Frivillig innlagt – men opplever tvang
En del pasienter på psykiatriske sengeposter har selv bedt om hjelp og blir innlagt frivillig. De som da forteller om opplevd tvang under oppholdet, er ofte ikke fornøyd med behandlingstilbudet.
Til sammenligning synes tvangsinnlagte som rapporterer om opplevd tvang at kvaliteten på behandlingen er bedre.
Dette viser en studie gjort ved 14 psykiatriske sengeposter ved norske sykehus. 130 pasienter deltok.
Pasientene oppga ulike diagnoser, som ADHD, autismespekterforstyrrelser, depresjoner, angst, bipolar lidelse, psykose og schizofreni.
Frivillig og formell tvang
I 2022 var det 9107 tvangsinnleggelser i psykisk helsevern for voksne, ifølge Helsedirektoratet. I tillegg kommer andre typer tvangsvedtak som tvangsbehandling med medisiner, skjerming, fastholding og beltelegging. Alle disse kan benevnes som «formell tvang».
Når man er frivillig innlagt i psykisk helsevern benyttes som hovedregel ingen formell tvang overfor pasienten. Det er fordi behandlingen er basert på samtykke. Imidlertid finnes det andre former som tvang, slik som uformell tvang og opplevd tvang.
Ufri, uten at man juridisk er det
Hva er så opplevd tvang?
Det kan være en følelse av å bli overkjørt, miste kontroll eller ikke bli hørt. Det handler ikke nødvendigvis om fysisk tvang eller juridiske vedtak. Man kan føle seg tvunget selv om ingen sier «du må».
– Pasienter kan føle seg tvunget eller ufri, til tross for at man ikke nødvendigvis er det objektivt sett.
Det sier førsteamanuensis Siri Ødegaard Fossum ved NTNU i Gjøvik.
Siri Ødegaard Fossum. Foto: NTNU
Hun og kollega Hege Skundberg Kletthagen ved NTNU i Gjøvik mener at behovene til pasienter som er frivillig innlagt kan bli oversett, fordi de ikke er underlagt tvangsvedtak.
– Det kan forklares med at ansatte er mindre oppmerksomme på at disse pasientene kan føle på tap av kontroll eller føle seg overkjørt, enn de som er innlagt på tvang. Det å være underlagt formell tvang gir for eksempel klagerettigheter til instanser som Kontrollkommisjonene, sier Fossum.
Frivillig innlagte kan også kontakte Pasientombud eller andre instanser. Men Fossum mener dette kanskje ikke blir informert om i like stor grad som til dem som utsettes for tvang hvor det er gjort juridiske vedtak.
– Den opplevde tvangen er ofte usynlig. I tillegg er det en maktubalanse mellom pasient og hjelper. Dette kan gjøre det vanskelig for pasienten å si fra om opplevd krenkelse og tap av kontroll, sier Fossum.
Blir ikke lyttet til
I en sårbar situasjon kan selv små ting, som å måtte spørre om lov til å gå en tur, gi en følelse av å være ufri. Eller at en pasient føler at han eller hun bør gjøre noe – kanskje ta medisiner, selv om ingen sier at en skal gjøre det. Pasienten kan også føle at det får negative konsekvenser hvis han eller hun ikke gjør som personalet ønsker.
Den subjektive opplevelsen av tvang ble i studien også undersøkt i forhold til kjønn, alder, opplevd nytte av behandlingen og utdanningsnivå. Kvaliteten på helsetilbudet ble målt i forhold til møte med ansatte, deltakelse i behandling, opplevd støtte, trygt miljø og skjermet miljø og utskrivelsesprosessen.
– Trenger tydelige tiltak
Pasienter som er frivillig innlagt og som føler opplevd tvang, gir altså lavere vurdering av behandlingen, sammenlignet med pasienter innlagt på tvang. Er det da forventningene til behandlingen som er forskjellig i de to gruppene?
Hege Kletthagen. Foto: NTNU
– Vi vet lite om hva som fører til opplevd tvang hos noen pasienter. Denne kunnskapen bør vi få, fordi det kan hjelpe oss å gjøre tiltak for å bedre tjenesten for den enkelte pasient, sier Fossum.
Hun legger til:
– Det å være frivillig innlagt er ikke en garanti mot at man ikke opplever tvang. Negative opplevelser og tap av selvbestemmelse, autonomi, kan forekomme også for denne gruppen. Økt brukermedvirkning og deltakelse i behandlingen kan forbedres for alle grupper, noe som henger nært sammen med kvaliteten på tjenestene.
Samarbeid teller
Pasientene sier at tvang gjør at de mister kontroll over eget liv. Det igjen påvirker hvordan de vurderer kvaliteten på behandlingsopplegget. Pasienter som derimot får være med og planlegge behandlingen, opplever bedre behandlingseffekt. I tillegg fremkom det at kjennskap til klageprosedyrer hadde sammenheng med bedre behandlingskvalitet.
– Dette viser at informasjon, medvirkning og rettssikkerhet er viktig for gode pasientopplevelser. Å telle antall tvangsvedtak for å forstå hvordan pasienter opplever behandlingen er ikke tilstrekkelig, sier Fossum.
I stedet må kvaliteten i psykisk helsevern styrkes, mener Fossum og Kletthagen. De foreslår:
- Gi pasienter reell medvirkning
- Reduser følelsen av press og maktubalanse
- Øk kunnskapen om klagemuligheter og rettigheter
- Utforsk hvordan opplevd tvang kan forebygges
- Ta med opplevd tvang i målinger av kvalitet
– Et psykisk helsevern som oppleves som trygt og respektfullt er en forutsetning for god behandling, sier Fossum.
Referanse:
Fossum, S. Ø., Moen, Ø. L., Gonzalez, M. T., Schröder, A., & Skundberg-Kletthagen, H. (2024). Investigating the Associations between Patient-Reported Quality of Care and Perceived Coercion: A Norwegian Cross-Sectional Study. Issues in Mental Health Nursing, 45(8), 784–793. https://doi.org/10.1080/01612840.2024.2361336
