- 10.00-11.00: Prøveforelesning.
- 12.00-15.00: Disputas.
Tittel på prøveforelesinga: kommer
Tittel på avhandlinga: "Når småbarn, overflater og en barnehageforsker samvirker. En metodologisk studie."
Vurderingskomitéen består av
- første opponent, professor Lars Frers, Institutt for kultur, religion og samfunnsfag, Universitetet I Sørøst-Norge
- andre opponent, universitetslektor Lena O. Magnusson, Early Childhood Education og Høgskolan i Gävle
- leder av komiteen, professor Torill Vist, Institutt for barnehagelærarutdanning, OsloMet
Disputasleder er prodekan for forskning og utvikling på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Sølvi Mausethagen.
Hovedveileder er professor Anne Beate Reinertsen, Høgskolen i Østfold. Biveileder er professor Ann Merete Otterstad, Institutt for barnehagelærerutdanning, OsloMet.
Samandrag
Avhandlinga «Når småbarn, overflater og en barnehageforsker samvirker. En metodologisk studie» situeres i det som kan omtalast som post-kvalitativ barnehageforsking. Inspirert av affektive, forske-skapande tilnærmingar og Gilles Deleuze og Felix Guattaris prosessfilosofi gjennomfører Myrvold ein studie som søker å utvide perspektiva på det å forske med og blant dei yngste barna i barnehagen. Feltarbeidet blei gjennomført på to småbarnsbasar i éin barnehage over ein periode på tre månader.
Med ei open tilnærming, der barns møte med omgivnadene var springbrettet, har småbarna i barnehagen vist Myrvold veg gjennom prosjektet, både når det gjeld problemstillingane til studien og metodologiske tilnærmingar. I småbarna sine sanselege møter med heilt alminnelege overflater (Ingold, 2017) har studiens materiale tredd fram og gripe fatt i Myrvolds forskarmerksemd.
Gjennom ein affektiv og skapande metodologisk tilnærming og tilhøyrande omgrepsapparat bevegar Myrvold seg inn i og gjennom ulike situeringer som forskar. Ho forskar nede langs golvet og verkar dermed som ein gulvende forskar (Osgood, 2023; Reinertsen, 2016). Ho fotograferer, filmar og poetiserer, og datamaterialet blir skapt prosessuelt i kontinuerlege møte mellom småbarn, overflater og barnehageforskar.
I møte med prosjektarkivet til studien og dei poetiske komposisjonane til studien verkar Myrvold som ein anarkivar (Manning, 2020; Murphie, 2016). Ein anarkivar som eksperimenterer med, rotar i, skaper og snur opp-ned på prosjektarkivet til studien for å undersøke kva anna (Manning, 2016) som kan tre fram i hendingane. Mellom kapitla til avhandlinga anarkiveres fem hendingar.
Anarkiveringene koplar hendingane til omgrep som affekt (& Deleuze Guattari, 1987, 1994; Massumi, 2002, 2010; Stewart, 2007), berøring, mer-enn-menneskelig og det umerkelege (Braidotti, 2006; & Deleuze Guattari, 1987). Det umerkelege blir knytt til sanselege hendingar mellom småbarn og overflater; hendingar som kan stå i fare for å bli oversette (Manning, 2017, 2020).
Med studien ønsker Myrvold å bidra til eit rhizomatisk vitensfelt som opnar for alternative måtar å forske blant dei yngste barna i kvardagslivet til barnehagen, og med det tilby pluriverse, komplekse og alternative forteljingar om småbarns liv i og med ein mer-enn-menneskelig verda.
