Lov om endringer i lov om domstolene, lov om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, lov om sivilforsvaret, lov om hittegods, rettshjelploven m.fl
Lov om endringer i lov om domstolene, lov om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, lov om sivilforsvaret, lov om hittegods, rettshjelploven m.fl.
Ot.prp.nr.51 (1982–1983), Innst.O.nr.59 (1982–1983) og Besl.O.nr.67 (1982–1983). Odels- og Lagtingsvedtak hhv. 3. og 10. mai 1983. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
Domsmenn av de særlige utvalg skal i straffesaker tas ut ved loddtrekning blant dem som er valgt i rettskretsen for den bedrift som det er spørsmål om. For øvrig gjelder reglene i §§ 86 og 86 a så vidt mulig tilsvarende.
I tvistemål skal domsmenn av de særlige utvalg i lagsognet eller rettskretsen oppnevnes av rettens formann blant dem som er særlig kyndige i den bedrift eller i den gren av bedriften som det er spørsmål om, idet reglene i § 86 a får tilsvarende anvendelse. Det samme gjelder om oppnevnelse av sakkyndige rettsvitner til sjøforklaring. Oppnevnelsen foregår etter tur, og den bør ikke fravikes uten når det er nødvendig av hensyn til den kyndighet som kreves i saken, eller når de som står for tur er hindret fra å gjøre tjeneste. Hvis det finnes hensiktsmessig, kan det forut for rettsmøtet oppnevnes en varamann, eller ved lagmannsretten to, blant de domsmenn som bor nærmest rettsstedet.
Når det er nødvendig for å få uhildede domsmenn eller fordi det trenges særlig kyndighet, kan retten i tvistemål ved kjennelse beslutte å oppnevne domsmenn av det alminnelige utvalg eller utenfor utvalgene, eller at domsmenn skal trekkes eller oppnevnes utenfor de kretser som er nevnt i §§ 86, 86 a og 87. Retten kan beslutte at sakkyndige rettsvitner til sjøforklaring skal oppnevnes utenfor utvalgene når dette er nødvendig av grunner som nevnt i første punktum.
Til gyldig forfall medregnes omstendigheter som fører til at vedkommende ikke uten fare for helbred eller velferd eller uten å forsømme viktige og uoppsettelige forretninger eller plikter kunne ha møtt. Som gyldig forfall kan også godtas særlig lang reisetid eller reiselengde mellom bopel og rettssted. For lagrettemenn og domsmenn regnes ingen andre offentlige verv som gyldig forfall enn vervet som medlem av Storting og fylkesting, militærtjeneste og tjeneste ved høyere rett.
Vert ikkje hittegodset gjeve attende til eigaren innan 3 månader etter at politiet tok vare på det eller samtykte i at finnaren tok vare på det, skal det seljast på offentleg auksjon.
Hittegods som ikkje toler å liggja eller ikkje kan liggja lenge utan monaleg kostnad eller verdmink, skal politiet få selt underhand eller på offentleg auksjon så snart det er tenleg å gjera det, endå om tremånadsfristen ikkje er ute.
I saker etter lov av 28. november 1898 om umyndiggjørelse skal vergemålsretten, dersom den finner det nødvendig, av eget tiltak gi fri sakførsel til den som er begjært umyndiggjort eller som begjærer et vergemål opphevet. Fri sakførsel kan gis selv om den som er eller er begjært umyndiggjort, ikke tilfredsstiller de økonomiske vilkår for fri rettshjelp som er fastsatt i § 8.
I ankesak etter umyndiggjøringsloven § 15 og § 34 skal retten av eget tiltak og uten behovsprøving gi partene fri sakførsel.
Lov om endringer i lov om domstolene, lov om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, lov om sivilforsvaret, lov om hittegods, rettshjelploven m.fl.
Ot.prp.nr.51 (1982–1983), Innst.O.nr.59 (1982–1983) og Besl.O.nr.67 (1982–1983). Odels- og Lagtingsvedtak hhv. 3. og 10. mai 1983. Fremmet av Justis- og politidepartementet.
Endringer i 7 lover – se under I – VII.
I.
I lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) gjøres følgende endringer:
§ 22 første ledd skal lyde:
Rikets inndeling i domssogn for herreds- og byrettene (rettskretser) bestemmes av Kongen.
Annet ledd oppheves.
§ 25 første ledd skal lyde:
Fylkesmannen fastsetter ett eller flere faste rettssteder for herreds- og byrettene.
§ 25 tredje ledd skal lyde:
Rettslokalene må være godkjent av departementet.
§ 26 oppheves.
§ 87 skal lyde:
Domsmenn av de særlige utvalg skal i straffesaker tas ut ved loddtrekning blant dem som er valgt i rettskretsen for den bedrift som det er spørsmål om. For øvrig gjelder reglene i §§ 86 og 86 a så vidt mulig tilsvarende.
I tvistemål skal domsmenn av de særlige utvalg i lagsognet eller rettskretsen oppnevnes av rettens formann blant dem som er særlig kyndige i den bedrift eller i den gren av bedriften som det er spørsmål om, idet reglene i § 86 a får tilsvarende anvendelse. Det samme gjelder om oppnevnelse av sakkyndige rettsvitner til sjøforklaring. Oppnevnelsen foregår etter tur, og den bør ikke fravikes uten når det er nødvendig av hensyn til den kyndighet som kreves i saken, eller når de som står for tur er hindret fra å gjøre tjeneste. Hvis det finnes hensiktsmessig, kan det forut for rettsmøtet oppnevnes en varamann, eller ved lagmannsretten to, blant de domsmenn som bor nærmest rettsstedet.
§ 88 første ledd skal lyde:
Når det er nødvendig for å få uhildede domsmenn eller fordi det trenges særlig kyndighet, kan retten i tvistemål ved kjennelse beslutte å oppnevne domsmenn av det alminnelige utvalg eller utenfor utvalgene, eller at domsmenn skal trekkes eller oppnevnes utenfor de kretser som er nevnt i §§ 86, 86 a og 87. Retten kan beslutte at sakkyndige rettsvitner til sjøforklaring skal oppnevnes utenfor utvalgene når dette er nødvendig av grunner som nevnt i første punktum.
§ 105 annet ledd skal lyde:
Til gyldig forfall medregnes omstendigheter som fører til at vedkommende ikke uten fare for helbred eller velferd eller uten å forsømme viktige og uoppsettelige forretninger eller plikter kunne ha møtt. Som gyldig forfall kan også godtas særlig lang reisetid eller reiselengde mellom bopel og rettssted. For lagrettemenn og domsmenn regnes ingen andre offentlige verv som gyldig forfall enn vervet som medlem av Storting og fylkesting, militærtjeneste og tjeneste ved høyere rett.
II.
I lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål skal § 300 nr. 1 lyde:
III.
I lov av 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsreguleringer skal § 14 nr. 1, første punktum lyde:
Reguleringskonsesjon skal tinglyses i den rettskrets hvor anlegget ligger.
IV.
I lov av 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner skal § 21 annet ledd nr. 4 lyde:
V.
I lov av 17. juli 1953 nr. 9 om sivilforsvaret skal § 63 annet ledd nr. 4 lyde:
Bot som fastsettes på grunnlag av det tjenestetillegg som gjelder for menige:
VI.
I lov 29. mai 1953 nr. 3 om hittegods skal § 7 første punktum lyde:
Vert ikkje hittegodset gjeve attende til eigaren innan 3 månader etter at politiet tok vare på det eller samtykte i at finnaren tok vare på det, skal det seljast på offentleg auksjon.
§ 8 første punktum skal lyde:
Hittegods som ikkje toler å liggja eller ikkje kan liggja lenge utan monaleg kostnad eller verdmink, skal politiet få selt underhand eller på offentleg auksjon så snart det er tenleg å gjera det, endå om tremånadsfristen ikkje er ute.
VII.
I lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp skal følgende bestemmelser lyde:
§ 20:
Fri sakførsel i saker om umyndiggjøring.
I saker etter lov av 28. november 1898 om umyndiggjørelse skal vergemålsretten, dersom den finner det nødvendig, av eget tiltak gi fri sakførsel til den som er begjært umyndiggjort eller som begjærer et vergemål opphevet. Fri sakførsel kan gis selv om den som er eller er begjært umyndiggjort, ikke tilfredsstiller de økonomiske vilkår for fri rettshjelp som er fastsatt i § 8.
I ankesak etter umyndiggjøringsloven § 15 og § 34 skal retten av eget tiltak og uten behovsprøving gi partene fri sakførsel.
§ 12 første punktum:
Reglenes virkeområde.
Fri rettshjelp utenfor rettergang gis som fritt rettsråd eller som fritak for rettsgebyr etter § 27 tredje ledd.
VIII.
Denne lov trer i kraft straks.