Fleire legar, betre kapasitet og auka digitalisering

Dette kjem fram i årsrapporten for allmennlegetenesta for 2024 som er publisert her.

– Dette er særs gode nyhende for både innbyggjarane og helsetenesta. Med éin fastlege per 1000 innbyggjarar er det no lettare å få eigen fastlege og å byte når ein treng det, sjølv om det framleis er geografiske skilnader, seier divisjonsdirektør Helen Brandstorp i Helsedirektoratet.

Fleire spesialistar og auka rekruttering

Talet pÃ¥ legar i spesialisering i allmennmedisin har auka kraftig. I 2024 blei det godkjent 527 nye spesialistar, og LIS1-stillingane har auka med over 25 prosent sidan 2019. Dette gir eit solid rekrutteringsgrunnlag for framtida. 

I årsrapporten kjem det også fram at fastlegane rapporterer om lågare belasting i arbeidet og kortare arbeidstid enn før. Gjennomsnittleg listelengd sokk til 978 innbyggjarar per lege i 2024 – ein reduksjon på 27 personar på kvar liste. Samstundes er det viktig å finne andre måtar å redusere belastninga på enn å korte ned listene.

Yngre legar og kvinner vel fastlegeyrket

Fastlegeyrket har blitt meir attraktivt for yngre legar dei siste åra. Delen av legar som ønsker å bli fastlege i første del av karrieren (LIS1) og som studentar, har auka frå 29 prosent i 2022 til 43 prosent i 2025. Ved årsskiftet frå 2023 til 2024 var halvdelen av alle fastlegar kvinner.

– Det er viktig at organiseringa, digitalisering og ordningane for finansiering medverker til ei fastlegeordning som høver for dei behova vi har i dag. Det bør vere god arbeidsdeling, sterke fagmiljø og tenester som er til beste for dei ulike pasientane. Fastlegekontora har ei unik rolle ved Ã¥ følgje pasientane gjennom heile livsløpet, seier Helen Brandstorp.

Digitale løysingar er i aukande grad ein integrert del av fastlegeordninga. Betre digital samhandling mellom pasient og lege, og mellom ulike delar av helse- og omsorgstenestene skal bidra til høgare kvalitet, betre tilgjengelegheit og meir effektiv ressursbruk.

Økonomisk løft og berekraft

Utgiftene til fastlegeordninga auka med 8,1 prosent i 2024, og basisfinansieringa Ã¥leine auka med 12,5 prosent. Samstundes peikar Helsedirektoratet pÃ¥ at vi mÃ¥ vurdere vidare utvikling i lys av behovet for ei berekraftig helseteneste. Kostnadene aukar, og det er viktig Ã¥ syte for at ressursane blir nytta der behovet er størst.

Ekstern evaluering av arbeidet med allmennlegetjenesten

Samtidig med Helsedirektoratets årsrapport ble evalueringsrapport nr. 4 knyttet til Handlingsplan for allmennlegetjenester 2020-2024 publisert. Dette arbeidet er gjennomført av Oslo Economics og Universitetet i Oslo.

• Evaluering av tiltak i allmennlegetjenesten - sluttrapport (osloeconomics.no)
• Vedlegg til sluttrapport (osloeconomics.no)

Regjeringa med nye grep

I stortingsmelding 23 (2024–2025) lanserer regjeringa 13 hovudgrep for å styrke allmennlegetenesta. Blant tiltaka er ny finansieringsmodell, tverrfaglege legekontor og auka bruk av digitale løysingar. Målet er ei fornya, forsterka og forbetra allmennlegeteneste som er tilpassa ei aldrande og meir mangfaldig befolkning.