Artikkelen er over ett år gammel, informasjonen kan være utdatert.
Et mål i Handlingsplanen for allmennlegetjenesten 2020-2024 er å bedre kvaliteten på legetjenester til personer med omfattende behov, deriblant beboere i omsorgsbolig. Da trenger vi kunnskap om bruk av legetjenestene hos beboerne. For første gang er dette kartlagt og publisert i en ny rapport fra Helsedirektoratet:
â Beboere i omsorgsbolig er en variert gruppe, men en fellesnevner er at de fleste har et høyt behov for medisinskfaglig bistand. Derfor er det viktig Ã¥ vite hvor mye helsetjenester de mottar, sier divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Helga Katharina Haug.
GÃ¥r sjeldnere til fastlegen
Det har vært et politisk mål siden 90-tallet at flere skal bo i egen bolig. Derfor har det også blitt bygd flere omsorgsboliger de siste tiårene.
Beboere i omsorgsbolig har høyt behov for medisinskfaglig bistand. Likevel viser analyser at 15 prosent ikke hadde konsultasjon hos fastlege i løpet av året, og 12 prosent oppsøkte hverken legevakt eller fastlege. En av fire hadde heller ikke helsetjenester i hjemmet. To grupper skiller seg spesielt ut med få konsultasjoner: Beboere med diagnosen utviklingshemming, og gruppen med omfattende bistandsbehov.
â NÃ¥r vi nÃ¥ vet at en del av beboere i disse gruppene sjelden er i kontakt med fastlege eller legevakt, er det viktig Ã¥ finne ut Ã¥rsakene til det, sier divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Helga Katharina Haug.
à rlige konsultasjoner hos fastlegen
Ser vi på beboere med demens, så konsulterte rundt 88 prosent av beboerne fastlegen i løpet av året. Snittet for alle beboere var 85 prosent. Likevel hadde beboere med demens såpass få konsultasjoner med sin fastlege, i snitt 3,8 konsultasjoner i løpet av året, at de ligger under snittet av andre beboere som har oppsøkt fastlegen i snitt 4,7 ganger.
- Gruppene som har omfattende bistandsbehov og/eller kognitiv svikt har jo også gjerne behov for bistand til både å bestille legetime og fysisk komme seg dit, eller trenger hjemmebesøk av fastlegen. Det er viktig å undersøke om disse beboerne får den hjelp de trenger til å kontakte lege ved behov, sier divisjonsdirektør i Helsedirektoratet, Helga Katharina Haug.
Andre relevante fakta og funn i rapporten
-
Befolkningen i Norge hadde i snitt 3 konsultasjoner og 73 prosent oppsøkte fastlegen i 2022.
-
Antall konsultasjoner hos beboere økte frem til 80 år, med en liten nedgang etter fylte 80 år.
-
Beboere over 80 år i omsorgsbolig brukte ikke fastlegen mer enn befolkningen i samme aldersgruppe.
-
De fleste beboere i omsorgsbolig mottok kommunale tjenester. Helsetjenester i hjemmet og praktisk bistand var det vanligste. Mer enn 70 prosent mottok dette.
-
En av tre beboere konsulterte legevakten i 2022.
-
Andel beboere med omfattende bistandsbehov eller demens som konsulterte legevakten var noe høyere sammenliknet med andre beboere.
-
Blant de under 67 år var det flere menn (59 prosent) enn kvinner som bodde i omsorgsbolig.
-
Andel beboere med omfattende bistandsbehov var størst i den yngste aldersgruppen (0-39 år) og minst i den eldste (80 år og eldre)
Helsedirektoratet har tidligere laget en veileder, der det beskrives hva som regnes som nødvendige og anbefalte fastlegetjenester til personer med utviklingshemming.
Den ligger her: Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming