Artikkelen er over ett år gammel, informasjonen kan være utdatert.
Undersøkelsen er laget av Nasjonalt senter for aldring og helse på oppdrag fra Helsedirektoratet, og har sett på hvordan bruk av helsetjenester blant eldre endret seg i inntil 18 måneder etter at Norge stengte ned, sammenliknet med tilsvarende periode før pandemien.
Undersøkelsen bekrefter at håndteringen av smittevernstiltakene begrenset handlingsrommet i omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten under nedstengningen.
Viktig å kartlegge
â Vi vet at det alltid er viktig Ã¥ kartlegge og identifisere sÃ¥rbare eldre, slik at tjenestene kan sette inn tiltak for Ã¥ dekke behov og forebygge ytterligere helsesvikt og funksjonstap. Denne undersøkelsen viser at dette er særlig viktig i krisesituasjoner, som en pandemi, sier avdelingsdirektør Helga Katharina Haug.
Hun forteller videre at Verdens helseorganisasjon fortsatt peker på at bruken av helse- og omsorgstjenester er redusert i svært mange land to år etter pandemiens utbrudd, men at dette gjelder i mindre grad i et høyinntekstland som Norge.
Under koronapandemien mistet eldre tilgang til fysioterapi, psykiske helsetilbud og andre helse- og omsorgstilbud. Flere studier viser at nedstengningen av ulike helse- og omsorgstjenester bidro til dårligere helse blant eldre. I tillegg ble eldre betegnet som en sårbar gruppe for å utvikle alvorlig sykdom ved smitte av koronaviruset. Dette medførte at noen eldre opplevde sosial isolasjon og frykt for å bli syk.
Kommer med anbefalinger
Undersøkelsen har også sett på personer med demens spesielt, da de ble regnet som en ekstra sårbar gruppe. Her er imidlertid ingen økning i bruk av helse- og omsorgstjenester etter pandemien for denne gruppen, men tjenestenivået gikk tilbake til det samme som var registrert ett år før pandemien.
For eldre uten en demensdiagnose derimot, fant vi en økning i bruken av kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenester ett år etter pandemiens utbrudd, sammenliknet med ett år før.
Rapporten kommer med anbefalinger for pandemiliknende tilfeller i fremtiden. Blant dem er at det er viktig å kartlegge og identifisere sårbare eldre for å forebygge og begrense tap av psykisk og fysisk helse. Det kan også være behov for å styrke primærhelsetjenesten for å gjøre samfunnet bedre rustet til å møte befolkningens behov for helsehjelp.
I rapporten er det brukt data fra den regionale befolkningsbaserte studien Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) og koblet på nasjonale registerdata om tjenestebruk fra Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) og Norsk pasientregister (NPR).