Artikkelen er over ett år gammel, informasjonen kan være utdatert.
- Det er gledelig at så mange behandlere allerede har tatt i bruk tjenesten pasientens journaldokumenter og gjort oppslag. Et viktig mål i nasjonal e-helsestrategi er å bidra til en enklere arbeidshverdag for helsepersonell. Derfor jobber vi for at de skal få tilgang til helhetlige digitale arbeidsverktøy, og at de kan innhente relevant og nødvendig informasjon om pasientene digitalt, sier assisterende helsedirektør Mariann Hornnes.
Dokumentdeling gjennom kjernejournal har gjort det enklere for mange behandlere å få tilgang til flere helseopplysninger om pasienten. Frem til tjenesten ble tatt i bruk i helseregionene, har sykehusenes pasientjournalsystemer hatt begrenset mulighet til å "snakke" med systemer i andre virksomheter og å dele helseopplysninger. Behandlere på legevakten har mange steder ikke tilgang til informasjon fra sykehuset og opplever at det er tidkrevende å få tak i relevante og nødvendige opplysninger når de må innhentes manuelt og utveksles på fax og per telefon.
Bedre grunnlag for beslutninger
Tjenesten pasientens journaldokumenter har gitt alle fastleger tilgang til journaldokumenter om egne listepasienter fra helseforetakene i Helse Sør-Ãst, Helse Nord og Helse Vest. I tillegg har behandlerne pÃ¥ Kommunal akutt døgnenhet (KAD) i Oslo, legevaktene i Oslo og Bodø, ett sykehjem i Bodø kommune og sykehusene Lovisenberg og Diakonhjemmet fÃ¥tt tilgang til dokumentoversikt for sine pasienter fra helseforetakene og anledning til Ã¥ gjøreoppslag.
Informasjonen som deles gjennom pasientens journaldokumenter er:
-
Epikriser og sammenfatninger (ubegrenset tilbake i tid)
-
Radiologibeskrivelser (fem år tilbake i tid.)
-
Henvisninger (ett år tilbake i tid)
-
Prøvesvar (ett år tilbake i tid)
Tilgang til denne informasjonen er med på å gi leger og psykologer bedre grunnlag når de skal ta beslutninger om behandling av pasientene.
Pasienten bestemmer tilgang
Det er helseforetakene som deler dokumenter gjennom kjernejournal.â¯Sykehusene gjør en forhÃ¥ndsvurdering av hvilke journaldokumenter som kan vises etter kjernejournalforskriften.
Alle oppslagene som gjøres blir loggført. Pasienter kan se hvilke oppslag som er gjort ved å logge seg inn på Helsenorge. Det er pasientene selv som har rett til å bestemme hvem som skal ha tilgang til helseopplysningene deres, og de kan legge inn eventuelle begrensinger i tilgang ved å logge seg inn på Helsenorge, eller ved å ringe Helsenorges veiledningstjeneste.
Prioritert tiltak for digital samhandling
Pasientens journaldokumenter er ett av seks prioriterte tiltak i satsingen på digital samhandling i helsetjenesten.
- Deling av pasientens journaldokumenter er et viktig steg pÃ¥ veien for Ã¥ bedre pasientsikkerheten gjennom bedre digital samhandling pÃ¥ tvers av hele sektoren, og en viktig del av satsingen pÃ¥ digital samhandling i helse- og omsorgssektoren. At vi allerede har passert over 100 000 oppslag sier noe om behovet, sier Rune Simensen, direktør for teknologi og e-helse i Helse Sør-Ãst RHF.
Helse Sør-Ãst har vært en av hovedsamarbeidspartnerne i utprøvingen av løsningen, og han er glad og stolt over at tjenesten nÃ¥ er blitt tatt i bruk i flere helseregioner.
Veien videre for pasientens journaldokumenter
I løpet av 2024 skal Helsedirektoratet avklare konsept og rammer for at avtalespesialister og kommuner også kan dele journaldokumenter, og komme med anbefalinger for videre utprøving. Selve tjenesten utvikles av Norsk helsenett i samarbeid med blant annet helseregionene og kommunesektoren.
- Vi lykkes best med digitalisering når alle samler seg om felles retning og koordinerer innsatsen, sier assisterende helsedirektør Hornnes.
Helsedirektoratets ansvar i satsingen er å sørge for at både innbyggernes og de helsefaglige behovene er styrende for utviklingen, og å tilrettelegge for prioritering av helse- og omsorgssektorens overordnede behov. Direktoratet forvalter også rammene for den nasjonale arkitekturen, vurderer samlet virkemiddelbruk, etablerer og videreutvikler konsept, foretar fortolkning og utvikling av regelverket, har ansvaret for normerende produkter som standarder, veiledere, kodeverk og terminologi og har ansvar for evaluering og nyttestyring.