Gris er et pattedyr som holdes som husdyr. Fra gris får man kjøtt som brukes til mat. Det kalles svinekjøtt når man kjøper det i butikken.
Hunngrisen kalles purke. Hanngrisen kalles råne. Grisens unger kalles grisunger.
gris
Faktaboks
- Også kjent som
-
svin
Griser får mange unger på én gang. Ungene på bildet er fire dager gamle.
Beskrivelse
Gris er et kraftig dyr med tynne bein med klover. Ørene er store, øynene er små. Nesen kalles tryne og har to store nesebor og sterke muskler. Griser har god luktesans. De bruker trynet til å lete etter mat i jorda.
Kroppen kan være svart, brun eller lys rosa og ha korte, tynne hår. Noen typer gris kan ha lenger pels. Halen er tynn og krøller seg når grisen har det bra.
Griser blir lett solbrent og svetter ikke. De liker skygge og bruker gjørme til å kjøle seg ned og rense huden.
Tamgrisen stammer fra villsvinet.
Levevis
Griser liker seg ute i naturen. Der kan de grave etter mat og kjøle seg ned med vann og gjørme. Denne purka har flere grisunger og går ute med dem. Her får noen av ungene seg melk.
De fleste griser er inne i fjøs med binger der de kan bevege seg fritt. Noen griser går på beite om sommeren. Noen griser går ute hele året og har små skur som skjul.
Griser er altetende, slik som mennesker. De spiser både kjøtt og planter. Bonden gir oftest grisene kraftfôr som korn, soya og raps. Noen gir også gress, høy og matavfall.
Griser må ha plass til å bevege seg og legge seg ned. De skal ha halm eller et annet materiale å rote i, fordi de liker å utforske. Griser er renslige, og skal ha en egen plass til å bæsje. Det er ulovlig å binde fast eller sperre griser inne i en trang bås. Alle bønder som har gris, må følge lovene for god dyrevelferd.
Griser er sosiale dyr som lærer fort. De trives best sammen med andre griser. Når de møtes, lukter de på hverandre og husker hverandre igjen. Griser kommuniserer gjennom å lage lyder. Dette kalles grynting.
Formering
Mye av julematen i Norge blir laget av kjøtt fra gris. Svineribbe er det aller vanligste. Den serveres gjerne med medisterkaker og medisterpølser som også er laget med kjøtt fra gris.
De fleste purker blir drektige etter kunstig overføring av sæd, dette kalles inseminasjon. Dette gjøres for å avle fram griser som vokser fort og får mange unger.
Purka er drektig i nesten fire måneder før hun føder 8–15 unger.
Når grisungene er født, får de melk fra mora, som beskytter dem mot sykdommer. Ungene er sammen med mora til de er rundt fem uker gamle. Så tar bonden over ansvaret for dem.
Grisunger slaktes når de er et halvt år gamle. Griser som ikke slaktes, kan bli 15–20 år gamle.
Produkter fra gris
I Norge blir det slaktet 1,6 millioner griser hvert år. En gris veier omtrent 100 kilo når den blir slaktet. Nesten alt kjøttet blir brukt som mat. For eksempel blir siden på grisen brukt til bacon og ribbe, rumpa til skinkesteik og nakken til koteletter. Kvernet kjøtt blir brukt til pølser.
