Styrker samarbeid om helseberedskap

For Ã¥ sikre en helhetlig og mÃ¥lrettet utvikling av helseberedskapen i totalforsvaret, vil Forsvarets sanitet og Helsedirektoratet samarbeide tettere og etablere et felles kompetansemiljø. Dette miljøet vil bidra inn i Utvalg for sivilt-militært helseberedskapssamarbeid sitt arbeid med et overordnet konsept for helseberedskap og analysere ulike scenarioer. 

– Dette arbeidet vil bli viktig for å gi et godt faglig grunnlag når utvalget skal gi sine råd og anbefalinger, sier konstituert helsedirektør Mariann Hornnes, som leder Utvalg for sivilt-militært helseberedskapssamarbeid.

Forsvarets sanitet og Helsedirektoratet legger opp til å stille med inntil to årsverk hver i det nye kompetansemiljøet. I tillegg vil begge stille opp med annet fagpersonell ved behov.

Viktig for NATO og Norden

– En styrket helseberedskap er viktig, ikke bare for Norge, men også for NATO og Norden. Dette må vi prioritere i årene fremover, sier Hornnes.

Sjef for Forsvarets sanitet, Petter Iversen, er enig. Han understreker at Norge er et strategisk knutepunkt for å ta imot NATO-styrker og for militære fellesoperasjoner ved et artikkel 5-scenario i Norden.

– Derfor er det behov for å styrke den sivil-militære helseberedskapen nasjonalt, sier han.

Evakuering og behandling

Samarbeid om evakuering og behandling er en sentral del av den sivil-militære helseberedskapen. Forsvaret og helsetjenesten må kunne behandle sårede og syke soldater og sivile, og være i stand til å evakuere mange pasienter.

– Skal vi få til det er det en forutsetning at vi får bedre evne til sivil-militær situasjonsforståelse, og vi må videreutvikle systemet for flyt av pasienter i Norge, og sammen med Norden, NATO og EU. Samarbeidet mellom Forsvarets sanitet og Helsedirektoratet blir viktig i dette arbeidet, sier Petter Iversen.