Trenger du brukerveiledning?
Få svar på ofte stilte spørsmål her (FAQ)
Lovdata kan dessverre ikke svare på spørsmål angående juridiske problemer. Lovdata kan heller ikke bidra med å tolke regelverket eller finne frem til rettsregler som passer i et bestemt tilfelle. Kontakt den offentlige etaten spørsmålet gjelder, eventuelt advokat eller rettshjelper hvis du har behov for slik bistand.
Fant du ikke det du lette etter?
Send en e-post til support@lovdata.no
Lov om 1 og 17 mai som høgtidsdager
Jf. aml.
Kort om loven
Sist endret 13.12.2024
Lov om 1. og 17. mai er en norsk lov som sier at 1. mai og 17. mai er høytidsdager og skal likestilles med søndager, bortsett fra når det gjelder reglene om kirkelige handlinger og helligdagsfreden, som ikke gjelder 1. og 17. mai. Loven gjelder derfor arbeidstakernes rettigheter når det gjelder fri og lønn de to dagene.
Allerede i 1895 ble det foreslått å lovfeste 17. mai som nasjonal fridag på linje med søndager og helligdager, men forslaget ble forkastet av Stortinget. Ut over på 1900-tallet ble det vanligere med hel eller halv fridag på 1. og 17. mai, både i det offentlige og i det private. I noen tilfeller fulgte det av bestemmelser eller avtaler, i andre tilfeller var det kun praksis. Etter andre verdenskrig tok regjeringen Gerhardsen initiativ til å lovfeste at 1. og 17. mai er nasjonale høytidsdager og fridager. Dette resulterte i dagens lov.
Les mer i Store norske leksikon.
§ 1.
1. og 17. mai er høgtidsdager og skal være jamstelt med søndager, men ikke når det gjelder føresegner om kirkelige handlinger eller helligdagsfreden.
For salg fra faste utsalgssteder 1. og 17. mai gjelder bestemmelsene i lov 24. februar 1995 nr. 12 om helligdager og helligdagsfred §§ 5 og 6 tilsvarende.
§ 2.
Dagen før 1 og dagen før 17 mai skal i forhold til gjeldende lovgivning reknes som vanlig virkedag, ikke som dag før søndag, om den ikke faller på en lørdag, på dagen før Kristi Himmelfartsdag eller på en søndag eller annen helgedag. Arbeid som etter gjeldende lovgivning ikke kan holdes i gang på søndager, skal slutte seinest kl. 22 dagene før 1 og 17 mai. Dette gjelder ikke arbeid ved faste utsalgssteder.
§ 3.
Arbeidsgiver skal betale full lønn for 1 og 17 mai som ikke faller på en søndag eller annen helgedag til arbeidstaker som har vært tilsatt hos ham i sammenheng de siste 30 dagene forut eller er tilsatt seinere når arbeidet er av minst 30 dagers varighet. Arbeidstaker som må arbeide nevnte dager skal ha samme lønnstillegg som han etter avtale eller regulativ måtte ha krav på for søndager. Er spørsmålet om slikt lønnstillegg ikke avgjort ved avtale eller regulativ skal han ha et tillegg på minst 50 pst. til sin vanlige lønn.
Departementet fastsetter nærmere føresegner til gjennomføring av denne paragrafen.
Fagforening som har innstillingsrett etter arbeidstvistloven § 39 første ledd, kan slutte tariffavtale som avviker fra bestemmelsene i første ledd og fra føresegner fastsatt etter annet ledd. Med godkjennelse av departementet kan arbeidsgiver ved bedrift som omfattes av tariffavtale som nevnt, gjøre avtalens bestemmelser gjeldende for de arbeidere som ikke omfattes av avtalen.
§ 4.
Denne lov trer i kraft straks.
🔗Del paragraf