Innimellom ønsker jeg at alt kunne være så mye enklere. At vi hadde et svar med to streker under som garanterte for en type sannhet. Dessverre når man er designhistoriker med ønske om å være etterrettelig skjer dessverre feil innimellom. Enten fordi jeg ikke har gjort god nok research, eller at jeg stoler på informasjon andre formidler, eller som i dette tilfelle – en mystisk X-faktor.
I dag var jeg innom Blomqvist Norsk moderne auksjon på nett for å se etter interessante objekter. Da oppdaget jeg at en brosje designet av Gerhard Munthe var lagt ut for salg. Er veldig fan av akkurat denne brosjen fordi den er så rar og original. Men da jeg leste bildeteksten tenkte jeg først at Blomqvist har skrevet feil. De opplyser om at brosjen er produsert av J. Tostrup. Første tanke var at de har slurvet i katalogiseringen. Det skal jo selvfølgelig vare David-Andersen som produsert brosjen. Heldigvis hadde Blomqvist fotografert baksiden med stempelet. Fasiten er at brosjen er merket J. Tostrup.
For ikke lenge siden lanserte jeg boken om David-Andersen der brosjen er omtalt som produsert av David-Andersen. Første tanke var om jeg hadde gjort en skikkelig blunder. David-Andersen kan jo ikke ha brukt J. Tostrups stempel. Bilde av brosjen i boken kommer fra Nasjonalmuseets samling. Hadde de muligens gjort en feil? Jeg fikk det ikke til å gå opp fordi jeg tidligere har skrevet om brosjen og omtalt den som produsert av David-Andersen.
Eneste mulighet var å se tilbake på mine gamle notater fra rundt 2011. Da fotograferte jeg en Munthe-brosje i anledning et oppdrag for Samler & Antikkbørsen. Bildeteksten som jeg heldigvis spart opplyste om at David-Andersen laget brosjen. Samtidig fant jeg et bilde av en brosje som Blomqvist solgt for en del år siden. Den gang opplyste de også om at D-A laget den. Brosjen er for øvrig lik den i Nasjonalmuseets samling, og jeg mistenker derfor at det er den museet kjøpte i 2021.
Nå hadde jeg plutselig fire fotografier av Gerhard Munthes brosje. Tenkte derfor at de kan bli en form for referanse-materiell. Det viste seg straks at brosjen som Blomqvist nå har for salg og som er merket J. Tostrup skiller seg på flere punkter sammenlignet med de fra David-Andersen. Brosjen fra J. Tostrup er en smule mer ekspressiv. Tostrup-brosjen er også med uregelmessige barokkperler, til sammenligning med brosjen i Nasjonalmuseets eie.
Når jeg sammenligner brosjen jeg fotograferte i 2011 og Nasjonalmuseets brosje, som begge er fra David-Andersen er det ikke til å unngå at de er bearbeidet forskjellig. Det betyr at ingen brosje er helt lik. Vi kan også notere at det er blitt brukt forskjellig type perler på brosjene fra D-A.
Spørsmålet nå er hvorfor brosjen er blitt laget av to produsenter. Igjen så må jeg takke meg selv for å ha spart på gamle notater. Da jeg skrev en artikkel om Gerhard Munthe for Samler & Antikkbørsen i 2007 brukte jeg Hilmar Bakkens bok om Munthe fra 1946 som kilde. «Etter en vignett på side 10 samme sted utførte David Andersen en sølvbrosje som er blitt gjengitt flere ganger i årenes løp. Den ble laget i drevet sølv, oksydert og forsynt med fire innfelte perler. Denne brosjen er utvilsomt et av de mest originale og vellykte arbeider som er blitt utført i sølv etter Munthes tegninger. Han likte den så godt selv og pleide å forære bort eksemplarer av den som presanger.»
Utgangspunktet til Gerhard Munthes brosje er nå som vi vet en vignett (en liten tegning) som han laget i anledning boken om Snorre fra 1899 (se HER). Vignetten er avbildet på side 10, og originaltegningen finner du på Nasjonalmuseets samling (se HER). Det fremgår tydelig at Gerhard Munthe har bearbeidet tegningen før man laget en brosje.
Gerhard Munthes vignett fra Snorre på side 25 som i følge Bakken skal ha blitt laget som brosje av J. Tostrup. (Foto: Nasjonalmuseet / Husby, Therese)
Hva jeg vet så finnes ingen informasjon om at J. Tostrup laget brosjen. Men igjen kanskje vi kan få en ledetråd i Hilmar Bakkens bok. «I sine sølvarbeider skiller Munthe seg ikke vesentlig ut fra den samtidige norske sølvsmedkunst, som svært ofte ble svekket ved dekorativ overlesselse, men i motivene bringer han dog noe nytt og originalt. Han søkte blant annet å overføre motiver fra «Snorre» i sølv og lot Tostrup utføre brosjer etter utkast som ble bygd over vignetter på side 25, 36 og 69 i utgaven.»
Nå vet vi at Gerhard Munthe også laget brosjer for J. Tostrup. Dessverre er det ingen opplysninger om brosjen som er laget på bakgrunn av vignetten på side 10. I Bakkens bok er et svarthvitt foto over Munthes brosje. Til tross for dårlig kvalitet på fotografiet kan vi se at det er David-Andersens modell.
Ellers er det interessant å notere at Hilmar Bakken skriver at vignetten på side 36 også er blitt laget som brosje av J. Tostrup. Det jeg vet ellers er at motivet i hvert fall ble brukt av Porsgrunds Porselænsfabrik (PP) en gang tidlig på 1900-tallet.
Nå som vi ikke helt løst mysteriet med brosjen har vi andre spennende ledetråder vi bør gå videre med. Opp gjennom årene har jeg sett flere brosjer som jeg mistenker Gerhard Munthe kan ha tegnet. Dessverre har jeg ikke funnet beviser for det. Men i Bakkens bok kommer han med opplysninger om brosjer laget av J. Tostrup med eksakte sidehenvisninger til Snorre-boken. Med den informasjonen i bakhodet bør vi snart finne flere brosjer av Munthe i private samlinger. På tide å starte skattejakten?
©Mats Linder / matslinder.no