Kampen mot fraflyttingen
Øya uten biler lokker folk med gratis «taxi».
Siden 1946 har det gått én vei.
Mens befolkningen i Norge er nesten doblet, har bygdene mistet en tredjedel av innbyggerne.
På Røvær, utenfor Haugesund, har det vært fastboende i minst 300 år.
De siste årene har folketallet vært stabilt.
Men de vil gå mot trenden og håper på å vokse.
Skal man ha håp, så må man ha barn.
Skal man ha barn, så må man ha skole.
Skal man ha skole, må man ha båt.
Skal man ha båt, må man ha folk.
For å få folk må man ha butikk.
Tar man vekk en, så kan de andre fort gå med i dragsuget.
Men viktigst av alt, er folk som har lyst til å bo på stedet,
og som gir andre lyst til å bo der.
Gerda Marie har ikke lyst til å bo noen andre steder.
Da de sto i fare for å miste butikken, ville hun heller ta over enn å flytte.
Nå har hun vært butikksjef i ti år.
«Det er vanskelig å forklare akkurat hvorfor jeg er så glad i Røvær, men jeg har ingen planer om å flytte.»
«Du må gjøre litt ekstra for å bo her. Hurtigbåten er et konstant tema.»
Ingunn jobber på hotellet, guider, setter opp konserter og hjelper til der hun kan. Alt for å holde oppe strømmen av folk til båten og butikken.
Selv bor hun i Haugesund, men klarer ikke å slutte engasjere seg for hjemplassen.
«Det jeg elsker med Røvær er tilhørigheten og friheten. Tiden går litt saktere her og alle kjenner alle.»
Jostein Rasmussen har hentet kone fra Stavanger og fått tre barn. Det håper han skal være med å sikre skolen i noen år fremover.
Han er leder i Øytinget.
De jobber for at øysamfunnet skal vokse.
Øytinget snakker også med politikerne for å beholde skolen og båtruten.
I tillegg bygger han på huset.
Det sender ut et tydelig signal.
«Jeg har ikke tenkt meg noen steder»