gresskar

Gresskar må kokes eller stekes før de kan spises. Man kan lage suppe, pai og gryteretter. Det er også vanlig å sylte gresskar.

Inni gresskaret er det frø, som kalles gresskarkjerner. Disse kan stekes i ovnen og spises som snacks. Kjernene kan også brukes i brød og frokostblandinger.

Det finnes mange typer gresskar. Kjempegresskar veier vanligvis 5–6 kilo, men kan bli mye større. Andre typer er veldig små, og brukes mest til pynt.

Gresskarplanten har store blader og slyngtråder. Etter pollinering vokser gresskaret ut av en guloransje blomst. Gresskaret har et veldig tykt skall, som ikke kan spises. Grønnsaken squash er en type gresskar med tynt, spiselig skall.

Gresskar tåler ikke frost. I Norge er det vanligst å dyrke kjempegresskar og mandelgresskar. I butikken kan man også kjøpe hokkaido og flaskegresskar.

Gresskar inneholder lite kalorier, men har kostfiber, proteiner og kalium. Det inneholder også stoffet beta-karoten, som blir til A-vitaminer i fordøyelsen.

Gresskar kommer opprinnelig fra Amerika, der amerikanske urfolk har dyrket det i over 5000 år. Det kom til Europa på 1500-tallet.

Det er ikke en vanlig grønnsak i norsk matkultur. Men man kan ofte finne gresskar i butikkene, spesielt i oktober når det feires halloween.

I mange land er det konkurranser om å dyrke det største gresskaret. Verdensrekorden er et gresskar som veide 1247 kilo i USA i 2023.

• grønnsaker
• halloween