Buorm er en slange som ikke er giftig. Den er en av de tre slangene som finnes i Norge. Buorm er lett å kjenne igjen fordi den har to gule flekker i nakken.
Buorm er utbredt i Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika. I Norge er buorm mest vanlig sørøst i lavlandet og langs kysten av Sørlandet.
Buorm har en lang, tynn kropp uten bein. Hunnene kan bli opp til 120 centimeter lange. Hannene er kortere, og blir bare opp mot 80 centimeter lange.
Kroppen er dekket av tørre skjell. Den har en gråbrun eller svartbrun farge med svarte flekker. Bak hodet er det to store, hvitgule flekker. Noen få buormer er ensfarget svarte. Som andre slanger, har buormen en tunge som er delt i to spisser. Spissene samler inn kjemiske signaler som slangen bruker til å finne byttedyr og oppdage farer.
Buormer lever nær vann og myrer. De er flinke til å svømme. De kan ofte ligge i sola ved vannkanten. Da kan de lett kan rømme ut i vannet hvis de blir skremt. Buorm spiser fisk, frosker, padder og salamandere. Om vinteren overvintrer buormen i hulrom under bakken, der det ikke blir frost.
Buormen kan spille død hvis den føler seg truet. Da ruller den seg sammen med magesiden opp. De kan også hvese kraftig, og sprute ut en væske fra rumpa som lukter ekkelt.
Buormer blir voksne og kan få unger når de er tre–fem år gamle. De parer seg i mai, og hunnene legger rundt 20 egg i juni eller juli. Eggene klekker etter omtrent en måned. Ungene blir ikke passet på av foreldrene, og må klare seg selv.
