Å plassere Geert Mak i selskap med de store russiske forfatterne er kanskje å strekke det litt langt.

Men bildet han tegner av det indre liv i Det hvite hus gjennom Franklin D. Roosevelts fire president­perioder, minner meg om Tolstojs skildringer av samtalene i salongene og ballsalene i «Krig og fred».

Den snart åtti år gamle neder­landske forfatteren og journalisten Mak har ganske enkelt en velutviklet sans for sladder.

Han tar oss ikke bare med på innsiden av president­boligen i Washington, han tar oss med fra rom til rom.

Forfatter Geert Mak

FORFATTEREN: Nederlandske Geert Mak (f. 1946) har bakgrunn som jurist og journalist. Han er særlig kjent for sine reiseskildringer gjennom Europa.

Foto: Bob Bronshoff / Gyldendal

Norske kron­prinsesse Märtha er fra 1940 en av «de faste losjerende». Hun blir omtalt som «the President's girl­friend», selv om vi heller ikke i denne boken får vite nøyaktig hvor intimt dette forholdet var.

Til og med de (elendige) menyene til kokken får vi detaljert informasjon om.

«I tolv år styrte Henrietta Nesbitt staben i Det hvite hus 'som en prøyssisk feltmarskalk' og produserte, ifølge The New Yorker, 'måltider så grå, så tamme, så spektakulært mislykkede at de ble en Washington-legende'.»

Utdrag fra «Mellommannen» av Geert Mak

I rommet ved siden av presidenten sover en mann ved navn Harry Hopkins.

Det er ham denne boken handler om.

UNGE HARRY: Harry Hopkins (1890–1946) var en tidligere sosialarbeider som ledet flere sysselsettingsprogrammer under den store depresjonen. På denne tiden blir han kjent med Franklin D. Roosevelt, som da var guvernør i New York. Etter Roosevelt vant valget i 1932, tok han med seg Hopkins til Washington.

Foto: Ukjent/fra boka «Mellommannen» (Cappelen Damm, 2026)

Tynn strek

Geert Mak skriver i forordet at han nærmest snublet over Hopkins da han jobbet med en artikkel om den legen­dariske krigs­korrespondenten Martha Gellhorn.

Han oppdaget at hun skrev brev etter brev til en mann som alltid var der når de viktige beslutningene ble tatt.

Mak tegner et bilde av en mann som var tynn som en strek, og med en helse så skrantende at det fremstår som et under at han overlevde krigen.

Washington, USA. Kronprinsfamilien i landflyktighet under krigen. Kronprinsesse Märtha og president  Roosevelt. (Udatert)

WW2 - The Norwegian Crown Prince family in exile in USA during the war. Crown Princess Märtha and president  Roosevelt.
DUBLETT

ROYALE FLYKTNINGER: Kronprins Olav og «the President's girlfriend». Norske kronprinsesse Märtha bor i to uker i «Rose Room» i Det hvite hus i august 1940.

Foto: Scanpix / NTB scanpix

Sjefen hans, Franklin D. Roosevelt, var lam fra livet og ned og ble båret inn og ut av spesial­bygde fly, biler og tog­vogner.

Det var rett og slett et skrøpelig par som skulle redde verden.

Til gjengjeld hadde Roosevelt lest Hitlers «Min kamp» på tysk allerede i 1936 og skjønt hvor farlig han var.

New Deal

«Mellom­mannen» er egentlig en to­delt historie, med Harry Hopkins som gjennom­gangs­figur.

Første del handler om hvordan Hopkins ble selve arkitekten bak Roosevelts ambisiøse statlige program for å få folk i arbeid og hjulene i gang, den såkalte New Deal-politikken.

UT AV AFRIKA: USAs president feirer sekstiårsdagen om bord på sjøflyet «Dixie Clipper» på vei hjem fra et hemmelig toppmøte med Churchill og franske Charles de Gaulle i Casablanca i januar 1943. Harry Hopkins ved vinduet på den andre siden av bordet.

Foto: National Museum of the U.S. Navy

Når krigen kommer, ser vi hvordan Hopkins med mildest talt begrenset utenriks­politisk erfaring blir omskolert til å være Roose­velts sende­bud, og, ja, mellom­mann.

Vi følger ham på den ene hals­brekkende diplomatiske ferden etter den andre mens Europa står i flammer.

Et typisk eksempel (av mange) er når Hopkins haiker med «en skvadron på 21 B-24 bombe­fly», sitter oppe og drikker og røyker sigarer med Churchill halve natten, før han flyr videre 2300 kilo­meter til Moskva og snakker med Stalin i tre dager og netter.

«Hopkins' risikable reise til Moskva var uansett en spektakulær suksess. Det faktum at han da nøden var størst, ikke kom inn i Kreml som en glatt forhandler, men med det enkle spørsmålet: 'Hvordan kan vi hjelpe?', gjorde dypt inntrykk. Stalin, som ikke stolte på en levende sjel, fikk dyp respekt for Hopkins.»

Utdrag fra «Mellommannen» av Geert Mak

Fyrtårn

Å klare å skrive en bok som er så spennende om et så til de grader ihjel­snakket tema som andre verdens­krig, er egentlig en prestasjon i seg selv.

Jeg kan med hånden på hjertet si at verden ikke trenger flere bøker om Winston Churchill. Her får han tildelt en kledelig rolle som bi­figur.

Denne boken forteller historien fra den andre siden av Atlanteren. Klientellet er, spesielt i første del, mer lik den gjengen vi møtte i F. Scott Fitz­geralds «The Great Gatsby».

Hør om den amerikanske klassikeren i «Lese­klubben»:

Den delen av historien fremstår som atskillig mindre ihjel­snakket. Det er fortellingen om et USA som fremstår som et demo­kratisk fyr­tårn, mens ulike diktatorer setter Europa i brann.

Ideologier støter mot hverandre når Churchill, Stalin og Roose­velt krangler om hvordan krigen skal vinnes på topp­møter i Teheran og i Casablanca, og når den nye verdens­ordenen skal planlegges under Jalta-konferansen.

Harry Hopkins og president Franklin D. Roosevelt

HØYRE HÅND: Han hadde presidentens øre til siste slutt. Harry Hopkins og Franklin D. Roosevelt på vei til Jalta-toppmøtet i februar 1945.

Foto: GoShow, CC BY-SA 3.0

Seks hundre sider er ikke for langt. «Mellom­mannen» er simpelthen glitrende sak­prosa, og Guro Dimmen har gjort en utmerket jobb med over­settelsen.

Nei, denne boken kan du trygt plassere i sekken i sommer. Les den mens du venter på at Norge skal i ilden i USA under årets fotball-VM. Eventuelt i ren protest hvis du ikke er interessert i fotball.

Og ta den for all del med deg hvis du skal ut på Europas gamle slag­marker.

Se Knut Hoem snakke om boka i Nyhets­morgen:

Hei!

Jeg er litteraturkritiker i NRK. Les gjerne også anmeldelsen min av «Den ungarske nasjonens sikkerhet» av nobelprisvinner László Krasznahorkai, «Det perfekte» av Vincenzo Latronico, eller «Den andre sida av elva», Therese Tungens første roman.