spyd

Jegere brukte spyd i jakt og fiske. Spydet ble kastet etter store byttedyr, som hjort og villsvin. Egne spyd ble også brukt til å fange fisk i elver og innsjøer. Det var en fordel å angripe større dyr på avstand. Da unngikk jegeren å havne i nærkamp med et dyr som var mye større og sterkere enn jegeren selv.

Før man fant opp pil og bue, brukte man også et kastetre (atlat) for å få ekstra kraft og rekkevidde på små kastespyd.

I antikkens Hellas hadde gjerne soldatene spyd som var flere meter lange. De ble kalt dory, og hadde en spiss også i bakenden. I kamp sto soldatene på rekke og rad med spydene sine for å stikke og holde andre krigere på avstand.

Romerske fotsoldater (legionærer) brukte korte kastespyd i kamp. Disse ble kalt pilum. De ble kastet mot fienden før man gikk i nærkamp med sverd og skjold.

Riddere i middelalderen brukte lange spyd fra hesteryggen. De ble brukt til å kjempe mot andre riddere med, eller stikke fotsoldater med stor kraft. Lange spyd ble også brukt i ridderturneringer. Denne typen spyd blir kalt lanse.

Spyd har vært brukt siden steinalderen. De har hatt stor betydning for både jakt og krigføring. De var lette å lage og effektive i kamp.

De første spydene var enkle trepinner med spiss. Senere laget man spisser av stein, bein, bronse og jern.

I antikken og middelalderen i Europa var spyd viktige våpen for soldater. Da de første geværene kom, tok de lang tid å lade. Da måtte skytterne beskyttes av soldater med lange spyd. Da skytevåpen ble mer effektive, forsvant spydene fra slagmarken. Spyd har også vært vanlige våpen i Asia, Afrika og blant urbefolkningen i Australia og Nord- og Sør-Amerika.

I konkurranser i spydkast er spydene laget av metall, karbonfiber eller glassfiber. I den ene enden har de en spiss av metall. Spydet veier 600 gram for kvinner og 800 gram for menn. Spydet for kvinner er cirka 2,3 meter langt, mens det for menn er cirka 2,7 meter. Det er om å gjøre å kaste lengst.

• krig
• soldat
• middelalderen