Verktøylinje
Lov om gjennomføring av Konvensjonen om forbud mot bruk, lagring, produksjon og overføring av antipersonellminer og om ødeleggelse av slike miner
Del dokument
Lov om gjennomføring av Konvensjonen om forbud mot bruk, lagring, produksjon og overføring av antipersonellminer og om ødeleggelse av slike miner
Del dokument
Lov om gjennomføring av Konvensjonen om forbud mot bruk, lagring, produksjon og overføring av antipersonellminer og om ødeleggelse av slike miner
Kort om loven
Sist endret 19.12.2024
Konvensjonen mot antipersonellminer er en norsk lov som har bestemmelser om forbudet mot bruk, lagring, produksjon og overføring av antipersonellminer. Formålet med loven er å hindre bruk, produksjon og utvikling av miner.
Bakgrunnen for loven er antipersonellminekonvensjonen, som også kalles Ottawakonvensjonen. Denne ble vedtatt i Oslo i 1997, og det åpnet for undertegning i Ottawa samme år. Konvensjonen trådte i kraft 1. mars 1999. Antipersonellminekonvensjonen forbyr all bruk, lagring, utvikling og produksjon av antipersonellminer, fordi miner er vanskelig å rette mot kun militære mål, noe som fører til store sivile skader, også etter at konflikten er over. Konvensjonen pålegger medlemslandene å ha lovhjemler som gir medlemslandene mulighet for rettslig forfølgelse av personer som utfører handlinger som er forbudt i konvensjonen.
Les mer i Store norske leksikon.
§ 1.
Det er forbudt å bruke, utvikle, produsere, erverve, lagre eller overføre antipersonellminer i strid med Konvensjon av 18. september 1997 om forbud mot bruk, lagring, produksjon og overføring av antipersonellminer og om ødeleggelse av slike miner.
Kongen kan gi nærmere regler for å oppfylle Norges forpliktelser etter konvensjonen.
🔗Del paragraf§ 2.
De personer som etter konvensjonen skal ha immunitet og privilegier, får uten hinder av norsk lov immunitet og privilegier i samsvar med bestemmelsene i denne konvensjonen.
Kongen kan gi nærmere regler for hvordan bestemmelsene om immunitet og privilegier skal gjennomføres.
🔗Del paragraf§ 3.
Det kan settes i verk undersøkelser av områder og anlegg så langt det er nødvendig for å oppfylle Norges forpliktelser etter konvensjonen.
Kongen kan gi nærmere regler om gjennomføringen av slike stedlige undersøkelser.
🔗Del paragraf§ 4.
Denne loven gjelder også for Svalbard, Jan Mayen og de norske bilandene.
🔗Del paragraf§ 5.
Den som bryter denne loven eller forskrifter som er gitt med hjemmel i loven, blir straffet med bøter eller fengsel i opptil 2 år. Uaktsomme handlinger blir straffet med bøter eller fengsel i opptil 6 måneder.
Kongen kan i særlige tilfeller gi nærmere regler om unntak fra straffeforfølgning i henhold til denne lov og militær straffelov av 22. mai 1902,1 § 107.
§ 6.
Loven trer i kraft på det tidspunkt konvensjonen trer i kraft for Norge.1
§ 7.
Fra den tid denne lov trer i kraft, gjøres følgende endring i lov av 22. mai 1902 nr. 10: – – –
🔗Del paragraf