om at flyktninger får full minsteytelse uavhengig av faktisk trygdetid. Flyktninger som opprettholder medlemskapet i folketrygden har rett til minste pensjonsnivå etter reglene i andre til sjette ledd, uten hensyn til bestemmelsene om trygdetid. Merk at alderspensjon etter særreglene for flyktninger likevel kan eksporteres fritt til EØS-land og enkelte andre land. Se rundskrivet til § 19-3 fjerde ledd.

For øvrig beregnes pensjonen etter bestemmelsene i kapittel 19 jf. kapittel 3. Hvem som er flyktning framgår av § 1-7.

§ 19-8 Sjuende ledd – pensjonstillegg

[Endret (kun overskrift 1/21]

Hvis summen av grunnpensjon og tilleggspensjon er lavere enn pensjonsnivået vedkommende har rett til, skal differansen utbetales som et pensjonstillegg, se § 19-9

Reglene om pensjonstillegg er en teknisk justering for å tilpasse minstepensjonen til nye regler om uttak og regulering. Formålet med pensjonstillegget er at det skal gis til personer som har lav (eller ingen) opptjening av tilleggspensjon. Pensjonstillegget er dermed subsidiært i forhold til størrelsen på vedkommendes tilleggspensjon, på samme måte som særtillegget etter kapittel 3. Hvorvidt det skal utbetales pensjonstillegg, avhenger derfor av størrelsen på tilleggspensjonen. Det minste pensjonsnivået som den enkelte har rett til, skal sammenlignes med summen av grunnpensjon og tilleggspensjon. Nærmere bestemmelser om utmålingen av pensjonstillegget er gitt i egen paragraf, se § 19-9.

§ 19-8 Åttende ledd – forskriftshjemmel. Minste samlede pensjonsnivå til pensjonistektepar

[Endret (kun overskrift) 1/21]

Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å gi forskrifter om minste samlet pensjonsnivå til pensjonistektepar, og kan herunder fravike satsene i tredje ledd. Intensjonen er at ektepar fortsatt skal være sikret et visst samlet pensjonsnivå, som en videreføring av særtilleggsgarantien i § 3-3 femte ledd andre punktum.

Kommentar til forskrift om alderspensjon i folketrygden, Kapittel 5 – Beregning av særtillegg og minste samlede pensjonsnivå for pensjonistpar

Nedenfor er § 5-1, § 5-3, § 5-4, § 5-5, § 5-6, § 5-7, § 5-8, § 5-9 og § 5-10 i forskriften kommentert. § 5-2 i forskriften er kommentert i rundskrivet til § 3-3.

Generell kommentar

[Endret 6/23]

Ved første uttak av alderspensjon beregnes et basispensjonstillegg som er utgangspunkt for beregning av et pensjonstillegg. Reglene for dette er gitt i folketrygdloven § 19-9. Pensjonstillegget sikrer et minste pensjonsnivå for personer som har lav eller ingen opptjening av tilleggspensjon.

Pensjonstillegget kan tas ut fleksibelt og beregnes på bakgrunn av et basispensjonstillegg på tilsvarende måte som grunnpensjon og tilleggspensjon beregnes på bakgrunn av basispensjonen, se folketrygdloven § 19-5.

Alle personer som får pensjonstillegg, vil få en samlet pensjon fra folketrygden som er lik minste pensjonsnivå dersom pensjonen tas ut ved 67 år. Av folketrygdloven § 19-11 følger det dermed at disse bare kan ta ut pensjon før 67 år dersom de i tillegg har avtalefestet pensjon (AFP) fra privat sektor med virkning etter 1. januar 2011 eller har rett til et pro ratisert minste pensjonsnivå. Det vil derfor være unntaksvis at det utbetales pensjonstillegg til personer under 67 år.

Pensjonstillegget ble innført 1. januar 2011 for personer født i 1944 eller senere, og for personer født i 1943 som omfattes av fleksibel alderspensjon. Det tilsvarer særtillegget, som utbetales til personer født i 1942 eller tidligere, men skiller seg fra dette i beregningsmetoden: Før 2011 tilsvarte minstepensjonen summen av grunnpensjon og uavkortet særtillegg, mens pensjonstillegget utgjør differansen mellom (et oppjustert) minste pensjonsnivå og basispensjonen. Endringen er en tilpasning til endret regulering av minste pensjonsnivå/minstepensjonen.

Bestemmelsene om regulering av alderspensjon under utbetaling og minste pensjonsnivå ble endret fra april 2022. Fra første regulering etter endringen, det vil si mai 2022 blir alderspensjon under utbetaling og minste pensjonsnivå regulert med gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst, jamfør folketrygdloven § 19-14. Dette får betydning for beregning av pensjonstillegget når alderspensjon tas ut før fylte 67 år.

Første ledd – pensjonstillegg gis ved lav opptjening

Første ledd angir hovedprinsippet for hvem det utbetales pensjonstillegg til, samt hvilke størrelser det tas utgangspunkt i for å beregne tillegget.

Pensjonstillegg er aktuelt for personer med lav opptjening av tilleggspensjon, det vil si basistilleggspensjon etter folketrygdloven § 19-5 jf. kapittel 3. I beregningen av pensjonstillegg benyttes samlet basispensjon etter § 19-5 og det minste pensjonsnivået etter § 19-8 som vedkommende har rett til på grunnlag av trygdetid og sivilstand.

Det bemerkes at det i beregningen av basispensjon og minste pensjonsnivå tas hensyn til eventuelle arvede rettigheter fra avdød ektefelle etter folketrygdloven § 19-16 jf. § 3-2, § 3-7 og § 3-23. Det minste pensjonsnivået som benyttes ved beregningen skal være den enkeltes minste pensjonsnivå ved 67 år, se nærmere kommentarene til andre ledd.

Andre ledd – beregning av minste pensjonsnivå ved 67 år

[Endret 6/23]

Alderspensjonen er nøytralt utformet, se folketrygdloven § 19-6 andre ledd, det vil si at summen (nåverdien) av utbetalt pensjon over livet er uavhengig av uttaksalder. Dette innebærer at pensjonstillegget må beregnes med utgangspunkt i et minste pensjonsnivå ved et bestemt tidspunkt før det justeres for uttaksalder.

Som følge av at alle vil ha rett til å ta ut alderspensjon ved 67 år, se folketrygdloven § 19-4 jf. § 19-11, er det naturlig å legge til grunn vedkommendes minste pensjonsnivå ved 67 år. § 19-9 andre ledd beskriver hvordan dette nivået beregnes. Det skal tas hensyn til hvilken sats vedkommende har rett til på grunnlag av sivilstand, og det skal justeres for trygdetid.

Dersom uttaket skjer med virkning fra måneden etter vedkommende fylte 67 år, benyttes det minste pensjonsnivået som gjelder på virkningstidspunktet.

Dersom uttaket skjer før 67 år, må vedkommendes minste pensjonsnivå ved 67 år beregnes. Beregningen skal gjøres i faste lønninger, dvs i det lønnsnivået som gjelder på uttakstidspunktet. Beregningen gjøres ved at det minste pensjonsnivået som gjelder på uttakstidspunktet, multipliseres med vedkommendes forholdstall ved 67 år.

Dersom uttaket skjer etter 67 år, er minste pensjonsnivå ved 67 år kjent. Også i dette tilfellet skal beregningen gjøres i det lønnsnivået som gjelder på uttakstidspunktet. Det minste pensjonsnivået som gjaldt da vedkommende fylte 67 år, må derfor oppreguleres med lønnsveksten 1. mai hvert år fram til uttakstidspunktet. Se eksempel 2 nedenfor.

Reglene for regulering av alderspensjon under utbetaling og satsene for minste pensjonsnivå ble endret med fra april 2022 (første regulering med disse reglene var i mai 2022). Forut for dette tidspunktet ble minste pensjonsnivå regulert med lønnsveksten og justert for forventet levealder for det kullet som fylte 67 år i reguleringsåret. Når en person tok ut alderspensjon før fylte 67 år, måtte minste pensjonsnivå fremskrives til 67 år. Pensjonstillegget ble beregnet med utgangspunkt i dette framskrevne minste pensjonsnivået. Se eksempel 3 nedenfor på beregning forut for 2022.

Eksempel 1: Beregning av minste pensjonsnivå ved uttak før 67 år

En enslig person født i juni 1960, med 40 års trygdetid, ønsker å ta ut pensjon måneden etter fylte 62 år, dvs. juli 2022. Vi ønsker å beregne minste pensjonsnivå (MPN) for brukeren som skal brukes i vilkårsprøvingen. For å gjøre dette tar vi utgangspunkt i minste pensjonsnivå som gjelder i juli 2022. Vi opphever levealdersjusteringen ved å multiplisere det gjeldende nivået med personens forholdstall ved 67 år.

Gjeldende minste pensjonsnivå særskilt sats for enslige med 40 års trygdetid er 232 816 og forholdstallet for personen ved 67 år er 1,108:

232 816 x 1,108 = 257 960,13

Beregningen av pensjonstillegget skal ta utgangspunkt i et minste pensjonsnivå på 257 960 kroner.

Eksempel 2: Beregning av minste pensjonsnivå ved uttak etter 67 år

En person født i juni 1950, med 40 års trygdetid, ønsker å ta ut pensjon måneden etter fylte 72 år, dvs. i juli 2022. Vi ønsker å beregne minste pensjonsnivå for brukeren ved uttakstidspunktet. For å gjøre dette tar vi utgangspunkt i minste pensjonsnivå da bruker fylte 67 år i 2017. Vi antar at dette nivået var 149 696. Dette oppreguleres da med lønnsveksten 1. mai hvert år frem til uttakstidspunktet. For denne brukeren vil det være fem oppreguleringer. Vi vil i dette eksemplet anta at lønnsveksten fra 2012 til 2017 er 4 prosent i alle årene.

149 696 × 1,04​⁵ = 182 128

Det oppregulerte minste pensjonsnivået blir 182 128 kr.

Eksempel 3: Beregning forut for 2022 – Beregning av minste pensjonsnivå ved uttak før 67 år

En enslig person født i juni 1950, med 40 års trygdetid, ønsker å ta ut pensjon måneden etter fylte 62 år, dvs. juli 2012. Vi ønsker å beregne minste pensjonsnivå (MPN) for brukeren som skal brukes i vilkårsprøvingen. For å gjøre dette tar vi utgangspunkt i minste pensjonsnivå som gjelder i juli 2012 og framskriver dette til juli 2017. Personen er enslig, slik at det er minste pensjonsnivå høy sats som skal framskrives. Ved hver regulering 1. mai skal minste pensjonsnivå justeres med forholdet mellom forholdstallene ved 67 år for årskullet som fylte 67 år i det foregående året, og for årskullet som fyller 67 år i reguleringsåret. Dersom dette gir en lavere regulering enn et fratrekk på 0,75 prosent, skal det i stedet gjøres et fratrekk på 0,75 prosent. Sistnevnte vil være tilfelle dersom forholdet mellom forholdstallene er mindre enn 0,9925.

Dersom ingen av disse forholdene er lavere enn 0,9925, kan framskrivingen forenkles ved at man justerer ved hjelp av forholdet mellom forholdstallet ved 67 år for det årskullet som fylte 67 år ved siste regulering før uttaket, og forholdstallet for det årskullet som fyller 67 år ved siste reguleringstidspunkt før vedkommende fyller 67 år. Vi får da et minste pensjonsnivå som er framskrevet til 67 år (MPN₆₇ ). I eksemplet skjer uttaket etter 1. mai 2012, slik at det førstnevnte vil være forholdstallet for det årskullet som fyller 67 år i 2012. Videre vil bruker fylle 67 år etter 1. mai 2017, og det sistnevnte vil derfor være forholdstallet for det årskullet som fyller 67 år i 2017.

Vi antar i dette eksemplet et minste pensjonsnivå i juli 2012 på 144 318 kr.

MPN₆₇ = 144 318 x 1,010 / 1,036 = 140 697

Det framskrevne minste pensjonsnivået blir 140 697 kr.

Tredje ledd – beregning av basispensjonstillegg

[Endret 6/23]

Etter at minste pensjonsnivå er fastsatt, kan basispensjonstillegget beregnes ved hjelp av minste pensjonsnivå og basispensjon. Dette er beskrevet i tredje ledd.

Basispensjon er summen av grunnpensjon og tilleggspensjon beregnet etter kapittel 3, dvs. før justering med forholdstall. Minste pensjonsnivå er imidlertid knyttet til 67 år, dvs. etter forholdstall (forholdstallet ved 67 år er større enn 1). For at disse to størrelsene skal kunne sammenliknes, må de være på samme nivå. Ved å multiplisere minste pensjonsnivå med forholdstallet ved 67 år, reverseres effekten av levealdersjusteringen, og vi får et uavkortet basispensjonstillegg.

Deretter beregnes basispensjonstillegget som differansen mellom det oppjusterte minste pensjonsnivået og basispensjonen.

Basispensjonstillegget kan ved beregningen etter § 19-9 tredje ledd enten bli positivt (dersom oppjustert minste pensjonsnivå er størst) eller negativt (dersom basispensjonen er størst). Arbeids- og inkluderingsdepartementet har fastsatt forskrift om alderspensjon i folketrygden. Av forskriften § 6-2 framgår det at resultatet av beregningen etter folketrygdloven § 19-9, skal tas vare på og benyttes i senere beregninger, også dersom basispensjonstillegget blir negativt. Dette kan blant annet få betydning for pensjonen ved økt trygdetid eller endring i sivilstand mv. etter første uttak.

Eksempel 4: Beregning av basispensjonstillegg

En person som har hatt en inntekt lik 3 G i 40 år, vil få et sluttpoengtall på 2. Det antas at vedkommende har 20 poengår før 1992 (pensjonsprosent 45) og 20 poengår fra og med 1992 (pensjonsprosent 42). Personen har full trygdetid (40 år) og er enslig. G er lik 72 881 kr.

Først beregnes basispensjonen etter reglene i folketrygdloven kapittel 3:

Basisgrunnpensjon: 72 881

Basistilleggspensjon: (72 881 × 0,45 × 2 × 20/40) + (72 881 × 0,42 × 2 × 20/40) = 63 406

Sum basispensjon: 72 881 + 63 406 = 136 287

Vi ønsker nå å beregne basispensjonstillegg. Vi tar utgangspunkt i et antatt minste pensjonsnivå på 141 517 kr som skal multipliseres med forholdstallet. Dersom vedkommende er født i 1949 er forholdstallet ved 67 år 1,030.

141 517 × 1,030 = 145 762

For å finne basispensjonstillegget, avkortes dette mot basispensjonen:

145 762 – 136 287 = 9 475

Basispensjonstillegget blir 9 475 kr.

Fjerde og femte ledd – pensjonstillegg

Pensjonstillegget framkommer ved å dividere basispensjonstillegget med vedkommendes forholdstall på uttakstidspunktet. Dette er samme framgangsmåte som for grunn- og tilleggspensjon, som framkommer ved å dividere basispensjonen med forholdstall, se § 19-5.

Ved gradert uttak beregnes pensjonstillegget ved at den andelen av basispensjonstillegget som tilsvarer uttaksgraden divideres med forholdstallet. Den andelen av basispensjonstillegget som ikke tas ut, overføres til restpensjonen.

Disse beregningsmetodene gjelder ved førstegangs uttak og er også omtalt i § 19-10 om uttak av alderspensjon. Etter første uttak må det gjøres en reberegning av basispensjonstillegget ved eventuell ny opptjening og økt trygdetid, se § 19-13.

Generell kommentar

[Endret 4/14, 2/19, 6/25]

Bestemmelsen i § 19-9a gjelder personer født i årene 1944-1962 som går over fra uførepensjon eller uføretrygd til alderspensjon måneden etter fylte 67 år. Disse får et tillegg til alderspensjonen som gir en delvis kompensasjon for levealdersjusteringen av alderspensjonen. Tillegget kalles skjermingstillegg. Bestemmelser om levealdersjustering av alderspensjon står i § 19-6 og § 19-7.

Skjermingstillegget gis til uføre fordi de ikke har de samme mulighetene som arbeidsføre til å tilpasse seg effekten av levealdersjusteringen ved å utsette uttaket av alderspensjon etter fylte 67 år. Årskullene 1944-53 skal skjermes for 0,25 prosentpoeng av endringen i levealdersjusteringen av alderspensjonen fra ett årskull til det neste. Årskullene 1954 til 1962 skal skjermes med samme prosentsats som 1953-kullet. Skjermingen gjøres ved å beregne et skjermingstillegg.

Skjermingstillegget er utformet slik at det vil skjerme for om lag halvparten av levealdersjusteringen frem til og med 1953-kullet. Det betyr at uføre født i disse årene får en samlet alderspensjon som tilsvarer det en arbeidsfør person med samme opptjening får dersom han eller hun velger å kompensere for halvparten av levealdersjusteringen ved å utsette uttaket av alderspensjon noen måneder etter fylte 67 år. Ettersom virkningen av levealdersjusteringen øker for hvert årskull som blir 67 år, vil størrelsen på skjermingstillegget øke for hvert årskull frem til 1953-kullet.

Personer født mellom 1954 og 1962 får beregnet skjermingstillegget med samme sats som 1953-kullet. For disse personene er nivået på skjermingen ikke lenger knyttet til utviklingen i forholdstallene som benyttes ved levealdersjustering av alderspensjonen.

§ 19-9 a trådte i kraft 1. februar 2012 og fikk virkning for personer som tok ut alderspensjon tidligst fra 1. januar 2011. Det vil si at skjermingstillegg ble gitt fra 1. februar 2012 og framover, til personer født i 1944 som gikk over til alderspensjon fra måneden etter fylte 67 år. Personer født i 1945-53 og 1958 til 1962 vil få skjermingstillegg fra måneden etter fylte 67 år. Personer født i perioden 1954 til november 1957 får skjermingstillegg fra 1. januar 2025, se forskrift 22. desember 2009 nr. 1810 om alderspensjon § 4-7 tolvte ledd under.

Det framgår av lovforarbeidene (Prop.130 L (2010–2011) punkt 11.4.4) at bestemmelsen i § 19-9a, som i utgangspunktet omfattet årskullene 1944-1951, var en midlertidig løsning. Det var planlagt en ny vurdering av skjermingsordningen i 2018 basert på statistikk over arbeidsføres tilpasning til levealdersjusteringen. Den planlagte evalueringen av de arbeidsføres avgangsmønster ble ikke gjennomført. I påvente av vurderingen ble det i 2018 vedtatt en utvidelse av ordningen med skjermingstillegg til også å omfatte 1952-1953-kullene, jf. lov 22. juni 2018 nr. 45.

Ordningen med skjermingstillegg ble på dette tidspunktet ikke utvidet til årskullene født etter 1953. Skjermingstillegg for årskullene 1954 til 1962 ble innført med virkning fra 1. januar 2025, jf. lov 20 desember 2024 nr. 81. Utvidelsen kom som et resultat av pensjonsforliket av 14. mars 2024, jf. Prop. 5 L (2024-2025) punkt 3.

Til forskjell fra skjermingen forut for 1954-kullet er nivået på skjermingen til årskullene 1954-1962 uavhengig av den faktiske effekten av levealdersjusteringen. Prosentsatsen for alle årskullene er satt lik prosentsatsen for 1953-kullet, det vil si 2,52 prosent. Skjermingstillegget blir justert for uføregraden ved 67 år, og andelsavkortes i tråd med bestemmelsene i § 19-15. Det innebærer at 1954-kullet får 9/10 av fullt skjermingstillegg.

Nærmere bestemmelser om fastsetting av skjermingstillegg er gitt i § 4-7 i Forskrift om alderspensjon i folketrygden, gitt av Arbeidsdepartementet ved endringsforskrift. Forskriften § 4-7 er kommentert nedenfor.

Skjermingstillegg skal også gis til personer som ikke har norsk uføretrygd ved fylte 67 år, men har uføretrygd fra et annet EØS-land når de går over til alderspensjon fra dette landet. Se rundskriv Hovednr. 40 og 45 – kapittel 19. Merk at etterbetaling av skjermingstillegg til personer født etter 1953 ikke omfatter perioder før 1. januar 2025.

§ 19-9a Første ledd – skjermingstillegg ved overgang fra uføre- til alderspensjon

[Endret 6/25]

Etter bestemmelsen i første ledd skal personer født i 1944-1962 og som mottok uførepensjon eller uføretrygd ved fylte 67 år, få et tillegg til alderspensjonen. For 1944-1953-kullene skal tillegget skjerme vedkommende for 0,25 prosentpoeng av virkningen av levealdersjusteringen etter § 19-6. Det innebærer at det er endringen i levealdersjusteringen fra ett årskull til det neste som skjermes med 25 prosent.

For 1954-1962-kullene er prosentsatsen satt lik satsen for 1953-kullet, det vil si 2,52 prosent.

Tillegget anses som en del av alderspensjonen og medregnes når minstenivåtillegg etter folketrygdloven § 19-14 femte ledd beregnes, jf. forskrift 22. desember 2009 nr. 1810. Skjermingstillegget medregnes også når den reduserte alderspensjonen ved institusjonsopphold beregnes etter folketrygdloven § 19-21 andre ledd.

Før bestemmelsene om forsørgingstillegg til alderspensjon ble opphevet 1. januar 2025, inngikk skjermingstillegget ved inntektsprøving etter § 3-26.

Det er gitt nærmere regler om fastsetting av skjermingstillegg i forskrift 22. desember 2009 nr. 1810 § 4-7 om alderspensjon i folketrygden. Ifølge forskriften skal skjermingstillegget beregnes på grunnlag av basispensjon og eventuelt basispensjonstillegg ved 67 år, årskullets forholdstall ved 67 år og en prosentsats for hvert årskull. For 1944-årskullet benyttes basispensjon og basispensjonstillegg per februar 2012 i stedet for ved 67 år, og for personer født i perioden 1954 til november 1957 benyttes basispensjonen og basispensjonstillegget per 1. januar 2025 i stedet for ved 67 år. Det skal også justeres for uføregrad.

Skjermingstillegget kan ikke tas ut fleksibelt og skal ikke graderes som alderspensjonen eller endres ved endring i sivilstand. Skjermingstillegget beregnes således kun ved overgang fra uføre- til alderspensjon ved 67 år og omregnes senere bare ved regulering av alderspensjonen 1. mai hvert år. Forskriften er nærmere kommentert nedenfor.

§ 19-9a Andre ledd – skjermingstillegget graderes etter uføregrad

[Endret 2/19, 6/25]

Etter bestemmelsen i andre ledd skal tillegget reduseres forholdsmessig uførepensjonen eller hvis uføretrygden var gradert.

Se kommentar nedenfor til forskriften om alderspensjon § 4-7 femte ledd, hvor det framgår at man legger til grunn uføregraden ved 67 år.

§ 19-9a Tredje ledd – forskriftshjemmel

[Endret 2/19, 6/25]

Departementet har gitt forskrift 22. desember 2009 nr. 1810 om alderspensjon i folketrygden. Kapittel 4 gjelder beregning og fastsetting av forholdstall og delingstall, og fastsetting av skjermingstillegg for mottakere av uføretrygd ved overgang til alderspensjon. Bestemmelsen i § 4-7 om fastsetting av skjermingstillegg – folketrygdloven § 19-9 a ble tilføyd ved endringsforskrift av 19. desember 2011 nr. 1404 (i kraft 1. februar 2012), og senere utvidet til 1952-1953-kullene fra 1. januar 2019, og til sist 1954-1962-kullene fra 1. januar 2025.

Kommentar til § 4-7 i Forskrift om alderspensjon i folketrygden

Sist endret 17.06.2025, se avsnitt markert 6/25

Generell kommentar

[Endret 10/15]

Paragrafen gir regler om uttak av alderspensjon og fastsettingen av årlig pensjon. Det kan tas ut hel eller delvis alderspensjon. Det kan foretas endringer i uttaksgraden etter nærmere bestemmelser.

Etter Innføringen av levealdersjustering og nøytralt uttak fra 1. januar 2011 er årlig pensjon på uttakstidspunktet ikke lenger vil være lik opptjent pensjon etter folketrygdloven kapittel 3.

Første og andre ledd – fastsetting av årlig pensjon

[Endret 10/15]

I første ledd vises det til bestemmelsene i § 19-5 og § 19-9 om basispensjon og basispensjonstillegg. Disse komponentene danner grunnlaget for fastsetting av årlig pensjon. Basispensjon består av (basis)grunnpensjon og (basis)tilleggspensjon beregnet etter reglene i folketrygdloven kapittel 3, se nærmere om basispensjon i kommentarene til § 19-5.

Basispensjonstillegget beregnes etter reglene i § 19-9.

Hvis avkortingen av vedkommendes minste pensjonsnivå mot basispensjonen viser at opptjeningen overstiger minste pensjonsnivå, vil pensjonen bare bestå av grunnpensjon og tilleggspensjon. Før avkortingen må minste pensjonsnivå omgjøres til en ikke-levealdersjustert størrelse slik basispensjonen er. Se nærmere om disse reglene i § 19-9.

Basispensjonen gjøres om til årlig grunn- og tilleggspensjon ved å dividere med vedkommendes forholdstall på uttakstidspunktet.

Eksempel 1: Beregning av alderspensjon

En person som har hatt en inntekt lik 6 G i 40 år, vil få et sluttpoengtall på 5. Det antas videre at vedkommende har 20 poengår før 1992 (pensjonsprosent 45) og 20 poengår fra og med 1992 (pensjonsprosent 42). Bruker er enslig og har full trygdetid (40 år). Ved uttak av hel alderspensjon måneden etter fylte 67 år, beregnes alderspensjonen ved å dividere basispensjonen på forholdstallet. Vedkommende er født i februar 1949, og forholdstallet ved 67 år er fastsatt til 1,030. G er lik 90 068 kr.

Først beregnes basispensjonen etter reglene i folketrygdloven kapittel 3:

Basisgrunnpensjon: 90 068

Basistilleggspensjon: (90 068 × 0,45 × 5,00 × 20/40) + (90 068 × 0,42 × 5 × 20/40) = 195 089

Sum basispensjon: 168 427 + 195 089 = 285 966

Deretter justeres basispensjonen for uttaksalder ved hjelp av forholdstallet:

Grunnpensjon: 90 068 / 1,030 = 87 445

Tilleggspensjon: 195 898 / 1,030 = 190 192

Årlig alderspensjon blir dermed 87 445 kroner + 190 192 kroner = 277 637 kroner.

Hvis det i avkortingen som nevnt ovenfor framkommer at vedkommende har rett til basispensjonstillegg, skal også dette gjøres om til et årlig beløp ved å benytte forholdstallet. Dette beløpet utgjør personens årlige pensjonstillegg.

Eksempel 2: Beregning av alderspensjon med pensjonstillegg

En person som har hatt en inntekt lik 3 G i 40 år, vil få et sluttpoengtall på 2. Det antas at vedkommende har 20 poengår før 1992 (pensjonsprosent 45) og 20 poengår fra og med 1992 (pensjonsprosent 42). Bruker er født i mars 1949 og tar ut alderspensjon fra måneden etter fylte 67 år. Vedkommende er enslig og har full trygdetid (40 år). G er lik 90 068 kroner.

Først beregnes basispensjonen etter reglene i folketrygdloven kapittel 3:

Basisgrunnpensjon: 90 068

Basistilleggspensjon: (90 068 × 0,45 × 2,00 × 20/40) + (90 068 × 0,42 × 2,00 × 20/40) = 78 359

Sum basispensjon: 90 068 + 78 359 = 168 427

Opptjent tilleggspensjon er såpass lav at det skal utbetales et pensjonstillegg. For å beregne pensjonstillegget tar vi utgangspunkt i gjeldende minste pensjonsnivå på uttakstidspunktet, 175 739 kroner. Satser for minste pensjonsnivå er fastsatt til det beløpet en person med full trygdetid minst skal ha utbetalt ved 67 år etter levealdersjustering. For å kunne avkorte mot basispensjonen, som ikke er levealdersjustert, må vi derfor multiplisere satsen for minste pensjonsnivå med forholdstallet ved 67 år. Dette oppjusterte beløpet er sammenlignbart med basispensjonen. Vedkommende er født i 1949, og forholdstallet ved 67 år er fastsatt til 1,030.

Ikke-levealdersjustert minste pensjonsnivå: 175 739 × 1,030 = 181 011

175 739 × 1,030 = 181 011

141 517 × 1,030 = 145 762

For å finne basispensjonstillegget, må vi så avkorte mot basispensjonen:

181 011 – 168 427 = 12 584

Ved helt uttak av alderspensjon ved 67 år, beregnes alderspensjonen ved å dividere basispensjonen og basispensjonstillegget på forholdstallet.

Årlig alderspensjon blir dermed 175 739 som er lik minste pensjonsnivå.

Eksempel 3: Utsatt uttak av alderspensjon

Utsatt uttak av dagens alderspensjon gir høyere årlig pensjon enn tidlig uttak. Dersom vedkommende allerede har 40 poengår (år med inntekt over 1 G) og videre opptjening ikke påvirker sluttpoengtallet (gjennomsnittet av de 20 beste poengtallene), vil det imidlertid ikke være noen opptjeningseffekt. Årlig pensjon øker likevel som følge av effekten av levealdersjustering, det vil si at opptjente rettigheter skal fordeles på færre forventede år som pensjonist.

Tabellen under illustrerer dette for samme person som i beregningseksempel 3. Personen har hatt en årlig inntekt på 6 G i minimum 40 år ved 64 år. Tabellen forutsetter samme lønnsnivå (kroneverdi) for alle årene, vi tar altså ikke høyde for lønnsvekst.

Ved 64 år er basispensjonen 285 966 kroner. Dersom vedkommende tar ut pensjon ved 64 år, divideres basispensjonen på forholdstallet 1,203, og årlig pensjon blir 237 711 kroner.

Med mindre arbeidsinntekten trekker opp gjennomsnittet av de 20 beste poengtallene, vil ikke fortsatt arbeid påvirke basispensjonen. Dersom pensjonsuttaket utsettes ett år, til fylte 65 år, skal imidlertid basispensjonen divideres på et lavere forholdstall. Årlig pensjon øker dermed til 249 752 kroner, en økning på vel 5 prosent. Økningen skyldes at pensjonen antas å bli utbetalt i færre år.

Ved uttak ved fylte 67 år er den årlige pensjonen 277 637 kroner, og dersom vedkommende venter med å ta ut pensjon til 70 år, blir årlig pensjon 331 747 kroner. Den årlige pensjonen blir altså om lag 17% høyere dersom uttaket utsettes fra 64 til 67 år og om lag 40 prosent høyere dersom uttaket utsettes fra 64 til 70 år.

Eksempel 4: Utsatt uttak av alderspensjon med pensjonstillegg:

Tabellen under illustrerer effekten av utsatt uttak for samme person som i beregningseksempel 2, der opptjent tilleggspensjon er såpass lav at vedkommende får utbetalt pensjonstillegg. Tabellen forutsetter samme lønnsnivå (kroneverdi) for alle årene, vi tar altså ikke høyde for lønnsvekst.

Ved 67 år er basispensjonen 168 427 kroner og basispensjonstillegget 12 584 kroner. Dersom vedkommende tar ut pensjon ved 67 år, divideres disse på forholdstallet 1,030, og årlig pensjon blir 175 739 kroner.

Dersom pensjonsuttaket utsettes ett år, til fylte 68 år, skal basispensjonen og basispensjonstillegget divideres på et lavere forholdstall. Årlig pensjon øker dermed til 185 843 kroner, en økning på nær 6 prosent. Økningen skyldes at pensjonen antas å bli utbetalt i færre år.

Ved uttak 70 år er den årlige pensjonen 209 990 kroner. Den årlige pensjonen blir altså nær 20 prosent høyere dersom pensjonsuttaket utsettes fra 67 til 70 år.

Tredje ledd – Gradert uttak av alderspensjon

[Endret 12/12, 10/15]

Av tredje ledd framgår det at alderspensjon kan tas ut helt eller delvis. Den enkeltes mulighet til å velge hvordan utbetalingen av de opptjente pensjonsrettighetene skal fordeles over tid, er i seg selv en viktig velferdsreform og en forbedring av folketrygdens alderspensjon. I tillegg har det vært ønskelig å legge til rette for en mer gradvis overgang fra arbeid til pensjon. Det vil kunne være en fordel for den enkelte å velge en gradvis nedtrapping fra arbeidslivet i stedet for å slutte brått fra den ene dagen til den neste. Dette kan bidra til at flere står lenger i arbeid. På denne bakgrunn er det besluttet at alderspensjon kan tas ut helt eller delvis.

Gradert alderspensjon kan tas ut med 20 prosents intervaller fra 20 til 100 prosent. I tillegg kan det tas ut 50 prosent alderspensjon. Dvs. at det kan tas ut 20, 40, 50, 60,80 eller 100 prosent alderspensjon. Hensynet til gradvis overgang fra arbeid til pensjon kunne tale for en enda mer finmasket gradering, men de fastsatte uttaksgradene er bestemt blant annet av hensyn til administrative forhold.

Uttaksgradene vil kunne motsvare en nedtrapping fra arbeidslivet tilsvarende hele dager og til halv stilling. For eksempel kan en person som trapper ned fra 100 til 60 prosents stilling velger å kombinere dette med 40 prosent pensjon. Det er imidlertid mulig å velge uttaksgrad uten hensyn til arbeidsinnsatsen dersom den enkelte ønsker dette, for eksempel kan 100 prosent pensjon kombineres med full stilling.

Også personer med gradert uføretrygd kan ta ut gradert alderspensjon, så lenge summen av uføregrad og graden av alderspensjon ikke overstiger 100 prosent. Slik vil også uføre med arbeidsevne kunne velge en gradvis nedtrapping fra arbeidslivet. Personer som mottar 100 prosent uførepensjon kan ikke samtidig ta ut alderspensjon før 67 år, se § 19-4. Når utbetaling av uføretrygd er redusert på grunn av inntekt, er det fortsatt innvilget grad i uføretrygden og graden av alderspensjon som i sum ikke kan overstige 100 prosent. Dette gjelder også om utbetaling av uføretrygden er redusert til 0.

Det kan søkes om og innvilges uføretrygd eller økning i uføregrad selv om bruker har tatt ut alderspensjon fra folketrygden. Dersom dette medfører at summen av uføregrad og samlet uttaksgrad for alderspensjon overstiger 100 prosent skal alderspensjonen settes ned fra måneden etter at det er gjort vedtak i uføresaken. Dette innebærer at samlet pensjonsgrad for uførepensjon og alderspensjon kan overstige 100 prosent tilbake i tid. I disse tilfellene ser vi bort fra at det har vært utbetalt mer enn 100 prosent samlet grad for alderspensjon og uføretrygd tilbake i tid og fram til det blir gjort vedtak om uføretrygd. Fordi alderspensjonen etter § 19-6 andre ledd er nøytral i forhold til uttaksalder, vil uttaket av alderspensjon i den overlappende perioden med uføretrygd medføre at den framtidige alderspensjonen blir lavere enn om vedkommende ikke hadde mottatt alderspensjon etter en for høy grad i denne perioden.

Hvis det er innvilget 100 prosent uføretrygd, settes uttaksgraden for alderspensjon til null prosent. Hvis det er innvilget gradert uføretrygd, settes uttaksgraden for alderspensjon til nærmeste gyldige grad for uttak av alderspensjon, med mindre pensjonisten selv ber om en lavere uttaksgrad.

Eksempel 1: Uttak av gradert alderspensjon

En person som har hatt en inntekt lik 6 G i 40 år, vil få et sluttpoengtall på 5. Det antas at vedkommende har 20 poengår før 1992 (pensjonsprosent 45) og 20 poengår fra og med 1992 (pensjonsprosent 42). Bruker er enslig og har full trygdetid (40 år).

Eksemplet er det samme som i beregningseksempel 1 under første og andre ledd, der basispensjonen er beregnet til 285 966 kroner. Ved et uttak av 40 prosent alderspensjon fra måneden etter fylte 67 år, beregnes pensjonen ved at 40 prosent av basispensjonen divideres på forholdstallet. Vedkommende er født i 1949 og forholdstallet ved 67 år er 1,030. Den resterende delen av basispensjonen overføres til restpensjon. Eksemplet her viser en beregning av samlet årlig pensjon, se eksempel 9 for beregning på komponentnivå:

Alderspensjon til utbetaling: 285 966 x 0,4 / 1,030 = 111 055

Restpensjon: 285 966 x (1-0,4) = 171 580

Alderspensjon gradert til 40 prosent beregnes altså til 111 055 kroner. Restpensjonen, som spares til senere uttak, utgjør 171 580 kroner.

Eksempel 2 Uføretrygd og alderspensjon med samlet uttaksgrad høyere enn 100 prosent tilbake i tid.

En person tar ut hel alderspensjon fra 1. jfebruar 2015. I mai 2015 får personen innvilget 70 prosent uføretrygd med virkning fra 1. januar 2015. Uttaksgraden for alderspensjonen endres med virkning fra 1. juli 2015. Uttaksgraden for alderspensjonen settes til nærmeste gyldige grad, som er 20 prosent.

Fjerde ledd – Endringer i uttaksgrad og oppdatering av uttaksgrad

[Endret 12/12, 10/15]

Pensjonsgraden kan endres eller oppdateres når det har gått ett år fra uttakstidspunktet. Dersom den enkelte ønsker å gjøre ytterligere endringer, må det gå ett år mellom hver endring. Den enkelte kan imidlertid når som helst ta ut hel pensjon, eller stanse pensjonen. Dette sikrer for eksempel at personer som ønsker å slutte i arbeid før det har gått et år siden uttaket eller forrige endring, kan ta ut hel pensjon. Hvis det er tatt ut hel alderspensjon eller pensjonen er satt til 0 prosent må det gå ett år før man kan endre til en gradert pensjon.

Reglene om gradering av alderspensjon og reglene for gradering av uføretrygd er ulike. Ved overgang fra uføretrygd til alderspensjon vil en gradert uføretrygd bli konvertert til en gradert alderspensjon etter reglene om gradering av alderspensjon. I praksis velges automatisk nærmeste mulige grad lik eller høyere enn uføregraden, med mindre pensjonisten selv ber om noe annet. For eksempel vil en uføretrygd på 70 prosent bli konvertert til 80 prosent alderspensjon. Konverteringen skal i praksis ikke regnes som en ordinær endring av grad, dvs. at det tillates å endre graden før det har gått ett år fra konverteringen.

Hvis uttaksgraden for alderspensjon settes ned på grunn av tilståelse av uføretrygd eller endring av uføregrad regnes ikke dette som en ordinær endring av grad. Det vil si at justeringen ikke er styrende for når neste endring av uttaksgrad for alderspensjon kan foretas etter folketrygdloven § 19-10 fjerde ledd.

Personer født i 1943 som tok ut alderspensjon i 2010 var også unntatt fra kravet til å vente ett år før de kunne endre grad. Dette innebærer at de for eksempel kunne sette pensjonen sin til 50 prosent allerede fra januar 2011. Deretter gjaldt ettårs-reglen.

Framgangsmåten for omregning av pensjon ved endringer i uttaksgrad er nærmere beskrevet i kommentarene til § 19-12.

Oppdatering av pensjonsgraden innebærer at pensjonen beregnes på ny, men uten at pensjonsgraden endres. Ved gradert uttak av alderspensjon blir ny opptjening tillagt restpensjonen. Dette innebærer at forholdet mellom den løpende graderte pensjonen og restpensjonen endres over tid. Forholdet mellom de to størrelsene påvirkes også av at de reguleres ulikt. Den enkelte kan ønske å opprettholde et bestemt forhold mellom utbetalt pensjon og gjenværende beholdning over tid, for eksempel at den løpende pensjonen til enhver tid skal tilsvare 50 prosent av opptjente pensjonsrettigheter. Velger pensjonisten å oppdatere pensjonsgraden blir den nye opptjeningen tatt med i beregningen av pensjon til utbetaling. På denne måten blir den nye opptjeningen forholdsmessig fordelt mellom pensjon under utbetaling og restpensjonen. Nye gradsendringer eller oppdateringer kan da gjøres tidligst ett år etter oppdateringen (med unntak av endring til 0 eller 100 prosent).

Framgangsmåten for omregning av pensjon ved oppdatering av pensjonsgrad er tilsvarende som for endring i uttaksgrad og er nærmere beskrevet i kommentarene til § 19-12.

Dersom det utbetales pensjonstillegg ved gradert alderspensjon, og ny opptjening fører til at restpensjonstillegget blir negativt, skal pensjonsgraden oppdateres. Denne oppdateringen blir gjort administrativt, og som en del av omregning ved ny opptjening. Slik oppdatering av pensjonsgrad skal ikke regnes som oppdatering etter § 19-10, og ettårs-reglen kommer ikke til anvendelse i disse tilfellene. Dette framgår av § 6-3 tredje ledd i forskrift om alderspensjon i folketrygdloven. Se kommentarene til denne i rundskrivet til § 19-13.

Ved hver økning av pensjonsgrad før fylte 67 år må vilkåret i § 19-11 være oppfylt. Endringer i pensjonsgrad kan tidligst gjøres gjeldende fra og med måneden etter den måneden da kravet ble satt fram, se § 22-13 fjerde ledd bokstav c.

Eksempel 1 – endring av uttaksgrad

Anne er født i januar 1953. Hun tar ut 40 prosent alderspensjon fra måneden etter fylte 62 år, dvs. februar 2015. Fra juni 2015 endrer hun uttaksgraden til 0 prosent. Hun kan da ta ut 20, 40, 50, 60 eller 80 prosent pensjon tidligst fra juni 2016. Dersom Anne ønsker å endre graden til 100 prosent kan dette gjøres allerede fra juli 2015 hvis hun har høy nok opptjening.

Eksempel 2 – Endring eller oppdatering av uttaksgrad

Bjørn tar ut 40 prosent pensjon fra februar 2015. Dersom han ønsker å endre graden til 20, 50, 60 eller 80 prosent eller oppdatere graden (40 prosent), kan dette tidligst gjøres fra februar 2016. Dersom han ønsker å endre graden til 0 eller 100 prosent, kan dette gjøres allerede fra mars 2015.

Femte ledd – restpensjon

Ved gradert uttak skal gjenværende verdi av basispensjonen overføres til en restpensjon. Det samme gjelder et eventuelt basispensjonstillegg. De ulike komponentene i restpensjonen holdes atskilt med tanke på senere endringer, slik at restpensjonen kan være inndelt i restgrunnpensjon, resttilleggspensjon og restpensjonstillegg.

Videre opptjening etter uttaket tillegges restpensjonen. Hvordan slik økt opptjening beregnes, er nærmere beskrevet i kommentarene til § 19-13.

Restpensjonen reguleres i samsvar med lønnsveksten, se § 19-14 første ledd.

Eksempel : Beregning av alderspensjon med pensjonstillegg

[Omarbeidet 10/15]

En person som har hatt en inntekt lik 3 G i 40 år, vil få et sluttpoengtall på 2,00. Det antas at vedkommende har 20 poengår før 1992 (pensjonsprosent 45) og 20 poengår fra og med 1992 (pensjonsprosent 42). Vedkommende er født i februar 1949 og går av med 50 % pensjon måneden etter fylte 67 år. (Forholdstallet ved 67 år er 1,030, og grunnbeløpet er 90 068 kroner.) Bruker er enslig og har full trygdetid (40 år). Minste pensjonsnivå høy sats er 175 739

Først beregnes basispensjonen etter reglene i folketrygdloven kapittel 3, tilsvarende som i beregningseksempel 2 under første og andre ledd:

Basisgrunnpensjon: 90 068

Basistilleggspensjon: (90 068 × 0,45 × 2,00 × 20/40) + (90 068 × 0,42 × 2,00 × 20/40) = 78 359

Sum basispensjon: 90 068 + 78 359 = 168 427

Opptjent tilleggspensjon er såpass lav at det skal utbetales et pensjonstillegg. Vi beregner basispensjonstillegg på tilsvarende måte som i beregningseksempel 2 under første og andre ledd:

Basispensjonstillegg: (175 739 × 1,030) – 168 427 = 12 584

Ved 50 prosent uttak av alderspensjon ved 67 år, beregnes grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg ved å gange basisstørrelsene med graderingen (0,5) og dividere på forholdstallet.

Grunnpensjon: 90 068 × 0,5 / 1,030 = 43 722

Tilleggspensjon: 78 359 × 0,5 / 1,030 = 38 038

Pensjonstillegg: 12 584 × 0,5 /1,030 = 6 109

Utbetalt alderspensjon ved 50 prosent gradering oppnås ved å legge sammen disse:

43 722 + 38 038 + 6 109 = 87 869

Årlig alderspensjon ved 50 prosent uttak blir dermed 87 869 kroner (lik 50 prosent av minste pensjonsnivå).

Restgrunnpensjon, resttilleggspensjon og restpensjonstillegg beregnes ved å ta basisstørrelsene og multiplisere med 100 prosent fratrukket uttaksgraden.

Restgrunnpensjon: 90 068 × (1 – 0,5) = 45 034

Resttilleggspensjon: 78 359 × (1 – 0,5) = 39 180

Restpensjonstillegg: 12 584 × (1 – 0,5) = 6 292

Total restpensjon blir :

45 034 + 39 180 + 6 292 = 90 506

Generell kommentar

[Endret 7/15, 7/22]

En person kan tidligst ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. Ved uttak av alderspensjon før fylte 67 år må imidlertid visse vilkår være oppfylt. Dette framgår av folketrygdloven § 19-4. Vilkårene for uttak før 67 år er angitt i § 19-11, som omtales nærmere i rundskrivet her.

Fleksibelt uttak av alderspensjon innebærer at den enkelte kan velge ved hvilken alder pensjonen skal tas ut, kan velge ulike grader av pensjonsuttak, og dessuten at pensjonen kan kombineres fritt med arbeidsinntekt. Fleksibelt uttak ble iverksatt 1. januar 2011, og nedre aldersgrense for uttak er 62 år. Før dette tidspunktet kunne alderspensjonen fra folketrygden først tas ut fra 67 år. Ved innføringen av fleksibelt uttak ble det lagt til grunn at de økte valgmulighetene ikke skulle gi merkostnader for folketrygden. Det er derfor den enkelte som selv finansierer at pensjonen betales ut i flere år, i form av at den årlige pensjonen blir lavere, se § 19-6 andre ledd om nøytralt uttak.

Samtidig er retten til en minste alderspensjon, et minste pensjonsnivå, videreført fra 67 års alder. Som følge av at den årlige pensjonen blir lavere ved tidlig uttak, kan årlig pensjon bli varig lavere enn minste pensjonsnivå dersom pensjonen tas ut før 67 år. For at alle skal være sikret et minste inntektsnivå i alderdommen, er det ved uttak før 67 år et vilkår at pensjonen minst skal tilsvare minste pensjonsnivå. Det er i utgangspunktet bare alderspensjonen fra folketrygden som skal tas med i denne vurderingen, men ved mottak av avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor skal den livsvarige delen også tas med. I tillegg kan minste pensjonsnivå proratiseres med opptjeningstid i land vi har trygdeavtale med.

Vilkår for uttak skal vurderes både ved søknad om første uttak og ved senere økninger av pensjonsgraden før 67 år.

I perioden mellom 2011 og 2022 ble minste pensjonsnivå regulert i samsvar med lønnsveksten, og deretter justert med effekten av levealdersjusteringen for 67-åringer i reguleringsåret. Som følge av at alderspensjon under utbetaling ble regulert med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent, og dermed lavere enn minste pensjonsnivå, var vilkåret for tidlig uttak at alderspensjonen minst måtte tilsvare minste pensjonsnivå ved 67 år. For å beregne minste pensjonsnivå ved 67 år, ble minste pensjonsnivå i uttaksåret fremskrevet med forholdstall, og pensjon under utbetaling ble fremskrevet med fratrekk på 0,75 prosent for hvert reguleringstidspunkt frem til 67 år. Se eksempel på beregning av vilkårsprøving forut for 2022 under omtalen av § 20-15 første ledd nedenfor.

Folketrygdens reguleringsbestemmelser for alderspensjon ble endret fra 1. mai 2022. Fra dette tidspunktet reguleres pensjon under utbetaling og minste pensjonsnivå likt. Det er derfor ikke lenger behov for å fremskrive minste pensjonsnivå.

I 2021 ble minstenivåene regulert på en særskilt måte, se rundskrivet til folketrygdloven § 19-14. Vilkårene for tidlig uttak ble imidlertid ikke endret.

Tilsvarende bestemmelse for alderspensjon etter kapittel 20 er gitt i folketrygdloven § 20-15.

§ 19-11 første ledd – hovedregler

[Endret 7/15, 6/21, 7/22, 9/24]

For at alle skal sikres et minste inntektsnivå i alderdommen, stilles det vilkår om et visst nivå på pensjonen for å kunne ta ut pensjon før 67 år. Hovedreglene for vurderingen av om vilkårene for uttak før 67 år er oppfylt, er angitt i første ledd. Vilkåret er at summen av grunnpensjon, tilleggspensjon og eventuelt pensjonstillegg minst må tilsvare minste pensjonsnivå med full trygdetid. Et viktig hensyn bak utformingen av fleksibel alderspensjon har vært at tidlig uttak ikke skal medføre at den enkelte får lavere pensjon enn det minste pensjonsnivået som gis til personer som tar ut pensjon ved 67 år.

Ettersom minste pensjonsnivå og pensjon under utbetaling reguleres likt, er vilkåret i § 19-11 første ledd oppfylt dersom samlet pensjon tilsvarer eller er høyere enn minste pensjonsnivå særskilt sats for enslige med 40 års trygdetid.

Av hensyn til likebehandling er det bestemt at vilkåret skal vurderes slik at to personer med lik opptjening av pensjonsrettigheter, men med ulik sivilstand, kan ta ut pensjon fra samme tidspunkt. Også praktiske hensyn taler for dette. For eksempel ville det være urimelig dersom en person mistet retten til alderspensjon som følge av skilsmisse eller at ektefellen døde.

Ved vurdering av vilkåret skal derfor både pensjonen og minste pensjonsnivå beregnes som om vedkommende var enslig, uavhengig av faktisk sivilstand. Det skal altså benyttes grunnpensjon som enslig og minste pensjonsnivå særskilt sats for enslig. Dette innebærer at gifte som oppfyller uttaksvilkåret også vil ha en faktisk pensjon som overstiger eget minste pensjonsnivå, dvs. etter lav eller ordinær sats. (Av § 19-16 sjette ledd framgår for øvrig at bare egenopptjent tilleggspensjon regnes som del av pensjonen. Dette skyldes at eventuelle gjenlevenderettigheter faller bort dersom vedkommende gifter seg).

Vilkåret vurderes på følgende måte:

Først beregnes minste pensjonsnivå særskilt sats for enslig med full trygdetid. Her benyttes samme metode som er beskrevet i § 19-9 andre ledd. Dette utgjør det beregnede minste pensjonsnivået som den beregnede pensjonen skal sammenliknes med. Se for øvrig også om proratisering av minste pensjonsnivå nedenfor.

Dersom det uttaket som skal vilkårsprøves er første uttak, skal pensjonen beregnes direkte på bakgrunn av basispensjon og basispensjonstillegg som enslig uten gjenlevenderettigheter eller gjenlevendetillegg. Dersom uttaket som skal vilkårsprøves ikke er første uttak, beregnes det hva faktisk grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg til utbetaling på uttakstidspunktet vil utgjøre. Dersom vedkommende er gift eller har gjenlevenderettigheter innbakt i pensjonen etter folketrygdloven § 19-16 første til sjuende ledd (gjelder personer født før 1944), må pensjonen omregnes etter forskriften om alderspensjon § 6-4 til pensjon som enslig uten gjenlevenderettigheter.

Dersom personens samlede alderspensjon er lik eller høyere enn minste pensjonsnivå særskilt sats til enslig med 40 års trygdetid, er vilkåret for tidlig uttak oppfylt.

I første ledd siste punktum er det vist til § 19-15 tredje ledd. Av denne bestemmelsen framgår at for personer født fra og med 1954 til og med 1962, dvs. personer som delvis har alderspensjon etter kapittel 19 og delvis etter kapittel 20, er det den samlede pensjonen som skal benyttes ved vurderingen av om vilkåret er fylt. Satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjonsnivå for enslige er ikke like. Det er derfor nødvendig å vekte minste pensjonsnivå for enslig etter forholdet mellom kapittel 19 og kapittel 20, jamfør folketrygdloven §§ 19-15 og 20-19.

Eksempel – vurdering av om vilkår for uttak av hel alderspensjon fra 62 år er oppfylt

En person født i januar 1960, med 40 års trygdetid, ønsker å ta ut pensjon måneden etter fylte 63 år, det vil si februar 2023. Personen har hatt en inntekt lik 5,34 G i 40 år, og vil få et sluttpoengtall på 4,34. Det antas videre at vedkommende har 8 poengår før 1992 (pensjonsprosent 45) og 29 poengår fra og med 1992 (pensjonsprosent 42). Forholdstall på ønsket uttakstidspunkt er 1,334. Forholdstall ved 67 år vil være 1,108. For å gjøre eksempelet enklere vilkårsprøver vi som om vedkommende skulle fått hele pensjonen beregnet etter kapittel 19.

Ved vilkårsprøving beregner vi som om personen er enslig, uavhengig av faktisk sivilstand. Vi må først finne personens minste pensjonsnivå (MPN) med særskilt sats for enslig og full trygdetid på uttakstidspunktet. Minste pensjonsnivå publiseres i forskrift hvert år. Vi legger til grunn at gjeldende minste pensjonsnivå særskilt sats for enslig på uttakstidspunktet er 232 816 kroner.

Så beregnes basispensjonen ved måneden etter fylte 62 år etter reglene i folketrygdloven kapittel 3 (G er lik 111 477):

Basisgrunnpensjon: 111 477 (alltid som enslig i vilkårsprøving)

Basistilleggspensjon: (111 477 × 0,45 × 4,34 × 8/40) + (111 477 × 0,42 × 4,34 × 29/40) = 190 863,12
(alltid uten gjenlevenderettigheter i vilkårsprøving)

Sum basispensjon: 111 477 + 190 863,12 = 302 340,12

Deretter beregnes et eventuelt basispensjonstillegg. Dette gjøres ved at minste pensjonsnivå særskilt sats for enslig med 40 års trygdetid multiplisert med vedkommendes forholdstall ved 67 år fratrekkes basispensjonen etter § 19-5:

Basispensjonstillegg: 232 816 x 1,108 – 302 340,12 = -44 380

Basispensjonstillegget er negativt og det vil ikke bli utbetalt pensjonstillegg.

Basispensjonen (og eventuelt basispensjonstillegget) gjøres om til en årlig pensjon ved å dividere på vedkommendes forholdstall på uttakstidspunktet:

Grunnpensjon: 111 477 /1,334 = 83 566,–

Tilleggspensjon: 190 863,12 /1,334 = 143 076

Samlet pensjon: 83 566 + 143 076 = 226 642

Samlet pensjon til utbetaling (226 642 kroner) er lavere enn minste pensjonsnivå med særskilt sats og 40 års trygdetid (232 816 kroner). Dersom vedkommende skulle hatt hele pensjonen beregnet etter kapittel 19, ville vilkåret for tidlig uttak etter folketrygdloven § 19-11 ikke vært oppfylt.

§ 19-11 andre ledd – vilkår ved gradert uttak

[Endret 7/15, 6/21, 7/22]

Hovedregelen i første ledd dekker helt uttak. I andre ledd er det beskrevet hvordan vilkår for uttak skal vurderes ved gradert uttak. Kravet til opptjening er lavere for å ta ut gradert enn hel pensjon.

Når det tas ut gradert pensjon, vil det være en restpensjon som ikke er benyttet. I vilkårsprøvingen skal det legges til grunn at denne restpensjonen tas ut ved 67 år, det vil at pensjonsgraden omregnes til 100 prosent. Dette innebærer ikke at vedkommende vil bli tvunget til å øke uttaksgraden til 100 prosent ved 67 år, bare at pensjonen ved 67 år skal beregnes slik ved vilkårsprøvingen. Dermed vil det framgå om vedkommende vil ha mulighet til å ha en pensjon som overstiger minste pensjonsnivå ved 67 år ved helt uttak dersom det graderte uttaket tillates nå før 67 år.

Den delen av pensjonen som tas ut, beregnes etter reglene i første ledd. Deretter multipliseres den med forholdstallet ved fylte 67 år og restpensjonen legges til. Hel pensjon beregnes ved å dividere dette beløpet med vedkommendes forholdstall ved 67 år.

Vilkåret for rett til uttak er oppfylt dersom denne pensjonen er lik eller høyere enn satsen for minste pensjonsnivå med særskilt sats for enslig med 40 års trygdetid.

Eksempel – vurdering av om vilkår for gradert uttak fra 62 år er oppfylt

En person født i juni 1960, med 40 års trygdetid, ønsker å ta ut 20 prosent gradert pensjon fra måneden etter fylte 62 år, det vil si juli 2022. Personen har et sluttpoengtall på 5,7. Vedkommende har ingen poengår før 1992, men 27 poengår fra og med 1992 (pensjonsprosent 42). Ved vilkårsprøving beregner vi som om personen er enslig, uavhengig av faktisk sivilstand. Forholdstallet ved fylte 67 år er 1,108. Forholdstallet på uttakstidspunktet er 1,390.

For å gjøre eksempelet enklere, ser vi bort fra at personen skal motta pensjon etter både kapittel 19 og 20.

Vi må først beregne minste pensjonsnivå. Minste pensjonsnivå særskilt sats for enslig på uttakstidspunktet er 232 816 kroner.

Så beregnes basispensjonen fra måneden etter fylte 62 år etter reglene i folketrygdloven kapittel 3 (G er lik 111 477 kr):

Basisgrunnpensjon: 111 477,00

Basistilleggspensjon: (111 477,00 × 0,42 × 5,7 × 27/40) = 180 141,26

Sum basispensjon: 111 477,00 + 180 141,26 = 291 618,26

Det beregnes også basispensjonstillegg, se eksempel 1. I dette tilfellet vil basispensjonstillegget bli negativt, slik at det ikke vil bli utbetalt pensjonstillegg.

Deretter justeres 20 prosent av basispensjonen (og basispensjonstillegg hvis det var positivt) for uttaksalder ved hjelp av forholdstallet på uttakstidspunktet:

Pensjon: 20 % × 291 618,26 / 1,390 = 41 959,46

Restpensjonen er den delen av basispensjonen som ikke tas ut, se rundskriv til § 19-10:

Restpensjon: (100 % – 20 %) × 291 618,26 = 233 294,61

Når vedkommende blir 67 år skal restpensjonen legges til pensjonen til utbetaling og levealdersjusteres. Dette gjøres ved å først multiplisere den løpende pensjonen med forholdstallet ved 67 år, legge til restpensjonen og deretter dividere samlet pensjon på forholdstallet ved 67 år:

(41 959,46 x 1,108 + 233 294,61) /1,108 = 252 514,16

Dette er over minste pensjonsnivå særskilt sats for enslig med 40 års trygdetid på 232 816, og personen vil derfor kunne ta ut 20 prosent pensjon ved 62 år.

§ 19-11 tredje ledd – medregning av AFP i privat sektor

[Endret 7/15, 7/22]

Personer med rett til avtalefestet pensjon (AFP) i privat sektor kan få medregnet AFP som del av samlet beregnet pensjon ved vilkårsprøvingen. Dette gjør det enklere å oppfylle vilkåret for uttak før fylte 67 år. Regelen gjelder bare AFP i privat sektor som tas ut med virkning fra 1. januar 2011 eller senere.

Det forutsettes at AFP i privat sektor faktisk er tatt/tas ut for at den skal medregnes ved vilkårsprøvingen. Videre er det bare den livsvarige delen av selve AFP-pensjonen som medregnes, dvs. den livsvarige delen som framkommer etter fratrekk for justeringsbeløp, se AFP-tilskottsloven § 7 tredje ledd. Kronetillegget fram til 67 år og kompensasjonstillegget medregnes ikke.

Den livsvarige delen av AFP-pensjonen reguleres med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent, se AFP-tilskottsloven § 7 fjerde ledd. Alderspensjon fra folketrygden blir fra 1. mai 2022 regulert med gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst, men reguleringen av AFP i privat sektor er ikke endret.

Selv om reguleringen av alderspensjon fra folketrygden og AFP i privat sektor er ulik, skal AFP livsvarig del håndteres på samme måte som alderspensjon til utbetaling ved vilkårsprøving av uttak før 67 år. Fra 1. mai 2022 skal ikke lenger AFP livsvarig del fremskrives.

Ved vilkårsprøvingen av uttak før fylte 67 år legges AFP livsvarig del sammen med alderspensjon til utbetaling, og den samlede pensjonen sammenlignes med minste pensjonsnivå særskilt sats for enslig med 40 års trygdetid.

Generell kommentar

[Endret 6/25]

Paragrafen gir regler om framgangsmåten for omregning av pensjon når pensjonsgraden endres, oppdateres eller stanses. Hvor ofte dette kan gjøres, framgår av § 19-10 fjerde ledd.

Bestemmelsen tilsvarer regler for ny alderspensjon gitt i § 20-16. Hovedprinsippet i § 20-16 er at endringer gjennomføres ved at løpende pensjon omgjøres til beholdning før pensjonen beregnes på ny. Ved stans i pensjon blir hele pensjonen lagt tilbake i beholdningen. Framgangsmåten i § 19-12 bygger på disse reglene så langt de passer. Alderspensjon etter kapittel 19 beregnes ikke via en beholdning. Restpensjonen etter et gradert uttak vil imidlertid ha den samme funksjonen som beholdning i ny alderspensjon.

Reglene sikrer at pensjonsuttaket er nøytralt, dvs. at summen av totale utbetalinger er de samme, uavhengig av tidspunkt for uttak og valgt uttaksgrad, også i de tilfeller hvor pensjonen endres eller stanses i løpet av utbetalingsperioden.

Restpensjonen er en sentral faktor ved omregning av pensjonsgrad. Bestemmelsen sier imidlertid ikke noe om hvordan utviklingen i restpensjonen er etter uttak og endringer. Dette følger av andre bestemmelser, se § 19-13 og § 19-14. Restpensjon oppreguleres i takt med lønnsveksten, og øker dersom det skjer pensjonsopptjening etter uttaket. Med restpensjon menes den til enhver tid foreliggende restpensjon, oppregulert og omregnet etter § 19-13 og § 19-14.

Minstenivåtillegg individuelt og minstenivåtillegg pensjonistpar gis bare til personer over 67 år som mottar hel alderspensjon, se § 19-14 femte ledd. Dersom en hel pensjon reduseres, vil eventuelle minstenivåtillegg individuelt og minstenivåtillegg pensjonistpar falle bort.

Dersom mottaker av gradert pensjon ønsker å øke graden før fylte 67 år, må det vurderes om vilkårene for uttak etter § 19-11 er oppfylt.

Første ledd – Endring eller oppdatering av pensjonsgrad

Den angitte framgangsmåten for omregning ved endring eller oppdatering av pensjonsgrad gjelder for grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg.

Når det er en gradert pensjon som skal endres eller oppdateres, skal løpende pensjon først legges tilbake i restpensjonen. Det er årlig pensjon på endringstidspunktet som benyttes. Dette gjøres ved å multiplisere pensjonen med vedkommendes forholdstall på endringstidspunktet. Deretter legges beløpet til den restpensjonen vedkommende har fra før av. Dette er utgangspunktet for å beregne ny pensjon, og dette gjøres etter tilsvarende regler som i § 19-10, det vil si at en del av restpensjonen tilsvarende ny uttaksgrad divideres på forholdstallet på endringstidspunktet. Den delen som ikke tas ut, utgjør ny restpensjon etter endringen. Dersom endringen innebærer at graden økes til 100 prosent, vil det ikke være noen restpensjon etter endringen.

Ved omregning fra hel til gradert pensjon, multipliseres løpende årlig pensjon med forholdstallet på endringstidspunktet. En andel av denne summen tilsvarende ny uttaksgrad divideres på forholdstallet og utgjør ny årlig pensjon. Den delen som ikke tas ut utgjør vedkommendes restpensjon.

Ved gradert pensjon kan det være ønskelig å oppdatere pensjonsgraden. Man kan derved få en noe økt utbetaling, uten å øke uttaksgraden. Framgangsmåten er den samme som når en gradert pensjon endres.

Regneeksempel 1: Økning i uttaksgrad

En person født 04.10.1944 tar ut alderspensjon med uttaksgrad 40 prosent fra måneden etter fylte 67 år. Vedkommende er enslig og har 40 års trygdetid.

Årlig pensjon består av grunnpensjon kr 32.165 og tilleggspensjon kr 56.450 etter ett års regulering. (For beregning og regulering av pensjon og restpensjon se rundskriv til § 19-5, § 19-9, § 19-10 og § 19-14.)

Restpensjonen etter ett års regulering består av restgrunnpensjon kr 48.672 og resttilleggspensjon kr 85.419.

Uttaksgraden økes til 60 prosent fra måneden etter fylte 68 år. Brukers forholdstall (ft) ved 68 år er 0,947.

Ny årlig grunnpensjon:

(((grunnpensjon × ft) + restgrunnpensjon))/ft) × ny uttaksgrad =

(((32 165 × 0,947) + 48 672))/0,947) × 0,6 = 50 137

Ny årlig tilleggspensjon:

(((tilleggspensjon × ft) + resttilleggspensjon))/ft) × ny uttaksgrad =

(((56 450 × 0,947) + 85 419))/0,947) × 0,6 = 87 990

Ny restgrunnpensjon:

((grunnpensjon × ft) + restgrunnpensjon) × (1 – ny uttaksgrad) =

((32 165 × 0,947) + 48 672) × (1 – 0,6) = 31 653

Ny resttilleggspensjon:

((tilleggspensjon × ft) + resttilleggspensjon) × (1- ny uttaksgrad) =

((56 450 × 0,947) + 85 419) × (1 – 0,6) = 55 551

Regneeksempel 2: Omregning fra hel til gradert pensjon

En person født 30.11.1949 tar ut alderspensjon med uttaksgrad 100 prosent fra måneden etter fylte 65 år. Vedkommende er enslig. Årlig pensjon består av grunnpensjon kr 79.445 og tilleggspensjon kr 139.426 etter ett års regulering. Det er forutsatt at bruker fyller vilkårene i § 19-11 for uttak før 67 år. (For beregning og regulering av pensjon se rundskriv til § 19-5, § 19-9, § 19-10 og § 19-14.)

Siden uttaksgraden er 100 prosent er det ingen restpensjon.

Uttaksgraden reduseres til 60 prosent måneden etter fylte 66 år. Brukers forholdstall (ft) ved 66 år er 1,088. Når uttaksgraden reduseres er det ikke nødvendig å foreta en ny vilkårsprøving i forbindelse med tidliguttak, jf. § 19-11.

Ny årlig grunnpensjon:

(((grunnpensjon × ft) + restgrunnpensjon)/ft) × ny uttaksgrad =

(((79 445 × 1,088) + 0))/1,088) × 0,6 = 47 667

Ny årlig tilleggspensjon:

(((tilleggspensjon × ft) + resttilleggspensjon)/ft) × ny uttaksgrad =

(((139 426 × 1,088) + 0)/1,088) × 0,6 = 83 656

Ny årlig restgrunnpensjon:

((grunnpensjon × ft) + restgrunnpensjon) × (1 – ny uttaksgrad) =

((79 445 × 1,088) + 0) × (1 – 0,6) = 34 574

Ny årlig resttilleggspensjon:

((tilleggspensjon × ft) + resttilleggspensjon) × (1 – ny uttaksgrad) =

((139 426 × 1,088) + 0) × (1 – 0,6) = 60 678

Regneeksempel 3: Oppdatere pensjonsgrad

En enslig person født 02.04.1946 tar ut alderspensjon med uttaksgrad 50 prosent fra måneden etter fylte 65 år. Vi forutsetter at vedkommende har 40 års trygdetid og 37 poengår. Årlig grunnpensjon er ved førsteuttak kr 34.452, årlig tilleggspensjon kr 55.503. Restgrunnpensjon kr 39.000, resttilleggspensjon kr 62.829.

Personen arbeider tre år til, og ønsker så å oppdatere pensjonsgraden. Vedkommende er da 68 år og medregnet ny opptjening og årlig regulering består årlig pensjon pr. 01.05.2014 av grunnpensjon kr 37.889 og tilleggspensjon kr 61.039. Restpensjonen består på samme tid av restgrunnpensjon kr 43.870 og resttilleggspensjon kr 81.730.

Vedkommendes forholdstall (ft) ved oppdateringen er 0,957.

Ny årlig grunnpensjon:

(((grunnpensjon × ft) + restgrunnpensjon)/ft) × ny uttaksgrad =

(((37 889 × 0,957) + 43 870)/0,957) × 0,5 = 41 865

Ny årlig tilleggspensjon:

(((tilleggspensjon × ft) + resttilleggspensjon)/ft) × ny uttaksgrad =

(((61 039 × 0,957) + 81 730)/0,957) × 0,5 = 73 221

Ny årlig restgrunnpensjon:

((grunnpensjon × ft) + restgrunnpensjon) × (1 – ny uttaksgrad) =

((37 889 × 0,957) + 43 870) × (1 – 0,5) = 40 065

Ny årlig resttilleggspensjon:

((tilleggspensjon × ft) + resttilleggspensjon) × (1 – ny uttaksgrad) =

((61 039 × 0,957) + 81 730) × (1 – 0,5) = 70 072

Andre ledd – Stans i pensjonen

Pensjonen kan stanses når som helst, se § 19-10 fjerde ledd. Årlig utbetalt pensjon legges da tilbake til restpensjonen, på samme måte som ved endring i pensjonsgrad. Dersom uttaksgraden var 100 prosent, har vedkommende ikke hatt noen restpensjon, og denne etableres dermed for første gang når pensjonen stanses.

Fordi uttaket stanses, beregnes det ikke noen ny pensjon under utbetaling før det igjen tas ut pensjon. Pensjonen beregnes da av restpensjonen på vanlig måte.

Generell kommentar

Uttak av alderspensjon er ikke til hinder for at det tjenes opp ytterligere pensjonsrettigheter. Fra 2010 kan det medregnes pensjonspoeng til og med 75 år for personer født i 1943 eller senere, se § 3-15. Dersom trygdetiden var mindre enn 40 år ved uttaket, vil økt trygdetid gi rett til større grunnpensjon og eventuelt pensjonstillegg. Fra og med det året man fyller 67 år vil man bare få økt trygdetid dersom man har opptjent pensjonspoeng. Ved økt opptjening skal pensjonen omregnes. Endringer knyttet til sivilstand eller ektefelles inntektsforhold kan også medføre omregning av en løpende pensjon.

Folketrygdloven § 19-13 med tilhørende forskrift gir regler for omregninger ved ny opptjening (pensjonspoeng), ved økt trygdetid og ved endring i sivilstand. Omregningene omfatter basisstørrelsene (dvs. basispensjon og basispensjonstillegg), pensjon under utbetaling og eventuell restpensjon.

Reglene i § 19-13 gjelder for personer født fra og med 1943. For årskullene 1954 til 1962 gjelder reglene for den delen av alderspensjonen som beregnes etter kapittel 19. For personer født i 1942 eller tidligere er reglene for omregning av pensjon gitt i forskrift av 22.12.2009 § 11-7 og § 11-8, gitt med hjemmel i lov 5. juni 2009 nr. 32 avsnitt II, se nedenfor.

Tilsvarende regler for alderspensjon etter kapittel 20 er gitt i § 20-17.

Første til fjerde ledd i paragrafen gir hovedreglene for omregning ved ny opptjening og økt trygdetid. Enkelte nærmere regler følger av kapittel 6 i forskriften nevnt over.

Det følger av tredje og fjerde ledd at økt opptjening bare kommer til utbetaling i de tilfellene vedkommende mottar hel alderspensjon. Ved gradert uttak legges den økte opptjeningen til restpensjonen. Dette innebærer at økt opptjening ikke får innvirkning på en løpende pensjon før pensjonsgraden endres eller oppdateres.

Femte ledd fastslår at pensjon under utbetaling og eventuell restpensjon skal omregnes ved endring i sivilstand mv., mens reglene for denne omregningen i sin helhet følger av forskriften.

§ 19-13 Første ledd – ny beregning av basispensjon

Første ledd omhandler opptjening av pensjonspoeng og økt trygdetid etter pensjonsuttaket. Av første punktum går det fram at det skal beregnes ny basispensjon dersom de opptjente pensjonspoengene eller den økte trygdetiden påvirker grunnpensjonen eller tilleggspensjonen. Dette innebærer at pensjonen skal omregnes dersom det foreligger:

• nye poengår inntil 40 år,
• nye pensjonspoeng som innebærer at sluttpoengtallet endres, og/eller
• ny trygdetid inntil 40 år

Omregning på grunnlag av de tilfellene som er nevnt i paragrafens første punktum, skal foretas med virkning på pensjonen fra januar året etter likningsåret. Dette framgår av andre punktum.

Økningen i basispensjonen framkommer som differansen mellom ny basispensjon og gammel basispensjon, når begge beregnes med det grunnbeløpet som gjelder på beregningstidspunktet. Økningen danner grunnlag for endring i løpende pensjon eller restpensjon, se nærmere i tredje ledd.

Andre ledd – ny beregning av basispensjonstillegg

[Endret 11/15, 6/23]

Dersom det beregnes ny basispensjon etter første ledd, skal det foretas en ny avkorting av basispensjonstillegget mot økningen i basispensjonen. Basispensjonen vil være oppregulert med grunnbeløpet, dvs. lønnsveksten, og det tidligere beregnede basispensjonstillegget må derfor oppreguleres i tråd med eventuell lønnsvekst siden forrige beregningstidspunkt. Forrige beregningstidspunkt vil være uttakstidspunktet, eller forrige gang den løpende pensjonen ble omregnet. Årsaken til at det bare er økningen det skal avkortes mot, er at det har vært avkortet mot resten av basispensjonen tidligere, se § 19-9 tredje ledd.

I andre punktum heter det at «Det avkortes også mot eventuell basispensjon som det ikke er avkortet mot tidligere». Dette gjøres ved at eventuelle negativ størrelser som er framkommet ved tidligere beregninger er videreført, se kommentar til forskrift om alderspensjon i folketrygden § 6-2 nedenfor.

Økningen i basispensjonen kan skyldes økt trygdetid (inntil 40 år). I slike tilfeller skal basispensjonstillegget økes. Dette er behandlet i tredje punktum. Siden det kreves 40 års trygdetid for å få rett til full sats av minste pensjonsnivå, vil ett års økt trygdetid innebære at retten til minste pensjonsnivå øker med 1/40 av minste pensjonsnivå med full trygdetid. Verdien av den økte trygdetiden er endringen i minste pensjonsnivå multiplisert med forholdstallet ved 67 år. Det minste pensjonsnivået som benyttes, skal være vedkommendes nivå etter den satsen vedkommende har rett til etter folketrygdloven § 19-9 andre ledd..

Dersom det bare er basisgrunnpensjonen som har økt, vil basispensjonstillegget øke. Foreligger det i tillegg en økning i tilleggspensjonen, skal denne økningen gå til fradrag i det økte basispensjonstillegget, og retningen på det endelige resultatet avhenger av hvilken effekt som er størst. Dersom det bare foreligger ny opptjening, vil basispensjonstillegget bli redusert.

Endringen i basispensjonstillegget framkommer som differansen mellom nytt basispensjonstillegg og gammelt basispensjonstillegg, når det gamle basispensjonstillegget er oppregulert til gjeldende lønnsnivå, se over.

Eksempel 1: Ny beregning av basispensjonstillegget – Pensjonstillegget økes

Dette eksempelet er skrevet før reguleringen i mai 2023. Grunnbeløp og reguleringsfaktorer i mai 2023 og senere er ikke kjent, og det er derfor benyttet fiktive grunnbeløp og fiktive reguleringsfaktorer.

En person født 18.12.1946 tar ut alderspensjon med uttaksgrad 100 prosent fra måneden etter fylte 67 år, dvs. 1.1.2014. Han er enslig. Trygdetiden (tt) er 39 år, sluttpoengtallet 2,50, poengår 14 før 1992 og 21 etter 1991. Etter ett år har trygdetiden økt til 40 år. Han har ny opptjening i dette året som fører til ett ekstra poengår, men sluttpoengtallet endres ikke.

Det forutsettes at G pr 1.5.2023 er 115 000, og minste pensjonsnivå særskilt sats for enslig er 240 000.

Forholdstallet (ft) ved 67 år er 1,075 og forholdstall ved 68 år er 1,019.

Årlig basispensjon og basispensjonstillegg på uttakstidspunktet:

Basisgrunnpensjon: 115 000 x 39/40 = 112 125

Basistilleggspensjon: 115 000 x 2,5 x (0,45 x 14/40 + 0,42 x 21/40) = 108 675

Basispensjonstillegg: (240 000 x 39/40 x 1,075) – 112 125 – 108 675 = 30 750

Årlig pensjon på uttakstidspunktet:

Grunnpensjon: 112 125 /1,075 = 104 302

Tilleggspensjon: 108 675 /1,075 = 101 093

Pensjonstillegg: 30 750 /1,075 = 28 605

Pensjonen omregnes pr 1.1.2025. G pr 1.5.2024 forutsettes satt til 119 600. Videre forutsettes det at reguleringsfaktoren etter folketrygdloven § 19-13 andre ledd er 3 prosent, mens lønnsveksten er 4 prosent..

Basisgrunnpensjon etter økning i trygdetid = 119 600 x 40/40 = 119 600

Ny opptjening av grunnpensjon

= basisgrunnpensjon etter økning – basisgrunnpensjon før økning (regulert)

= 119 600 – 116 610 = 2 990

Basistilleggspensjon etter økning i poengår

= 119 600 × 2,50 × (0,45 × 14/40 + 0,42 × 22/40) = 116 162

Ny opptjening av tilleggspensjon

= basistilleggspensjon etter økning – basistilleggspensjon før økning (regulert)

= 116 162 – 113 022 = 3 140

Økning i retten til minste pensjonsnivå

=1/40 × minste pensjonsnivå pr 1.5.2023 × gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst for 2024 × ft ved 67 år

=1/40× 240 000 × 1,03 × 1,075 = 6 644

Endring i pensjonstillegg = økning i retten til minste pensjonsnivå – ny opptjening grunnpensjon – ny opptjening tilleggspensjon =

6 644 – 2 990 – 3 140 = 514

Pensjon til utbetaling:

Når det skal beregnes ny pensjon til utbetaling må pensjon før økning reguleres og tilføres ny opptjening, dividert på forholdstall på godskrivingstidspunktet. I dette eksempelet har pensjonen vært utbetalt i fire måneder før den reguleres i mai 2024. Hvordan pensjoner reguleres når gjennomsnittlig uttaksgrad siste år er mindre enn 100 %, se rundskrivet til folketrygdloven § 19-14 og kommentarer der til forskrift om alderspensjon kapittel 8.

Grunnpensjon = grunnpensjon før økning (regulert) + ny opptjening av grunnpensjon/ft

= 108 126 + 2 990/1,019 = 111 060

Tilleggspensjon = tilleggspensjon før økning (regulert) + ny opptjening av tilleggspensjon/ft

= 104 800 + 3 140 /1,019 = 107 881

Pensjonstillegg = pensjonstillegg før økning (regulert) + endring i basispensjonstillegget/ft

= 29 654 + 514 /1,019 = 30 158

Eksempel 2: Ny beregning av basispensjonstillegget – Pensjonstillegget reduseres

Dette eksempelet er skrevet før reguleringen i mai 2023. Grunnbeløp og reguleringsfaktorer i mai 2023 og senere er ikke kjent, og det er derfor benyttet fiktive grunnbeløp og fiktive reguleringsfaktorer.

En person født 18.12.1956 tar ut alderspensjon med uttaksgrad 100 prosent fra måneden etter fylte 67 år, dvs. 1.1.2024. Han er enslig. Trygdetiden (tt) er 39 år, sluttpoengtallet 43,06, poengår 12 før 1992 og 21 etter 1991. Etter ett år har trygdetiden økt til 40 år. Han har ny opptjening i dette året som fører til ett ekstra poengår, men sluttpoengtallet endres ikke.

Det forutsettes at G pr 1.5.2023 er 115 000, og minste pensjonsnivå særskilt sats for enslig er 240 000.

Forholdstallet (ft) ved 67 år er 1,075 forholdstall ved 68 år er 1,019

Årlig basispensjon og basispensjonstillegg på uttakstidspunktet:

Basisgrunnpensjon: 15 000 x 39/40 = 112 125

Basistilleggspensjon: 115 000 x 3,06 x (0,45 x 12/40 + 0,42 x 21/40) = 125 100

Basispensjonstillegg: (240 000 x 1,075 x 39/40) – (112 125 + 125 100) = 14 325

Årlig pensjon på uttakstidspunktet:

Grunnpensjon: 112 125 /1,075 = 104 302

Tilleggspensjon: 125 100 /1,075 = 116 372

Pensjonstillegg: 14 325 /1,075 = 13 326

Pensjonen omregnes pr 1.1.2025. G pr 1.5.2024 forutsettes satt til 119 600.

Videre forutsettes det at lønnsveksten i 2024 er 4 prosent og gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst er 3 prosent.

Basisgrunnpensjon etter økning i trygdetid = 119 600 × 40/40 = 119 600

Ny opptjening av grunnpensjon

= basisgrunnpensjon etter økning – basisgrunnpensjon før økning (regulert)

= 119 600 – 116 610 = 2 990

Basistilleggspensjon etter økning i poengår

= 119 600 × 3,06 × (0,45 × 12/40 + 0,42 × 22/40) = 133 947

Ny opptjening av tilleggspensjon

= basistilleggspensjon etter økning – basistilleggspensjon før økning (regulert)

= 133 947 – 130 104 = 3 843

Økning i retten til minste pensjonsnivå

=1/40 × minste pensjonsnivå pr 1.5.2013 × gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst for 2014 × ft ved 67 år

=1/40× 240 000 × 1,03 × 1,075 = 6 644

Endring i basispensjonstillegg = ny opptjening av minste pensjonsnivå – ny opptjening grunnpensjon – ny opptjening tilleggspensjon =

6 644 – 2 990 – 3 843 = -190

Pensjon til utbetaling:

Grunnpensjon = grunnpensjon før økning (regulert) + ny opptjening av grunnpensjon/ft

= 108 126 + 2 990 /1,019 = 111 060

Tilleggspensjon = tilleggspensjon før økning (regulert) + ny opptjening av tilleggspensjon/ft

= 120 639 + 3 843 /1,019 = 124 410

Pensjonstillegg = pensjonstillegg før økning (regulert) + endring i basispensjontillegget/ft

= (13 326 x 1,03 x (1 – 0,0033)) + (-190/1,019) = 13 494,–

For eksempler på regulering av pensjonstillegg når uttaksgraden er høyere per 1. mai enn gjennomsnittlig uttaksgrad vises det til rundskrivet til folketrygdloven § 19-14 og kommentarer til forskrift om alderspensjon kapittel 8.

Tredje ledd – fordeling av økning i basispensjon

I tredje ledd beskrives hvordan økningen i basispensjon skal tillegges enten pensjon under utbetaling eller restpensjon.

Ved helt uttak skal økningen i basispensjon divideres med forholdstallet på omregningstidspunktet, dvs. forholdstallet for den alderen man har ved inngangen til den måneden pensjonen skal regnes om fra, og tillegges pensjon under utbetaling. Nærmere bestemt skal økningen i grunnpensjon divideres med forholdstall og tillegges grunnpensjon under utbetaling, mens økningen i tilleggspensjon divideres med forholdstall og tillegges tilleggspensjon under utbetaling.

Ved gradert uttak skal økningen i basispensjon i sin helhet overføres til restpensjon. Økningen i grunnpensjon tillegges restgrunnpensjon, mens økningen i tilleggspensjon tillegges resttilleggspensjon.

Fjerde ledd – fordeling av endring i basispensjonstillegg

Fjerde ledd gir tilsvarende regler som i tredje ledd, men gjelder fordeling av endringen i basispensjonstillegget på pensjon under utbetaling og restpensjon.

Ved helt uttak skal endringen i basispensjonstillegg divideres med forholdstallet på omregningstidspunktet og tillegges pensjon under utbetaling, dvs. pensjonstillegg under utbetaling. Dette innebærer at pensjonstillegget kan øke eller bli redusert. Ved redusert tillegg vil det alltid foreligge en tilsvarende eller større økning i tilleggspensjonen.

Ved gradert uttak skal endringen i basispensjonstillegg i sin helhet overføres til restpensjon, dvs. restpensjonstillegg. Restpensjonstillegget kan således også øke eller bli redusert.

I enkelte tilfeller kan denne beregningen føre til at restpensjonstillegget går fra å være større enn null (positivt) til mindre enn null (negativt). Departementet har gitt særskilte regler for dette i forskrift, se omtale nedenfor.

Eksempel 3: Fordeling av endring i basispensjonstillegg – Økt trygdetid

En person født 23.07.1947 tar ut alderspensjon med uttaksgrad 80 prosent fra 1.8.2011. Hun er enslig. Trygdetiden (tt) er 39 år, sluttpoengtallet 5,00, poengår 21 før 1992 og 18 etter 1991. Etter ett år har trygdetiden økt til 40 år. Hun har ikke ny opptjening av poeng i dette året.

Det forutsettes at G pr 1.5.2011 er 78 000, og minste pensjonsnivå høy sats er 155 224.

Forholdstallet (ft) ved 64 år er 1,195

Årlig basispensjon og basispensjonstillegg på uttakstidspunktet:

Basisgrunnpensjon: 76 050

Basistilleggspensjon: 165 848

Årlig pensjon på uttakstidspunktet:

Grunnpensjon: 50 912

Tilleggspensjon: 111 028

Restgrunnpensjon: 15 210

Resttilleggspensjon: 33 170

Pr 1.1.2012 har trygdetiden økt til 40 år. Hun har ikke fått godskrevet pensjonspoeng i perioden, derfor blir ikke tilleggspensjonen endret.

Basisgrunnpensjon etter økning i trygdetid = 1 × 78 000 × 40/40 = 78 000

Ny opptjening av grunnpensjon

= basisgrunnpensjon etter økning – basisgrunnpensjon før økning

= 78 000 – 76 050 = 1 950

Økningen i grunnpensjonen legges til restgrunnpensjonen siden vedkommende har en gradert alderspensjon.

Restgrunnpensjon = restgrunnpensjon før økning + ny opptjening av grunnpensjon

= 15 210 + 1 950 = 17 160

Eksempel 4: Fordeling av endring i basispensjonstillegg – Ny opptjening

Personen i eksempelet over har nå 40 års trygdetid (tt). Hun har vært i jobb i 2011, og opptjening fra denne inntekten medregnes i pensjonen 1.1.2013. Pensjonen har blitt regulert pr 1.5.2012. Poengår etter 1991 øker fra 18 til 19 år. Det forutsettes at sluttpoengtallet ikke endres.

G pr 1.5.2012 forutsettes satt til 81 120. Minste pensjonsnivå høy sats er 160 634

Lønnsveksten er 4 prosent.

Basisgrunnpensjon vil ikke endre seg siden vedkommende allerede har 40 års trygdetid.

Basistilleggspensjon etter økning i poengår

= 81 120 × 5 × (0,45 × 21/40 + 0,42 × 19/40) = 176 740

Ny opptjening av tilleggspensjon

= basistilleggspensjon etter økning – basistilleggspensjon før økning (regulert)

= 176 740 – 172 481 = 4 259

Økningen i tilleggspensjonen legges til resttilleggspensjonen siden vedkommende har en gradert alderspensjon.

Resttilleggspensjon = resttilleggspensjon før økning (regulert) + ny opptjening av tilleggspensjon

= 34 496 + 4 259 = 38 755

Restpensjonstillegg = restpensjonstillegget før endring (regulert) – ny opptjening av tilleggspensjon = – 16 650 – 4 259 = – 20 909

Femte ledd – omregning ved endring i sivilstand

I femte ledd slås det fast at pensjon under utbetaling og restpensjon omregnes ved endringer i sivilstand mv. som påvirker pensjonen. Departementet har i forskrift gitt regler for hvordan denne omregningen skal gjennomføres, se nedenfor.

Sjette ledd – forskriftshjemmel

[Endret 11/15]

Kapittel 6 og 11 i forskrift om alderspensjon i folketrygden inneholder bestemmelser for omregning av pensjonen på grunnlag av opptjening mv. etter pensjonsuttak. Kapittel 6, del I er gitt med hjemmel i folketrygdloven § 19-3 femte ledd, § 19-13 sjette ledd, § 19-16 sjuende ledd, 19-18 tredje ledd og 19-20 tredje ledd, og gjelder fleksibel alderspensjon etter kapittel 19 for personer født i årene 1943 til 1962. Kapittel 11 er gitt med hjemmel i § 19-18 tredje ledd og lov 5. juni 2009 nr. 32 avsnitt II niende ledd og gir tilsvarende regler for omregning av pensjon for personer født i 1943 som tar ut pensjon i 2010 og personer født i 1942 eller tidligere.

Kapittel 6, del II i forskriften gjelder pensjon etter kapittel 20 for personer født i årene 1954 og senere. Disse bestemmelsene er omtalt i rundskrivet til folketrygdloven § 20-17.

Forskriften ble fastsatt av Arbeids- og inkluderingsdepartementet 22.12.2009 og er nærmere omtalt nedenfor.

Kommentar til forskrift om alderspensjon i folketrygden, Kapittel 6 – Omregning av pensjonen på grunnlag av opptjening mv. etter pensjonsuttak

Nedenfor er § 6-1, § 6-2, § 6-3, § 6-4, § 6-6, og § 6-7 i forskriften kommentert. § 6-5 i forskriften er kommentert i rundskrivet til § 19-3. § 6-8, § 6-9 og § 6-10 i forskriften er kommentert i rundskrivet til § 20-17.

Kommentar til forskrift om alderspensjon i folketrygden, Kapittel 11 – Overgangsbestemmelser

Generell kommentar

Fram til 1. januar 2011 ble alderspensjon regulert gjennom justering av grunnbeløpet. Framgangsmåten var ikke særskilt omtalt i loven. Siden pensjoner både under opptjening og utbetaling ble beregnet ved hjelp av grunnbeløpet, medførte grunnbeløpsendringer automatisk en tilsvarende økning i pensjoner. Da pensjonsreformen løsrev regulering av løpende pensjoner fra grunnbeløpet, ble det nødvendig med egne regler om hvordan regulering skulle skje. Slike regler er gitt i § 19-14. Tilsvarende regler for regulering av ny alderspensjon er gitt i § 20-18.

Tidligere ble grunnbeløpet fastsatt av Stortinget. Fra 2011 fastsettes grunnbeløpet og de andre reguleringsfaktorene av Kongen. Reguleringen av grunnbeløpet vil imidlertid følge de samme retningslinjene som før.

Nye reguleringsprinsipper for alderspensjon gjelder fra 1. januar 2011, men fikk betydning første gang fra 1. mai 2011. De nye reglene om regulering gjelder alle pensjoner, også løpende pensjoner pr. 1. mai 2011.

Første ledd – regulering av pensjon under opptjening og regulering av restpensjon

Pensjon under opptjening reguleres gjennom endringer i grunnbeløpet. Siden opptjente rettigheter er uttrykt i pensjonspoeng, som beregnes ved hjelp av grunnbeløpet, vil verdien automatisk oppreguleres i samsvar med grunnbeløpsøkningen. Ved delvis pensjonsuttak vil det bli opprettet en restpensjon. Reguleringen av restpensjonen følger den samme veksten som pensjon under opptjening, men siden den angis i kronebeløp og ikke pensjonspoeng, benyttes lønnsvekst og ikke grunnbeløpet. Resultatet blir imidlertid det samme, siden grunnbeløpsøkningen skal tilsvare lønnsveksten, se § 1-4 andre ledd.

Andre ledd – regulering av pensjon under utbetaling

Etter andre ledd skal pensjoner under utbetaling reguleres i samsvar med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Dette innebærer at alderspensjon under utbetaling multipliseres med reguleringsfaktoren som fastsettes i forskrift om grunnbeløp, reguleringsfaktorer, satser for minste pensjonsnivå og satser for garantipensjon i folketrygden. Dette gjøres etter formel 1+y der y er reguleringsfaktoren (gjennomsnittet av lønns- og prisvekst).

Mellom 1. januar 2011 og 30. april 2022 ble alderspensjon under utbetaling regulert med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent. Pensjonen ble multiplisert med faktoren (1+w) × (1-0,0075), der w er lønnsveksten. For reguleringsåret 2021 ble det fastsatt en særskilt lønnsvekst som skulle benyttes for regulering av pensjon under utbetaling. Se overskriften «Regulering i 2021» under andre ledd nedenfor.

Den faste faktoren på 0,75 prosent ble opprinnelig fastsatt med sikte på at reguleringen over tid skulle tilsvare gjennomsnittet av lønns- og prisveksten.

For reguleringsåret 2021 ble det fastsatt en særskilt lønnsvekst for pensjon under utbetaling, som var høyere enn lønnsveksten for pensjon under opptjening. Dette vil si at pensjon under utbetaling ble regulert med en høyere lønnsvekst (6,16 prosent) enn pensjonsbeholdningen (4,98 prosent).

Eksempel – regulering fra og med 2022

En bruker har i januar 2022 en årlig utbetalt pensjon på 300 000 kr. Pensjonen blir i mai 2022 regulert med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Reguleringsfaktoren ble i forskrift fastsatt til 3,53 prosent.

Alderspensjonen under utbetaling multipliseres med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst:

300 000 x (1 + 0,0353) = 310 590

Pensjonen etter regulering utgjør 310 590 kroner per år.

Eksempel – Regulering i 2021

Pensjoner under utbetaling i mai 2021 skulle reguleres etter de særskilte bestemmelsene fastsatt i forskrift F2021-05-21 nr. 1568 [lenke] og F2021-11-19 nr. 3225 [lenke]. I henhold til forskriftene skulle pensjoner som var omfattet av § 3a i forskrift 6. mai 2011 nr. 465 om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden, reguleres med en lønnsvekst på 6,16 prosent, noe som ga en reguleringsfaktor på 5,36 prosent.

Forarbeidene ga anvisning på den konkrete fremgangsmåten. Snarere enn å trekke fra 0,75prosent ved reguleringen, skulle reguleringsfaktoren 5,36 prosent benyttes direkte i reguleringen av pensjon til utbetaling.

En bruker har en pensjon på 200 000 kroner med uttaksgrad 100 prosent. Brukeren har hatt samme uttaksgrad siden 2018. Pensjonen skal i 2021 reguleres med den særskilte reguleringsfaktoren for pensjon under utbetaling (5,36 prosent).

200 000 x (1 + 0,0536) = 210 720 kroner

Eksempel – regulering forut for 2021

En bruker har i 2019 en årlig utbetalt pensjon på 300 000 kr. Pensjonen blir i mai 2019 regulert på vanlig måte med lønnsvekst fratrukket 0,75 prosent. Lønnveksten i 2019 var 3,07 prosent. Brukeren har hatt løpende pensjon med samme uttaksgrad siste tolv måneder.

Ved regulering 1. mai 2019 oppreguleres pensjonen på følgende måte:

300 000 x (1 + 0,0307) x (1 – 0,0075) = 306 891

Pensjonen etter regulering blir 306 891

Alle pensjoner under utbetaling ble regulert på denne måten frem til og med 2020, også pensjoner som bestod av pensjonstillegg eller særtillegg.

For å sikre at de laveste pensjonene ikke utvikler seg svakere enn satsene for minste pensjonsnivå, skal det utbetales et tillegg slik at de ikke faller under dette nivået, se nærmere omtale under femte ledd nedenfor.

Tredje ledd – regulering av satsene for minste pensjonsnivå

Minste pensjonsnivå skal reguleres i samsvar med andre ledd, altså med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst.

Eksempel på av regulering av minste pensjonsnivå fra og med 2022

Forut for 1. mai 2022 utgjorde minste pensjonsnivå (MPN) særskilt sats for enslige 224 878 kroner. Nivået skal reguleres i mai med gjennomsnittet av lønns- og prisvekst. Formelen er den samme som ved pensjon til utbetaling, jf. andre ledd:

MPN x (1+y) /2)

Regulert MPN: 224 878 x (1+ 0,0353)= 232 816

Fjerde ledd – tidspunkt for regulering

Regulering som nevnt i første til tredje ledd skjer årlig med virkning fra 1. mai. Dette skjer samtidig med grunnbeløpsreguleringen, se § 1-4.

Femte ledd – samlet pensjon skal ikke falle under minste pensjonsnivå

Satsene for minste pensjonsnivå vil reguleres i samsvar med pensjon til utbetaling, og dette garanterer i utgangspunktet for at pensjonen ikke blir lavere enn minste pensjonsnivå. Det kan imidlertid oppstå situasjoner der den løpende pensjonen faller under minste pensjonsnivå, for eksempel ved særskilte økninger i minste pensjonsnivåsatsene eller i år der avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP) reguleres lavere enn alderspensjon under utbetaling. Det har ikke vært intensjonen at nye minstepensjonister skal få en høyere ytelse enn de som har hatt pensjon en periode. Blant annet på denne bakgrunn er det innført en regel i femte ledd som sikrer at den enkelte ikke faller under det minste pensjonsnivået som vedkommende har rett til. Dersom utbetalt pensjon blir lavere enn dette, skal det utbetales et tillegg til pensjonen. Dette tillegget kalles minstenivåtillegg individuelt, og innebærer blant annet at en enslig pensjonist vil få den samlede pensjonen løftet opp til minste pensjonsnivå særskilt sats for enslig.

Minstenivåtillegg individuelt beregnes på nytt ved hver endring i pensjonen, herunder regulering pr. 1. mai, ny opptjening og endring i sivilstand mv.

For at tillegget skal være lik differansen mellom egen pensjon og satsen for minste pensjonsnivå, må vedkommende ha full trygdetid. Reglene er ikke ment å kompensere for at vedkommende har et lavt pensjonsnivå som følge av manglende trygdetid. Ved redusert trygdetid skal det minste pensjonsnivået som pensjonen sammenstilles med, avkortes tilsvarende.

Minstenivåtillegg individuelt vil først og fremst få betydning for personer med pensjonstillegg eller særtillegg, for å sikre at utviklingen i den løpende pensjonen tilsvarer økningen i minste pensjonsnivå. Tillegget vil imidlertid også være aktuelt for personer som ikke er minstepensjonister, det vil si at de på uttakstidspunktet hadde pensjon høyere enn minstenivået og dermed ikke mottar pensjonstillegg etter § 19-9. Dersom størrelsen på den løpende pensjonen ligger like over minste pensjonsnivå på uttakstidspunktet (på grunn av lav opptjening, eller på grunn av at vedkommende har startet pensjonsuttaket tidlig) kan pensjonen falle under minste pensjonsnivå som følge av satsendringer eller ulik regulering av AFP i privat sektor.

For å få minstenivåtillegg individuelt, er det et vilkår at vedkommende mottar hel pensjon. Dette må bl.a. ses på bakgrunn av at personer som tar ut gradert pensjon som oftest vil ha andre inntekter ved siden av.

Det følger av andre punktum at det ikke bare er alderspensjonen fra folketrygden, det vil si grunnpensjon, tilleggspensjon og pensjonstillegg eller særtillegg, som skal sammenholdes mot minste pensjonsnivå. Som løpende pensjon regnes også den delen av AFP i privat sektor som er livsvarig og gjenstand for regulering, noe som blant annet må ses på bakgrunn av at denne pensjonen også medregnes ved vurderingen av rett til tidlig uttak, se § 19-11 tredje ledd. I tillegg medregnes skjermingstillegg etter § 19-9a, og ventetillegg etter folketrygdloven § 19-19. Dette gjelder ventetillegg i både grunnpensjon og tilleggspensjon.

For personer som mottar alderspensjon både etter kapittel 19 og kapittel 20, skal den samlede pensjonen sammenholdes mot et minste pensjonsnivå som beregnes som forholdsmessige andeler av minste pensjonsnivå etter kapittel 19 og garantipensjonsnivået etter kapittel 20, se nærmere § 19-15 andre ledd.

Sjette ledd – grunnlag for reguleringen

Reguleringen skjer på bakgrunn av lønns- og prisveksten. Lønnsvekst skal justeres for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling de siste to årene. Prisvekst skal justeres for eventuelle avvik mellom forventet og faktisk prisvekst året før.

Forut for 2022 var det kun lønnsveksten, og korrigeringer for faktisk og forventet lønnsvekst siste to år, som ble benyttet. Ved reguleringen i 2021 ble disse beregningsbestemmelsene fraveket. Se kommentar til Forskrift av 6. mai 2011 (FOR-2011-05-06-465) (sist endra ved FOR-2022-04-01-501) om bestemmelser til utfylling og gjennomføring av regulering av alderspensjon og av grunnbeløpet i folketrygden § 2 under.

Sjuende ledd – første regulering etter uttak eller endret uttaksgrad

Ulik regulering av pensjon under opptjening enn av pensjon under utbetaling, kan gi utilsiktede forskjeller i pensjonsnivå avhengig av når på året pensjonen tas ut. Uten egne regler som nøytraliserer effekten av hvilket tidspunkt pensjonen tas ut på, ville for eksempel en pensjon som tas ut 1. april 2022 bli regulert 1. mai i samsvar med gjennomsnittet av pris- og lønnsvekst. Dette innebærer at man ville fått hele pensjonen regulert som om den var utbetalt i et helt år, selv om man bare hadde hatt pensjon i én måned.

Det samme vil gjelde ved endring av uttaksgrad. Dersom for eksempel pensjonen økes fra 80 til 100 prosent 1. april 2022, ville hele pensjonen blitt regulert som nevnt ovenfor, og vedkommende ville fått en regulering med gjennomsnitt av pris- og lønnsvekst på den delen som bare hadde vært under utbetaling i én måned. En reduksjon av uttaksgrad fra 100 til 80 prosent hadde da medført at restpensjonen (20 prosent) ville blitt regulert med lønnsvekst, selv om denne delen av pensjonen har vært under utbetaling elleve av de siste tolv månedene.

For å nøytralisere slike effekter skal første regulering etter uttak og endring i uttaksgrad justeres.

Ved reguleringen i 2021 ble pensjon under utbetaling regulert høyere enn minste pensjonsnivå. Se kommentar til siste avsnitt under andre ledd.

Nærmere bestemmelser om framgangsmåten for regulering ved annen gjennomsnittlig uttaksgrad enn 100 prosent siste 12 måneder er gitt i forskrift om alderspensjon fra folketrygden av 22. desember 2009 kapittel 8.

Åttende til tiende ledd – forskriftshjemler

Etter åttende og niende ledd gir Kongen regler om regulering etter denne paragrafen, og fastsetter årlig reguleringsfaktorer og satser for minste pensjonsnivå, se § 19-8 andre ledd. Tilsvarende skal Kongen etter § 1-4 fastsette folketrygdens grunnbeløp. Tidligere ble grunnbeløpet fastsatt av Stortinget.

Reguleringsfaktorene og satser for minste pensjonsnivå gis av Kongen i medhold av åttende ledd. Se opprinnelig forskrift om minste pensjonsnivå – alderspensjon fra folketrygden av 8. juli 2010 som fastsatte minstepensjonsnivå første gang, gjeldende fra 1. januar 2011 til 30. april 2011. Denne ble deretter erstattet av forskrift 27. mai 2011 nr. 559 om grunnbeløp, reguleringsfaktorer og satser for minste pensjonsnivå i folketrygden fra 1. mai 2011. Senere er denne erstattet av nye forskrifter med oppdaterte faktorer og satser hvert år. Fastsettelse av minste pensjonsnivå skjer samtidig med fastsettelse av grunnbeløp, reguleringsfaktor og garantipensjon. Dette er lovteknisk løst ved det gis nye forskrifter for hver endring/reguleringspunkt.

Nærmere regler med retningslinjer for regulering er gitt i forskrift med hjemmel i niende ledd, se forskrift om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden og fastsatt 6. mai 2011.

Det følger av tiende ledd at departementet gir forskrifter om beregning ved endring av pensjonsgrad. Se forskrift av 22. desember 2009 kapittel 8, og kommentarer til tredje og sjuende ledd over.

Kommentar til forskrift om grunnbeløp, reguleringsfaktorer, satser for minste pensjonsnivå og satser for garantipensjon i folketrygden, jf. § 19-14 åttende ledd

Omarbeidet 06.07.2022

Ved hver regulering fastsettes det en forskrift som angir grunnbeløpet, lønnsvekst, og reguleringsfaktorer, og minste pensjonsnivå og garantipensjonsnivå. Forskriften erstattes av en ny forskrift ved hver regulering.

Forskriftene har noe ulik oppbygning avhengig av om de innfører nye satser eller særskilte bestemmelser som skal gjelde ved den aktuelle reguleringen. Felles er imidlertid at grunnbeløpet fastsettes i § 1 og at lønnsvekst og reguleringsfaktorer for kapittel 19 og kapittel 20 fastsettes i henholdsvis §§ 2 og 4. Satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjonsnivå fastsettes i henholdsvis §§ 3 og 5. I § 6 fastsettes virkningstidspunktet for regulering av kravet til minsteinntekt.

Kommentar til forskrift om beregning av lønnsveksten som skal benyttes ved regulering av grunnbeløpet og alderspensjon i folketrygden, jf. § 19-14 niende ledd

Omarbeidet 06.07.2022

Kommentar til tidligere forskrift om alderspensjon, Kapittel 7 – Beregning av effekten av levealdersjustering ved regulering av satsene for minste pensjonsnivå og garantipensjon, jf. § 19-14 tiende ledd

Omarbeidet 06.07.2022

Ved forskrift 01.04.2022 nr. 523 om endring i forskrift om alderspensjon i folketrygden ble kapittel 7 i forskriften om alderspensjon opphevet. Dette skyldes at minste pensjonsnivå og garantipensjonsnivå ikke lenger skal justeres for effekten av levealdersjustering.

Kommentarene her detaljerer hvordan effekten av levealdersjustering skulle beregnes i perioden 2011 frem til og med 2021.

Kommentar til forskrift om alderspensjon, Kapittel 8 – Regulering av pensjon ved endring av pensjonsgrad, jf. § 19-14 tiende ledd

Omarbeidet 06.07.2022

Generell kommentar

[Endret 6/15]

Paragrafen gir regler om alderspensjon til årskullene født fra og med 1954 til og med 1962.

Av folketrygdloven § 19-1 andre ledd og § 20-1 andre ledd, framgår det at reglene i kapittel 19 gjelde fullt ut for personer født i 1953 eller tidligere, mens kapittel 20 gjelder fullt ut for personer født i 1963 eller senere.

For personer født i årene 1954 til 1962 skal alderspensjonen bestå av en andel beregnet etter kapittel 19, jf. kapittel 3, og en andel beregnet etter kapittel 20.

§ 19-15 første ledd fastsetter andelene for pensjon etter kapittel 19 og kapittel 20. Andre og tredje ledd gir presiseringer av reglene for regulering, inkludert tillegg etter § 19-14 femte ledd, og av hvordan vilkår for uttak før 67 år skal vurderes for personer i disse «overgangskullene».

Tilsvarende regler er også fastsatt i § 20-19.

Trygdetiden som ligger til grunn for beregningene vil kunne være forskjellig. Etter kapittel 20 gis det kun trygdetid for tidsrom til og med det året man fyller 66 år som man har vært medlem av trygden. Etter kapittel 19 regnes et kalenderår med opptjent pensjonspoeng som et helt års trygdetid selv om vedkommende ikke har vært medlem av trygden hele året. Videre beregnes det etter kapittel 19 også trygdetid for år etter fylte 66 år og til og med fylte 75 år, dersom det er opptjent pensjonspoeng. Det vil derfor være mulig å få høyere trygdetid etter kapittel 19 enn etter kapittel 20.

Første ledd – andeler etter kapitlene 19 og 20

[Endret 6/15, 6/23]

I første ledd fastsettes det hvor stor andel av alderspensjonen som skal beregnes etter kapittel 19 og hvor stor andel som skal beregnes etter kapittel 20. Reglene i kapittel 20 fases gradvis inn for årskullene 1954 til 1962. Personer som er født i 1954 får 9/10 av pensjonen beregnet etter kapittel 19 og 1/10 av pensjonen beregnet etter kapittel 20. Deretter skal andelene henholdsvis reduseres og økes med 1/10 for hvert årskull, slik at for eksempel en person som er født i 1957 vil få 6/10 av pensjonen beregnet etter kapittel 19 og 4/10 beregnet etter kapittel 20. Tabellen nedenfor gir en oversikt over andelene alderspensjon etter kapitlene 19 og 20 for de ulike årskullene.

Tabell Andeler pensjon etter kapittel 19 og kapittel 20

Alderspensjonen skal beregnes etter reglene i kapitlene 19 og 20 separat. Dette gjelder både ved uttak og ved alle senere endringer, herunder endringer i pensjonsgrad, ny opptjening, endring i sivilstand mv. Til slutt i beregningen gjøres det en forholdsmessig sammenstilling (sammenvekting) av beløpene etter hhv kapittel 19 og 20 basert på tabellen ovenfor.

Imidlertid skal minstenivåtillegg individuelt etter § 20-18 femte ledd og § 19-14 femte ledd, som gis når utbetalt pensjon faller under satsen for garantipensjon og minste pensjonsnivå, beregnes på grunnlag av pensjon etter sammenvekting. Se nærmere om dette i kommentaren til andre ledd. Garantitillegg etter § 20-20 og minstenivåtillegg pensjonistpar etter kapittel 5 i forskrift 22. desember 2009 nr. 1810 om alderspensjon i folketrygden beregnes også på grunnlag av pensjon etter sammenvekting.

Det er også samlet pensjon etter sammenvekting som ligger til grunn for vurderinger om vilkåret for uttak før 67 år er oppfylt, se kommentar til tredje ledd.

Andre ledd – regulering og minstenivåtillegg individuelt

[Endret 6/15, 6/23]

Andre ledd gir regler om regulering av pensjon for overgangskullene. Bestemmelsen fastslår at den delen av alderspensjonen som er beregnet etter kapittel 19, reguleres etter § 19-14. Tilsvarende framgår det av § 20-19 at alderspensjon beregnet etter kapittel 20 reguleres etter § 20-18. Siden reguleringsreglene i § 19-14 og § 20-18 er like, blir de ulike andelene av alderspensjonen regulert likt.

I andre til fjerde punktum presiseres hvordan beregningen av et eventuelt minstenivåtillegg individuelt til pensjonen etter § 19-14 femte ledd og § 20-18 femte ledd skal gjøres for overgangskullene. Tillegget skal sikre at utbetalt pensjon ikke kommer under minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivået. Som det framgår av § 19-14 femte ledd og § 20-18 femte ledd, gjelder disse reglene bare dersom vedkommende mottar hel alderspensjon. Uttaksreglene i § 19-11 og § 20-15 sikrer at personer som tar ut alderspensjon før 67 år vil få en alderspensjon minst på nivå med minste pensjonsnivå og garantipensjonsnivå. Forut for april 2022 ble minste pensjonsnivå og garantipensjonsnivå regulert ulikt fra pensjon til utbetaling. I år der minstenivåene ble regulert bedre enn pensjon til utbetaling, falt personer som mottok pensjon etter minste pensjonsnivå under dette nivået og fikk som følge av dette minstenivåtillegg individuelt.

Tillegget skal beregnes på grunnlag av samlet pensjon etter sammenvekting. Selv om vedkommende ville hatt en alderspensjon lavere enn minste pensjonsnivå dersom hele pensjonen var beregnet etter kapittel 19, gis det altså ikke tillegg dersom den sammenstilte pensjonen/pensjon til utbetaling etter kapittel 19 og 20 er tilstrekkelig høy.

For å kunne vurdere om nivået på samlet pensjon er tilstrekkelig høyt, må det også gjøres en sammenvekting av det minste pensjonsnivået og garantipensjonsnivået som den enkelte har rett til etter henholdsvis kapittel 19 og kapittel 20. For overgangskullene er det flere satser for minste pensjonsnivå etter kapittel 19 enn etter kapittel 20. En del personer (gifte/partnere/samboere) kan derfor ha rett til minste pensjonsnivå med lav sats, og garantipensjonsnivå med ordinær sats. Disse nivåene skal i så fall vektes sammen ut fra samme andeler som framgår av første ledd.

Minste pensjonsnivå og garantipensjonsnivå for en person født 1954-1962 skal vektes sammen ut fra samme andeler som framgår av første ledd. For en person som er født i 1960, gift med annen pensjonist, og har 40 års trygdetid etter kapittel 19 og 39 års trygdetid etter kapittel 20, vil vektingen bli slik:

Minste pensjonsnivå lav sats x 40/40 x 3/10

+ Garantipensjonsnivå ordinær sats x 39/40 x 7/10

Eksempel – uttak ved 67 år

[Endret 6/23]

En person, født 1.2.1956, tar ut pensjon med virkning fra 1.3.2023, dvs. med virkning fra måneden etter fylte 67 år. Han har 40 års trygdetid både etter kapittel 19 og etter kapittel 20, og har aldri hatt inntekt. Han er gift med en person som mottar gradert alderspensjon. Vi forutsetter i eksemplet her at minste pensjonsnivå og garantipensjonsnivå ved virkningstidspunktet er som følger:

Garantipensjonsnivå ordinær sats: 193 862

Minste pensjonsnivå lav sats: 173 025

Han har rett til minste pensjonsnivå lav sats og garantipensjonsnivå ordinær sats. 7/10 av alderspensjonen er beregnet etter kapittel 19, og 3/10 av alderspensjonen er beregnet etter kapittel 20.

Ved virkningstidspunktet har han rett til et sammenvektet minste pensjonsnivå og garantipensjonsnivå:

Minste pensjonsnivå lav sats x 40/40 x 7/10

+ Garantipensjonsnivå ordinær sats x 40/40 x 3/10

= (173 025 x 40/40 x 7/10) + (193 862 x 40/40 x 3/10) = 121 118 + 58 159 = 179 277

Siden vedkommende ikke har opptjening fra annet enn trygdetid, vil pensjon til utbetaling etter at beregningen av alderspensjonen er foretatt være lik vedkommendes samlede minste nivå etter kapittel 19 og 20. I dette eksemplet er personens samlede minste nivå 179 277 kroner pr. år.

Ettersom minste pensjonsnivå og garantipensjonsnivå reguleres med samme reguleringsfaktor som alderspensjon under utbetaling, følger den løpende alderspensjonen størrelsene på minstenivåene, med unntak av første regulering etter uttak av alderspensjon eller endret uttaksgrad. Se rundskrivet til folketrygdloven § 19-14.

Dersom det foretas særskilte økninger i minstenivåene, må det beregnes nytt minstenivåtillegg. Minstenivåene vektes som i eksempelet over, og minstenivåtillegget utgjør differansen mellom det samlede minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivå og den samlede pensjonen til utbetaling.

Tredje ledd – vilkår for uttak før 67 år

[Endret 6/15, 6/23]

Ved uttak av alderspensjon før 67 år må visse vilkår være oppfylt, se § 19-11 og § 20-15. Formålet med dette vilkåret er at alle skal være sikret et minste inntektsnivå i alderdommen.

For personer som skal ha hele sin pensjon beregnet etter kapittel 19, jf. kapittel 3, er vilkåret at den beregnede pensjonen minst må tilsvare minste pensjonsnivå for enslige og med full trygdetid på uttakstidspunktet. Tilsvarende er vilkåret for personer som skal ha hele sin pensjon beregnet etter kapittel 20, at den beregnede pensjonen minst må tilsvare garantipensjonsnivået for enslige og med full trygdetid på uttakstidspunktet .

Når vilkår for uttak før 67 år skal vurderes for personer født i 1954 til 1962, er det den sammenvektede pensjonen som skal sammenliknes med minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivået. Dette innebærer at vilkår for uttak ikke trenger å være oppfylt etter hvert av kapitlene 19 og 20 separat, så lenge den samlede pensjonen er høy nok. Videre er det ikke tilstrekkelig at vilkåret er oppfylt etter kun et av kapitlene.

Som beskrevet i kommentaren til andre ledd, vil enkelte kunne være omfattet av forskjellig sats for minste pensjonsnivå og for garantipensjonsnivået. Ved vurdering av vilkår for uttak før 67 år, skal pensjon og minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivået beregnes som om vedkommende var enslig, uavhengig av faktisk sivilstand. Dette innebærer at minste pensjonsnivå med særskilt sats for enslig/garantipensjonsnivået med høy sats skal legges til grunn. Det er allikevel behov for tilsvarende regler som gitt i andre ledd om at minste pensjonsnivå og garantipensjonsnivået skal vektes sammen på grunn av reglene om pro ratisering av minste pensjonsnivå og garantipensjonsnivå, jf § 19-11 og § 20-15.

Forut for april 2022

Forut for april 2022 ble vilkårsprøvingen av uttak før fylte 67 år gjort ved å fremskrive alderspensjonen til 67 år og sammenligne dette med samlet minste pensjonsnivå og garantipensjonsnivå ved 67 år. Se folketrygdloven §§ 19-11 og 20-15 og rundskrivet til disse.

Eksempel – vilkår for uttak før 67 år

En person født i juni 1960, med 40 års trygdetid etter både kapittel 19 og 20, ønsker å ta ut hel alderspensjon fra måneden etter fylte 62 år, dvs. juli 2022. Vi ønsker å vilkårsprøve om et slikt uttak er mulig.

Personen har 9 poengår før 1992 (pensjonsprosent 45) og 23 poengår fra og med 1992 (pensjonsprosent 42). Sluttpoengtall for beregning av tilleggspensjonen etter kapittel 19 er 5,20. Vi antar at pensjonsbeholdningen beregnet etter kapittel 20 er 4 126 609 kr. Siden personen er født i 1960 skal pensjonen beregnes med 3/10 etter kapittel 19 og 7/10 etter kapittel 20. Ved vilkårsprøving av retten til uttak før 67 år beregner vi som om vedkommende er enslig, uavhengig av faktisk sivilstand.

Vi må først finne minste pensjonsnivå særskilt sats for enslig og garantipensjonsnivå høy sats. Minste pensjonsnivå særskilt sats var 232 816 og garantipensjonsnivå høy sats 209 571 per 1. juli 2022.

I neste steg beregner vi basispensjonen etter reglene i folketrygdloven kapittel 3 (G er lik 111 477 kr):

Basisgrunnpensjon: 111 477

Basistilleggspensjon: 111 477 x 5,2 x (0,45 x 9/40 + 0,42 x 23/40) = 198 685

Sum basispensjon: 111 477 + 198 685 = 310 162

Deretter beregnes alderspensjonen etter kapittel 19 ved å justere basispensjonen (og eventuelt positivt basispensjonstillegg) for uttaksalder ved å dele basispensjonen på forholdstallet for alderen ved inngangen til ønsket uttakstidspunkt (62 år og 0 måneder):

111 477/1,390 = 80 199

198 685/1,390 = 142 939

Samlet pensjon etter kapittel 19 etter levealdersjustering = 223 138

Vi beregner så alderspensjon etter kapittel 20.

Det må først beregnes garantipensjonsbeholdning (med høy sats) ved å multiplisere garantipensjonsnivået med delingstallet ved 67 år og trekke fra 80 prosent av pensjonsbeholdningen. I dette tilfellet fører dette til at garantipensjonsbeholdningen blir negativ, slik at det ikke vil bli utbetalt garantipensjon.

Pensjonen etter kapittel 20 beregnes ved å dividere pensjonsbeholdning (og eventuell positiv garantipensjonsbeholdning) på delingstallet for ønsket uttakstidspunkt (62 år og 0 måneder):

4 126 609 / 19,93 = 207 055

Den fullberegnede alderspensjonen etter hhv. kapittel 19 og 20 må vektes etter folketrygdloven §§ 19-15 og 20-19:

Alderspensjon etter kapittel 19: 223 138 x 3/10 = 66 941

Alderspensjon etter kapittel 20: 207 055 x 7/10 = 144 939

Deretter summeres andelene etter kapittel 19 og 20:

Sum alderspensjon ved 62 år: 66 941 + 144 939 = 211 880

Alderspensjonen ved 62 år sammenlignes deretter med det samlede minste pensjonsnivå og garantipensjonsnivå

Samlet MPN/GPN: (232 816 x 3/10) + (209 571 x 7/10) = 216 545

Personens alderspensjon er 211 880 kroner. Dette er lavere enn minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivå på 216 545 kroner. Personen vil derfor ikke kunne ta ut hel pensjon ved 62 år.

Eksempel – Vilkårsprøving for uttak før 67 år forut for april 2022

En enslig person født i juni 1958, med 40 års trygdetid etter både kapittel 19 og 20, ønsker å ta ut hel alderspensjon fra måneden etter fylte 62 år, dvs. juli 2020. Vi ønsker å vilkårsprøve om et slikt uttak er mulig.

Personen har 9 poengår før 1992 (pensjonsprosent 45) og 23 poengår fra og med 1992 (pensjonsprosent 42). Sluttpoengtall for beregning av tilleggspensjonen etter kapittel 19 er 5,20. Vi antar at pensjonsbeholdningen beregnet etter kapittel 20 er 3 751 769 kr. Siden personen er født i 1958 skal pensjonen beregnes med 5/10 (fem tideler) etter kapittel 19 og 5/10 etter kapittel 20. Ved vilkårsprøving av retten til uttak før 67 år beregner vi som om vedkommende er enslig, uavhengig av faktisk sivilstand.

Vi må først beregne minste pensjonsnivå særskilt sats for enslig og garantipensjonsnivå med høy sats for personen ved 67 år. Garantipensjonsnivå framskrives med forholdstall fram til og med år 2029, se rundskrivet til § 20-11. Minste pensjonsnivået/garantipensjonsnivået framskrives ved hjelp av forholdet mellom forholdstallet ved 67 år for årskullet som fyller 67 år i uttaksåret og forholdstallet ved 67 år i det året vedkommende fyller 67 år. Se rundskrivene til § 19-11 og § 20-15. Minste pensjonsnivå særskilt sats for enslig i juli 2020 var 208 690 og garantipensjonsnivå høy sats var 192 125 kroner.

Framskrevet minstepensjonsnivå/garantipensjonsnivå for bruker =

Minste pensjonsnivå _1.juli 2020 x Ft_{67_2020} / Ft_{67_2025} = 208 690 x 1,055/1,091 = 201 804 kr

Garantipensjonsnivå 1.juli 2020 x Ft_{67_2020} / Ft_{67_2025} = 192 125 x 1,055/1,091 = 185 785

Minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivå for brukeren ved 67 år år fremgår ved å vekte de to nivåene og deretter legge de sammen: (201 804 x 5/10) + (185 785 x 5/10) = 193 795

I neste steg beregner vi basispensjonen etter reglene i folketrygdloven kapittel 3 (G er lik 101 351 kr):

Basisgrunnpensjon: 101 351

Basistilleggspensjon: (101 351 x 5,2 x (0,45 x 9/40 + 0,42 x 23/40) = 180 368

Sum basispensjon: 101 351 + 180 368 = 281 719

Når basispensjonen er beregnet skal det beregnes et basispensjonstillegg etter folketrygdloven § 19-9. Dette gjøres ved å først fremskrive minste pensjonsnivå på uttakstidspunktet til 67 år ved å multiplisere med forholdstallet for dem som fylte 67 år før den siste reguleringen i uttaksåret, dividert på forholdstallet til dem som fyller 67 før reguleringen i det året vedkommende fyller 67 år. De to forholdstallene er henholdsvis 1,055 og 1,091. Til sist trekkes basistilleggspensjon og basisgrunnpensjon fra:

Minste pensjonsnivå ved 67 år: 208 690 x 1,055 / 1,091 = 201 804

Dernest skal basispensjonstillegget beregnes ved å multiplisere minste pensjonsnivå ved 67 år med vedkommendes forholdstall ved 67 år, og til sist trekkes basisgrunnpensjon og basistilleggspensjon fra. I dette tilfellet er brukerens forholdstall ved 67 år det samme som er brukt i framskrivingen, det vil si 1,091:

Basispensjonstillegg: 201 804 x 1,091 – 101 351 – 180 368 = -61 551

Basispensjonstillegget er negativt og det skal derfor ikke utbetales pensjonstillegg.

Deretter beregnes alderspensjonen etter kapittel 19 ved å justere basispensjonen (og eventuelt positivt basispensjonstillegg) for uttaksalder ved å dele basispensjonen på forholdstallet for alderen ved inngangen til ønsket uttakstidspunkt (62 år og 0 måneder):

101 351/1,374 = 73 763

180 368/1,374 = 131 272

Samlet pensjon etter kapittel 19 etter levealdersjustering = 73 763 + 131 272 = 205 035

Vi beregner så alderspensjon etter kapittel 20.

Det må først beregnes garantipensjonsbeholdning (med høy sats) ved å multiplisere garantipensjonsnivået ved 67 år med delingstallet ved 67 år og trekke fra 80 prosent av pensjonsbeholdningen.

Garantipensjonsbeholdning: 192 125 x 15,59 – (3 751 769 x 80 %) = -6 186

Garantipensjonsbeholdningen blir negativ og det skal derfor ikke utbetales garantipensjon.

Pensjonen etter kapittel 20 beregnes ved å dividere pensjonsbeholdning (og eventuell positiv garantipensjonsbeholdning) på delingstallet for ønsket uttakstidspunkt (62 år og 0 måneder):

3 751 769 / 19,63 = 191 124

Den fullberegnede alderspensjonen etter hhv. kapittel 19 og 20 må framskrives til 67 år før den justeres for andelen bruker skal ha etter hvert av kapitlene. Framskrivningen gjøres ved å regulere pensjonen fram til måneden etter fylte 67 år. Det tas hensyn til at han ved første regulering ikke har hatt pensjon i alle de siste 12 månedene.

Framskrivning av den fullberegnede alderspensjonen etter kapittel 19:

205 035 x (1 – (0,0075 x 10/12 x 100 % / 100 %)) x (1-0,0075)​⁴ = 197 709

Framskrivning av den fullberegnede alderspensjonen etter kapittel 20:

191 124 x (1 – (0,0075 x 10/12 x 100 % / 100 %)) x (1-0,0075)​⁴ = 184 295

Den framskrevne alderspensjonen justeres deretter for andel:

Kapittel 19: 197 709 x 5/10 = 98 855

Kapittel 20: 184 295 x 5/10 = 92 148

Deretter summeres andelene etter kapittel 19 og 20:

Sum alderspensjon ved 67 år = 98 855 + 92 148 = 191 003

Den framskrevne alderspensjonen til 67 år må til slutt sammenlignes med det framskrevne minste pensjonsnivået/garantipensjonsnivået ved 67 år.

Personens framskrevne alderspensjon er 191 003 kroner. Dette er lavere enn framskrevet minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivå på 193 795 kroner (se beregningen av framskrevet minste pensjonsnivå/garantipensjonsnivå som ble gjort i begynnelsen av eksemplet). Personen vil derfor ikke kunne ta ut hel pensjon ved 62 år.

1 Generelt om § 19-16

[Endret 08/24]

Folketrygdloven § 19-16 gir regler om tilståelse og beregning av alderspensjon til gjenlevende ektefelle eller samboer som er likestilt med ektefelle etter folketrygdloven § 1-5.

Bestemmelsen gjelder for alderspensjon som beregnes etter folketrygdloven kapittel 19. For alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 20 er det kun personer født 1954–1957 som tok ut alderspensjon til og med 2019, som kan få gjenlevendetillegg. Gjenlevendetillegg til alderspensjon etter kapittel 20 er nærmere omtalt i rundskrivet til folketrygdloven § 20-19 a.

Bestemmelsen gjelder både for den som har mottatt omstillingsstønad etter kapittel 17 eller gjenlevendepensjon etter kapittel 17A før han eller hun har tatt ut alderspensjon, og for den som blir etterlatt etter å ha tatt ut alderspensjon.

Paragrafen ble endret fra 1. januar 2024 i forbindelse med omleggingen av folketrygdens etterlatteytelser (etterlattereformen). Fra dette tidspunktet er alle vilkårene for alderspensjon til gjenlevende ektefelle å finne i folketrygdloven kapittel 19. Paragraf 19-16 regulerer inngangsvilkårene som gjelder ekteskapets eller samboerskapets karakter, mens krav til forutgående medlemskap og fortsatt medlemskap er å finne i henholdsvis §§ 19-2a og 19-3a.

Omstillingsstønad etter folketrygdloven kapittel 17 gjeldende fra 1. januar 2024 faller bort når vedkommende blir 67 år, uavhengig av om hele omstillingsstønadsperioden på tre, eventuelt fem år, har forløpt, jf. § 17-11 første ledd bokstav a. En mottaker av omstillingsstønad må velge mellom omstillingsstønad eller alderspensjon med gjenlevendetillegg dersom vedkommende ønsker å ta ut alderspensjon før fylte 67 år. En person som mottar alderspensjon på det tidspunktet ektefellen eller samboeren dør kan ikke innvilges omstillingsstønad selv om uttaket av alderspensjon stanses.

For gjenlevende ektefelle med gjenlevendepensjon som ble innvilget før 1. januar 2024 er det fastsatt overgangsregler i folketrygdloven kapittel 17A. Etter § 17A-3 andre ledd blir gjenlevendepensjonen utbetalt til fylte 67 år dersom den gjenlevende er født i 1970 eller tidligere, den gjenlevende ikke har hatt en gjennomsnittlig årlig arbeidsinntekt over to ganger grunnbeløpet i det enkelte år de siste fem årene, og ikke har hatt inntekt over tre ganger grunnbeløpet i de to siste årene før 1. januar 2024. Gjenlevendepensjonen blir allikevel omregnet til omstillingsstønad etter § 17-6 fra 1. januar 2029, jf. § 17A-4.

Alderspensjon til gjenlevende ektefelle beregnes med eventuell gjenlevendefordel. Dette gjelder uavhengig av uttakstidspunkt for alderspensjonen.

Alderspensjonen og gjenlevendetillegget blir levealdersjustert på uttakstidspunktet, jf. § 19-6. Gjenlevendetillegget inngår ikke i grunnlaget som benyttes ved vurdering av rett til uttak av alderspensjon før fylte 67 år, jf. § 19-11 første ledd.

I forbindelse med etterlattereformen ble det vedtatt å gradvis avvikle gjenlevendefordelene i alderspensjonen med virkning fra 1. januar 2024. For personer født i 1944 eller senere utbetales gjenlevendefordelen som et gjenlevendetillegg som beregnes etter bestemmelsene i § 19-16 åttende ledd, jf. §§ 3-2, 3-5, 3-7 og 3-23 og forskrift om alderspensjon i folketrygden kapittel 10A gjeldende fra 1. januar 2024.

Beregningen gjøres ved at det fastsettes et referansebeløp som utgjør differansen mellom alderspensjon etter kapittel 19 med rettigheter etter § 19-16 og alderspensjon etter kapittel 19 uten rettigheter som gjenlevende ektefelle. Gjenlevendetillegget utgjør referansebeløpet multiplisert med uttaksgraden

Gjenlevendetillegget til personer født i 1944 og senere er ikke gjenstand for regulering etter folketrygdloven § 19-14. Det følger av § 19-16 åttende ledd. Avvikling av gjenlevendefordeler i alderspensjon etter kapittel 20 er omtalt i rundskrivet til folketrygdloven § 20-19 a. Endringene er også omtalt i Prop. 13 L (2020-2021) kapittel 5.

Folketrygdloven § 19-16 omfatter også alderspensjon til gjenlevende født i 1943 eller tidligere, men disse omfattes ikke av reglene for avvikling av gjenlevendefordeler i alderspensjon i § 19-16 åttende ledd. Dette innebærer at alderspensjon med gjenlevendefordeler også for 1943-kullet og innvilges og beregnes etter § 19-16, men at åttende ledd om regulering og utbetaling av gjenlevendefordelen som et gjenlevendetillegg ikke gjelder for disse.

Sist i dette rundskrivet er omtalen av § 19-16 slik den lød før 1. januar 2024. Der rundskrivet beskrivesr reglene for gjenlevenderettigheter til alderspensjon til personer født før 1944 som ble innvilget før 1. januar 2024.

2 Ftrl § 19-16 første ledd

3 Ftrl § 19-16 andre ledd

4 Ftrl § 19-16 tredje ledd

5 § 19-16 fjerde ledd

6 § 19-16 femte ledd

7 § 19-16 sjette ledd

8 § 19-16 syvende ledd

9 § 19-16 åttende ledd

10 § 19-16 niende ledd

11 Kommentarer til forskrift om alderspensjon i folketrygden – Kapittel 10A

Fra. 1. januar 2024 er forskrift 22.12.2009 om alderspensjon i folketrygden endret. Endringsforskrift 21.06.2023 nr. 1008 innførte et nytt kapittel 10A. Forskriften gir detaljerte regler for hvordan alderspensjon til gjenlevende ektefelle født fra og med 1944 skal beregnes, med regler for beregning av referansebeløp og gjenlevendefordel som eget gjenlevendetillegg til alderspensjonen, hvordan dette påvirkes av endringer i opptjening, sivilstand og uttaksgrad, og regler for tillegg for at samlet pensjon minst skal utgjøre minste pensjonsnivå

12 Rundskriv til ftrl § 19-16 slik den lød før 1. januar 2024

[Endret 08/24]

I denne delen av rundskrivet beskrives reglene for gjenlevenderettigheter til alderspensjon til personer født før 1944 som ble innvilget før 1. januar 2024. For tilfeller der personer født før 1944 får innvilget gjenlevendefordel i alderspensjon etter 1. januar 2024 vises det til rundskrivet for gjeldende § 19-16 i punkt 1-11 ovenfor.

Generell kommentar

[Endret 3/08, 1/11, 10/12, 8/13, 6/25]

Bestemmelsen åpner for at en alderspensjonist i enkelte tilfeller har adgang til å gi avkall på retten til egen pensjon. Bakgrunnen for dette er at det i enkelte tilfelle kan lønne seg økonomisk for ektefellene totalt sett at den som har kortest trygdetid ikke tar ut sin alderspensjon. Bestemmelse om avkall på uføretrygd er gitt i folketrygdloven kapittel 12.

Når den ene ektefellen gir avkall på sin alderspensjon, og den andre ektefellen fyller vilkårene for ektefelletillegg etter folketrygdloven § 3-24 første og fjerde ledd slik de lød før 1. januar 2025, får den andre ektefellen fastsatt sin pensjon etter reglene for pensjonister som forsørger ektefelle. Dette innebærer at pensjonen minst skal utgjøre minste pensjonsnivå særskilt sats etter folketrygdloven § 19-8 sjette ledd bokstav b.

En ektefelle som ikke er fylt 67 år og ikke fyller vilkårene for rett til hel alderspensjon behøver ikke å gi avkall på sin rett til alderspensjon for at den andre ektefellen skal få beregnet pensjonen etter minste pensjonsnivå særskilt sats for forsørget ektefelle over 60 år. Et eventuelt gradert fleksibelt pensjonsuttak kan i et slikt tilfelle settes til grad 0 uten at man må frasi seg retten til alderspensjon.

En person som har gitt avkall på alderspensjon vil på et senere tidspunkt kunne ha behov for å få tilbake retten til pensjon, for eksempel ved ektefellens død eller ved skilsmisse. Tredje ledd i paragrafen gjelder beregning av alderspensjonen hvis et avkall blir trukket tilbake.Formålet med bestemmelsen er å unngå at en person som har gitt avkall på alderspensjon for at ektefellene samlet sett skal få høyere pensjon, skal kunne .spare opp. egen pensjon i perioden med avkall. Etter reglene om fleksibel alderspensjon som gjelder fra 2011, vil man ellers etter utsatt uttak eller stans i alderspensjonen oppnå en høyere pensjon senere på grunn av reglene om levealdersjustering og regulering, jf. § 19-6 og § 19-14.

§ 19-17 første ledd

[Endret 10/12, 8/13, 6/25]

En alderspensjonist har adgang til å si fra seg retten til egen pensjon dersom ektefellen er godskrevet en lengre trygdetid og mottar alderspensjon, uføretrygd eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, jf. § 3-19 sjette ledd. Dette vil få praktisk betydning hvis den av ektefellene med kortest trygdetid fraskriver seg retten til egen alderspensjon mot at den andre får hel grunnpensjon og høyere sats for særtillegg eller minste pensjonsnivå.

Av administrative hensyn er det bare adgang til å fraskrive seg pensjonen med fremtidig virkning. Det vil si at ektefellens pensjon tidligst kan omregnes fra måneden etter at avkallet er gitt.

§ 19-17 andre ledd

[Endret 10/12, 6/25]

Dersom den ene ektefellen benytter muligheten til å gi avkall på egen pensjon skal den andre ektefellens ytelser fastsettes etter reglene for pensjonister som forsørger den andre ektefellen.

Når en ektefelle over 60 år gir avkall på sin rett til alderspensjon kan den andre ektefellen fylle vilkårene for ektefelletillegg i folketrygdloven § 3-24 første og fjerde ledd slik de lød forut for 1. januar 2025. Ektefellen kan da få beregnet alderspensjon med to ganger ordinær særtilleggsats eller etter minste pensjonsnivå særskilt sats for den som forsørger ektefelle over 60 år, jf. folketrygdloven § 3-3 sjette ledd og 19-8 sjette ledd bokstav b.

§ 19-17 tredje ledd

[Tilføyd 8/13. Endret 9/24, 6/25]

Det framgår av tredje ledd at hvis avkallet på rett til alderspensjon senere trekkes tilbake, skal pensjonen beregnes som om vedkommende hadde mottatt hel alderspensjon fra det tidspunkt vedkommende ga avkall på den. Formålet med bestemmelsen er å forhindre at den som har gitt avkall på alderspensjon skal opparbeide seg høyere pensjon på grunn av avkallet, samtidig med at pensjonistparet i avkallsperioden samlet sett har fått høyere pensjon.

Behovet for å få tilbake retten til pensjon kan skyldes at forsørgelsen opphører på grunn av ektefellens død eller ved skilsmisse. Det samme gjelder hvis ektefellens uføretrygd eller AFP bortfaller, eller vilkårene for ektefelletillegg ikke lenger er oppfylt, jf. §§ 3-24 og 19-8 sjette ledd bokstav b. Det er ikke gitt bestemmelser som begrenser retten til å trekke tilbake avkall på alderspensjon. Det er derfor også mulig å trekke det tilbake av andre grunner.

Når pensjonen skal beregnes som om vedkommende hadde mottatt hel alderspensjon i avkallsperioden, vil det si at pensjonen skal beregnes med forholdstallet på avkallstidspunktet. Det skal også tas hensyn til regulering og ny opptjening i perioden på samme måte som om det var blitt utbetalt hel alderspensjon. Alderspensjon skal ikke etterbetales for det tidsrom det har vært gitt avkall på den.

Det forutsettes at den som har gitt avkall på rett til alderspensjon selv trekker avkallet tilbake og søker om alderspensjon. Alderspensjon gis da fra måneden etter at krav om alderspensjon blir satt fram, jf. § 22-13 bokstav c, og ektefellens pensjon omregnes med virkning fra samme tidspunkt, jf. § 22-12 sjette ledd. Ved krav om alderspensjon med gjenlevenderett eller gjenlevendetillegg etter fylte 67 år, kan det likevel gis pensjon fra måneden etter dødsfallet hvis kravet blir satt fram måneden etter at ektefellen døde. Når den ene ektefellen har gitt avkall på sin alderspensjon gjelder dette fortsatt når den andre ektefellens pensjon går over fra uføretrygd til alderspensjon ved 67 år, med mindre avkallet trekkes tilbake og det settes fram krav om egen alderspensjon.

Bestemmelsen i tredje ledd ble tilføyd ved lov 14. juni 2013 nr. 33, og trådte i kraft straks. Det vil si at den gjelder for saker hvor avkall er trukket tilbake og vedtak om alderspensjon ikke er fattet før 14. juni 2013.

Generell kommentar

Bestemmelsen gjelder kun AFP i privat sektor. AFP fra offentlig sektor beregnes etter andre regler og omfattes derfor ikke av denne bestemmelsen.

Partene i privat sektor inngikk i lønnsoppgjøret 2008 avtale om en ny avtalefestet pensjon som er tilpasset nye regler for alderspensjon fra folketrygden gjeldende fra 1. januar 2011. Lov av 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon ble opphevet 1. januar 2011 og erstattet av lov av 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeidstakere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP-tilskottsloven).

Bestemmelsen i folketrygdloven om forholdet til avtalefestet pensjon i privat sektor ble som følge av dette endret fra og med 1. januar 2011. I tillegg til at bestemmelsen er endret, er den flyttet fra § 19-9 til ny § 19-18.

Første og andre ledd i bestemmelsen er avgrenset til å gjelde avtalefestet pensjon tilstått før 1. januar 2011 for personer født i 1942 og tidligere. Dette skyldes at personer født i 1943 eller senere omfattes av fleksibel alderspensjon fra 2011. Tredje ledd gjelder for personer født i 1943 og senere og som ble tilstått avtalefestet pensjon med statstilskott med virkning før 1. januar 2011.

§ 19-18 Første ledd – beregningsgrunnlag for alderspensjon mellom 67 og 70 år for personer født i 1942 og tidligere

[Endret 2/08, 1/11]

For personer født i 1942 eller tidligere og som er tilstått avtalefestet pensjon med statstilskott før 1. januar 2011, utbetales ytelsen til og med den kalendermåned vedkommende fyller 67 år.

Ved overføringen til alderspensjon foretas ingen endring i beregningsgrunnlaget for tilleggspensjon bortsett fra de tilfellene hvor gjenlevende får medregnet avdød ektefelles opptjente rettigheter etter § 3-23.

Overføringen fra avtalefestet pensjon til alderspensjon skjer uten at vedkommende må sette fram krav om alderspensjon.

§ 19-18 Andre ledd – beregning av alderspensjon fra 70 år for personer født i 1942 og tidligere

[Endret 1/11]

For personer omfattet av første ledd og som er godskrevet pensjonsopptjening i tidsrommet med avtalefestet pensjon eller mellom 67 og 70 år, blir opptjeningen medregnet i alderspensjonen først fra måneden etter fylte 70 år. Pensjonsopptjeningen kan være opptjent enten ved egen pensjonsgivende inntekt etter § 3-15, eller ved godskriving av pensjonspoeng for omsorgsarbeid etter § 3-16.

Departementet har gitt en samleforskrift med bestemmelser om utfylling og gjennomføring av kapittel 19 og 20 om alderspensjon i folketrygden. Kapittel 11 i denne forskriften gjelder overgangsbestemmelser og er gitt med hjemmel i lov av 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven del II niende ledd. Forskriften § 11-4 gjelder overgangsbestemmelser for omregning av pensjon for personer født 1942 eller tidligere. Bakgrunnen er nye regler for regulering av alderspensjon under utbetaling gjeldende fra 1. januar 2011. Omregning ved 70 år må foretas etter prinsipper som følger av denne forskriften. Se kommentaren til samleforskriften § 11-4 i rundskrivet til § 19-13.

§ 19-18 Tredje ledd – Beregningsgrunnlaget for tilleggspensjon for personer født i 1943 og senere

[Tilføyd 1/11]

Tredje ledd gir departementet hjemmel til å gi regler om beregningsgrunnlaget for alderspensjon til personer født i 1943 eller senere. Bestemmelsen omfatter alle tidligere AFP-pensjonister i 1943-kullet, samt de i årskullene 1944 til 1948 som tar ut avtalefestet pensjon med virkningstidspunkt før 1. januar 2011.

Forskrifter til bestemmelsen er gitt i forskrift om alderspensjon til folketrygden av 22. desember 2009 kapittel 6 og kapittel 11. Disse bestemmelsene er kommentert i rundskrivet til § 19-13.

Generell kommentar

[Endret 12/02, 1/11]

Fra 1. januar 1973 ble pensjonsalderen for alderspensjon i folketrygden senket fra 70 til 67 år. Det ble da mulig å opptjene ventetillegg for den som ikke tok ut hel pensjon mellom 67 og 70 år. Det siste årskullet som er omfattet av reglene om ventetillegg ble født i 1917.

Ventetillegget ble opptjent som prosenter av den pensjonsdel som ikke ble tatt ut, og utgjorde 3/4 prosent for hver måned. For den som tok ut halv pensjon utgjorde ventetillegget halvparten av 3/4 prosent for hver måned.

Den som ventet på hel pensjon i ett år, fikk et ventetillegg på 9 prosent, og den som ventet på hel pensjon i tre år fikk 27 prosent (dvs. maksimalt ventetillegg). Hovedvilkåret for opptjening av ventetillegg var at vedkommende hadde en reell pensjonsrett i ventetiden.

Ventetillegget ble utbetalt fra det tidspunkt vedkommende tok ut hel alderspensjon og senest fra 70 år. Det ble beregnet et varig prosenttillegg av den løpende grunnpensjon og tilleggspensjon av vedkommendes pensjonsgrunnlag ved fylte 67 år. Det ble ikke beregnet ventetillegg av forsørgingstillegg, særtillegg eller kompensasjonstillegg.

Etter § 3-3 første ledd skal særtillegg falle bort i den utstrekning det ytes tilleggspensjon. Særtillegget blir redusert med ventetillegg av tilleggspensjonen fordi ventetillegg av tilleggspensjonen regnes som en del av tilleggspensjonen.

Adgangen til å opptjene ventetillegg opphørte 1. april 1984.

Generell kommentar

[Tilføyd 2/11. Endret 4/26]

Rundskrivet til folketrygdloven § 19-20 er ikke oppdatert etter at uføretrygdreformen trådte i kraft 1. januar 2015. Nytt rundskriv er under utarbeidelse. Rundskrivet til beregningsreglene i § 3-18 er imidlertid oppdatert.

Rundskrivet til § 19-20 slik bestemmelsen lød før 1. januar 2015 er tilgjengelig her.

Generell kommentar

[Endret 9/24, 6/25]

Når en person som mottar alderspensjon fra folketrygden samtidig oppholder seg i institusjon med fri kost og losji under statlig ansvar, skal alderspensjonen reduseres etter nærmere regler gitt i folketrygdloven § 19-21 . Tilsvarende bestemmelser finnes i folketrygdlovens kapitler om uføretrygd (§ 12-19), ytelser gjenlevende ektefelle og tidligere familiepleier (§ 17-13 og § 17 A-7), barnepensjon (§ 18-8) og ny alderspensjon (§ 20-22).

Reglene for reduksjon av ytelser under opphold i institusjon gjelder for psykiatriske pasienter i institusjon, rusmiddelbrukere i institusjon og personer som spesialisthelsetjenesten har ansvaret for.

Før 1.1.2015 gjaldt det like regler om reduksjon av pensjonsytelser ved institusjonsopphold og under opphold i en av kriminalomsorgens anstalter. Reglene for reduksjon var knyttet til de tradisjonelle beregningskomponentene grunnpensjon og tilleggspensjon. Ved innføring av ny uføretrygd og ny alderspensjon i folketrygden ble det behov for endringer i reduksjonsreglene. Reglene for reduksjon under institusjonsopphold og under straffegjennomføring er nå ulike. Reglene bygger i hovedsak på reglene for arbeidsavklaringspenger under opphold i institusjon eller under straffegjennomføring.

Regler om reduksjon av uføretrygd og pensjonsytelser under straffegjennomføring er gitt i § 12-20, § 17-14, § 17A-8, § 18-9, § 19-22 og § 20-23.

Når ektefellene lever adskilt fordi den ene eller begge ektefellene blir innlagt i institusjon skal ektefellene få beregnet pensjonen eller uføretrygden med sats for enslige. Det samme gjelder for samboere som er i et samboerforhold som har vart i minst 12 av de siste 18 månedene. For alderspensjon etter kapittel 19 følger dette av reglene i § 3-2 og § 19-8. Virkningstidspunkt for slike endringer fastsettes etter reglene i § 22-12. Bestemmelser om virkningstidspunkt for reduksjon av alderspensjonen etter kapittel 19 som følge av opphold i institusjon er gitt i § 19-21.

Det er gitt tre forskrifter som omfatter personer som er i institusjon eller under straffegjennomføring. Forskriftene er kommentert til sist i dette rundskrivet.

§ 19-21 Første ledd – Alderspensjon under opphold i institusjon

Når en person som mottar alderspensjon fra folketrygden samtidig oppholder seg i institusjon under statlig ansvar, med fri kost og losji, skal ytelsen reduseres etter regler i denne bestemmelsen. Begrunnelsen for disse reglene er at det ikke er rimelig at en mottaker av pensjon skal kunne motta uavkortet pensjon over lang tid samtidig som staten betaler for kost og losji. Ytelsen skal ikke reduseres ved opphold i somatiske sykehusavdelinger.

Før 1. januar 2015 omfattet reglene også opphold i fylkeskommunale institusjoner, men da det i dag ikke er noen fylkeskommunale institusjoner innenfor spesialisthelsetjenesten, er gjeldende regler begrenset til institusjoner under statlig ansvar. Med institusjoner under statlig ansvar menes også private institusjoner hvor staten betaler for oppholdet, inkludert kost og losji.

Folketrygdens regler om reduksjon av ytelser under institusjonsopphold gjelder ikke ved opphold i kommunale sykehjem mv. Under slike opphold betaler den innlagte vederlag i henhold til forskrift 16. desember 2011 nr. 1349 om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester gitt med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven.

§ 19-21 Andre ledd – Fra hvilket tidspunkt alderspensjonen skal reduseres og størrelsen på redusert alderspensjon

§ 19-21 Tredje ledd første punktum – Unntak hvis alderspensjonisten forsørger ektefelle eller barn

[Endret 6/25]

Personer som forsørger ektefelle og/eller barn under opphold i institusjon skal ikke få ytelsen redusert etter reglene i denne bestemmelsen.

Satsen for grunnpensjon etter § 3-2 og minste pensjonsnivå etter § 19-8 påvirkes imidlertid av at ektefellene lever adskilt som følge av opphold i institusjon.

Når oppholdet har vart så lenge at omregning skal vurderes, anses ektefellene å leve adskilt fra innleggelsen. Sats for enslig gis med tilbakevirkning og etterbetaling for begge ektefeller fra og med måneden etter innleggelsen, jf. § 22-12 første ledd.

Det går ikke frem av tredje ledd hva som ligger i begrepet «forsørget», og det er heller ingen henvisning til reglene for forsørgingstillegg i folketrygdloven §§ 3-24 eller 3-25. I Prop.66L (2013-2014) om tilpasninger til ny uføretrygd punkt 5.4.4.1 uttaler departementet følgende:

Med hensyn til hva som ligger i forsørgingsbegrepet, mener departementet at det må stilles krav om faktisk forsørging. Med faktisk forsørging menes i denne sammenheng at ektefellen ikke har inntekt, inkludert kapitalinntekter, som overstiger folketrygdens grunnbeløp, og at ektefellen ikke mottar uføretrygd, avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, alderspensjon, eller ikke har rett til hel alderspensjon, jf. § 3-24. Tilsvarende mener departementet at det ikke skal gis unntak fra reduksjonsreglene når barnet er selvforsørget. Med selvforsørget mener departementet i denne sammenheng at barnet har inntekt, inkludert kapitalinntekt, som overstiger folketrygdens grunnbeløp, jf. folketrygdloven § 3-25.

Selv om det ikke er inntatt en eksplisitt henvisning i §§ 3-24 og 3-25, skal § 19-21 tredje ledd leses som om en slik henvisning var tatt inn. Det er da reglene om forsørgingstillegg slik de lød før 1. januar 2025 som regulerer hvorvidt en alderspensjonist skal anses å forsørge ektefelle og/eller barn.

§ 19-21 Tredje ledd andre punktum – Unntak ved faste og nødvendige utgifter til bolig

Dersom alderspensjonisten etter omregningstidspunktet har dokumenterte, nødvendige og faste utgifter til bolig kan NAV bestemme at pensjonen ikke skal reduseres, eller at den skal reduseres med mindre enn nevnt i andre ledd. Før 1. januar 2015 omfattet lovens ordlyd faste og nødvendige utgifter til «bolig o.a.». Ordlyden i gjeldende lov omfatter kun utgifter til bolig og innebærer en avgrensning mot andre utgifter. I praksis gjennomføres bestemmelsen ved at det utbetales et tillegg. Tillegget gis for 3 måneder av gangen.

Det forutsettes at NAV utviser et visst skjønn i vurderingen av disse sakene, gjerne i samarbeid med institusjonen. Hensikten med bestemmelsen er at pensjonisten skal kunne beholde bolig, så lenge det er mulighet for at vedkommende kan bli utskrevet fra institusjonen. Dersom det er klart at oppholdet vil bli av lang varighet, bør utleie av hus/leilighet forsøkes.

Bestemmelser om faste og nødvendige utgifter til bolig er fastsatt i forskrift om beregning av uføretrygd og pensjon under opphold i institusjon, se kommentar til forskriften § 2 nedenfor.

§ 19-21 Fjerde ledd første punktum – Nytt opphold i institusjon innen tre måneder etter utskrivelsen

Dersom den alderspensjonisten innen tre måneder etter utskrivingen blir innlagt på nytt i institusjon, skal pensjonen reduseres fra og med måneden etter at det nye oppholdet tar til. Det er en forutsetning at den forrige innleggelsen førte til reduksjon av ytelsen. Hvis den forrige innleggelsen ikke førte til reduksjon skal pensjonen reduseres etter ordinære regler, det vil si fra den fjerde måneden etter den nye innleggelsesmåneden.

§ 19-21 Fjerde ledd andre punktum – Når alderspensjonen igjen skal utbetales etter lovens vanlige bestemmelser

Alderspensjonen gis fullt ut igjen, det vil si uten reduksjon for institusjonsopphold, fra og med utskrivingsmåneden.

§ 19-21 Femte ledd – Alderspensjonen skal ikke overstige det vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser

[Endret 9/24, 6/25]

Alderspensjonen under opphold i institusjon må ikke overstige den alderspensjonen vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser. Som alderspensjon regnes også gjenlevendetillegg etter folketrygdloven § 19-16 åttende ledd. Se begrunnelse for dette i rundskrivet § 19-21 til andre ledd.

Begrensningsregelen gjelder hele bestemmelsen, inkludert tillegg for faste utgifter etter tredje ledd. Før opphevelsen av bestemmelsene om ektefelletillegg og barnetillegg 1. januar 2025, inngikk ikke disse i begrensningen.

Ytelser til ektefellene beregnes som om de lever adskilt fra og med måneden etter innleggelse og til og med den måneden institusjonsoppholdet avsluttes jf. § 22-12. Den omregnede ytelsen etter sats for enslig er det vedkommende har rett til etter lovens vanlige bestemmelser.

§ 19-21 Sjette ledd – Forskriftshjemmel

Det er gitt to forskrifter med blant annet hjemmel i denne bestemmelsen. Dette er forskrift om beregning av uføretrygd og pensjon under opphold i institusjon og forskrift om adgang til å utbetale uredusert ytelse for visse persongrupper i institusjon. Forskriftene omhandler bestemmelser om reduksjon under institusjonsopphold for uføretrygd, ytelser til tidligere familiepleier, ytelser til gjenlevende, barnepensjon og alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 og 20. Det er utarbeidet egne rundskriv til forskriftene.

Det er det er i tillegg med hjemmel i lov 20. juni 2014 nr. 24 om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon) del XXII nr. 2 fastsatt forskrift om overgangsregler for beregning av redusert ytelse under opphold i institusjon og under straffegjennomføring. Forskriften omhandler overgangsbestemmelser for uføretrygd, ytelser til tidligere familiepleier, ytelser til gjenlevende, barnepensjon og alderspensjon etter kapittel 19. Det er utarbeidet eget rundskriv til forskriften.

Generell kommentar

[Endret 6/18, 9/24, 6/25]

Bestemmelsen gir regler om stans og reduksjon av ytelse for personer som mottar alderspensjon etter kapittel 19 og samtidig enten oppholder seg i en av kriminalomsorgens anstalter med fri kost og losji eller har fått sin formue satt under forvaltning som følge av unndragelse fra strafforfølgning etter straffeprosessloven § 220. Tilsvarende bestemmelser finnes i folketrygdlovens kapitler om grunn- og hjelpestønad (§ 6-8), uføretrygd (§ 12-20), ytelser til gjenlevende ektefelle og tidligere familliepleier (§ 17-14), barnepensjon (§ 18-9) og ny alderspensjon (§ 20-23). Bestemmelsene er i tråd med regelverket for arbeidsavklaringspenger, pleiepenger/opplæringspenger og sykepenger under straffegjennomføring.

Før 1.1.2015 gjaldt det like regler om reduksjon av pensjonsytelser ved institusjonsopphold og under opphold i en av kriminalomsorgens anstalter. Reglene for reduksjon var knyttet til de tradisjonelle beregningskomponentene grunnpensjon og tilleggspensjon. Ved innføring av ny uføretrygd og ny alderspensjon i folketrygden ble det behov for endringer i reduksjonsreglene. Reglene for reduksjon under institusjonsopphold og under straffegjennomføring er nå ulike.

Regler om reduksjon av uføretrygd og pensjonsytelser under opphold i institusjon er gitt i § 12-19, § 16-11, § 17-13, § 18-8, § 19-21 og § 20-22.

Når ektefellene lever adskilt fordi den ene ektefellen oppholder seg i en av kriminalomsorgens anstalter eller de lever adskilt i samme periode som formuen til den ene ektefellen er satt under forvaltning etter straffesprosessloven § 220, skal den andre ektefellen få beregnet uføretrygden eller pensjonen med sats for enslige. Det samme gjelder for samboere som er i et samboerforhold som har vart i minst 12 av de siste 18 månedene. For alderspensjon etter kapittel 19 følger dette av reglene i § 3-2 og § 19-8. Virkningstidspunkt for slike endringer fastsettes etter reglene i § 22-12. Bestemmelser om virkningstidspunkt for stans eller reduksjon av alderspensjon etter kapittel 19 som følge av straffegjennomføring eller ved kjennelse om at formuen er satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220, er gitt i § 19-22.

§ 19-22 Første ledd – Alderspensjon utbetales ikke under straffegjennomføring eller dersom formue er satt under forvaltning. Unntak når alderspensjonisten forsørger barn

[Endret 6/18]

Paragrafen gjelder alderspensjonister som sitter i varetekt, soner straff eller utholder særreaksjon i en av kriminalomsorgens anstalter. Dette vil i praksis si fengsler der den innsatte har fri kost og losji. Tilsvarende gjelder når en persons formue er satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220.

Utgangspunktet er at alderspensjon ikke skal utbetales under straffegjennomføring. Begrunnelsen for dette er at mottakere av ytelser til livsopphold og lønnsmottakere skal stilles likt. Lønnsmottakere mister sitt livsoppholdsgrunnlag under straffegjennomføring, og må innrette økonomien etter det. Formålet med å suspendere eller redusere ytelser etter folketrygdloven så lenge siktedes formue er satt under forvaltning, er todelt. Dels vil det være egnet til å gi et mer effektivt tvangsmiddel mot unndragelse fra straff og strafforfølgning, dels er det ikke grunn til å utbetale ytelser som siktede uansett ikke skal disponere, jf. utbetalingsreglene i § 22-18.

Det skal gis alderspensjon etter lovens vanlige bestemmelser i innsettelsesmåneden eller den måneden det er avsagt kjennelse om forvaltning av formuen, og i den påfølgende måned. Deretter skal utbetalingen av ytelsen stanses. Det innebærer at alderspensjonen stanses fra den andre måneden etter innsettelsesmåneden eller den andre måneden etter den måneden det er avsagt kjennelse om forvaltning om formue. Personer som soner kortere tid eller får opphevet forvaltningen av formuen etter kortere tid, vil dermed beholde alderspensjonen sin under soningen eller perioden med forvaltning av formuen. Når alderspensjonen stanses settes uttaksgraden til null.

Se likevel fjerde ledd med kommentar til forskrift om overgangsregler for beregning av redusert ytelse under opphold i institusjon og under straffegjennomføring, der det er gitt overgangsregler for tilfeller der en person per 31. desember 2014 hadde påbegynt straffegjennomføringen og samtidig mottok ytelse etter kapittel 19.

§ 19-22 Andre ledd – Alderspensjonen utbetales igjen når alderspensjonisten løslates eller når forvaltningen av formuen heves

[Endret 6/18]

Alderspensjonen utbetales fullt ut igjen, det vil si uten reduksjon på grunn av straffegjennomføring, fra og med løslatelsesmåneden eller den måneden forvaltningen heves.

Når alderspensjonen igjen gis skal denne være oppjustert med årlige reguleringer mellom stans og igangsettelse.

Dersom en innsatt rømmer eller uteblir etter permisjon, kan ikke alderspensjonen settes i gang igjen eller utbetales uredusert for den perioden vedkommende egentlig skulle vært løslatt. Alderspensjonen kan ikke utbetales etter lovens vanlige bestemmelser før formell løslatelse foreligger.

§ 19-22 Tredje ledd – Alderspensjon ved samfunnsstraff, straffegjennomføring etter straffegjennomføringsloven § 16, betinget straff, eller prøveløslatelse etter straffegjennomføringsloven §§ 42 flg.

[Endret 1/16, 6/18]

Alderspensjonen skal kun stanses eller reduseres ved soning som gjennomføres i anstalt der utgifter til livsopphold dekkes av staten.

Ved gjennomføring av samfunnsstraff, gjennomføring av straff utenfor fengsel (for eksempel hjemmesoning med elektronisk fotlenke) i medhold av straffegjennomføringsloven § 16 eller betinget dom skal alderspensjonen ikke stanses eller reduseres. Det samme gjelder ved prøveløslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven §§ 42 flg. I slike tilfeller bor den straffedømte hjemme mens straffen gjennomføres og får ikke dekket kost og losji av staten. Det er en forutsetning at de øvrige vilkårene for alderspensjon er oppfylt. Det samme gjelder ved prøveløslatelse i medhold av straffegjennomføringsloven §§ 42 flg. I slike tilfeller bor den straffedømte hjemme mens straffen gjennomføres. Ved soning i overgangsbolig der straffedømte ikke får dekket kost og losji av staten skal alderspensjon heller ikke stanses eller reduseres.Det er en forutsetning at de øvrige vilkårene for alderspensjon er oppfylt.

Regelen i § 19-22 tredje ledd gjelder ikke når ytelsen er suspendert eller redusert som følge av at formuen er satt under forvaltning etter straffeprosessloven § 220. Dette innebærer at alderspensjonen også skal opphøre/reduseres i unntakstilfellene.

Forskrift om overgangsregler

[Endret 1/16]

Det er med hjemmel i lov 20. juni 2014 nr. 24 om endringer i folketrygdloven, lov om Statens pensjonskasse og enkelte andre lover (tilpasninger til ny uføretrygd i folketrygden og ny uførepensjonsordning for offentlig tjenestepensjon) del XXII nr. 2 fastsatt forskrift om overgangsregler for beregning av redusert ytelse under opphold i institusjon og under straffegjennomføring. Forskriften omhandler overgangsbestemmelser for uføretrygd, ytelser til tidligere familiepleier, ytelser til gjenlevende, barnepensjon og alderspensjon etter kapittel 19. Det er utarbeidet eget rundskriv med kommentarer til forskriften.