§ 1.^​1

Brennevin^​2 må ikke innføres fra utlandet av andre enn staten eller selskap som Kongen gir rett til det, på de vilkårene Kongen setter.

Blir innførsel helt eller delvis forbeholdt staten, kan denne etter Kongens nærmere bestemmelse helt eller delvis overta omsetningen. Isåfall skal nettoutbyttet anvendes etter Kongens nærmere bestemmelse med Stortingets samtykke til sosiale og samfunnsmessige formål. Dog skal årlig i alle tilfelle minst 20 pst. av nettoutbyttet tilfalle det fond til bekjempelse av drikkeondet som Stortinget opprettet ved beslutning av 17. juni 1913.

Blir innførsel helt eller delvis forbeholdt et selskap,^​3 kan dette etter Kongens nærmere bestemmelse helt eller delvis gis rett til omsetning. Utbyttet til selskapets medlemmer må ikke overstige 5 pst. av den innskutte kapital. Resten av nettoutbyttet skal gå til de formål og med den fordeling som er fastsatt i annet ledd, annet og tredje punktum.

§ 2.^​1

Salg og skjenking av brennevin^​2 kan bare foretas av staten eller selskap som har rett til omsetning etter § 1. Frasett salg og skjenking som er tillatt i medhold av §§ 6, 7, 24b og 24c, kan salg og skjenking av brennevin skje i herredskommune og bykommune på grunnlag av bevilling gitt etter reglene i §§ 3 og 3a.

Bevilling kan gjelde både salg og skjenking eller bare en av delene. Salgsbevilling omfatter også vin, fruktvin og mjød.^​2 Bevillingen gir rett til sending utenfor den kommune hvor salgsvirksomheten utøves.

Skjenkebevilling kan enten være alminnelig eller lyde på at skjenking av brennevin bare må skje til reisende, til spisegjester eller til deltakere i sluttet selskap.

Bevillingen kan bare utøves på det godkjente skjenkested. Kommunestyret kan likevel gi formannskapet fullmakt til å tillate at en eller flere gitte skjenkebevillinger blir utøvd på et sted eller steder som formannskapet – etter innhentet uttalelse fra politimesteren – godkjenner for enkelt leilighet og for skjenking til deltakere i sluttet selskap.

Departementet^​3 gir forskrifter om utøvelse av skjenkerett ved bestyrer.

§ 3.^​1

Før søknad kan sendes til kommunen, må saken være forelagt Statens bevillingsnemnd for brennevinsomsetning^​2 til avgjørelse etter § 3 b.

Dersom bevilling blir gitt i løpet av en periode, gjelder bevillingen bare for resten av perioden.

Før kommunestyret gjør vedtak, skal det foreligge uttalelser fra helse- og sosialstyret og politimesteren. For øvrig innhenter kommunestyret de uttalelser og opplysninger som anses nødvendige.

Slik avstemning kan bare holdes så fremt det blir krevd av minst en tyvendedel av de stemmeberettigede som var oppført ved det sist utarbeidede manntall ved stortingsvalg eller fylkestingsvalg og kommunestyrevalg, og kravet må være innsendt til kommunestyret senest fire måneder etter at kommunestyrets vedtak i saken er kunngjort. Kommunestyret fastsetter tidspunktet for avstemningen og utferdiger kunngjøring om denne minst 30 dager forut.

Ved avstemningen nyttes det manntall som er nevnt i foregående ledd, endret i samsvar med § 11 i lov^​3 om stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg. Valgstyret ved det valg hvis manntall nyttes, forretter som stemmestyre. Stemmegivning skjer ved personlig frammøte, hemmelig og ved sedler med tekst som stemmestyret har godkjent.

Ethvert medlem av stemmestyret kan inngi klage til den tjenestemann Kongen bestemmer innen kl. 12 den 8. dag etter avstemningen.

For øvrig gjelder ved stemmegivningen tilsvarende regler som ved fylkestingsvalg og kommunestyrevalg.^​3

Viser avstemningen at det blant de godkjente stemmer er et flertall for bevilling, skal kommunestyret gi bevilling^​4 til salg av brennevin i den bevillingsperiode avstemningen gjelder. Er det flertall mot bevilling, kan kommunestyret ikke gi slik bevilling i nevnte periode.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om slike avstemninger.

Dersom spørsmålet om forlenging av salgsbevilling ikke er endelig avgjort innen bevillingsperiodens utløp, er bevillingen fortsatt gyldig inntil utgangen av kalendermåneden etter tidspunktet for den endelige avgjørelse, likevel ikke ut over 9 måneder fra begynnelsen av den nye bevillingsperiode.

§ 3 a.^​1

Kommunestyret kan gi selskap med rett til omsetning etter § 1, bevilling til å skjenke brennevin på serveringssteder som ikke omfattes av bestemmelsene i § 24 a, § 24 b eller § 24 c. Det er et vilkår at stedet har bevilling til å skjenke vin, fruktvin, mjød og øl.

Skjenkebevilling for brennevin kan bare gis dersom kommunestyret finner det sosialt og edruskapsmessig tilrådelig under hensyn til kommunens størrelse, beliggenhet, bosettingsforhold, turist- og reisetrafikken eller av andre grunner.

Ved avgjørelse av søknad om bevilling skal kommunestyret særlig ta hensyn til skjenkestedets innredning, utstyr og drift, kapasiteten for matservering og hvilke gjester som besøker stedet.

Før bevilling blir gitt, skal det foreligge uttalelser fra politimesteren og helse- og sosialstyret.

Ved godkjenning av skjenkebestyreren skal særlig vurderes om vedkommende også etter sin utdannelse og sine personlige egenskaper må anses skikket til å utøve skjenkevirksomheten i samsvar med kravene i denne lovs § 8 nr. 2.

For øvrig innhenter kommunestyret de uttalelser og opplysninger som anses nødvendige.

Når kommunestyret gir bevilling skal det samtidig fastsette tallet på skjenkesteder, godkjenne deres beliggenhet og godkjenne bestyreren for hvert skjenkested. Ved skifte i stillingen skal formannskapet godkjenne ny skjenkebestyrer.

Bevilling gis for tidsrommet fram til 31 desember 1975 og deretter fram til utløpet av de følgende 8 års perioder.^​2

Har kommunestyret i kommune der det ikke foregår salg av brennevin, gjort vedtak om å gi eller nekte å gi bevilling, kan det en gang for hver bevillingsperiode holdes en alminnelig avstemning blant kommunens stemmeberettigede innvånere om kommunestyret skal gi bevilling til å skjenke brennevin. Slik avstemning må kreves innen to måneder etter at kommunestyrets vedtak er kunngjort. For slik avstemning får reglene i § 3 nr. 3 tilsvarende anvendelse.

Dersom spørsmålet om forlenging av skjenkebevilling ikke er endelig avgjort innen bevillingsperiodens utløp, er bevillingen fortsatt gyldig inntil utgangen av kalendermåneden etter tidspunktet for den endelige avgjørelse, likevel ikke ut over 9 måneder fra begynnelsen av den nye bevillingsperiode.

Kommunestyret kan i bevillingsperioden inndra en bevilling etter reglene i § 83 a.

§ 3 b.^​1

Det opprettes Statens bevillingsnemnd for brennevinsomsetning.

Nemnda skal avgjøre spørsmålet om det i en kommune under hensyn til dens størrelse, beliggenhet, bosettingsforhold eller av andre grunner kan foregå salg av brennevin. Herunder skal nemnda ta sosiale og edruskapsmessige hensyn og også foreta en samfunnsmessig vurdering av brennevinsomsetningen i landet som helhet.

Nemnda skal ha 7 medlemmer med personlige varamenn, og sammensettes slik:

Kongen oppnevner formann og medlemmer 2, 3 og 4, og Stortinget velger 5, 6 og 7. Kongen oppnevner nestformann blant de oppnevnte eller valgte medlemmer.

Funksjonstiden for medlemmer og varamenn er 4 år med adgang til gjenoppnevning.

Før nemnda treffer avgjørelse i den enkelte sak, skal det foreligge uttalelser fra fylkesutvalg, fylkesmenn og politimestre. For øvrig innhenter nemnda de uttalelser og opplysninger som anses nødvendige.

Nemnda er vedtaksfør når formann eller nestformann og minst fire andre medlemmer (eventuelt varamenn) er til stede. Vedtak gjøres med alminnelig stemmeflertall. I tilfelle av stemmelikhet gjør formannens stemme utslaget. Ethvert vedtak skal protokolleres og grunngis.

Vedtak som ikke er enstemmig kan et mindretall i møtet kreve brakt inn for Kongen til avgjørelse.

Kongen utferdiger instruks for nemndas virksomhet og arbeidsordning og om godtgjørelse til medlemmer og varamenn.

§ 4.(Opphevet)

§ 5.(Opphevet)

§ 6.

Om den såkalte «Borregårdsrett» gjelder loven av 13 juli 1917. For utøvelsen av denne rettighet skal der betales en årlig avgift, som fastsettes av departementet, efterat erklæring er innhentet fra formannskapet i Sarpsborg. Avgiften skal fastsettes innen 15 oktober for det følgende år og blir å betale i to terminer innen hvert års 15 januar og 15 juli, hver gang med det halve beløp. Hvis ikke avgiften er betalt i rette tid, tapes rettigheten, men vedkommende er like fullt pliktig til å betale den for den løpende termin skyldige avgift. Denne blir i tilfelle av manglende betaling å inndrive ved utpantning.^​1 Avgiften tilfaller de fond som er nevnt i § 1 med de der fastsatte andeler.

§ 7.^​1

Kongen eller den Kongen bemyndiger kan på nærmere fastsatte vilkår gi restauratører på passasjerskip i fart mellom Norge og utlandet og på passasjerskip som går særskilte turistturer av flere dagers varighet, bevilling til å skjenke brennevin ombord i skipet til passasjerene.

Før tillatelse blir gitt skal departementet^​2 eske erklæring fra politiet og vedkommende kommunale myndigheter i den utstrekning som departementet i hvert tilfelle finner nødvendig.

Bevillingen kan når som helst inndras av den myndighet som har gitt den, selv om vilkårene som nevnt i § 83 a ikke foreligger.

For bevillingen betales en årlig avgift som blir fastsatt av departementet. Avgiften skal tilfalle Edruskapsfondet.

§ 8.^​1

I dette øiemed skal utsalgsstedene søke hindret at brennevin blir solgt til noen, som med skjellig grunn må antas å ville misbruke eller hjelpe andre til å misbruke brennevin, eller til noen i slik mengde at formodningen er for misbruk.

§ 9.^​1

Salg og skjenking^​2 av brennevin må bare skje mot kontant, og der må ikke gis rabatt. Heller ikke må brennevin selges mot efterkrav.^​3

Disse bestemmelser gjelder ikke salg imellem salgs- eller skjenkeberettigede innbyrdes.

§ 10.^​1

Salg er forbudt på søn- og helligdager, 1 og 17 mai, jul-, nyttår-, påske- og pinseaften og på valgdag som nevnt i § 24 i lov^​2 om stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg.

Kommunestyret kan gi formannskapet eller politimesteren alminnelig bemyndigelse til for enkelt leilighet, når særlige grunner foreligger, å tillate at det mellom kl. 13 og kl. 15 skjenkes brennevin til deltakere i sluttet selskap, og til å tillate at skjenking av brennevin til reisende, til spisegjester eller til deltakere i sluttet selskap finner sted til et senere klokkeslett enn det som er fastsatt for opphør av brennevinsskjenkingen i kommunen. Politimesteren fastsetter tiden for skjenkingens begynnelse og opphør.

Skjenking er forbudt på søndager, 1 og 17 mai, på valgdag som nevnt i § 24 i lov^​2 om stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg, og på dager for folkeavstemninger i medhold av rusdrikkloven. Videre er skjenking forbudt nyttårsdag, langfredag, første påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første pinsedag og første juledag.

På følgende dager kan det bare skjenkes til reisende, til spisegjester eller til deltakere i sluttet selskap: påskeaften, pinseaften, julaften og nyttårsaften.

§ 11.^​1

§ 12.^​1

Salg og skjenking av brennevin som inneholder over 60 volumprosent alkohol er forbudt. Kongen kan likevel bestemme at enkelte særlige sorter brennevin som måtte ha et høyere alkoholinnhold enn 60 volumprosent skal være unntatt fra denne bestemmelsen.

§ 13.^​1

Kongen kan bestemme at vin,^​2 fruktvin^​2 og mjød samt øl av nærmere fastsatt alkoholstyrke ikke må innføres fra utlandet av andre enn staten eller av selskap som Kongen gir rett til det, på de vilkår han setter.

Blir innførsel helt eller delvis forbeholdt staten, kan denne også efter Kongens nærmere bestemmelse helt eller delvis overta omsetningen.

Isåfall skal nettoutbyttet gå til de formål som er fastsatt i § 1 annet ledd, annet og tredje punktum, med den der fastsatte fordeling.

Blir innførsel helt eller delvis forbeholdt et selskap,^​3 kan dette også etter Kongens nærmere bestemmelse helt eller delvis gis rett til omsetning. Utbyttet av virksomheten til selskapets medlemmer må ikke overstige 5 pst. av den innskutte kapital. For resten av nettoutbyttet får regelen i tredje ledd tilsvarende anvendelse.

§ 14.^​1

Frasett salg etter §§ 15, 18 og 19^​2 kan salg av vin,^​3 fruktvin,^​3 mjød og øl bare drives av den som får bevilling^​4 til det. Dog kan øl som ikke inneholder over 2,50 volumprosent alkohol selges uten bevilling av enhver som har handelsrett som kjøpmann, såfremt ikke kommunestyret gjør vedtak om at slikt øl bare kan selges i medhold av bevilling.

Bevilling til salg kan gjelde alle eller flere eller en enkelt av de drikkevarer som er omhandlet i dette kapitel.

Bevillingen kan gjelde bare øl som ikke inneholder over 2,50 volumprosent alkohol, eller bare øl som ikke inneholder over den volumprosent alkohol Kongen bestemmer.

Inntil Kongen annerledes bestemmer, må der i en kommune ikke gis bevilling til salg av fruktvin eller mjød, med mindre der i samme kommune også gis bevilling til salg av vin.^​5

Bevilling kan for inntil 4 år om gangen gis enten til staten eller til selskap som har rett til omsetning etter § 13. Bevillingen skal opphøre 31. mars og kan ikke gis utover 3 måneder fra den tid et nytt kommunestyre tiltrer. Bevilling kan også med samme begrensning gis samlag, jfr. dog § 85.

Bevillingen omfatter også rett til sending^​6 utenfor kommunen.

Bestemmelsen i § 3 nr. 4 får tilsvarende anvendelse.

Salg av vin, fruktvin, mjød og øl må ikke skje til noen som åpenbart er under 18 år. For disse drikkevarer – unntatt øl – får bestemmelsene i § 8 nr. 2-4 tilsvarende anvendelse.

§ 15.

§ 16.^​1

Bevilling til salg av øl med sådan alkoholstyrke som Kongen bestemmer, kan også gis til person over 20 år, som kan antas ikke å ville misbruke salgsretten.^​2

Bevillingen må ikke utøves samtidig på flere steder innen kommunen. Det skal bestemmes i bevillingen:

Bevillinger som nevnt i litra b og c kan ikke gis utover 3 måneder fra den tid et nytt kommunestyre tiltrer.

Til bevillingen kan knyttes som vilkår at den bare må utøves i visse lokaler eller i visse strøk av kommunen.

§ 17.^​1

En bevilling kan inndras etter reglene i § 83 a.

Før hver avstemning fastsetter kommunestyret den minste volumprosent alkohol for øl som avstemningen skal gjelde.

Slik avstemning skal bare holdes såfremt det blir krevd av minst en tyvendedel av de stemmeberettigede som var oppført i det sist utarbeidede manntall for stortingsvalg eller fylkestingsvalg og kommunestyrevalg. Kommunestyret fastsetter tidspunktet for avstemningen og utferdiger kunngjøring om denne minst 30 dager forut. Ved avstemningen nyttes det manntall som er nevnt i første punktum, endret i samsvar med § 11 i lov^​4 om stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg. Valgstyret ved det valg hvis manntall nyttes, forretter som stemmestyre. Stemmegivning skjer ved personlig fremmøte, hemmelig og ved sedler med tekst som stemmestyret har godkjent. For øvrig gjelder bestemmelsene i § 3 nr. 3 tilsvarende.

Viser avstemningen at det blant de godkjente stemmer er et flertall for bevilling, skal kommunestyret i avstemningsperioden gi slik bevilling.

Er det flertall mot bevilling, kan kommunestyret ikke gi slik bevilling i nevnte periode.

Departementet kan gi nærmere forskrifter om slike folkeavstemninger.

§ 18.^​1

Kongen kan bestemme, at ølbryggerier ikke her i landet kan selge øl med sådan alkoholstyrke som Kongen bestemmer, til andre enn staten eller til selskap som har rett til omsetning efter § 13 eller til samlag.^​2

I øvrig kan ølbryggeri selge øl til annet bryggeri, til dem som har rett til å selge eller skjenke øl^​3 og til forbrukere umiddelbart fra bryggeriet. Øl kan på sedvanlig måte bringes om fra bryggeri til kjøperens bopel eller til salgs- eller skjenkested, dog ikke på søn- og helligdager og, for landets vedkommende, heller ikke efter kl. 5 eftermiddag før disse dager. I denne tid er det også forbudt mellemmenn å utlevere eller bringe om øl. Salg av øl under ombringelsen er forbudt. Den som bringer om øl fra bryggeri, skal hver gang være forsynt med en av bryggeriet utferdiget liste over dem som ølet skal bringes til, og kvitteringen for mottakelsen skal føres på listen.

Herredstyret kan med to tredjedels flertall forby salg under et visst kvantum av øl som inneholder over 2,50 volumprosent alkohol, umiddelbart fra bryggeri^​4. Det kan også – likeledes med to tredjedels flertall – forby all ombringelse av øl i herredet.

Om bryggerienes salg til utførsel gjelder bestemmelsene i handelslovgivningen.^​5

§ 19.

Tilvirkere av fruktvin^​1 og mjød kan ikke her i landet selge sine varer til andre enn staten eller selskap, som har rett til omsetning efter § 13, eller samlag.^​2 Om salg til utførsel gjelder bestemmelsene i handelslovgivningen.^​3

§ 20.

Den som vil skjenke^​1 vin^​2 fruktvin,^​2 mjød eller øl, må ha bevilling.^​3

Dog kan enhver som gjør sig en næring av å drive herberge (hotell, pensjonat, losjihus og lign.) eller bevertning med mat og drikke,^​4 uten bevilling skjenke øl som ikke inneholder over 2,50 volumprosent alkohol.

§ 21.^​1

Skjenkebevilling kan gjelde alle eller flere eller en enkelt av de drikkevarer som er omhandlet i dette kapitel.

Bevillingen kan gjelde bare øl som ikke inneholder over 2,50 volumprosent alkohol, eller bare øl som ikke inneholder over den volumprosent alkohol Kongen bestemmer.

Inntil Kongen anderledes bestemmer, må der i en kommune ikke gis bevilling til skjenking av fruktvin^​2 eller mjød, medmindre der i samme kommune også gis bevilling til skjenking av vin.^​3

Skjenkebevilling kan enten være alminnelig eller lyde på at skjenking bare må skje til reisende, til spisegjester eller til deltakere i sluttet selskap.

Bevillingen kan bare utøves på det godkjente skjenkested.^​4 Kommunestyret kan likevel gi formannskapet fullmakt til å tillate at en eller flere gitte skjenkebevillinger blir utøvd på et sted eller steder som formannskapet – etter innhentet uttalelse fra politimesteren – godkjenner for enkelt leilighet og for skjenking til deltakere i sluttet selskap.

For skjenking av vin, fruktvin, mjød og øl med over 2,50 volumprosent alkohol får bestemmelsen i § 14, siste ledd, tilsvarende anvendelse.

§ 22.^​1

Til skjenkebevilling kan knyttes som vilkår:

§ 23.^​1

§ 24.^​1

Før bevilling blir gitt, skal der være esket erklæring fra politiet.^​4

En bevilling kan inndras etter reglene i § 83 a.

§ 24 a.^​1

Skjenkebevilling gis av departementet når det gjelder hoteller som har samtykke etter hotelloven til å bruke betegnelsen turisthotell eller høyfjellshotell^​2.

Før bevilling blir gitt, skal det foreligge uttalelser fra politimesteren, helse- og sosialstyret og kommunestyret.^​3

Departementet^​4 fastsetter uhindret av denne lovs øvrige bestemmelser på hvilke dager, til hvilke tider og i hvilke lokaler skjenkebevillingen kan utøves. For øvrig fastsetter departementet de nærmere vilkår og innskrenkninger for utøvelsen av skjenkeretten som det til enhver tid finner nødvendig.

Skjenkebevilling gis inntil videre, men kan når som helst inndras av departementet, selv om vilkårene som nevnt i § 83 a ikke foreligger. Bevilling som departementet gir i medhold av denne paragraf, regnes ikke med i det tallet på skjenkeretter i kommunen som kommunestyret kan fastsette etter § 24 nr. 1, første ledd.

For skjenkebevilling betales en årlig avgift som blir fastsatt av departementet. Avgiften skal tilfalle Edruskapsfondet.

§ 24 b.^​1

Når departementet^​2 gir bevilling etter § 24 a, kan det også gi selskap, som har rett til omsetning etter § 1, bevilling til å skjenke brennevin på slike steder som er omhandlet i § 24 a. Før bevilling blir gitt, skal det foreligge uttalelser fra politimesteren, helse- og sosialstyret og kommunestyret.

Skjenking av brennevin etter denne paragraf er forbudt på søndager, 1 og 17 mai, på valgdag som nevnt i § 24 i lov om stortingsvalg, fylkestingsvalg og kommunestyrevalg og på dager for folkeavstemninger i medhold av rusdrikkloven. Videre er skjenking forbudt nyttårsdag, langfredag, første påskedag, Kristi Himmelfartsdag, første pinsedag og første juledag.

På følgende dager kan det bare skjenkes til reisende, til spisegjester eller til deltakere i sluttet selskap: påskeaften, pinseaften, julaften og nyttårsaften.

Med den begrensning som følger av denne paragrafs annet og tredje ledd, kan skjenking av brennevin skje mellom kl. 13 og kl. 24 med mindre departementet ytterligere har innskrenket skjenketiden. Politimesteren kan for enkelt leilighet, når særlige grunner foreligger, tillate skjenking inntil et senere klokkeslett enn det som er fastsatt for skjenkingens opphør.

For øvrig fastsetter departementet de nærmere vilkår og innskrenkninger for utøvelsen av skjenkeretten som det til enhver tid finner nødvendig.

Skjenkebevilling gis inntil videre, men kan når som helst inndras av departementet, selv om vilkårene som nevnt i § 83 a ikke foreligger. Dersom departementet inndrar skjenkebevilling etter § 24 a, skal også bevilling for brennevin inndras.

§ 24 c.^​1

Når en kommune har gitt bevilling til skjenking av øl og vin på restaurant ved landingsplass som brukes til internasjonal lufttrafikk, kan departementet^​2 gi selskap som har rett til omsetning etter § 1 bevilling til skjenking av brennevin der. Departementet fastsetter uhindret av denne lovs øvrige bestemmelser til hvilke tider og i hvilke lokaler en slik bevilling kan utøves. Videre kan departementet fastsette slike vilkår og innskrenkninger for utøvelsen av skjenkeretten som det til enhver tid finner nødvendig.

Før bevilling blir gitt, skal departementet gi politiet og kommunestyret høve til å uttale seg. Bevillingen kan når som helst inndras av departementet, selv om vilkårene som nevnt i § 83 a ikke foreligger.

§ 25.^​1

§ 25 a.^​1

Departementet^​2 kan på nærmere fastsatte vilkår gi luftfartsselskap bevilling til å skjenke øl til passasjerer på lengre innenlandske flyruter.

Bestemmelsene i § 25 nr. 3 og 4 får tilsvarende anvendelse.

§ 26.^​1

Samlag må for å kunne drive sin virksomhet ha vedtekter stadfestet av Kongen. Stadfestelse gis på de vilkår Kongen setter. Før stadfestelsen skal det være gitt kommunestyret anledning til å uttale sig.

Formannen i samlagets styre opnevnes av vedkommende departement.^​2 Av de andre medlemmer velges halvparten av kommunestyret og halvparten av samlagets generalforsamling. På samme måte velges det nødvendige antall varamenn. Formannen og de kommunevalgte medlemmer med varamenn behøver ikke å være aktionærer i samlaget. Samtlige valg gjelder inntil videre, dog ikke utover 2 år om gangen. Godtgjørelsen til styrets medlemmer og deres varamenn fastsettes av vedkommende departement.^​2

Samlagets regnskaper føres efter skjemaer som utferdiges av departementet og revideres hvert år av to revisorer som begge opnevnes av departementet. Revisorenes godtgjørelse bestemmes av departementet efter innhentet erklæring fra samlaget, og utredes av dette. De nærmere bestemmelser om tiden for regnskapenes avleggelse og deres revisjon m.v. fastsettes av departementet som også deciderer regnskapene.

Samlag kan ha aktionærer som efter sin borgerlige stilling ikke kan få salgs- eller skjenkebevilling i eget navn.

Utbytte til samlagets aktionærer må ikke overstige 5 prosent av den innskutte kapital. Resten av netto-overskuddet tilfaller de i § 1 nevnte fond med de der nevnte andeler. § 1, siste ledd, får tilsvarende anvendelse. Såfremt samlaget opløses skal mulig restoverskudd anvendes på samme måte. Når et samlags virksomhet skal ophøre, bestemmer Kongen på hvilken måte og innen hvilket tidspunkt samlaget skal realisere sine eiendeler og avvikling for øvrig skje.

§ 27.^​1

Kommunestyret kan fastsette innskrenkinger i tiden for salg av øl.^​2 Innskrenkingen må i kommuner som har salg eller skjenking av brennevin, ikke gå videre enn til det som gjelder for brennevin.^​3 For salg av vin, fruktvin^​2 og mjød gjelder samme innskrenking i tiden som for brennevin, jfr. § 10, nr. 1. I den tid salg av øl er forbudt, må varen heller ikke til noen i salgskommunen eller tilgrensende kommuner leveres eller sendes ut fra salgssteder eller lager, selv om salget er foregått i lovlig tid.

Tidsinnskrenking som nevnt i forrige ledds første og annet punktum kan kommunestyret også sette for utøvelsen av så vel alminnelig som innskrenket skjenkerett for vin, fruktvin, mjød og øl.

Kommunestyret på landet kan bemyndige politimesteren eller lensmannen til for hver enkelt leilighet å tillate skjenking og til, likeledes for enkelt leilighet, å gjøre særlige unntakelser fra tidsinnskrenkinger som er satt i henhold til denne paragrafs annet ledd.

Kommunestyret i byene kan gi politimesteren alminnelig bemyndigelse til for enkelt leilighet å tillate at en skjenkerett blir utøvd på et annet sted eller i et annet lokale enn fastsatt etter § 22 a, og til, likeledes for enkelt leilighet, å gjøre særlige unntakelser fra tidsinnskrenkinger som er satt i henhold til denne paragrafs annet ledd.

§ 28.^​1

Salg eller skjenking av de i denne lov nevnte drikkevarer må ikke finne sted når det er til ulempe for tjenesten ved militær øvingsplass og de militære myndigheter motsetter seg salg eller skjenking. Nærmere regler om dette gis av de militære myndigheter med departementets^​2 godkjenning.

Søknad om bevilling til salg eller skjenking skal kommunestyret forelegge for vedkommende militære avdeling til uttalelse før kommunestyret treffer avgjørelse.

§ 29.^​1

For rettigheter utelukkende til salg og skjenking av øl som ikke inneholder over 2,50 volumprosent alkohol, skal det ikke betales noen avgift.

§ 30.(Opphevet)

§ 31.^​1

I denne lov forstås:

ved øl slik drikk som omhandlet i lov av 28, juni 1912 om tilvirkning og beskatning av øl, § 1 første og annet ledd;

ved fruktvin en drikk som er tilvirket av frukt, bær- eller plantesaft gjennom alkoholgjæring – uten tilsetning av tilvirket alkohol – og som ikke inneholder over 21 volumprosent alkohol;

ved vin en drikk som er tilvirket av druesaft gjennom alkoholgjæring, og som ikke inneholder over 21 volumprosent alkohol;

ved brennevin tilvirket alkohol ublandet eller i blanding. Som brennevin regnes dog ikke væsker, som ved denaturering eller av andre grunner er uhensiktsmessig som berusningsmiddel og heller ikke væsker hvortil det bare er tilsatt den mengde alkohol som er nødvendig for oppløsning eller holdbarhet. Vin, fruktvin og mjød av større alkoholstyrke enn 21 volumprosent regnes som brennevin. Kongen eller den Kongen bemyndiger, avgjør, om en væske etter foranstående skal anses som brennevin såfremt ikke annet er bestemt ved lov.^​2

§ 32.^​1

Tilsvarende forskrifter gis for øl som ikke inneholder over 2,50 volumprosent alkohol.

§ 32 a.^​1

Med unntak av §§ 1 og 13 gjelder bestemmelsene i denne lov ikke brennevin (herunder sprit) og vin som i medhold av annen lov selges, kjøpes, utleveres eller sendes til medisinsk^​2 eller teknisk og vitenskapelig bruk^​3 eller, for så vidt angår sprit, til desinfeksjonsbruk.

§ 33.^​1

§ 34.^​1

Når Kongen finner det påkrevet på grunn av særlige forhold som krig, indre uroligheter, store arbeidsstansninger, forholdene ved større industrielle bedrifter eller anleggsarbeider, stortilstrømning av folk til visse tider av året, faretruende utbredelse av smittsomme sykdommer, dyrtid, store ildsvåder eller annen stor ulykke, kan han midlertidig innskrenke eller forby^​2 salg eller skjenking^​3 eller både salg og skjenking av alle eller enkelte av de drikkevarer, som er nevnt i denne lov.

Likeså kan Kongen, når der foreligger forhold som foran nevnt, helt eller delvis midlertidig forby^​2 innførsel til riket eller forsendelse innen riket eller både innførsel og forsendelse av alle eller enkelte av de i loven nevnte drikkevarer.

Innskrenkning eller forbud som foran nevnt kan gjelde en enkelt kommune eller deler av den, større landsdeler eller det hele rike og kan også gjelde salg eller forsendelse fra salgssted utenfor en kommune til nogen i kommunen.

Kongen eller den Kongen bemyndiger, kan gi de forskrifter,^​2 som trenges for å gjennemføre bestemmelsene i de foregående ledd.

§ 35.^​1

Kongen kan utferdige bestemmelser om kontroll med og forbud mot innførsel, omsetning eller sending av druesaft og andre varer som hovedsakelig anvendes ved tilvirkning av eller som tilsetning til alkoholholdig drikk.

Kongen kan også utferdige bestemmelser om kontroll med innførsel, omsetning eller sending av gjær og maltekstrakt.

Ved utferdigelse av bestemmelser etter denne paragraf får reglene i § 34 tredje ledd tilsvarende anvendelse. Kontroll med omsetning av gjær kan bare bestemmes for de kommuner hvor herreds- eller bystyret uttaler sig for det.

§ 36.^​1

Som skjenking regnes det når den som selger nogen av de drikkevarer som omhandles i denne lov, tillater at noget av det solgte blir fortært på stedet. Det samme gjelder, når han vet om, at det fortæres i deler av hans hus, som han har rådighet over, eller på andre steder i hans besiddelse eller på husets nærmeste tilliggelser.

Bestyrer av salgssted eller skjenkested for selskap eller samlag har i forhold til det offentlige samme ansvar som den, som i eget navn har fått rett til salg eller skjenking.

§ 37.^​1

Kommunale salgs- og skjenkebevillinger^​2 utstedes på landet av ordføreren og i byene av ordføreren eller av den tjenestemann som formannskapet bestemmer. Departementet fastsetter formular for bevillingene.

Der skal sendes melding til stedets politi om enhver rett til salg eller skjenking med oplysning om de vilkår som er knyttet til den.

§ 38.^​1

Beslutninger som fattes av kommunestyret i henhold til denne lovs § 18 tredje ledd, § 23 nr. 1 femte (siste) punktum og § 27 første og annet ledd, skal kunngjøres på den måte og tre i kraft fra det tidspunkt etter kunngjøringen som kommunestyret bestemmer.

Samme regel gjelder når slike beslutninger omgjøres.

Vedtak av kommunestyret etter § 3 nr. 2 og bestemmelsen i samme paragrafs nr. 3 om adgang til folkeavstemning, skal kunngjøres snarest på den måte kommunestyret bestemmer. Det samme gjelder vedtak etter § 3 a niende ledd.

§ 39.(Nå uten betydning.)

§ 40.

Ved rusdrikk forståes i dette kapitel brennevin, vin, fruktvin,^​1 mjød og øl som inneholder over 2,50 volumprosent alkohol.

§ 41.

De i dette kapitel omhandlede overtredelser er forseelser uansett straffens størrelse.^​1

§ 42.

De i dette kapitel omhandlede forseelser er straffbare også om de er begått av uaktsomhet.^​1

§ 43.^​1

Forsøk på de i dette kapitel omhandlede forseelser er straffbare og straffes med den for den fullbyrdede forseelse bestemte straff.

§ 44.

Medvirkning til nogen i dette kapitel omhandlet forseelse er straffbar og straffes med den for den fullbyrdede forseelse bestemte straff.^​1

Som medvirker anses også utlending som i utlandet utruster eller deltar i utrustning av fartøi med kjennskap til at det skal ulovlig innføre rusdrikk her til landet, såfremt innførsel finner sted.

§ 45.

Med straff efter denne lov kan som tilleggsstraff^​1 forbindes:

Adgang til å inneha rett som under b. nevnt tapes ved idømmelse av fengselsstraff for en av de forbrytelser som omhandles i den almindelige borgerlige straffelovs kapitel 15, 17, 18, 24, 25, 26, 27 og 31.

§ 46.

Sending omfatter i denne lov overføring og ombringelse.

§ 47.

Den som ved innførsel,^​1 utførsel,^​2 sending,^​3 utlevering,^​4 overdragelse mot vederlag (heri innbefattet skjenking),^​5 forskrivning eller rekvisisjon av rusdrikk^​6 eller av øl som ikke inneholder over 2,50 volumprosent alkohol,^​7 overtrer nogen av denne lovs bestemmelser eller som overtrer nogen med hjemmel av loven utferdiget bevilling eller forskrift, straffes med bøter^​8 eller fengsel op til 3 måneder eller begge disse straffer. Gjelder overtredelsen brennevin,^​9 er straffen bøter [op til kr. 50.000]^​10 eller fengsel op til 6 måneder eller begge disse straffer.

Gjelder overtredelsen overdragelse mot vederlag av brennevin, vin, fruktvin, mjød eller øl, skal bøtene ikke være under kr. 50.

§ 48.

Som i § 47 nevnt straffes den som drar ut til eller søker forbindelse med fartøi som er innenfor eller utenfor tollgrensen med brennevin^​1 som antas bestemt til å overdras mot vederlag, eller fartøi som brukes til hjelp ved formidling av salg eller overføring av brennevin fra annet fartøi, medmindre hans forhold gir særskilt grunn til å anta at ulovlig innførsel av brennevin ikke er tilsiktet dermed.

På samme måte straffes den som trer i forhandling med eller setter sig i forbindelse med nogen i inn- eller utland med formål innførsel, sending, forvaring, lagring, salg eller bytte av rusdrikk^​2 i strid med denne lov eller med nogen med hjemmel av loven utferdiget bevilling eller forskrift.

§ 49.^​1

Som i § 47 nevnt straffes

Kongen kan bestemme at likeoverfor visse nasjoners fartøyer kan forskriften i denne paragraf også gjøres gjeldende for farvann mellom den almindelige territorialgrense^​2 og den utenforliggende tollgrense som måtte være fastsatt i henhold til tolloven.^​4

§ 50.

Eier eller besidder av rusdrikk^​1 som finnes ombord i fartøi således anbragt at den antas å ha vært eller å skulle være gjenstand for ulovlig innførsel eller omsetning, straffes som i § 47 nevnt.

§ 51.

Den som fra fartøi innenfor den ytterste tollgrense^​1 uten tollvesenets samtykke utlosser rusdrikk,^​2 straffes som i § 47 nevnt.

§ 52.

Fører av fartøi eller annet befordringsmiddel i hvilket finnes rusdrikk^​1 som antas å ha vært eller å skulle være gjenstand for ulovlig innførsel eller omsetning og hvis besidder ikke kjennes, straffes med bøter,^​2 medmindre føreren antas å ha vist tilbørlig aktsomhet.

§ 53.^​1

Med bøter [op til kr. 50.000]^​2 eller fengsel op til 6 måneder eller begge deler straffes den som ulovlig^​2 foretar tilvirkning eller omdestillasjon av brennevin.

Overfor den som finnes skyldig efter denne bestemmelse, får § 9 i lov^​3 om tilvirking og omdestillasjon av sprit, brennevin og isopropanol og om beskatning av sprit, brennevin, fruktvin, mjød og isopropanol tilsvarende anvendelse.

§ 54.

Som i § 53 nevnt straffes den som tilvirker eller overdrar eller har i sin besiddelse en gjærende eller gjæret udestillert væske, medmindre det må antas

Gjelder overtredelsen overdragelse mot vederlag av væske som nevnt, skal bøtene ikke være under kr. 50.

Overdragelse mot vederlag av væske som nevnt straffes selv om den er bestemt til fremstilling av vin, fruktvin, mjød eller øl.

§ 55.

Den som uten tillatelse av vedkommende regjeringsdepartement innfører, falbyr, selger eller kunngjør preparater som efter sin sammensetning antas å være bestemt til fremstilling av øl eller andre alkoholholdige drikkevarer, straffes med bøter^​1 eller fengsel op til 3 måneder.

§ 55 a.^​1

Uten tillatelse av departement^​2 er det forbudt:

Det er forbudt gjennom bøker, skrifter, annonser i pressen eller på annen måte å oppfordre til ulovlig tilvirkning eller omdestillering av sprit, brennevin eller isopropanol eller å gi veiledning som ved sin form framtrer som egnet til å fremme slik tilvirkning eller omdestillering blant allmenheten eller en større krets av personer.

Det er videre forbudt å reklamere for stoffer som særskilt er beregnet for eller i reklamen betegnes som egnet til tilsetting til brennevin, vin, fruktvin og mjød og øl som inneholder over 2,50 volumprosent alkohol. Det samme gjelder reklame for emner, tilvirkningsbeskrivelser, apparater og andre midler til å framstille slike drikker.

Departementet gir forskrifter om avgrensing, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i første, annet og tredje ledd.

Kongen kan gjøre unntak fra forbudet i tredje ledd når særlige grunner foreligger.

Overtredelse av bestemmelsene i denne paragraf eller forskrift gitt i medhold av den, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder.

§ 55 b.^​1

Reklame for brennevin, vin, fruktvin og mjød og for øl som inneholder over 2,50 volumprosent alkohol er forbudt. Slike varer må heller ikke inngå i reklame for andre varer eller tjenester.

Kongen gir forskrifter^​2 om avgrensing, utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i første ledd. Kongen kan gjøre unntak fra forbudet når særlige grunner foreligger.

Overtredelse av bestemmelsene i denne paragraf eller av forskrift gitt i medhold av den, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder.

§ 56.

Som i § 47 nevnt straffes den som på vegne av selskap eller sammenslutning der tilvirker eller omsetter rusdrikk,^​1 utdeler eller fordeler sådan drikk som andel, utbytte eller gave. Dette gjelder også om utdelingen eller fordelingen skjer ved eller i anledning av selskapets eller sammenslutningens ophør eller opløsning.

På samme måte straffes mottageren av sådan rusdrikk som nevnt i foregående ledd.

§ 57.^​1

Den som forvarer eller lagrer brennevin^​2 som er ulovlig tilvirket eller omdestillert, eller som forvarer eller lagrer rusdrikk^​3 som antas å ha vært eller å skulle være gjenstand for ulovlig innførsel, sending eller omsetning, straffes som i § 47 nevnt.

§ 58.^​1

Med bøter eller fengsel op til 3 måneder straffes den som fra noget utsalg søker å skaffe sig rusdrikk^​2 som han i henhold til gjeldende lov eller forskrifter er nektet adgang til å få kjøpt, eller som han efter bestemmelser i lov ikke er berettiget til å få kjøpt.

På samme måte straffes den som fra utsalg kjøper brennevin for noen som er under 20 år eller annen rusdrikk for noen som er under 18 år.

§ 59.(Opphevet)

§ 60.

Den som bortauksjonerer eller bortlodder eller lar bortauksjonere eller bortlodde rusdrikk,^​1 straffes med bøter.^​2

§ 61.

Den som i forbindelse med kjøp eller salg som foregår fra vareboder eller almindelige salgssteder eller under de almindelige fiskerier, skjenker eller på annen måte overdrar rusdrikk,^​1 selv om det skjer uten godtgjørelse, straffes med bøter^​2 eller fengsel op til 3 måneder.

§ 62.

Med bøter eller fengsel op til 3 måneder straffes den som skjenker, utdeler eller lar utdele eller fortærer rusdrikk^​1 eller væske som nevnt i § 54 ved kirke, forsamlingshus eller marked eller ved lokale hvor det holdes eller skal holdes rettsmøte, valg, auksjon, offentlig dans eller annen offentlig forsamling.

På samme måte straffes den som i forsamlingslokale – under andre forhold enn omhandlet i §§ 66 og 67 – skjenker eller utdeler eller lar utdele rusdrikk^​1 selv om det skjer uten godtgjørelse, eller som under forhold som anført fortærer sådan vare. På den måte som nevnt straffes i alle tilfeller den som i forsamlingslokale skjenker, utdeler eller fortærer væske som nevnt i § 54.

§ 63.

Den som mot betaling beverter med mat eller drikke eller holder kjeglebane eller biljard eller som befatter sig med annet sådant erhverv, straffes med bøter^​1 eller fengsel op til 3 måneder såfremt han, uten å ha lovlig adgang dertil, skjenker nogen gjest rusdrikk^​2 selv om det skjer uten godtgjørelse.

§ 64.

Den som har rett til å skjenke rusdrikk^​1 eller øl der ikke inneholder over 2,50 volumprosent alkohol, straffes med bøter^​2 såfremt han ikke hindrer at der i hans bevertningssted eller dets tilliggelser

§ 65.

Den som lar løse og ledige personer samles i hus, gårdsrum, have eller andre av husets nærmeste tilliggelser og der fortære medbragt eller tilveiebragt rusdrikk^​1 eller væske som nevnt i § 54, straffes med bøter.^​2 På samme måte straffes deltagere i sådan fortæring.

Med bøter^​2 straffes også den som deltar i drikkelag hvor der fortæres rusdrikk^​1 eller væske som nevnt i § 54 når drikkelaget holdes på tomt, jorde, løkke eller annen innhegnet eller uinnhegnet mark i eller i nærheten av tettbebygget strøk eller i nærheten av møte eller annen lignende sammenkomst eller offentlig bevertnings- eller forlystelsessted, såfremt rusdrikken ikke er skjenket i henhold til bevilling.

§ 66.

Den som på bevertningssted med tilliggelser, herunder innbefattet dampskibs- og jernbanerestaurasjoner og restaurasjonsvogner hvor det bevertes med mat eller drikke, fortærer eller overlater andre til fortæring sådan rusdrikk^​1 som ikke skjenkes ham av bevertningens innehaver i henhold til bevilling og til tid da denne har rett til å skjenke vedkommende drikk, straffes med bøter.^​2

Med samme straff anses verten og hans folk når de lar sådan fortæring foregå.

§ 67.

Fortæres rusdrikk^​1 i forening eller sammenslutning hvor sådan rusdrikk ikke lovlig kan selges eller skjenkes, og har foreningen eller noget av dens medlemmer eller nogen som er i dens tjeneste, medvirket til at rusdrikken blev tilveiebragt eller opbevart for medlemmene, straffes foreningens styremedlemmer og den som har stilt husrum til rådighet for foreningen, samt den som har forestått tilveiebringelsen eller opbevaringen med bøter^​2 eller fengsel op til 3 måneder.

§ 68.

Har den som straffes for nogen i denne lov omhandlet overtredelse, tidligere vært straffet efter denne lov eller efter lov nr. 4 av 1 august 1924 med tilleggslover eller efter toll-lovens bestemmelser om smugling av rusdrikk,^​1 eller efter lov nr. 8 av 15 august 1908 om tilvirking og beskatning av brennevin m.v. med tilleggslover for overtredelse som omhandlet i dens § 47 bokstav a, c, e eller g, [eller § 43], er straffen, under de i den almindelige borgerlige straffelov av 22 mai 1902 § 61 anførte betingelser for skjerpet straff i gjentagelsestilfelle, bøter [op til kr. 50.000]^​2 eller fengsel op til 2 år eller begge deler. Dette gjelder også hvor den tidligere straff er avsonet ved varetektsfengsel.

Gjelder overtredelsen overdragelse mot vederlag (herunder skjenking) av brennevin, tilvirking eller omdestillasjon av brennevin eller tilvirking eller overdragelse av sådan væske som omhandles i § 54, blir fengselsstraff å anvende, medmindre særlig formildende omstendigheter foreligger.

§ 69.(Opphevet)

§ 70.^​1

Ulovlig tilvirket brennevin og sådan væske som § 54 handler om, kan politiet straks ved beslagleggelsen tilintetgjøre, såfremt det finner det utvilsomt at varen kan inndras. Det samme gjelder annen rusdrikk når den er skjenket i glass eller finnes i optrukket flaske.

Foranstående bestemmelser gjelder også øl som ikke inneholder over 2,50 volumprosent alkohol.

§ 71.(Opphevet)

§ 72.(Opphevet)

§ 73.(Opphevet)

§ 74.(Opphevet)

§ 75.

Når et fartøi eller annet befordringsmiddel er tilbakeholdt til sikring av et inndratt beløp, kan det selges til dekning av oplagsutgifter og inndragningsbeløpet, dersom inndragningsbeløpet ikke er betalt innen 1 måned efter at inndragningen er blitt endelig. Salget foretas efter reglene i lov om tvangsfullbyrdelse.^​1

§ 76.

Rusdrikk^​1 og øl der ikke inneholder over 2,50 volumprosent alkohol, som antas å ha vært gjenstand for eller antas bestemt for overtredelse av denne lov, og hvis eier og besidder ikke kjennes, tilfaller statskassen^​2 såfremt eier eller besidder ikke har meldt sig innen 14 dager efter at varen kom i det offentliges besiddelse.

§ 77.(Opphevd ved lov 22 mai 1981 nr 26, i kraft 1 jan 1986.)

§ 78.

Det i § 45 bokstav a nevnte rettighetstap kan gjøres til gjenstand for forelegg for så vidt angår fører av annet befordringsmiddel enn fartøi. Sådant forelegg kan finne sted selv om hovedstraff ikke forelegges.^​1

§ 79.(Opphevet)

§ 80.(Opphevet)

§ 81.(Opphevet)

§ 82.

Vedkommende regjeringsdepartement^​1 bestemmer hvorledes det skal forholdes med gjenstander og verdier som inndras, og med rusdrikk og øl som omhandles i § 76.

Efter forslag av politimester eller tollinnspektør kan departementet tilstå politi- og tolltjenestemenn og andre som har tatt virksom del i saken og har vist særlig iver og dyktighet, en belønning som utredes av det for anledningen vunne utbytte av inndratt vare eller av vare som omhandles i § 76.

§ 83.^​1

Tollvesenets tjenestemenn skal straks melde til politiet tilfelle av ulovlig innførsel og dermed sammenhengende sending av rusdrikk samt overtredelser av §§ 48, 49 bokstav a, 50 og 51.

§ 83 a.^​1

Bevilling for salg og skjenking av brennevin, vin, fruktvin og øl kan inndras av den myndighet som har gitt bevillingen, når bevillingen ikke er utøvet i samsvar med lov og forskrifter.

Bevillingen kan inndras for et bestemt tidsrom inntil bevillingstidens utløp. Bevillingen kan dog ikke inndras for kortere tid enn en uke.

§ 84.

For Svalbard kan innførsel, omsetning og utdeling av rusdrikk (jfr. § 40) skje efter forskrifter som utferdiges av Kongen.^​1

§ 85.

Bevilling til salg eller skjenking av brennevin, vin, fruktvin og mjød kan ikke gis til nye samlag efter denne lovs ikrafttreden. Derimot kan bevilling efter nevnte tidspunkt gis til salg eller skjenking utelukkende av øl til nye samlag.

Samlag som består ved lovens ikrafttreden kan – forsåvidt angår salg eller skjenking av brennevin, vin, fruktvin og mjød – ikke få bevilling eller sine vedtekter fornyet utover 30 juni 1938.

Bestemmelsene i § 26 får anvendelse også på samlag, som består ved lovens ikrafttreden.