Korstog var kriger i middelalderen, som ledere i det kristne Europa startet for å få kontroll over den hellige byen Jerusalem. Jerusalem var på den tiden styrt av muslimske herskere. På denne tiden var de islamske områdene i verden rikere enn landene i Europa, og de hadde mye bedre teknologi.
Krigene er blitt kalt korstog fordi korset er et viktig symbol i kristendommen. Soldatene hadde ofte røde kors på klærne og rustningene sine. Disse soldatene ble kalt korsfarere.
Deler av det som i dag er Libanon, Syria, Palestina og Israel ble av kristne kalt Det hellige land. Siden midten av 600-tallet hadde disse områdene vært under muslimsk styre. Mange kristne ønsket å ta disse områdene tilbake. Byen Jerusalem var spesielt viktig for kristendommen, fordi det var der Jesus var blitt korsfestet.
Det var paven i Roma som startet det første korstoget i 1095. Paven lovet at alle korsfarere som kriget for å erobre hellig land, ville komme rett til himmelen når de døde. Mange rike menn fra adelen ble korsfarere fordi paven oppfordret til det. Mange bønder og andre vanlige folk ble også med. I 1099 erobret korsfarerne Jerusalem.
Flere korstog dro fra Europa de neste årene, for å krige til seg mer land. Kongedømmet Jerusalem ble opprettet med konge og adel fra Europa. Den første kongen av Jerusalem het Balduin 1. og var fra Frankrike.
Den norske kongen Sigurd Jorsalfare var med på korstog på begynnelsen av 1100-tallet. Jorsal var vikingenes navn på Jerusalem. Kong Sigurd fikk dette navnet fordi han hadde fart (reist) på korstog til Jerusalem. Det var også flere andre fra Norge som var med på korstog.
For de som bodde i områdene, kom korstogene som et sjokk. Korsfarerne kriget mange ganger veldig brutalt, og mange mennesker ble drept.
Men i perioder levde korsfarere og de som allerede bodde i områdene fredelig sammen.
Fra midten av 1100-tallet kjempet en muslimsk hær flere kamper mot korsfarerne. Lederen for denne hæren het Saladin. Saladin og hæren hans tok flere byer og områder fra korsfarerne, og i 1187 erobret de Jerusalem.
Over de neste hundre årene tapte korsfarerne stadig mer land. I 1291 tapte korsfarerne sin siste by, og korsfareriket gikk i oppløsning.
I århundrene som fulgte, ble det startet flere korstog mot muslimske riker. Ingen av disse korstogene klarte å erobre noe land.
Det kom også korstog til andre steder enn Jerusalem. Det gjaldt blant annet noen områder i Frankrike hvor den katolske kirken mente folk var kristne på feil måte. Det var også korstog øst i Europa. Da var målet å erobre land som var styrt av folkegrupper som enten ikke var kristne (hedninger) eller som fulgte en annen type kristendom, den ortodokse kirken. Den katolske kirken kalte alle som ikke var kristne på samme måte som dem, eller fulgte en annen religion for kjettere.
