Kostfiber er et stoff som finnes i korn og andre planter, og som ofte bare blir kalt fiber. Kostfiber inneholder ingen næringsstoffer, men det er viktig for god helse, blant annet for fordøyelsen.
Kostfiber finnes i celleveggene i planter. Det gjør at frukt og grønnsaker som inneholder mye vann, likevel er harde, og knaser når man spiser dem rå.
Ulike grønnsaker inneholder en del kostfiber.
Kostfiber finnes i mat som kommer fra planter. Det er for eksempel
Mesteparten av kostfiberet man spiser, kommer fra kli. Dette er det knuste skallet på korn, som man finner i grovt mel.
Brød man kjøper i butikken, er ofte merket med et symbol som heter Brødskalaen. Den forteller hvor grovt brødet er. Jo grovere brødet er, jo mer kostfiber inneholder det. Brød som er merket med Nøkkelhullet, inneholder også mye kostfiber. Dette er et symbol som Helsedirektoratet bruker.
Kostfiber inneholder nesten ikke næringsstoffer, men er likevel sunt å spise. Det er blant annet fordi råvarer med kostfiber også inneholder næringsstoffer som kroppen trenger, for eksempel vitaminer og karbohydrater.
Kostfiber er også mat for de gode bakteriene som lever i tarmen. Disse bakteriene er en del av fordøyelsen.
Det er mange fordeler med kostfiber. Det er derfor Helsedirektoratet anbefaler at ungdommer og voksne bør spise 25–35 gram kostfiber hver dag.
Når kostfiber blandes med vann, tar det mer plass i magesekken. Det gjør at man føler seg mer mett. Det gjør også at magesekken tømmer seg litt saktere, så man føler seg mett lengre.
I tarmen tar kostfiberet med seg avfallsstoffer som kroppen ikke trenger. Man kvitter seg med avfallsstoffene når man bæsjer.
Kostfiber gjør også at bæsjen blir bløt, og går raskere gjennom den siste delen av tarmen. Det gjør at man bæsjer mer regelmessig.
Hvis man spiser for lite kostfiber, kan man få forstoppelse. Det betyr at man har hard bæsj og ikke bæsjer like ofte som vanlig. Da kan man få vondt i magen, og det kan være vanskelig å bæsje.
