sverd

To menn som fekter med kårder. De er kledt i hvite drakter og har hvite, heldekkende hjelmer — I idretten fekting bruker man kårder eller floretter.

Foto av fektnig.

Av Daniel Coomber.

Lisens: CC BY NC ND 2.0

Sverd er et våpen som er laget av metall. Det er laget for å hugge eller stikke. Et sverd kan likne en kniv, men er lengre. Det har ofte en beskyttelse mellom bladet og hånden.

Sverd består av et blad, som blir kalt en klinge, og et håndtak. Klingen er ofte bred og kan være skarp på den ene siden eller på begge sider. De skarpe sidene på et sverd kalles for egger.

Sverd finnes i mange varianter rundt om i verden. Europeiske sverd var vanligvis rette. Festet var også ofte rett med en håndbeskyttelse.

Historie

Sverdet ble videreutviklet fra steinalderkniven i bronsealderen. Det ble brukt som våpen i krig i flere tusen år. Fra 1400–1500-tallet sluttet man å bruke rette sverd i Europa, og kårder og sabler ble mer vanlige. De kan også kalles en slags sverd, men kalles gjerne til sammen for blankvåpen. Kraftige skytevåpen som maskingevær, gjorde at blankvåpen gikk ut av bruk i krig rundt 1900.

Man har funnet mange sverd fra vikingtiden i Norge. De ble funnet i graver hvor mektige vikinger var begravet med det de eide. Sverd var sett på som en verdifull eiendel. Disse var ofte ikke laget i Norge, men var importert fra andre steder i Europa. De kom spesielt fra de britisk øyene og Frankrike.

Bruk

Sverd ble brukt av soldater og krigere over hele verden. Noen sverd var så store at man måtte holde det med to hender. Det vanligste var å holde sverdet i én hånd, og et skjold i det andre. Når man ikke brukte det, var sverdet festet i en slire i et belte.

I dag brukes sverd mest i seremonier, i noen kampsporter og som en del av finere uniformer (gallauniformer).

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Frode Lindgjerdet

Historiker, Cand.philol., Forsvarshistorisk museum