Veien videre for SNOMED CT i Norge

Bilde av Bente Andersen Sundlo

Først publisert: 08.01.2025 Siste faglige endring: 13.01.2025

SNOMED CT er nå tatt i bruk av mange aktører i Norge. Helsedirektoratet har kartlagt status og foreløpige erfaringer med SNOMED CT og har gitt ​​anbefalinger til videre oppfølging​

Artikkelen er 326 dager gammel, informasjonen kan være utdatert.

Den første bruken av SNOMED CT  har vist oss mange muligheter, men ogsÃ¥ noen utfordringer.

  • Hva betyr det egentlig for helsepersonell, pasienter og fremtidens helsesystemer at SNOMED CT gradvis tas i bruk pÃ¥ tvers av ulike nivÃ¥er i helse- og omsorgstjenestene? 
  • Og hvordan vi skal jobbe videre for Ã¥ sikre at SNOMED CT fungerer effektivt sammen med andre kodeverk

Helse- og omsorgssektoren blir stadig mer digitalisert, og det er viktigere enn noen gang Ã¥ gjenbruke helseinformasjon pÃ¥ tvers av ulike IT-systemer. SNOMED CT er et av de mest omfattende løsningene for Ã¥ legge til rette for dokumentasjon av helsedata som kan deles og gjenbrukes. Derfor blir SNOMED CT tatt i bruk i Norge. 

Ulike kodeverk til ulike formÃ¥l  

– Helsepersonell bruker ulike kodeverk og terminologier for Ã¥ registrere helseinformasjon pÃ¥ en standardisert mÃ¥te. Dette er viktig for Ã¥ sikre nøyaktig dokumentasjon, bedre kommunikasjon og effektiv datautveksling i helsesektoren, sier Bente Andersen Sundlo, divisjonsdirektør for informasjonsforvaltning og metode i Helsedirektoratet. 

Det finnes mange kodeverk som dekker ulike behov og som har endret seg i takt med tiden. Noen eksempler er kodeverk til bruk pÃ¥ sykehus og fastlegepraksis, til forskning og laboratorietjenester. Ingen enkelte kodeverk kan dekke alle behov. Derfor bør ulike kodeverk brukes til de formÃ¥l de er laget for, bÃ¥de nasjonalt og internasjonalt. Noen av de vanligste kodeverkene er ICD, SNOMED CT og ICPC, som alle har forskjellige bruksomrÃ¥der og detaljeringsgrad.  

Norge er i ferd med Ã¥ oppgradere fra ICD-10 til ICD-11, som reflekterer oppdatert medisinsk kunnskap og er bedre egnet for digitale systemer. Helsedirektoratet utreder hvordan ICD-11 skal tas i bruk og forvaltes, spesielt i sammenheng med andre kodeverk som SNOMED CT. WHO og Snomed International setter nÃ¥ i gang et samarbeid om hvordan ICD-11 og SNOMED CT kan henge sammen, og arbeidet kan fÃ¥ konsekvenser for hvordan helsedata skal struktureres og deles.  Norge deltar i dette arbeidet, som kan legge til rette for samhandling mellom land som har valgt ulike kodeverk og helsedata vil kunne deles pÃ¥ tvers av landegrenser i framtiden.  

– Ofte er det nødvendig Ã¥ koble informasjon fra ett kodeverk til et annet, en prosess kjent som "mapping", for eksempel mellom SNOMED CT og ICD-10. Dette gjøres for Ã¥ redusere arbeidsbyrden for helsepersonell og muliggjøre gjenbruk av data. Vi kjenner foreløpig ikke til effektene av mappingen mellom SNOMED CT og ICD-10.. Dette er noe vi ønsker Ã¥ undersøke. Det er viktig at slike koblinger har et klart definert formÃ¥l, da det kan være risiko for informasjonstap pÃ¥ flere mÃ¥ter, sier Sundlo. 

Krav basert pÃ¥ Europeisk helsedatasamarbeid (EHDS) 

EU ønsker Ã¥ gjøre det lettere Ã¥ dele helsedata mellom landene, og dette kan føre til nye krav om standarder og kodeverk. Det er imidlertid ikke endelig besluttet hva slags krav som kommer gjennom EHDS, men SNOMED CT blir et av dem

Bruk av SNOMED CT i Norge 

SNOMED CT er en detaljert, internasjonal terminologi som bidrar til strukturert dokumentasjon av helseinformasjon. Denne terminologien kan utfylle ICD-kodeverket ved Ã¥ gi mer spesifikke beskrivelser, særlig nÃ¥r detaljgraden i andre kodeverk ikke er tilstrekkelig.  

– PÃ¥ oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet skaffet seg erfaringer med hvordan SNOMED CT foreløpig brukes i Norge. SNOMED CT er en omfattende digital terminologi som dekker mange kliniske omrÃ¥der, som anatomi, diagnoser, prosedyrer og legemidler. Hensikten med kartleggingen var Ã¥ gi en statusoppdatering om hvordan SNOMED CT fungerer i praksis, hvilke fordeler og utfordringer som har blitt oppdaget, samt Ã¥ gi anbefalinger for veien videre, sier Sundlo. 

Bruken av SNOMED CT i Norge begynte i liten skala i 2019, men ble utvidet i 2022 da Helseplattformen tok systemet i bruk pÃ¥ enkelte omrÃ¥der. Siden da har flere aktører tatt i bruk SNOMED CT. Eksempler pÃ¥ dette er Veiledende planer for sykepleie, der dokumentasjonen er bedre strukturert og legger til rette for tryggere behandling. Et annet eksempel er legemiddelinformasjon i Helseplattformen, som gir avansert legemiddelhÃ¥ndtering, bedre beslutningsstøtte og mindre forvaltning.  

Hovedfunn fra rapporten 

PÃ¥gÃ¥ende internasjonale diskusjoner 
Norge deltar aktivt i internasjonalt samarbeid for Ã¥ sikre at ulike kodeverk fungerer godt sammen. 

WHO og SNOMED International jobber sammen for Ã¥ forbedre global samhandling mellom kodeverkene, og Norge er en sentral aktør i dette arbeidet. 

– Forskjellige kodeverk vil fortsatt Ã¥ være nødvendige for spesifikke formÃ¥l, og at riktig bruk av disse er avgjørende for Ã¥ oppnÃ¥ standardisering og høy kvalitet i helsetjenestene, understreker Sundlo. 

Fordeler med SNOMED CT  

Flere respondenter fremhever positive erfaringer med SNOMED CT, ogsÃ¥ nÃ¥r det gjelder samhandling mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, samt bruk i helseregistre. Det nevnes ogsÃ¥ bedre dokumentasjon og kunnskapsstøtte innenfor sykepleie, og at terminologien i dag fungerer godt pÃ¥ legemiddelomrÃ¥det. SNOMED CT har ogsÃ¥ vist seg nyttig for Ã¥ gjenbruke innbyggerrettet informasjon pÃ¥ tvers av plattformer, noe som kan bidra til mer effektiv kommunikasjon. 

Utfordringer 

SNOMED CT er nytt og inngÃ¥r i komplekse systemer som krever opplæring av helsepersonell, noe som tar tid og ressurser. Det er fremdeles for tidlig Ã¥ slÃ¥ fast hvilken effekt SNOMED CT har pÃ¥ datakvaliteten. Mens noen aktører mener at datakvaliteten har blitt bedre, er det andre som er uenige, særlig blant leger. Det har vært for kort tid siden innføringen til Ã¥ kunne trekke sikre konklusjoner om nytteverdien.

Lite forskning pÃ¥ effekter 

- Det er fremdeles begrenset forskning som viser de konkrete effektene av Ã¥ bruke SNOMED CT, særlig nÃ¥r det gjelder nytte for pasienten. Det meste av forskningen er  metastudier om utvikling og implementering av systemet, ikke om faktisk nytte, sier Bente Andersen Sundlo. 

Anbefalinger fra Helsedirektoratet om videre arbeid  

  • Mer kunnskap: I kartleggingen som har blitt gjennomført er det intervjuet 16 respondenter, hvor et fÃ¥tall er klinikere. Det er behov for mer kunnskap om hvordan SNOMED CT fungerer bÃ¥de i primær- og sekundærbruk, inkludert mapping til andre kodeverk Slik kunnskap er viktig for at en videre innføring av SNOMED CT er basert pÃ¥ oppdatert kunnskap  
     
  • Utvikling av en strategi: Helsedirektoratet ser behovet for en helhetlig strategi for bruk av helsefaglige kodeverk som er inkludert, men ikke begrenset til, SNOMED CT. Denne strategien mÃ¥ utvikles i trÃ¥d med internasjonale diskusjoner og forventede EU-krav. Det er viktig at Helsedirektoratet deltar i internasjonalt samarbeid.  

Oppdatering av veilederen: Retningslinje for bruk av SNOMED CT i Norge ble publisert i 2021 og bør oppdateres. 

– Oppsummert viser kartleggingen at SNOMED CT har potensiale til Ã¥ forbedre dokumentasjon og kommunikasjon i helsesektoren, men at det er nødvendig med mer erfaring og forskning for Ã¥ forstÃ¥ de fulle effektene. Kompleksiteten og mangel pÃ¥ et solid kunnskapsgrunnlag gjør at det er viktig Ã¥ gÃ¥ frem med en grundig og planlagt tilnærming i Ã¥rene som kommer, avslutter Bente Andersen Sundlo. 

Abonner på nytt eller oppdatert innhold