Ot.prp.nr.34 (1986–1987), Innst.O.nr.64 (1986–1987), Besl.O.nr.69 (1986–1987). Odels- og Lagtingsvedtak henholdsvis 27. mai og 3. juni 1987. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
Datatilsynet skal føre en systematisk fortegnelse over personregistre som er gitt konsesjon etter § 9. Fortegnelsen skal henvise til de regler som er fastsatt etter § 11. Et eksemplar av reglene skal oppbevares ved Datatilsynet.
Har mangelen ført til at det er gitt eller brukt uriktige eller ufullstendige opplysninger, skal det sørges for at feilen så vidt mulig ikke får betydning for den registrerte.
I reglene kan det dessuten fastsettes slike vilkår som har betydning for bruken av registeret eller kan begrense de ulempene opprettelsen og bruken av registeret ellers kunne medføre. Særlig bør det overveies å fastsette regler om
Kapitlet gjelder ikke bruk av opplysninger innen et foretak, og heller ikke i forhold til foretak innen samme konsern med mindre opplysningene blir gitt av et foretak som driver kredittopplysningsvirksomhet.
En opplysning som ved kalenderårets utgang vil være 3 år gammel eller mer, kan bare brukes dersom det er åpenbart at forholdet fortsatt har vesentlig betydning for vurderingen av den opplysningene gjelder.
Når kredittopplysning om noen som ikke er næringsdrivende blir gitt eller bekreftet skriftlig, skal kredittopplysningsforetaket samtidig vederlagsfritt sende gjenpart, kopi eller annen melding om innholdet til den det er bestilt opplysninger om.
Alle har rett til å få opplyst hva foretaket har lagret om dem selv til bruk i kredittopplysningsøyemed, og til å få opplyst hvilke kredittopplysninger som er gitt om dem de siste seks måneder. Foretaket plikter også å opplyse hvem som har bestilt opplysningene, og hvem det har mottatt opplysningene fra. Svar skal gis skriftlig om ikke vedkommende har samtykket i at det blir gitt på annen måte. Blir opplysning om hva et register inneholder gitt i form av et sammendrag, eller har foretaket lagret opplysninger som ikke gjengis fullstendig, skal dette sies i svaret. Den opplysningene gjelder, kan kreve å få gjennomgå alle dokumenter m.m. ved henvendelse til foretaket.
Foretaket kan beregne seg en rimelig godtgjørelse når opplysning etter første ledd første punktum blir gitt skriftlig. Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak gi nærmere regler om beregning av godtgjørelsen.
Lov om endringer i personregisterloven.
Ot.prp.nr.34 (1986–1987), Innst.O.nr.64 (1986–1987), Besl.O.nr.69 (1986–1987). Odels- og Lagtingsvedtak henholdsvis 27. mai og 3. juni 1987. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
I
I lov 9. juni 1978 nr. 48 om personregistre m.m. gjøres følgende endringer:
§ 4 første ledd skal lyde:
Datatilsynet skal føre en systematisk fortegnelse over personregistre som er gitt konsesjon etter § 9. Fortegnelsen skal henvise til de regler som er fastsatt etter § 11. Et eksemplar av reglene skal oppbevares ved Datatilsynet.
§ 5 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Tilsynet kan kreve nødvendig bistand fra personalet slike steder for å få utført prøvene eller kontrollene.
§ 6 annet ledd nr. 2 skal lyde:
§ 8 første ledd annet punktum skal lyde:
Har mangelen ført til at det er gitt eller brukt uriktige eller ufullstendige opplysninger, skal det sørges for at feilen så vidt mulig ikke får betydning for den registrerte.
Ny § 8 a (i kapittel 3) skal lyde:
En person kan kreve sitt navn sperret i et personregister mot bruk til utsending av direkte reklame og liknende publikasjoner.
Ny § 8 b (i kapittel 3) skal lyde:
Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak gi regler for sikring av personopplysninger.
§ 9 første ledd nr. 2 skal lyde:
§ 9 fjerde ledd oppheves.
§ 11 annet ledd innledningen skal lyde:
I reglene kan det dessuten fastsettes slike vilkår som har betydning for bruken av registeret eller kan begrense de ulempene opprettelsen og bruken av registeret ellers kunne medføre. Særlig bør det overveies å fastsette regler om
§ 11 annet ledd nr. 4 skal lyde:
§ 11 annet ledd nr. 11 oppheves.
§ 13 første ledd annet punktum skal lyde:
Kapitlet gjelder ikke bruk av opplysninger innen et foretak, og heller ikke i forhold til foretak innen samme konsern med mindre opplysningene blir gitt av et foretak som driver kredittopplysningsvirksomhet.
§ 15 annet ledd skal lyde:
En opplysning som ved kalenderårets utgang vil være 3 år gammel eller mer, kan bare brukes dersom det er åpenbart at forholdet fortsatt har vesentlig betydning for vurderingen av den opplysningene gjelder.
§ 16 første ledd nr. 2 skal lyde:
§ 17 annet ledd oppheves.
§ 19 første punktum skal lyde:
Når kredittopplysning om noen som ikke er næringsdrivende blir gitt eller bekreftet skriftlig, skal kredittopplysningsforetaket samtidig vederlagsfritt sende gjenpart, kopi eller annen melding om innholdet til den det er bestilt opplysninger om.
§ 19 annet punktum oppheves.
§ 20 skal lyde:
Alle har rett til å få opplyst hva foretaket har lagret om dem selv til bruk i kredittopplysningsøyemed, og til å få opplyst hvilke kredittopplysninger som er gitt om dem de siste seks måneder. Foretaket plikter også å opplyse hvem som har bestilt opplysningene, og hvem det har mottatt opplysningene fra. Svar skal gis skriftlig om ikke vedkommende har samtykket i at det blir gitt på annen måte. Blir opplysning om hva et register inneholder gitt i form av et sammendrag, eller har foretaket lagret opplysninger som ikke gjengis fullstendig, skal dette sies i svaret. Den opplysningene gjelder, kan kreve å få gjennomgå alle dokumenter m.m. ved henvendelse til foretaket.
Foretaket kan beregne seg en rimelig godtgjørelse når opplysning etter første ledd første punktum blir gitt skriftlig. Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak gi nærmere regler om beregning av godtgjørelsen.
§ 26 første ledd nr. 2 skal lyde:
§ 41 tredje punktum skal lyde:
Også de andre bestemmelsene i loven gjelder for slike registre i den utstrekning ikke annet følger av hjemmelsloven.
II
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.