➦ Gå til opprinnelig kunngjort versjon

Forskrift om menerstatning ved yrkesskade.

DatoFOR-1997-04-21-373
DepartementArbeids- og inkluderingsdepartementet
PublisertAvd I 1997 796
Ikrafttredelse01.05.1997
Sist endretFOR-2006-11-24-1300
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1997-02-28-19-§13-17
Rettet20.10.2025 (Del II, tabellstruktur)
KorttittelForskrift om menerstatning ved yrkesskade

Hjemmel: Fastsatt av Sosial- og helsedepartementet 21. april 1997 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 13-17 andre ledd.
Endret ved forskrifter 10 aug 1997 nr. 944, 6 feb 2002 nr. 132, 27 aug 2003 nr. 1082, 30 aug 2006 nr. 1010, 24 nov 2006 nr. 1300.
Rettelser: 22.08.2014 (fotnoter fjernet), 20.10.2025 (Del II, tabellstruktur).

Kort om forskriften

Sist endret 05.02.2026

Forskrift om menerstatning ved yrkesskade er en norsk forskrift som bestemmer de nærmere reglene om tildeling av menerstatning ved yrkesskader. Den er hjemlet i folketrygdlovens § 13-17, som innebærer at menerstatning fra det offentlige finansieres gjennom folketrygden. Det er Arbeids- og velferdsdirektoratet (Nav) som treffer vedtak i kraft av loven, og som er førsteinstans for klager på enkeltvedtak. Enkeltvedtak kan prøves for domstolene hvis vilkårene for dette er oppfylt.

Les mer i Store norske leksikon.

Kapitteloversikt:

Del I. Alminnelige bestemmelser

§ 1.Innledning

Menerstatning ved yrkesskade skal gi kompensasjon for ulemper av ikke-økonomisk art som følge av yrkesskade som er godkjent etter folketrygdloven.

Menerstatningen utmåles i forhold til graden av medisinsk invaliditet (invaliditetsgraden).

Med medisinsk invaliditet forstår vi den fysiske og/eller psykiske funksjonsnedsettelsen som en bestemt skade eller sykdom erfaringsvis forårsaker. Invaliditetsgraden fastsettes på objektivt grunnlag uten hensyn til medlemmets yrke, nedsatt evne til inntektsgivende arbeid (uføregrad), fritidsinteresser o.l.

§ 2.Fastsetting av medisinsk invaliditet

1. Varig medisinsk invaliditet for en skadefølge kan først fastsettes når medlemmet har gjennomgått hensiktsmessig medisinsk behandling og rehabilitering, og tilstanden har stabilisert seg.
2. Invaliditetsgraden fastsettes på grunnlag av invaliditetstabellen i del II og III i denne forskriften. For skadefølger som ikke er med i tabellen, fastsettes invaliditetsgraden på grunnlag av en skjønnsmessig sammenligning med skadefølgene i tabellen.
3. Dersom en person har fått flere skadefølger etter samme yrkesskade eller etter flere yrkesskader som er godkjent etter folketrygdloven, fastsettes invaliditetsgraden ut fra en samlet vurdering.
0Endret ved forskrift 30 aug 2006 nr. 1010.

§ 3.Utmåling av menerstatning

1. Årlig menerstatning utmåles slik:
GruppeFastsatt invaliditetsgradMenerstatning
0Lavere enn 15%Ingen erstatning
115 – 24%7% av grunnbeløpet
225 – 34%12% av grunnbeløpet
335 – 44%18% av grunnbeløpet
445 – 54%25% av grunnbeløpet
555 – 64%33% av grunnbeløpet
665 – 74%42% av grunnbeløpet
775 – 84%52% av grunnbeløpet
885 – 100%63% av grunnbeløpet
9Betydelig større skadefølger enn
ved invaliditetsgrad på 100%75% av grunnbeløpet
2. Har en person tidligere fått utbetalt menerstatning ved yrkesskade som et engangsbeløp, og det inntreffer en ny yrkesskade, utgjør ny årlig menerstatning forskjellen mellom den prosent av grunnbeløpet som samlet invaliditet etter § 2 nr. 3 i denne forskriften tilsier og den prosent av grunnbeløpet som tidligere er innvilget.

Bestemmelsen i første ledd gjelder tilsvarende dersom skadefølgene etter en yrkesskade forverres, og den skadde får rett til høyere menerstatning, se folketrygdloven § 21-6 om endrede forhold.

3. Erstatningsberegningen i nr. 1 og 2 i denne paragrafen kan fravikes dersom individuelle forhold fører til at en skadefølge er vesentlig mer byrdefull enn ved et normaltilfelle. Det kan da gis erstatning en eller to grupper høyere enn den medisinske invaliditeten tilsier.

§ 4.Vedtak og utbetaling

1. Det kan ikke gjøres vedtak om å innvilge menerstatning før 12 måneder etter skadetidspunktet, med mindre det er åpenbart at varig medisinsk invaliditet kan fastsettes på et tidligere tidspunkt, se § 2 nr. 1 i denne forskriften.
2. Virkningstidspunktet for utbetaling av menerstatning er skadetidspunktet jf folketrygdloven § 13-5. Virkningstidspunktet kan likevel ikke settes lenger tilbake enn tidspunktet som følger av folketrygdloven § 22-13 fjerde ledd. Ved forverrelse som nevnt i § 3 nr. 2 andre ledd i denne forskriften settes virkningstidspunktet tidligst til første besøk hos lege der forverringen blir konstatert.
3. Dersom den yrkesskadde ønsker å få kapitalverdien av menerstatningen utbetalt som et engangsbeløp, se folketrygdloven § 13-17 fjerde ledd, fastsettes beløpet etter forskrift om kapitalverdier, se folketrygdloven § 25-15 andre ledd. Engangsbeløpet må omfatte hele menerstatningen som den skadde har rett til regnet fra virkningstidspunktet.
4. Dersom en yrkesskadd som har fått utbetalt menerstatning i løpende terminer senere ønsker å få utbetalt engangsbeløp, går utbetalte terminbeløp til fradrag i engangsbeløpet.

Den som har fått menerstatning utbetalt som et engangsbeløp, kan ikke senere få endret utbetalingen til løpende terminer.

5. Det kan ikke innvilges menerstatning dersom den yrkesskadde dør før varig medisinsk invaliditet kan fastsettes, se § 2 nr. 1 i denne forskriften. Dør den yrkesskadde før et vedtak om menerstatning iverksettes, skal erstatningen bare omfatte terminer fram til og med dødsmåneden.

§ 5.Ikrafttredelse

Forskriftens del I, II, og III trer i kraft 1. mai 1997.

0Endret ved forskrifter 10 aug 1997 nr 944 (i kraft 1 mai 1997), 30 aug 2006 nr. 1010.

Del II. Invaliditetstabell

Tabellen angir skadefølger og medisinsk invaliditet i prosent (invaliditetsgrad)

Medisinsk invaliditet i prosent
1Skade/sykdom som gjelder hodet/hjernen/hjernenerver
1.1Ansikt, kjeve og svelg
Punktene 1.1.1 – 1.1.4 skal ikke kombineres. Velg det som er mest dekkende ut fra situasjonen.
1.1.1Tap av tunge – helt eller delvis
a. Delvis, mindre enn 50 prosent0-14
b. Delvis, mer enn 50 prosent15-44
c. Totalt tap av tunge45
1.1.2Anartri (fullstendig tap av artikulasjonsevnen)40
1.1.3Vesentlig svekket tygge- og svelgefunksjon25-49
1.1.4Tap av tygge- og svelgefunksjon, sondeernæring nødvendig50-70
Invaliditetsgraden avhenger av hvordan sondeernæringen må utføres.
1.1.5Sterkt nedsatt gapefunksjon med påviste strukturelle forandringer i kjeveleddet10-15
Øvre grense på 15 prosent skal bare brukes i tilfeller der den skadde bare kan ta inn føde i form av flytende kost eller farsekost.
1.1.6Som punkt 1.1.5, men ledsaget av smerter16-30
1.1.7Kjeveleddsankylose, total30-50
Invaliditetsgraden avhenger av operasjonsresultatet.
1.1.8Tanntap0-20
Invaliditetsgraden avhenger av tapets omfang, protesefunksjon og den skaddes alder.
Tanntap hos barn med forstyrrelser i utvikling av kjeven graderes på samme måte.
1.1.9Xerostomi (tørrhet i munnhulen)10
1.1.10Totalt tap av strupehodet, med fistel i luftrøret så kanyle stadig må bæres, og med afoni50
1.1.11Vansiret ansikt
Ved fastsetting av invaliditeten tas det hensyn til graden av avvik fra normal hudfarge og pigmentering, konturdefekter, arr eller transplantater adherente til underlaget, om huden er ekstremt kuldeømfintlig og om det har lett for å danne seg sår.
a. Lett vansiring i ansiktet, etter avsluttet plastikkirurgisk behandling0-14
b. Moderat vansiring15-24
c. Omfattende vansiring25-34
d. Uttalt vansiring (i hele ansiktet)35-50
1.1.12Tap av øre
a. Tap av ett ytre øre15
b. Tap av begge ytre ører25
1.1.13Total skalpering15-35
Invaliditetsgraden avhenger av tilstanden før skaden og resultatet av plastikkirurgisk behandling.
1.2Øyet/synet
Når flere skadefølger som beskrevet i punktene nedenfor foreligger samtidig, fastsettes det først en invaliditetsgrad etter synsstyrken. Det gis et skjønnsmessig tillegg for hver av de øvrige skadefølgene (defektene).
Defekter i de sentrale og parasentrale delene av synsfeltet gir høyere invaliditetsgrad enn defekter i de perifere delene. Defekter i de nedre og ytre synsfeltene gir høyere grad enn tilsvarende defekter i de øvre og indre synsfeltene.
Ensidig defekt som dekkes av det andre øyets synsfelt gir lav grad.
1.2.1Invaliditet i prosent (invaliditetsgrad) ved begrenset synsstyrke
Synstap6/6
(1.0)		6/12
(0.5)		6/18
(0.33)		6/24
(0.25)		6/36
(0.17)		6/60
(0.10)		2/60
(0.03)		0
6/6
(1.0)		005810121620
6/12
(0.5)		0051012151822
6/18
(0.33)		55202530354045
6/24
(0.25)		810254045505560
6/36
(0.17)		1012304555606570
6/60
(0.10)		1215355060758085
2/60
(0.03)		16184055658095100
0202245607085100100
1.2.2Totalt synstap100
1.2.3Synstap på ett øye
a. Uten tap av øyeeplet, det andre øyet er normalt20
b. Med tap av øyeeplet, det andre øyet er normalt25
1.2.4Total homonym hemianopsi – høyresidig45
1.2.5Total homonym hemianopsi – venstresidig40
1.2.6Partiell homonym hemianopsi20-30
1.2.7Ensidig større defekt nedad eller temporalt5-10
1.2.8Bitemporal hemianopsi25-34
1.2.9Diplopi
a. Dobbeltbilder som bare opptrer i deler av blikkfeltet eller kun i øyets ytterstilling0-10
b. Fullstendig opphevet samsyn uten vesentlig forstyrrende dobbeltbilder15
c. Permanent diplopi som er så forstyrrende at øyet må okkluderes permanent20
1.2.10Ptose15
1.2.11Tåreflod0-10
1.2.12Afaki
a. Ensidig afaki uten IOL (intraoculær linse)15
b. Dobbeltsidig uten IOL20
c. Ensidig med IOL hos personer 35 år eller yngre10
d. Dobbelsidig med IOL hos personer 35 år eller yngre15
e. Ensidig og/eller dobbeltsidig afaki med IOL hos personer eldre enn 357
f. Afaki på eneste seende øye35
1.2.13Kjemiske skader på hornhinnen (cornea) med kosmetisk effekt0-14
Synstapet (punkt 1.2.1) kommer i tillegg.
Dette punktet (1.2.13) må ikke brukes sammen med punkt 1.1.11 om vansiret ansikt.
1.2.14Ensidig sphincterlammelse5-10
1.2.15Akkomodasjonslammelse
Full skadegradering for akkomodasjonslammelse er bare aktuelt for personer under 35 år.
a. Ensidig10
b. Dobbeltsidig15
1.3Øret/hørselen
1.3.1Nervus stato-acusticus
a. Total eller subtotal døvhet, medfødt eller ervervet så tidlig at talen er uforståelig i samkvem med andre og ordforrådet er utilstrekkelig100
b. Total døvhet, ervervet senere, med forståelig tale og godt ordforråd65
c. Total døvhet på ett øre, det andre øret er normalt15
1.3.2Hørselstap etter taleaudiometri, vurdert etter utregnet binauralt hørselstap i dB med vel tilpasset høreapparat når det kan bedre hørselen
a. mindre enn 35 dB0
b. 35 – 39 dB1-5
c. 40 dB10
d. 45 dB20
e. 50 dB30
f. 55 dB35
g. 60 dB40
h. 65 dB45
i. 70 dB50
j. Inntil øret (ad aurem)55
k. Totalt, binauralt65
Ved sjenerende øresus, nedsatt toleranse og/eller distorsjon gis det et tillegg på maksimum 5 prosent invaliditet Samlet invaliditet etter dette punktet (1.3.2) skal likevel ikke overstige 65 prosent.
1.4Andre hjernenervefunksjoner
1.4.1Tap av lukte- og smakssans
a. Luktesans5
b. Smakssans5
c. Både lukte- og smakssans15
1.4.2Skade av nervus trigeminus
Smerte ved denne tilstanden vurderes i tillegg etter punkt 1.4.3.
a. Totalt unilateralt sensibilitetsutfall10
b. Totalt unilateralt grenutfall5
1.4.3Kroniske ansiktssmerter (jevnlig forekommende)
a. Lette, viser seg i stress-situasjoner5-14
b. Betydelige15-44
c. Excessive, med stor smerteintensitet45-70
1.4.4Skade av nervus facialis
a. Total paralyse – ensidig15
b. Bilateral paralyse30
c. Enkeltgrener
  Første enkeltgren15
  Andre eller tredje gren8
1.4.5Skade av nervus accessorius8
1.4.6Skade av nervus hypoglossus
Ensidig paralyse15
1.4.7Skade av nervus laryngeus recurrens
a. Ensidig tap8
b. Dobbeltsidig paralyse30
1.5Svimmelhet og balanseforstyrrelser
1.5.1Kronisk svimmelhet uten objektive funn0-14
Dette punktet må ikke brukes sammen med punkt 1.9 (demens mv) og heller ikke sammen med punktene 2.1.1 – 2.1.3 om nakkeskader.
1.5.2Svimmelhet og balanseforstyrrelser med sikre objektive funn15-30
Gjelder bare indre øre og 8. hjernenerve.
Svimmelhet og balanseforstyrrelser som følge av hode-/nakkeskader er innveid i punkt 1.9 (demens mv) og punktene 2.1.1 – 2.1.3 om nakkeskader.
1.6Afasi
Punkt 1.6 (afasi) og 1.8 (hemiparese) er alternativer til hverandre og skal vanligvis ikke brukes sammen. Velg det alternativet som gir best resultat for pasienten.
Ved samtidig hemiparese kan det gis et tillegg på inntil 20 prosent invaliditet.
Ved samtidig neglekt eller sentralt sensibilitetstap kan det gis et tillegg på inntil 10 prosent invaliditet.
Punktene 1.6 og 1.8 gjelder skade av dominant hemisfære. For ikke-dominant hemisfære gis det samme prosentvise fratrekk som ved amputasjoner, punkt 3.1.
Punktene 1.6.1 – 1.6.4 kan ikke brukes sammen med punkt 1.9 (demens mv).
1.6.1Lette vanskeligheter med å forstå og//eller produsere språk og skrift20-34
1.6.2Moderate vanskeligheter med å forstå og/eller produsere språk og skrift35-54
1.6.3Afasi med forståelse av språksymboler, men pasienten kan ikke kommunisere i tale eller skrift (ekspressiv afasi og agrafi)55-64
1.6.4Afasi med manglende forståelse av språksymboler og skrift (både impressiv og ekspressiv afasi og agrafi), inadekvat språk65-84
1.6.5Global (total) afasi, ekspressiv og impressiv85-100
1.7Epilepsi
Hyppighet må vurderes i forhold til anfallenes art og alvorlighetsgrad, og etter optimal medikasjon og terapi. Ved bivirkninger av medikamenter kan det gis et tillegg på inntil 20 prosent invaliditet.
1.7.1Sjeldne og mindre anfall, med perfekt anfallskontroll5-14
1.7.2Sjeldne og mindre anfall15-29
1.7.3Hyppige (1-2 i mnd), alvorlige anfall med aura30-49
1.7.4Hyppige, alvorlige anfall uten aura50-69
1.7.5Hyppige, alvorlige anfall (tonisk-kloniske anfall eller komplekse partielle anfall) på tross av optimal terapi, med behov for regelmessig og daglig tilsyn eller pleie70-90
1.8Hemiparese
Punktene 1.6 (afasi) og 1.8 (hemiparese) er alternativer til hverandre og skal vanligvis ikke brukes sammen. Velg det alternativet som gir best resultat for pasienten.
Ved samtidig neglekt eller sentralt sensibilitetstap kan det gis et tillegg på inntil 10 prosent invaliditet.
Ved samtidig afasi kan det gis et tillegg på inntil 20 prosent invaliditet.
Punktene 1.6 og 1.8 gjelder skade av dominant hemisfære.
For ikke-dominant hemisfære gis det samme prosentvise fratrekk som ved amputasjoner, se punkt 3.1.
1.8.1Lett hemiparese/ataksi20-29
1.8.2Moderat hemiparese/ataksi30-59
1.8.3Uttalt hemiparese/ataksi60-89
1.8.4Hemiparalyse100
1.9Demens, kjemisk, metabolsk og traumatisk hjerneskade (encephalopathi)
Punktene 1.9.1 – 1.9.7 markerer en progresjon i alvorlighet. De psykiske og autonome plagene som kan ledsage tilstanden er innveid i skaden (eks: økt trettbarhet, irritabilitet, svimmelhet, sviktende impulskontroll, mistenksomhet, smerte, svetting, vannlatingsproblemer og seksualforstyrrelser uten påvisbare objektive nevrologiske utfall). Disse punktene skal ikke brukes sammen med punkt 1.5 (kronisk svimmelhet).
1.9.1Lette subjektive symptomer i form av bl.a. hukommelsesproblemer, konsentrasjonsvansker, trettbarhet, emosjonell instabilitet, hodepine, postcommotiosyndrom0-14
Ingen nevrologiske utfall og ingen funn ved nevropsykologisk undersøkelse som indikerer hjerneorganisk skade.
Dette punktet (1.9.1) skal ikke brukes sammen med punkt 2.1 (nakkeskader).
1.9.2Moderate symptomer, som punkt 1.9.1, med moderat redusert funksjon i dagliglivet15-29
Ingen signifikante nevrologiske utfall, men funn ved nevropsykologisk undersøkelse som er signifikante for hjerneorganisk skade. Ev. lette signifikante nevrologiske utfall, men uten funn ved nevropsykologisk undersøkelse som er signifikante for hjerneorganisk skade.
1.9.3Mer uttalte subjektive symptomer enn i punktene 1.9.1 og 1.9.230-44
Lette signifikante nevrologiske utfall og funn ved nevropsykologisk undersøkelse som er signifikante for hjerneorganisk skade.
1.9.4Tydelig mental og kognitiv svikt og problemer med å kunne fungere i dagliglivet45-59
Middels utfall ved nevrologisk undersøkelse og mer uttalte funn ved nevropsykologisk undersøkelse som er signifikante for hjerneorganisk skade.
1.9.5Markert mental og kognitiv svikt og mesteparten av ressursene går med til daglige gjøremål60-74
Uttalte nevrologiske og nevropsykologiske funn som er signifikante for hjerneorganisk skade.
Behov for tilsyn og støtte i daglige gjøremål.
1.9.6Betydelig demens med behov for regelmessig og daglig tilsyn samt pleie og/eller skjerming75-84
1.9.7Meget alvorlig demens med behov for konstant skjerming85-100
1.10Psykiske lidelser
Dette punktet må ikke brukes sammen med de øvrige punktene i tabellen med mindre det foreligger selvstendig psykisk lidelse iht gjeldende diagnosekriterier/diagnoseverktøy.
1.10.1Posttraumatiske stresslidelser (PTSD)
Ved vurderingen tas det hensyn til i hvilken grad lidelsen gir seg utslag i form av reduksjon av daglige aktiviteter, sosialfunksjon og interaksjon, konsentrasjonsevne, nedsatt hukommelse, generelt svekket problemløsende evne, utholdenhet og tempo eller evne til å mestre nye situasjoner og krav.
Tilstanden må være verifisert av psykiater/ spesialist i klinisk psykologi.
a. Symptomer som intrusjon, unnvikelse, irritabilitet og atferdsavvik i dagliglivet, men uten vesentlig tap av personlig eller sosial utfoldelse0-14
b. Som ovenfor, men mer uttalt og ledsaget av sviktende funksjon, slik at dagliglivet hemmes vesentlig15-34
c. Sterkere plager som inkluderer vedvarende regresjon, psykogene smerter eller vegetative symptomer35-54
1.10.2Kroniske eller hyppig residiverende psykoser
a. Mindre forstyrrelser av tenke-, føle-, orienterings- eller vurderingsevnen med små utslag for daglige gjøremål0-14
Denne gruppen brukes også for pasienter som over tid har vist seg godt kompensert på medikasjon.
b. Åpenbare forstyrrelser av tenke-, føle-, orienterings- eller vurderingsevnen uten store atferdsavvik15-34
Denne gruppen brukes også for pasienter som trenger fast medikasjon.
c. Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-, orienterings- eller vurderingsevnen med så store atferdsavvik at det medfører ulemper for pasienten selv så vel som for omgivelsene35-54
d. Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-, orienterings- eller vurderingsevnen med så store atferdsavvik at det nødvendiggjør langvarig opphold i institusjon55-84
e. Alvorlige forstyrrelser av tenke-, føle-, orienterings- eller vurderingsevnen med så store atferdsavvik at det nødvendiggjør varig opphold i institusjon med skjermingstiltak85-100
2Skade/sykdom som gjelder ryggsøylen (columna)
Objektivt påvist skade av nervefunksjon i over- eller underekstremitetene i forbindelse med nakke- eller rygglidelsen vurderes i tillegg til angivelsene nedenfor, jf punktene 3.9.7 og 4.10.2.
Merk at tilfeller med objektivt påvist skade av de lange baner i ryggmargen eller den forlengede marg må sammenlignes med punktene 2.5.1 og 2.5.2 (cervical tverrsnittslesjon). De kan således gi tilsvarende høy invaliditet.
2.1Halsryggsøylen (Cervicalcolumna) medregnet nakkedistorsjonsskader
Punktene 2.1.1 – 2.1.3 markerer progresjon i alvorlighet.
De psykiske og autonome plagene som kan ledsage tilstanden er innveid i skaden (eks: smertebetinget konsentrasjons- og innprentingssvikt, økt trettbarhet, irritabilitet, svimmelhet, svetting, vannlatingsproblemer og seksualforstyrrelser uten påvisbare objektive nevrologiske utfall/funn).
I den utstrekning det er sammenfallende symptomer som beskrives, må punktene 2.1.1 – 2.1.3 brukes som alternativer og ikke sammen med:
– punkt 1.5.1
– punkt 1.9.1
2.1.1Lett nedsatt funksjon og lette smerter i halsryggsøylen0-9
Herunder lette følger av nakkedistorsjon.
2.1.2Moderat nedsatt funksjon, med middels sterke smerter og nedsatt bevegelighet i halsryggsøylen10-19
2.1.3Betydelig nedsatt funksjon i halsryggsøylen med sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet og objektivt påvist skade-/sykdomsrelatert skjelettforandring20-30
Herunder også alvorlige følger av nakkedistorsjonsskader uten påvisning av skade/sykdomsrelatert skjelettforandring, men hvor det foreligger svært sterke smerter.
I legens vurdering bør det inngå ADL (aktiviteter i dagliglivet)-skala, smerteskala og ev. arbeidsfysiologisk utredning for å fastsette graden av funksjonsforstyrrelser på grunn av smerte.
2.1.4Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele halsryggsøylen i god stilling og uten smerter i ro12
2.1.5Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele halsryggsøylen i dårlig stilling, men uten smerter i ro20
2.2Brystryggsøylen (Thoracalcolumna)
Dersom hjerte- eller lungefunksjonen er nedsatt, vurderes dette i tillegg etter punkt 6.
2.2.1Lett eller moderat nedsatt funksjon og lette til middels sterke smerter i brystryggsøylen0-14
2.2.2Betydelig nedsatt funksjon i brystryggsøylen med sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet og objektivt påvist skade-/sykdomsrelatert skjelettforandring15-20
2.2.3Opphevet bevegelighet (ankylose) i brystryggsøylen med dårlig stilling, men uten reduksjon av hjerte- eller lungefunksjon, og uten smerter i ro10
2.3Korsryggen (Lumbalcolumna)
2.3.1Lett nedsatt funksjon og lette smerter i korsryggen0-9
2.3.2Moderat nedsatt funksjon i korsryggen med middels sterke smerter og nedsatt bevegelighet10-19
2.3.3Betydelig nedsatt funksjon i korsryggen med sterke smerter, vesentlig nedsatt bevegelighet og objektivt påvist skade-/sykdomsrelatert skjelettforandring20-30
2.3.4Opphevet bevegelighet (ankylose) i hele korsryggen med dårlig stilling og funksjon, men uten smerter i ro20
2.4Hele ryggsøylen (Columna totalis)
Dette punktet skal ikke anvendes sammen med punktene 2.1, 2.2 eller 2.3.
2.4.1Betydelig nedsatt funksjon i hele columna med sterke smerter og nedsatt bevegelighet etter brudd og andre alvorlige skader30-40
2.4.2Ankylose (opphevet bevegelighet) i hele columna med dårlig stilling30
2.4.3Ankylose (opphevet bevegelighet) i hele columna med dårlig stilling (som ved fullt utviklet Bekterev eller svær scoliose)65
2.5Skade/sykdom i ryggmargen
Tabellen gjelder total tverrsnittslesjon. Ved partielle tverrsnittslesjoner gis det en tilsvarende redusert invaliditet (tilsvarende restfunksjonen).
2.5.1Høy cervical tverrsnittslesjon (C4 og høyere) med totalt tap av all nevrologisk funksjon nedenfor tverrsnittsnivået (tetraplegi)over 100
Invaliditetsgrad over 100 prosent forutsettes brukt bare i tilfeller der den skadde er avhengig av respirator.
2.5.2Nedre cervical tverrsnittslesjon (C5-TH1) med totalt tap av nevrologisk funksjon nedenfor tverrsnittsnivået (tetra- eller paraplegi)90
2.5.3Thoracal og lumbal tverrsnittslesjon med tap av nevrologisk funksjon nedenfor tverrsnittsnivået70-90
2.5.4Totalt tap av endetarmskontroll alene (etter optimal behandling) som følge av nevrologisk skade eller sykdom25-34
2.5.5Totalt tap av kontroll av urinblæren alene som følge av nevrologisk skade eller sykdom40
2.5.6Totalt tap av kontroll av både urinblære og tarm som følge av nevrologisk skade eller sykdom60
2.5.7Totalt tap av kontroll av både urinblære og tarm samt totalt tap av seksualfunksjon som følge av nevrologisk skade eller sykdom70
2.5.8Totalt tap av seksualfunksjon som følge av organisk nevrologisk skade eller sykdom35
Dette punktet kan ikke brukes sammen med punkt 1.9.
Punktene 2.5.5, 2.5.6 og 2.5.7 ovenfor gjelder totalt tap av beskrevet funksjon. Det skal gjøres et fradrag på 10-15 prosent invaliditet ved etablert refleksstyring.
Disse punktene skal brukes som alternativ til punkt 7.5 om urininkontinens av annen årsak enn nevrologisk skade/sykdom.
3Skade/sykdom som gjelder overekstremitetene
Ubehag, smerte, kraftnedsettelse og symptomer fra det autonome nervesystemet som funksjonsbortfallet vanligvis medfører er tatt i betraktning i invaliditetsgradene nedenfor.
Ved tilleggskomplikasjoner i form av betydelig, ekstraordinær smerte, trofiske forstyrrelser, arrforandringer og/eller sensibilitetstap, kan verdiene ut fra en funksjonell vurdering av tilstanden justeres opp med inntil en firedel (1/4), likevel ikke med mer enn 10 prosentpoeng.
3.1Unilateral amputasjon
Tallene nedenfor gjelder beste arm/hånd. Ved skade på motsatt arm/hånd benyttes følgende reduksjonsskala:
Invaliditet for beste arm/hånd:Fradrag for motsatt arm/hånd:
Under 11 prosentingen reduksjon
11 – 20 prosent1 prosentpoeng
21 – 30 prosent2 prosentpoeng
31 – 40 prosent3 prosentpoeng
41 – 50 prosent4 prosentpoeng
51 – 60 prosent5 prosentpoeng
over 60 prosent6 prosentpoeng
3.1.1Amputasjon av eller på en finger
Tommel
1. Halve ytre falang (med tap av negl)8
2. Ytre falang12
2a. Halve grunnfalang og ytre falang15
3. Begge falanger20
4. Begge falanger og metacarp25
Pekefinger
5. Halve ytre falang (med tap av negl)3
6. Ytre falang3
7. Ytre to falanger8
8. Hele fingeren med eller uten metacarp10
Langfinger
9. Ytre falang2
10. Ytre to falanger6
11. Hele fingeren med eller uten metacarp10
Ringfinger
12. Ytre falang2
13. Ytre to falanger4
14. Hele fingeren med eller uten metacarp7
Lillefinger
15. Ytre falang2
16. Ytre to falanger4
17. Hele fingeren med eller uten metacarp7
3.1.2Flerfingeramputasjoner
Invaliditet ved kombinasjoner av flerfingeramputasjoner er fastsatt i del III.
3.1.3Metacarpal hånd med gjenværende tommel35
3.1.4Proksimal metacarpal hånd40
3.1.5Håndledd45
3.1.6Distal underarm med god pro- og supinasjon45
3.1.7Proksimal underarm med god albuebevegelighet50
3.1.8Eksartikulasjon i albue, eller underarmsamputasjon uten albuebevegelighet55
3.1.9Overarmsamputasjon med bibehold av halve humerus55
3.1.10Eksartikulasjon i skulder, eller overarmsamputasjon med dårlig protesefunksjon (tap av over halve humerus)60
3.2Bilaterale amputasjoner
Ved bilaterale amputasjoner på hendene/fingrene anvendes ren addisjon – ikke kumulativ. Det skal da ikke gjøres fradrag for skade på ikke beste hånd.
3.2.1Amputasjon begge håndledd75
3.2.2Eksartikulasjon begge skulderledd85
3.3Fingerskader
Dersom noen fingre er amputerte eller ubrukelige, øker invaliditeten ved nerveskade på de øvrige med inntil 6 prosentpoeng.
Det gis tillegg for sensibilitetstap som beskrevet i punkt 3.8.
3.3.1Tommelen
a. CMC ankylose/artrodese i god stilling8
b. CMC ankylose/artrodese i dårlig stilling (ad + flex)20
c. MCP ankylose/artrodese i god stilling (0-15 grader)1
d. MCP ankylose/artrodese i dårlig stilling5
e. CMC og MCP ankylose i god stilling10
f. IP ankylose/artrodese i god stilling (0-20 grader)4
g. IP ankylose/artrodese i dårlig stilling8
h. MCP og IP ankylose/artrodese i god stilling10
i. Instabilitet i MCP ledd3
3.3.22. – 5. finger
a. Ankylose i DIP ledd i god stilling1
b. Ankylose i PIP ledd i god stilling2
c. Ankylose i MCP ledd i 2. – 4. finger i god stilling5
d. Ankylose i MCP ledd i 5. finger i god stilling3
3.3.3Pekefinger – ankylose i to ledd7
3.3.4Langfinger – ankylose i to ledd7
3.3.5Pekefinger – ankylose i tre ledd10
3.3.6Langfinger – ankylose i tre ledd10
3.3.7Ringfinger – ankylose i to ledd5
3.3.8Ringfinger – ankylose i tre ledd5
3.3.9Lillefinger – ankylose i to ledd3
3.3.10Lillefinger – ankylose i tre ledd3
3.4Skade på håndledd
3.4.1Bevegelsesutslag redusert til 60 grader inklusive optimal stilling3
3.4.2Ankylose/artrodese med maksimal volarfleksjon30
3.4.3Ankylose/artrodese i 0-20 grader ekstensjon og normal underarmsrotasjon15
3.4.4Skade på radioulnarledd5
3.5Skade på albueledd
3.5.1Underarmsrotasjon fiksert i maksimal pronasjon25
3.5.2Underarmsrotasjon fiksert i maksimal supinasjon30
3.5.3Underarmsrotasjon fiksert i høykant-stilling (10-20 grader pronasjon)15
3.5.4Ankylose/artrodese i god stilling15
3.5.5Ankylose/artrodese i dårlig stilling20
3.5.6Ankylose/artrodese i strak stilling30
3.6Skade på skulderledd
3.6.1Luksasjon/resttilstand i acromioclavicularleddet5
3.6.2Instabilitet/residiverende luksasjoner (etter operasjon)5-12
3.6.3Ankylose/artrodese uten aktiv scapulo-thoracal bevegelse30
3.6.4Ankylose/artrodese med aktiv scapulo-thoracal bevegelse12
3.7Følgetilstander ved glandeltoalette
(Sml også punkt 8.2 om tap av mamma)
a. Funksjonstap i armen5-14
b. Som a), men med utvikling av klar elefantiasis15-24
3.8Nerveskader på fingre
Dersom noen fingre er amputerte eller ubrukelige, øker invaliditeten ved nerveskade på de øvrige med inntil 6 prosentpoeng.
På amputasjonsstumper gir sensibilitetsbortfall på toppen ikke noen invaliditet i tillegg til amputasjonen. Invaliditetene nedenfor inkluderer økt kuldefølsomhet.
Medisinsk invaliditet i prosent uten/med beskyttelsessensibilitet:
UtenMed
a.Tommel
begge sider128
radialt52
ulnart83
b.
Pekefinger
begge sider64
radialt53
ulnart10
c.
Langfinger
begge sider32
radialt20
ulnart10
d.
Ringfinger
begge sider22
radialt00
ulnart10
e.
Lillefinger
begge sider32
radialt10
ulnart21
3.9Nervefunksjonstap i armen
Det som står i innledningen til punkt 3.1 om fradrag for ikke beste arm, gjelder tilsvarende her.
3.9.1Skade på nervus thoracicus longus – total lammelse8
3.9.2Skade på nervus axillaris – total lammelse8
3.9.3Skade på nervus radialis
a. Sensibilitetsutfall alene2
b. Utfall med bibeholdt håndleddsekstensjon14
c. Utfall med bibeholdt tricepsfunksjon20
d. Total lammelse20
3.9.4Skade på nervus ulnaris
a. Sensorisk utfall alene3
b. Motorisk utfall alene12
c. Motorisk utfall i hånden med beskyttelsessensibilitet15
d. Motorisk og sensorisk utfall i hånden alene18
e. Total lammelse (høy skade) med motorisk og sensorisk utfall25
3.9.5Skade på nervus medianus
a. Lav skade, bare utfall av opposisjon5
b. Lav skade med opposisjon og med beskyttelsessensibilitet15
c. Lav skade med opposisjon og uten beskyttelsessensibilitet17
d. Lav skade uten opposisjon, men med beskyttelsessensibilitet17
e. Lav skade uten opposisjon og uten beskyttelsessensibilitet23
f. Høy skade med beskyttelsessensibilitet25
g. Total lammelse (høy skade) uten beskyttelsessensibilitet30
3.9.6Skade på flere nerver samtidig
a. Lav medianus og ulnaris med beskyttelsessensibilitet30
b. Lav medianus og ulnaris uten beskyttelsessensibilitet32
c. Høy medianus og ulnaris med beskyttelsessensibilitet40
d. Høy medianus og ulnaris uten beskyttelsessensibilitet45
e. Medianus, ulnaris, radialis og musculo cutaneus55
f. Total brachial-plexusskade med ubrukelig arm60
3.9.7Skade på nerverot eller plexus
Skaden vurderes innenfor aktuelle intervall etter vedkommende nerverot eller plexusgrens kliniske betydning, graden av sensibilitets- og motoriske utfall samt graden av smerter.
a. Sensoriske symptomer (inkludert smerte) og/eller lette motoriske utfall uten særlig funksjonell betydning3-14
b. Sensoriske symptomer og moderate motoriske utfall, men med klar funksjonell betydning i hånd eller arm15-24
c. Sensoriske symptomer og moderate motoriske utfall, men med klar funksjonell betydning i hånd og arm25-34
d. Skade på flere plexusgrener/røtter med sensoriske symptomer, markerte motoriske utfall i arm og moderate motoriske utfall i hånd, eller moderate motoriske utfall i arm og markerte motoriske utfall i hånd35-44
e. Skade på flere plexusnerver/røtter, med sensoriske symptomer og markerte motoriske utfall i arm og hånd45-59
f. Total skade på plexus brachialis med ubrukelig arm60
3.10Causalgier
Dette punktet skal brukes som alternativ til de øvrige punktene i kapitlet der de diagnostiske kriteriene for klassisk betydelig causalgia major foreligger.
Trofiske forstyrrelser og stadig vedvarende smerter med stor intensitet og av slikt omfang at de har sterk betydning for dagliglivets funksjoner50-70
Øvre grense er forbeholdt tilstander som nødvendiggjør hjelp til påkledning og personlig hygiene.
4.Skade/sykdom som gjelder underekstremitetene
Ubehag, smerte, kraftnedsettelse og symptomer fra det autonome nervesystemet som funksjonsbortfallet vanligvis medfører er tatt i betraktning i invaliditetsgradene nedenfor. Ved tilleggskomplikasjoner i form av betydelig, ekstraordinær smerte, trofiskeforstyrrelser, arrforandringer og/eller sensibilitetstap, kan verdiene ut fra en funksjonell vurdering av tilstanden justeres opp med inntil en firedel (1/4), likevel ikke med mer enn 10 prosentpoeng.
4.1Amputasjon av tå/tær
4.1.1Stortåamputasjon8
4.1.2Tap av stortåens endefalang4
4.1.3Tap av andre tå2
4.1.4Tap av tredje tå1
4.1.5Tap av fjerde tå1
4.1.6Tap av lilletå0
4.1.7Tap av samtlige tær12
4.2Amputasjon fot
4.2.1Fotamputasjon i nivå med ankelleddet20
4.2.2Fotrotamputasjon (mellom fotroten og mellomfoten)15
4.2.3Metarsal amputasjon10
4.2.4Tap av stortåstråle8
4.3Amputasjon kne/legg
4.3.1Eksartikulasjon i kne35
4.3.2Leggamputasjon
a. God protesefunksjon15-24
b. Dårlig protesefunksjon25-34
4.4Amputasjon av lår/hofte
4.4.1Hemipelvektomi (halve bekkenet)45
4.4.2Hofteleddseksartikulasjon45
4.4.3Femur, under 3'' fra tuber40
4.4.4Femuramputasjon
a. God protesefunksjon35-44
b. Dårlig protesefunksjon45-54
4.5Bilaterale amputasjoner
4.5.1Eksartikulasjon begge hofteledd80
4.5.2Amputasjon begge legger – god protesefunksjon40
4.6Skade på ankelledd
4.6.1Ankelleddsartrodese/ankylose10
4.6.2Trippel/subtalar artrodese/ankylose5
4.6.3Pantalar artrodese15
4.6.4Artrose som utvikles som skadefølge eller pga dårlig protese5-10
4.7Skade på kneledd
4.7.1Kneleddsartrodese/ankylose20
4.7.2Kneleddsartrose som utvikles som skadefølge eller pga dårlig protese5-10
4.7.3Kneleddsprotese
a. Velfungerende, bare med minimale besvær15
b. Med en del funksjonsinnskrenkninger i form av noe smerter, lett instabilitet og redusert styrke og bevegelighet25
c. Med betydelig funksjonsinnskrenkning i form av sterke smerter instabilitet og nedsatt styrke og bevegelighet35
4.7.4Tap av fremre korsbånd5
4.7.5Generell, ortosekrevende og symptomgivende instabilitet15
4.7.6Tap av patella7
4.8Skade på hofteledd
4.8.1Hofteleddsartrodese/ankylose25
4.8.2Hofteprotese
a. Velfungerende, med minimale besvær15
b. Med en del funksjonsinnskrenkninger og lette smerter, lett instabilitet og redusert styrke og bevegelighet25
c. Med betydelig funksjonsinnskrenkning og middels til sterke smerter instabilitet og nedsatt styrke og bevegelighet35
4.8.3Leddreseksjon (Girdlstone)45
4.9Andre skader i underekstremitetene
4.9.1Hallux rigidus (stiv stortå)3
4.9.2Ortosekrevende benforkortning
a. Forkortning under 2 cm0
b. Forkortning 2-5 cm3
c. Forkortning over 5 cm10
4.9.3Vinkelfeil og rotasjonsfeil etter brudd i ekstremiteten
a. Med funksjonell betydning10
b. Med avgjørende funksjonell betydning20
4.10Nervefunksjonstap i bena
4.10.1Skade på enkeltnerver
a. Skade på nervus obturator – total lammelse6
b. Skade på nervus peroneus – total lammelse10
c. Skade på nervus femoralis – total lammelse15
d. Skade på nervus ischiadicus – total lammelse25
4.10.2Skade på nerverot eller plexus
Skaden vurderes innenfor aktuelle intervall etter vedkommende nerverot eller plexusgrens kliniske betydning, graden av sensibilitets- og motoriske utfall samt graden av smerter.
a. Sensoriske symptomer (inkludert smerte) og/eller lette motoriske utfall i ben og/eller fot uten særlig funksjonell betydning3-14
b. Sensoriske symptomer, moderate til markerte motoriske utfall i fot med klar funksjonell betydning og moderate motoriske utfall i ben15-24
c. Sensoriske symptomer, markerte motoriske utfall i ben med klar funksjonell betydning og moderate motoriske utfall i fot25-34
d. Skade på flere røtter eller plexusgrener med sensoriske symptomer og markerte motoriske utfall i ben/fot35-49
e. Total skade på plexus lumbosacralis med ubrukelig ben50
4.11Causalgier
Dette punktet skal brukes som alternativ til de øvrige punktene i kapitlet der de diagnostiske kriteriene for klassisk betydelig causalgia major foreligger.
Trofiske forstyrrelser og stadig vedvarende smerter med stor intensitet og av slikt omfang at de har sterk betydning for dagliglivets funksjoner50-70
Øvre grense er forbeholdt tilstander som nødvendiggjør hjelp til påkledning og personlig hygiene.
5Skade/sykdom som gjelder huden
5.1Hudskader og hudsykdommer
Invaliditeten graderes etter funksjonstap – ikke etter diagnose.
5.1.1Hudskade som leges uten men av betydning0-14
Ingen begrensning i livsutfoldelse utover eksklusjon fra visse arbeidsplasser, f.eks. ved allergi for sjeldent brukte kjemikalier.
5.1.2Tilbakevendende hudskade15-24
Lar seg ikke helbrede for godt, men påvirkes av behandling. Påvirker periodevis dagliglivets aktiviteter.
5.1.3Kronisk hudskade med kontinuerlig påvirkning av dagliglivets aktiviteter25-34
5.1.4Kronisk hudskade som rammer utbredte deler av kroppen35-54
Lidelsen gir kontinuerlig påvirkning av dagliglivets aktiviteter. Med utbredte deler av kroppen menes mer enn 30 prosent av kroppsoverflaten.
5.1.5Arr
Gjelder arr utenom ansiktet. Om vansiret ansikt se punkt 1.1.11.
Ved arr som affiserer leddfunksjonen eller gir smerte ved bruk av leddet, skal leddskaden komme i tillegg.
a. Vanlige arr på kropp eller ekstremiteter med alminnelig gode resultater etter ev. hudtransplantasjoner0
b. Moderat utbredte arr med litt skjemmende utseende0-14
c. Omfattende og iøyenfallende arr samt store transplantater med betydelige forandringer15-24
d. Særdeles omfattende og deformerende arr på kropp og/eller ekstremiteter; transplantater som omfatter betydelige deler av kroppsoverflaten og med betydelige avvik fra normal hud i farge og konsistens25-30
6Skade/sykdom som gjelder hjerte og lunger
6.1Nedsatt hjerte og/eller lungefunksjon
Inndelingen nedenfor bygger på NYHA-klassifiseringen (New York Heart Association). Den baserer seg også på objektivt registrerbare tegn og resultater i form av objektive lungefysiologiske undersøkelser som spirometri, og måling av gassdiffusjon og hjerteundersøkelser som f.eks. arbeidsbelastningsprøve.
6.1.1Det foreligger organisk sykdom, men uten innskrenkning i fysisk aktivitet0-14
Det vil si at ved turer i fjell og skog, eller gange i lange trapper og bakker, vil begrensningen ikke være større enn hos friske i samme alder. Ved arbeidsbelastningsprøve vil prestasjonen være normal, alder, kjønn og vekt tatt i betraktning (100 +/– 20 prosent).
6.1.2Det foreligger organisk sykdom som medfører innskrenkning i fysisk aktivitet15-39
Det oppstår unormal tretthet, palpitasjoner, dyspnoe eller angina pectoris ved anstrengelser som f.eks. middels tungt kroppsarbeid, hurtigere gange på flat vei eller opp trapper og bakker i vanlig tempo. Ved arbeidsbelastningsprøve vil pasienten klare mindre enn forventet i forhold til alder, kjønn og vekt (65 +/– 15 prosent).
6.1.3Det foreligger organisk sykdom som medfører betydelig innskrenkning i fysisk aktivitet, men ingen besvær i ro40-64
Det oppstår unormal tretthet, palpitasjoner, dyspnoe eller angina pectoris ved vanlig lett kroppsarbeid og gange på flat vei. Pasienten har problemer med å gå i bakker og trapper. Ved arbeidsbelastningsprøve vil pasienten i høyden klare 50 prosent av det som er forventet.
6.1.4Det foreligger organisk sykdom med besvær i hvile eller ved de aller minste anstrengelser, f.eks. ved tale og av- og påkledning65-100
Pasienten er ute av stand til å utføre daglige gjøremål, og kan ikke gå innendørs uten besvær.
6.2Helt eller delvis fjernet lunge
6.2.1Lungelapp15-24
6.2.2Større deler av lungen25-34
6.2.3Total plastikk eller pulmektomi, den andre lungen er frisk35
7Skade/sykdom på bukorganer
7.1Mage/tarm
7.1.1Kronisk magesår som er kontrollert medikamentelt uten operasjon
a. Godt kontrollert medikamentelt uten operasjon0-14
b. Vanskelig å kontrollere medikamentelt, eller inoperabelt15-24
7.1.2Plager etter reseksjon av magesekken15-50
7.1.3Utlagt tarm15-34
7.2Milt
7.2.1Tap av milt – under 16 år5
Gjelder for tilfeller uten komplikasjoner. Det kan ellers gis tillegg for infeksjoner når de oppstår som en kronisk følgetilstand.
7.3Nyrer
7.3.1Skade av nyrer
a. Skade av en eller begge nyrene med sykelig utvikling (hypertoni, kronisk infeksjon, uremi)10-50
Vurderes i forhold til komplikasjonene.
b. Tap av en nyre, den andre er frisk15
c. Tap av en nyre, funksjonen av den andre er nedsatt eller den andre er et transplantat25-74
d. Tap av begge nyrene, m/dialyse75-90
e. Ureterskade medførende urinveisavledning25-35
Øvre grense (35 prosent) skal bare nyttes i de mest kompliserte tilfellene. Om pasienten bare har en nyre og ureter blir skadd, skal vurderingen skje i forhold til punktene a – d, avhengig av tilstanden.
7.3.2Vellykket nyretransplantasjon30-40
7.4Kjønnsorganer
7.4.1Urethra-skade
Se punkt 7.6 for skade som medfører behov for kateterisering. Skade som gir komplikasjoner som i punkt 7.5 (urininkontinens) gir samme invaliditet som angitt der. Se også punkt 7.3.1 om skade av ureter/nyre.
a. Lette forsnevringer, lar seg behandle med intern urethrotomi, selvblokking, etc5-14
b. Alvorligere forsnevringer (krever rekonstruktive inngrep)15-30
Invaliditeten vurderes etter ev. kirurgi.
c. Som forrige, medførende urindeviasjon15-35
Øvre grense (35 prosent) skal bare nyttes i de mest kompliserte tilfellene.
Gjelder med sphincter-kontroll. Se punkt 7.5 for tilstander med tap av sphincter-kontroll.
7.4.2Hel eller delvis amputasjon/fjerning av ytre kjønnsorganer20-50
Tilstanden vurderes i forhold til amputasjonens omfang, gjenværende funksjon og den skaddes alder.
Tap av testes/ovarier vurderes etter punkt 7.4.3.
7.4.3.Tap av testes/ovarier
a. Tap av en testikkel/et ovarium, den andre normal5%
b. Tap av en testikkel/et ovarium, funksjonen på den andre nedsatt20-44%
Tilstanden vurderes i forhold til tapets omfang, funksjon av ev. gjenværende testikkel/ovarium, graden av hormonell endring samt den skaddes alder.
7.4.4Samtidig skade/tap av testes/ovarier og kjønnsdeler for øvrig45-55
Øvre grense (55 prosent) skal bare nyttes i de mest kompliserte tilfellene.
7.4.5Annet
a. Nevrogene og/eller vaskulære skader/sykdommer som medfører erektil dysfunksjon10-30
Tilstanden vurderes i forhold til graden av funksjonsnedsettelse og alder.
b. Fistel, vesicovaginale eller urethrovaginale (kronisk)30-50
c. Fistel, vesicointestinale, kronisk30-40
d. Fistel, rectovaginale25-50
7.5Urininkontinens
Dette punktet må ikke brukes sammen med punktene 2.5.4, 2.5.5, 2.5.6 og 2.5.7. Urininkontinens av ikke-nevrologisk årsak vurderes på samme måte som i gruppene a, b og c under.
a. Lett10
b. Moderat15-20
c. Uttalt/komplett40
7.6Urinretensjon
a. Medførende bruk av intermittent kateterisering10-30
b. Medførende bruk av permanent kateter30
c. Medførende urindeviasjon25-40
8Andre skader og sykdommer
8.1Polynevropathier
I legens vurdering bør det inngå ADL (aktiviteter i dagliglivet)-skala og standardiserte arbeidsfysiologiske tester for å fastsette graden av funksjonstap.
8.1.1Sensorisk polynevropathi
a. Lette symptomer0-14
b. Moderate symptomer i bena, lette i armene15-24
c. Uttalt i bena (sensorisk ataktisk gange), moderat i armene25-34
d. Generelt uttalt (sensorisk ataktisk gange og markert svekket håndtering av objekter)35-44
e. Generelt uttalt med smertefulle parestesier45-54
8.1.2Sensomotorisk eller motorisk polynevropathi
a. Lette symptomer (ingen påvirkning av gangfunksjonen)0-14
b. Moderate symptomer i bena, (påvirket gangfunksjon, ev. bruk av drop foot skinne), lette i armene (ingen/liten svekket funksjon i hendene)15-24
c. Uttalt i bena, moderat i armene (moderat funksjonssvikt i hendene)25-44
d. Generelt uttalt45-54
e. Generelt uttalt med tap av gangfunksjon eller smertefulle parestesier55-64
f. Generelt uttalt med tap av gangfunksjon og smertefulle parestesier65-74
g. Generelt uttalt med smertefulle parestesier og så stor bevegelseshemming at det er nødvendig med pleie75-84
8.1.3Vibrasjonsbetingede sykdommer i armer og hender
Rent nevrosensoriske utfall vurderes etterpunkt 8.1.1.
Vurderingen av graden av sirkulasjonsforstyrrelser skjer med utgangspunkt i Stockholmklassifiseringen av 1987 (revidert Taylor-Pelmear system).
a.Stadium 00
Vaskulære symptomer
Ingen fargeforandringer		Nevrosensoriske symptomer
Ingen symptomer
b.Stadium I0-14
Vaskulære symptomer
Enkelte hvite fingertupper
Kortvarige episoder		Nevrosensoriske symptomer
Intermitterende eller vedvarende
nummenhet med eller uten parestesier
c.Stadium II15-19
Vaskulære symptomer
Kortvarige episoder som affiserer ytter- og midtfalangen til en eller flere fingre		Nevrosensoriske symptomer
Som ved stadium I, men med nedsatt følelse
d.Stadium III20-29
Vaskulære symptomer
Hyppige episoder som omfatter alle falanger av de fleste fingrene		Nevrosensoriske symptomer
Som ved stadium II, men med nedsatt berørings-sensibilitet og fingerferdighet
e.Stadium IV30-40
Vaskulære symptomer
Som ved stadium III, men med trofiske hudforandringer på fingertuppene		Nevrosensoriske symptomer
Som ved stadium III
8.2Tap av bryst (mamma) hos kvinner
a. Tap av ett mamma med pene arr5-15
b. Tap av begge mammae med pene arr25
c. Tap av ett mamma med keloidholdige, bengrodde arr16-25
d. Tap av begge mammae med keloidholdige, bengrodde arr25-44
Avhengig av utseendet (f.eks. «skjevhet») kan det i tillegg til invaliditeten ovenfor gis en påplussing på 0-10 prosent invaliditet.
For yngre kvinner kan det gis et tillegg på 20 prosent invaliditet for funksjonssvikt i forbindelse med ev. amming.
Ved fjerning av lymfeknuter (glandeltoalette) kan det etter vurdering gis tillegg for følgetilstander som nevnt i punkt 3.7 ovenfor.
0Endret ved forskrifter 6 feb 2002 nr. 132, 27 aug 2003 nr. 1082, 24 nov 2006 nr. 1300.

Del III. Invaliditetstabell ved flerfingerskader (multiple fingerskader)

Ved bilaterale amputasjoner på hendene/fingrene anvendes ren addisjon – ikke kumulativ. Det skal da ikke gjøres fradrag for skade på ikke beste hånd.

I tabellen nedenfor betyr:

1 = tap av hele tommelfingeren uten tap av mellomhåndsbenet
2 = tap av hele pekefingeren med eller uten tap av mellomhåndsbenet
3 = tap av hele langfingeren med eller uten tap av mellomhåndsbenet
4 = tap av hele ringfingeren med eller uten tap av mellomhåndsbenet
5 = tap av hele lillefingeren med eller uten tap av mellomhåndsbenet
ym = tap av ytter- og mellomfalang
y = tap av ytterfalang

Tap av/på en finger, se del II punkt 3.1.

Nr.Type skadeInvaliditet i prosent
1-17y10

Amputasjoner på to fingre

Nr.Type skadeInvaliditet i prosent
181 +226
ym24
y23
191y +216
ym15
y13
201 +328
ym25
y24
211y +315
ym13
y12
221 +426
ym23
y22
231y +414
ym12
y11
241 +523
ym22
y21
251y +512
ym12
y11
262 +316
ym13
y11
272ym +314
ym12
y10
282y +312
ym10
y8
292 +415
ym11
y9
302ym +412
ym9
y8
312y +49
ym6
y5
322 +515
ym13
y12
332ym +513
ym12
y11
342y +59
ym8
y7
353 +414
ym12
y10
363ym +410
ym7
y6
373y +48
ym6
y5
383 +516
ym14
y11
393ym +510
ym9
y7
403y +58
ym7
y6
414 +512
ym11
y10
424ym +58
ym7
y6
434y +57
ym6
y5

Amputasjoner på tre fingre

Nr.Type skadeInvaliditet i prosent
441 + 2 +335
ym33
y31
451 + 2ym +333
ym30
y28
461 + 2y +332
ym28
y25
471y + 2 +324
ym21
y20
481y + 2ym +324
ym20
y19
491y + 2y +321
ym18
y16
501 + 2 +434
ym31
y30
511 + 2ym +433
ym28
y26
521 + 2y +429
ym26
y26
531y + 2 +424
ym20
y19
541y + 2ym +421
ym18
y17
551y + 2y +418
ym15
y14
561 + 2 +533
ym31
y30
571 + 2ym +531
ym29
y28
581 + 2y +528
ym27
y27
591y + 2 +523
ym21
y20
601y + 2ym +520
ym18
y17
611y + 2y +516
ym15
y14
621 + 3 +433
ym31
y29
631 + 3ym +433
ym30
y28
641 + 3y +431
ym28
y25
651y + 3 +423
ym21
y20
661y + 3ym +421
ym19
y16
671y + 3y +419
ym15
y14
681 + 3 +533
ym31
y29
691 + 3ym +532
ym30
y28
701 + 3y +530
ym28
y26
711y + 3 +524
ym22
y20
721y + 3ym +520
ym19
y17
731y + 3y +518
ym16
y15
741 + 4 +530
ym29
y28
751 + 4ym +528
ym27
y25
761 + 4y +527
ym25
y24
771y + 4 +522
ym20
y19
781y + 4ym +520
ym18
y16
791y + 4y +517
ym15
y14
802 + 3 +426
ym24
y20
812 + 3ym +423
ym19
y15
822 + 3y +418
ym15
y13
832ym + 3 +421
ym19
y16
842ym + 3ym +418
ym15
y13
852ym + 3y +415
ym13
y11
862y + 3 +417
ym15
y14
872y + 3ym +415
ym12
y11
882y + 3y +413
ym11
y10
892 + 3 +524
ym23
y20
902 + 3ym +520
ym17
y15
912 + 3y +518
ym16
y14
922ym + 3 +521
ym19
y16
932ym + 3ym +518
ym15
y14
942ym + 3y +515
ym14
y12
952y + 3 +517
ym15
y14
962y + 3ym +515
ym13
y12
972y + 3y +513
ym11
y10
982 + 4 +524
ym22
y20
992 + 4ym +522
ym20
y18
1002 + 4y +520
ym18
y15
1012ym + 4 +521
ym19
y16
1022ym + 4ym +518
ym15
y13
1032ym + 4y +515
ym12
y11
1042y + 4 +517
ym14
y12
1052y + 4ym +514
ym11
y10
1062y + 4y +511
ym10
y8
1073 + 4 +523
ym21
y19
1083 + 4ym +521
ym20
y18
1093 + 4y +518
ym16
y14
1103ym + 4 +521
ym19
y17
1113ym + 4ym +519
ym16
y14
1123ym + 4y +516
ym15
y12
1133y + 4 +518
ym16
y14
1143y + 4ym +516
ym14
y12
1153y + 4y +512
ym10
y8

Amputasjoner på fire fingre

Nr.Type skadeInvaliditet i prosent
1161 + 2 + 3 +440
ym39
y37
1171 + 2 + 3ym +440
ym39
y37
1181 + 2 + 3y +438
ym37
y35
1191 + 2ym + 3 +440
ym38
y37
1201 + 2ym + 3ym +438
ym37
y35
1211 + 2ym + 3y +437
ym35
y33
1221 + 2y + 3 +437
ym36
y34
1231 + 2y + 3ym +436
ym34
y32
1241 + 2y + 3y +434
ym33
y31
1251y + 2 + 3 +435
ym33
y29
1261y + 2 + 3ym +432
ym28
y23
1271y + 2 + 3y +427
ym23
y22
1281y + 2ym + 3 +430
ym28
y25
1291y + 2ym + 3ym +427
ym24
y23
1301y + 2ym + 3y +424
ym22
y20
1311y + 2y + 3 +426
ym24
y23
1321y + 2y + 3ym +424
ym22
y21
1331y + 2y + 3y +424
ym21
y20
1341 + 2 + 3 +540
ym39
y38
1351 + 2 + 3ym +539
ym38
y37
1361 + 2 + 3y +538
ym37
y35
1371 + 2ym + 3 +540
ym39
y38
1381 + 2ym + 3ym +538
ym37
y36
1391 + 2ym + 3y +537
ym35
y33
1401 + 2y + 3 +537
ym36
y33
1411 + 2y + 3ym +536
ym35
y33
1421 + 2y + 3y +534
ym33
y31
1431y + 2 + 3 +533
ym32
y30
1441y + 2 + 3ym +530
ym29
y26
1451y + 2 + 3y +525
ym23
y22
1461y + 2ym + 3 +530
ym29
y27
1471y + 2ym + 3ym +527
ym26
y23
1481y + 2ym + 3y +524
ym23
y22
1491y + 2y + 3 +528
ym27
y20
1501y + 2y + 3ym +523
ym21
y20
1511y + 2y + 3y +522
ym20
y19
1521 + 2 + 4 +540
ym39
y38
1531 + 2 + 4ym +539
ym38
y37
1541 + 2 + 4y +538
ym37
y35
1551 + 2ym + 4 +539
ym38
y37
1561 + 2ym + 4ym +537
ym36
y35
1571 + 2ym + 4y +535
ym34
y32
1581 + 2y + 4 +537
ym36
y34
1591 + 2y + 4ym +536
ym35
y33
1601 + 2y + 4y +534
ym33
y31
1611y + 2 + 4 +533
ym33
y31
1621y + 2 + 4ym +529
ym28
y25
1631y + 2 + 4y +526
ym25
y23
1641y + 2ym + 4 +529
ym28
y26
1651y + 2ym + 4ym +527
ym26
y23
1661y + 2ym + 4y +525
ym24
y22
1671y + 2y + 4 +525
ym24
y23
1681y + 2y + 4ym +523
ym21
y20
1691y + 2y + 4y +522
ym20
y19
1701 + 3 + 4 +540
ym39
y38
1711 + 3 + 4ym +539
ym38
y37
1721 + 3 + 4y +538
ym37
y37
1731 + 3ym + 4 +539
ym38
y37
1741 + 3ym + 4ym +537
ym36
y35
1751 + 3ym + 4y +535
ym34
y32
1761 + 3y + 4 +537
ym36
y34
1771 + 3y + 4ym +536
ym35
y33
1781 + 3y + 4y +534
ym33
y31
1791y + 3 + 4 +532
ym31
y29
1801y + 3 + 4ym +531
ym29
y28
1811y + 3 + 4y +526
ym25
y23
1821y + 3ym + 4 +529
ym28
y26
1831y + 3ym + 4ym +527
ym26
y23
1841y + 3ym + 4y +525
ym24
y22
1851y + 3y + 4 +524
ym23
y22
1861y + 3y + 4ym +524
ym23
y21
1871y + 3y + 4y +522
ym20
y19
1882 + 3 + 4 +535
ym32
y30
1892 + 3 + 4ym +532
ym30
y28
1902 + 3 + 4y +529
ym28
y24
1912 + 3ym + 4 +532
ym30
y28
1922 + 3ym + 4ym +529
ym28
y26
1932 + 3ym + 4y +526
ym23
y21
1942 + 3y + 4 +529
ym28
y25
1952 + 3y + 4ym +526
ym23
y21
1962 + 3y + 4y +524
ym21
y20
1972ym + 3 + 4 +531
ym28
y25
1982ym + 3 + 4ym +529
ym27
y24
1992ym + 3 + 4y +525
ym24
y21
2002ym + 3ym + 4 +529
ym27
y24
2012ym + 3ym + 4ym +527
ym24
y22
2022ym + 3ym + 4y +522
ym21
y18
2032ym + 3y + 4 +525
ym24
y22
2042ym + 3y + 4ym +524
ym22
y20
2052ym + 3y + 4y +520
ym19
y16
2062y + 3 + 4 +525
ym24
y22
2072y + 3 + 4y +524
ym23
y22
2082y + 3 + 4y +523
ym22
y20
2092y + 3ym + 4 +524
ym23
y22
2102y + 3ym + 4ym +522
ym20
y19
2112y + 3ym + 4y +520
ym19
y16
2122y + 3y + 4 +519
ym18
y16
2132y + 3y + 4ym +517
ym15
y14
2142y + 3y + 4y +515
ym14
y12

Amputasjoner på fem fingre

Nr.Type skadeInvaliditet i prosent
2151 + 2 + 3 + 4 +540
ym40
y38
2161 + 2 + 3 + 4ym +540
ym39
y38
2171 + 2 + 3 + 4y +538
ym38
y38
2181 + 2 + 3ym + 4 +540
ym39
y38
2191 + 2 + 3ym + 4ym +539
ym38
y38
2201 + 2 + 3ym + 4y +538
ym38
y37
2211 + 2 + 3y + 4 +538
ym38
y37
2221 + 2 + 3y + 4ym +538
ym37
y36
2231 + 2 + 3y + 4y +537
ym37
y34
2241 + 2ym + 3 + 4 +540
ym40
y38
2251 + 2ym + 3 + 4ym +538
ym38
y36
2261 + 2ym + 3 + 4y +538
ym37
y35
2271 + 2ym + 3ym + 4 +538
ym37
y36
2281 + 2ym + 3ym + 4ym +538
ym37
y36
2291 + 2ym + 3ym + 4y +536
ym35
y34
2301 + 2ym + 3y + 4 +538
ym37
y35
2311 + 2ym + 3y + 4ym +537
ym35
y34
2321 + 2ym + 3y + 4y +535
ym34
y33
2331 + 2y + 3 + 4 +538
ym38
y37
2341 + 2y + 3 + 4ym +538
ym37
y36
2351 + 2y + 3 + 4y +537
ym36
y34
2361 + 2y + 3ym + 4 +538
ym38
y36
2371 + 2y + 3ym + 4ym +537
ym36
y34
2381 + 2y + 3ym + 4y +535
ym34
y32
2391 + 2y + 3y + 4 +535
ym34
y33
2401 + 2y + 3y + 4ym +534
ym33
y31
2411 + 2y + 3y + 4y +532
ym31
y30
2421y + 2 + 3 + 4 +536
ym36
y35
2431y + 2 + 3 + 4ym +536
ym35
y34
2441y + 2 + 3 + 4y +533
ym33
y32
2451y + 2 + 3ym + 4 +536
ym35
y34
2461y + 2 + 3ym + 4ym +534
ym32
y32
2471y + 2 + 3ym + 4y +533
ym32
y31
2481y + 2 + 3y + 4 +533
ym33
y32
2491y + 2 + 3y + 4ym +533
ym32
y31
2501y + 2 + 3y + 4y +529
ym29
y26
2511y + 2ym + 3 + 4 +535
ym35
y33
2521y + 2ym + 3 + 4ym +535
ym34
y33
2531y + 2ym + 3 + 4y +533
ym32
y31
2541y + 2ym + 3ym + 4 +534
ym34
y32
2551y + ym + 3ym + 4ym +532
ym31
y30
2561y + 2ym + 3ym + 4y +530
ym29
y28
2571y + 2ym + 3y + 4 +533
ym32
y31
2581y + 2ym + 3y + 4ym +531
ym29
y28
2591y + 2ym + 3y + 4y +528
ym27
y26
2601y + 2y + 3 + 4 +531
ym30
y29
2611y + 2y + 3 + 4ym +530
ym29
y28
2621y + 2y + 3 + 4y +529
ym28
y27
2631y + 2y + 3ym + 4 +531
ym30
y29
2641y + 2y + 3ym + 4ym +529
ym29
y26
2651y + 2y + 3ym + 4y +528
ym26
y25
2661y + 2y + 3y + 4 +526
ym25
y24
2671y + 2y + 3y + 4ym +525
ym24
y23
2681y + 2y + 3y + 4y +523
ym22
y21